uppis

Jeg fant en sånn (http://www.gsioutdoors.com/ultralight-java-drip.html) når jeg var innom en REI-butikk i USA for litt siden (farlig aktivitet, rene godtebutikken). Filteret veier 11g så det veier ikke tungt, og gjør at man kan bruke den filterkaffen man ønsker. Har bare testet på en dagstur, men fungerte bra og smakte godt. Ellers må jeg innrømme at jeg har lagt bort kokekaffen og bruker en del i Nescafe, og da helst Brasero. Jeg har en Aeropress også, men det blir stort sett for mye styr, med mindre det er en kortreist kosetur. Når det gjelder kopper så er favoritten en gammel trekopp i flammebjørk som min farfar lagde på femti-tallet. Nostalgi så det holder. Ut over det så bruker jeg mest en gammel kopp fra Hydro-Texaco som ikke er så tung og både rommer mer, og holder bedre på varmen enn en snyltekopp. Den kan også brukes til Rett-i-koppen og tilsvarende. Snyltekopp er alltid med, men mest for å drikke fra bekker underveis. Utfordringen synes jeg er å finne en lett kopp med ett visst volum som både holder på varmen og kan brukes til suppe ol, men som ikke er veldig volumiøs i seg selv. Tar gjerne imot forslag som matcher denne spesifikasjonen. Edit: så akkurat at @Prebb referte til samme filter mens jeg skrev, jaja...

Jeg kjøpte en Rab Infinty 300 på en kampanje for ca 3 år siden. Utrolig lett og deilig pose. Har ligget komfortabelt i -2 med den. https://www.fjellsport.no/rab-infinity-300.html

Butikken i Lillestrøm er ihvertfall borte. Selv om jeg aldri har hatt problemer, så har jeg en følelse av at det er noe merkelig med dem. Men det blir jo litt Trump-aktig utsagn dette..

Så tråden og tenkte jeg skulle anbefale Chainsen Pro, men det var jo ikke nødvendig...

Matador er en relativt ny leverandør som startet med en Pocket Blanket, et 120x160cm picknickteppe/groundsheet på 98g som jeg kjøpte for ca 3 år siden. Etter dette har de kommet med flere lette produkter som kan være interessante. Det siste er et håndkle, 60x120cm, 73g; https://matadorup.com/products/nanodry-shower-towel-large?variant=34348232646 Kommer nok til å bestille dette for levering på hotellet når jeg skal til USA om ikke lenge (hvis jeg slipper inn)

Godt innspill fra CCCP her! Jeg har vel hatt en tendens til å synes mer synd på meg selv om det går tungt, så jeg skal ta dette til meg

Ja, vi må vel tro at trening tar formen riktig vei over tid

Noe jeg har tenkt på flere ganger er hvordan formen kan variere drastisk fra dag til dag eller uke til uke. Når jeg tar kortere turer eller dagsturer tar jeg gjerne på en tung sekk for å få ekstra treningseffekt. For to uker siden gikk jeg på sti i skogen i ca.3,5 time på lørdagen og 1,5 time på søndagen. Dette gikk lekende lett. Forrige lørdag gikk jeg den samme 1,5 times runden med samme oppakning og det var sykt tungt. I dag gikk jeg samme runde og det gikk greit, men ikke så lett som for to uker siden. Jeg kan ikke komme på noen spesielle årsaker til at formen skulle variere såpass som jeg syntes den gjorde, men det er sikkert mange variable som spiller inn. Jeg har nok hatt et snev av forkjølelse de siste par ukene og det kan nok bety mye (ikke så mye at jeg har følt meg syk, men allikevel..). Har også hørt at når man begynner å bli syk så kan kroppen faktisk prestere bedre enn normalt fordi den mobiliserer alt den har for å bekjempe sykdommen. Dette kan forklare både helgen for to uker siden og forrige helg, men det blir egentlig bare synsing og spekulasjoner fra min side. Uansett er det ikke første gangen jeg opplever at formen svinger. Dette er det sikkert andre som har erfart også. Har dere noen innspill på hvorfor formen kan variere såpass mye på kort tid?

Litt OT, men tittelen på tråden ga meg veldig assosiasjoner til navn fra KLM...

Beef Jerky (25g) til 20,- på Meny frem til 18.1.

Tørkesnor. Liten dusteting som jeg alltid har bruk for. Veier ingenting. Kunne ha brukt en vanlig snor, men det er greit å ha en dedikert snor til dette. I tillegg har denne innebygde "klesklyper". https://www.xxl.no/sea-to-summit-sts-torkesnor/p/1115083_1_style

Fordelen er at måsadotten fungerer for lukt fra resten av kroppen også. Har f.eks ikke forsøkt Antibac lenger sør enn armhulene..

Av og til blir man vàr sin egen kroppslukt når man har gått en stund uten vask. Jeg fikk plutselig et ubehagelig møte med sterk svettelukt, og det var ikke praktisk med bad eller vask (det var dritkaldt ute). Som et eksperiment gned jeg en dæsj Antibac i armhulene og det gjorde susen, men det er neppe anbefalt av hudleger. Det var som å starte på nytt etter en dusj, helt luktfritt. Regner med at alle bakterier som forårsaket lukt ble drept. Om dette er lurt vet jeg ikke, men regner med at man ikke dør av å gjøre dette en sjelden gang i blant.

Jeg har en relativt rimelig Bergans jakke (husker ikke modell, kanskje Sauda?). Det som irriterer meg med den er at alt dunet forsvinner fra innsiden av albuen (mellom biceps og underarmen). Dette gjør at man rett og slett blir kald i albueleddet.

Tidligere i høst var det ihvertfall plenty i Romeriksåsen.

