Langbein Rise

Hva som passer best på foten avhenger av om du har høy eller lav vrist, bred eller smal fot. Jeg som har brede nordiske føtter passer veldig godt inn i Alfa sin lest. De fleste mellom-/sør-Europeiske merker blir for smale og ubehagelige for meg. Har hatt både Alfa Walking King og Alfa Ronde. Har sittet som skudd uten å måtte gå de inn. Skoa blir som andre nevner slitt ut etter to sesonger. Nå har jeg skaffet med noen nye Haglöfs Lupis på introduksjonstilbud. De har Alfa's lest og sitter godt - egentlig er det rebrand av Alfa WalkingKing.

Det finnes gamasjer med andre typer stropp under foten, f.eks: Haglöfs har wire, Outdoor Designs anvender gummiremmer og Black Diamond neoprenremmer.

Har en slik. Solselle-batteriet fungerer bra, men pass på at den får litt lys midtvinters. Det er lett å dekke klokka med jakker/langermede gensere og så er dagene korte. Skal du legge ned under en lampe så pass på avstanden pga varmen fra pæra.

Vi er flere i denne klubben som håper å passere 100 i år. Fikk nr 88 på Store RINGstind (ganske passende synes jeg).

Det var veldig bløt snø opp og ikke noe is, så stegjern trengtes ikke. Det gikk egentlig greit med store stive støvler. Antagligvis er det nok bart i den bratteste hellinga allerede.

Du vet at speedometeret viser litt for mye, dermed kan man trekke av momsen, eller noe sånt...

Det er en ting som funker: få opp prisen på strøm. Men det blir som å prøve å heve bensinprisen i USA.

Kjekt å pendle mot trafikken, ja. Ligger og lonker i 100+ og ser på dere som står å stanger i køen. Store Ringstind må gås på slikt vær og føre som det var i helga. Megaopplevelse Vi har planer om å drasse med oss flere opp på toppen himmelspretthelga - hvis været er bra og føret fortsatt holder.

Med vinterdekk er gjennomsnitsforbruket mitt 0,61 L/mil (jeg pendler fra Oslo til Drammen og kjører mye til fjellet, totalt 40000+ i året). Fartsdumper går bra med mindre man overser fartsgrensa. Telehiv går også greit. Sporer veldig lite og ligger stabilt på vegen. Kjøreegenskapene er gode - veldig bra til å være SUV (jeg hadde en Mazda 323F Sport med ekstremt gode kjøreegenskaper tidligere så jeg er litt bortsjemt). Driftsikker: Toyota har bra rykte i så måte, men bilen har bare vært på markedet i 2 mnd. Bagasjerommet er grei størrelse. Delbart baksete gjør at det går greit med 3 persjoner på skitur og skiene inne i bilen. Bakseteplassen er bra (kan justeres forover og bakover - ryggen kan også vippes).

Den er kul og veldig god på landeveien. Motoren kjennes mer enn sterk nok for bilen. Det er forøvrig dieselutgaven (2,2L - 136 hk).

Fortell det til "frossenpinnene" og du taler for døve ører...

Det er ett herlig land vi lever i!

Som beskrevet først i innlegget, men det var nok lite snø i forhold til normalt.

Toyota RAV4 2006 med Sportspakke.

Noen var i Berlin og andre var i Leirungsdalen.

Bamse Brakar og jeg dro fra Oslo fredag kveld lastet med gode værmeldinger, optimisme og randonee-utstyr. Vi skulle treffe Dag Driveren på lørdag. Snøforholdene var dårlige nede ved hotellet. Det gikk an å gå på ski fra ca 1000-1100 moh, videre oppover til ca 1300 moh var snøen bløt og tung. Videre oppover var det mykt og over ca 1600 var snøen fast og fin. Lørdag: Store og Midtre Ringstind Parkerte nederst i Ringsdalen og bar skiene 1 km inn til enden av grusveien. Derfra var det ta på skiene og labbe iveg. Deilig vær, men noe disig. Vi ble raskt passert av to eldre ringrever med klister under fjellskiene som mente randonee-utstyret vårt var overdrevent stort og tungt. Egentlig gikk det overraskende greit oppover. Ringrevene måtte ha en liten rast etter botnen i Ringsdalen og dermed seg vi forbi. Til deres skuffelse var vi først på toppen av Store Ringstind. Utsikten er flott, særlig Store Austabotntind ser dødsrå ut fra denne vinkelen – den er himmelstrebende forlokkende. Lunsjen ble inntatt på toppen. Nedturen til Gravdalskaret var en opptur – skiene var gode og lekne. Lærekurven ble bratt og artig. Dagen var fortsatt lang nok til at Midtre Ringstind også ble avlagt en snarvisitt før vi suste videre nedover. Klarte ikke å treffe Dag Driveren før vi var tilbake på Turtagrø. Inntok en øl på trappa i kveldssola for å myke opp før middagen. Søndag: Dyrehaugsryggen Parkerte ved Skardsølen. Alle 3 var samlet på tur i dag. Det ble en del labbing i lyng og bløt snø i starten, men etter hvert ble forholdene bedre. Det ble hett i motbakken, selv i nordhellinga. De andre hadde vært på Store Dyrehaugstind før så jeg måtte gjøre ett forsøk alene. Etter litt rekognosering fant jeg ut at toppen ikke var noe for meg på vinteren, selv med fint vær, stegjern og isøks. Nedkjøringen ble enda kulere en lørdagens.

Her er noen tips utenom de opplagte (Galdhøpiggen, Glittertind, Besseggen, Bukkelægeret, Surtingsue) som du evt kan sy inn: Bretur over Smørstabbreen fra Krossbu/Sognefjellshytta til Leirvassbu (eller omvendt) via Storebjørn. Overnatting på Fanaråkhytta (2065 moh). Traversen over Raudalstindane fra Olavsbu til Leirvassbu. Leirvassbu - Gjendebu via Kyrkja - Langvasstind - Visbretind og ned Storådalen. Leirvassbu - Gjendebu (eller omvendt) over Skardalstinden og Skardalseggje (eggen er noe luftig mellom toppene, men droppes traversjen via Skardalstind er turen fin allikevel). Gjendebu opp Veslådalen over Slettmarkskampen ned i Oksdalen enten til Torfinnsbu eller Fonnsbu. PS! Det går bussruter rundt Jotunheimen sommerstid, så det er ikke nødvendig å bare planlegge rundtur.

Ja, man kan ikke fly rundt som en kåt fjellelefant på hyttene heller

Selger ikke de 200 private betjente hyttene mer øl og brus enn DnT's 41 betjente hytter? Og ja, jeg er glad i øl på tur. Det motvirker stivhet og er en viktig, Solo derimot virker bare mot tørsten og kan dermed erstattes med vann...

Det er vel greit at det våte tøyet har ett eget rom, stedene hvor det er intet eller lite tørkerom er det full krig om tørkemuligheter. Dusj, javel, men der det er lagt inn vann er det lett å lage dusj - f.eks er det vedfyrt varmtvann enkelte steder. Badstuer har jeg tilgode å se på DnT's hytter (mulig jeg ikke snoker nok rundt?). DnT med underforeninger har 431 hundre hytter rundt om i landet, 41 er betjente. Det finnes ca 300 private hytter som er tilgjengelige for vanlige fjellturister, over 200 av disse er betjente. Det spørs hvem som er den store stygge ulven her - mest sannsynlig er det de private aktørene og den generelle bruker som krever "luksus".

Her var det en jeg hadde litt respekt for, men så viser han seg som en pingle allikevel? I lavlandet er det bare pollen, insekter, kvelende varmt, fuglemøkk og ikke minst gærne syklister som prøver å kjøre en ned. Dermed er det vel ubehagelig uansett hvor man befinner seg. Uansett av to onder så skal jeg opp til Sognefjellet/Hurrungane og teste nedoverbakkeskia mine. Jeg synes man skal fortjene å renne nedover ved å ha siget seg oppover først og kombinere det med noen utsiktstopper.

Her er noen fler bilder

Værmeldingene var østa/sørøsta vind, derfor siktet jeg inn mot nordvestsiden av Jotunheimen. Sto opp 03:00 og kjørte opp til Krossbu. Hadde skiene på beina før klokka ble 09:00. Skulle prøve randoneè-utstyr for første gang, derfor denne iveren med å komme til fjells. Jeg gikk alene og startet optimistisk bakkene mot Leirbreen i svette varmegrader. Det gikk greit å tøfle oppover selv med tunge ski. Oppe over breen dro vinden seg til og det ble verre og verre jo nærmere Bjørneskaret jeg kom. Jeg antok at det var verst i skaret og vaklet igjennom som en nyfødt kalv i vindkastene. På andre siden var det mye roligere vind og dermed ikke noe problem å ta seg til topps på Storebjørn. Været var så snilt at det var mulig å kose seg i ly litt nedenfor toppen. Nedover fikk jeg kjørt meg, det er 15 år siden jeg hadde alpinski på beina. I Bjørneskaret blåste det fortsatt like ille, men nå hadde jeg vinden i ryggen og føyk igjennom. Jeg fant ut at nedturen gikk så raskt at jeg måtte legge inn en omvei over Kalven, dermed ble det to 2k topper. Det blåste mer opp og oppe på Kalven stirret jeg uværet i svartøyet der det kom inn fra øst, mens sola danset nede på Sognefjellet og Fannaråken. Så var det å suse videre nedover til Krossbu, hvor det ventet kald øl og god middag. Hadde også tenkt å ta en tur dagen etter, men uværet på Østlandet hadde sneket seg rundt hele Jotunheimen. Dermed ble Sognefjellsveien stengt og vi som var på Krossbu sendt ned av fjellet.

Den finnes, men da heter den Land Cruiser 3.0 D-4D Automat og koster det dobbelte.

Man trenger ikke nødvendigvis de største SUV'ene. Jeg har skaffet den nye RAV4. Bra bakkeklaring, god kjørecomfort og mer enn nok plass til det meste man trenger for en fjelltur både sommer og vinter. Med turbodiesel drar den også lite drivstoff. Jeg tror jeg har funnet den beste bilen for mitt behov.