Fikk sekken i dag (Murmur) . Pakken var så liten og lett at jeg trodde de hadde sendt meg et par fleecevanter. Skal bli interessant å pakke. Det neste er å se hva slags liggeunderlag man kan få plass til som ryggplate. Tar gjerne imot tips her.

Jeg røyk på samme tilbud, men the sekk is in the mail ennå...

Nå kan vel kneproblemer være så mangt, men nedoverbakkeknevondt har jeg også slitt med. Jeg er redd for at det uansett er trening som er svaret på dette. Noe styrketrening og jevnlige turer i terreng, med og uten sekk, har hjulpet meg. Gikk nylig fra Hakadal til Sundvolden uten å få nedoverbakkeknevondt.

Jeg ser Paracord armbånd overalt i butikker jeg er i, og det rykker alltid litt i kjøpemuskelen. Men jeg har alltid besinnet meg, fordi jeg aldri har hatt bruk for noe sånt. Har alltid med meg noen meter tynn paracord på tur. Men armbånd?! Er det noen som har dette, og har fått bruk for det?

Jeg har en lang boxer fra Icebreaker som kan være et alternativ: https://www.sportsnett.no/merker/icebreaker-18/produkter/anatomica-long-boxers-3249/001-black-monsoon-s-15248

Jeg kjøpte i butikken. Kan hende det var noen leftovers..

Jeg kjøpte hos Oslo Sportslager for en tid tilbake.

Hyggelig at rapporten faller i smak. Jeg har absolutt planer om å fortsette. Har litt lite ferie igjen i år så det blir nok bare en helgetur eller to ut over høsten. Det som er greit med f.eks Rondanestien er at jeg slipper å lure på hvor jeg skal dra på tur, jeg kan bare fortsett der jeg slapp. Da er det lettere å komme av gårde (håper jeg).

Jeg har vært elendig til å legge ut turrapporter men begynner å bli så gammel at jeg kanskje må skrive noe ned for å huske hva jeg har drevet med. Så her er turrapport nr.1 på Fjellforum. Det er litt mange ord, sleivete språk og til tider nesten litt useriøst, så dere får lese på eget ansvar. Jeg skulle en uke på tur i juli men hadde overhodet ikke rukket å forberede meg. Tenkte både på Finse-Haukeliseter og Rondane på langs, men dårlige værmeldinger og mangel på forberedelse gjorde at jeg dreiet over på andre alternativer. På en tur Romeriksåsen på langs for et par år siden hadde jeg lagt merke til skilting med Rondanestien og Jotunheimstien. Jeg hadde jo ikke tid til å gjennomføre hele, men tenkte at jeg kunne ta en etappe i hvert fall. Det var meldt knallvær på Østlandet også, så da var det greit å gå ut av døra og starte på Grønland. Hvorfor det ble Rondanestien og ikke Jotunheimstien aner jeg ikke, men de holdt jo følge til Råbjørnhytta nord i Romeriksåsen uansett. Dag 1, søndag Hadde fremdeles ikke forberedt meg noe særlig og klarte ikke å finne noe godt overnattingsalternativ natt 1 så jeg tok Grønland-Hammern som en dagstur. Det var bare å brøyte seg forbi pusherne på Vaterland og komme i gang. Det ble mye slalom mellom Pokemonjegere og de vanlige søndagsgjengerne, men det var fint vær og fint langs Akerselva. Alt gikk ganske bra helt til jeg kom til Bentsebrua. Underveis sjekket jeg GPS-sporet jeg hadde lastet ned fra ut.no. Ved Bentsebrua så det ut som sporet gikk på høyre side av elva og ikke på andre siden der turveien gikk. Tenkte kanskje det gikk en sti langs elva på høyre side. Var litt lei av Pokemon uansett så jeg gikk inn i en bakgård i Bentsebrugata for å sjekke. Og sannelig, der var det noe som hadde tråkket ned mot elva. Jeg fulgte stien i ca.50 meter før den endte i en blokk som stod helt ned til elva. Ikke mulig å komme forbi. Det var en ekstremt bratt skrent opp langs huset, men snu kom ikke på tale. Jeg krabbet opp bakken og oppdaget gjerdet med piggtråd på toppen. Det satt fremdeles langt inne å snu så jeg vurderte nærmeste tre. Der var det jammen meg en gren som lå oppå gjerdet. Hvis jeg bare fikk tak i den så kunne jeg svinge meg over. Etter litt kaving fikk jeg tak i grena og slang ett bein opp gjerdet. Det var da jeg så rett inn vinduet på et karnapp i 3. etasje hvor det satt en mann og leste bok. Uten å hilse klarte jeg å komme over gjerdet og videre inn i neste bakgård. Det er ikke første gang jeg har rotet meg opp i problemer på noe som burde ha vært "a walk in the park" -- bokstavelig talt. Men nå er jeg godt over 50, så jeg burde skjerpe meg... Etter å ha fått rotet meg over brua ved Bjølsen valsemølle fortsatte turen ganske udramatisk til Hammern. Ca. 14km Dag 2, mandag Endelig pakket sekk og bare vente en knapp time på bussen i Nydalen var jeg klar for start fra Hammern, litt sent riktignok. Jeg hadde en rest av en forkjølelse i kroppen og var ganske slapp. Det gikk veldig tungt, og ved Øyungen tok jeg en avgjørelse jeg på forhånd hadde bestemt meg for aldri å ta; slå leir ved Øyungen. Ungeskrik og partyungdom gjorde at villmarksfølelsen var et stykke unna. Ørepropper to the rescue. Sørgelige 9km. Fint i Maridalen også: Btw: kan flette litt inn om utstyr her. Har en slags halvveis lettpakkingstilnærming med noen utskeielser. Osprey Exos 58 sekk, Terra Nova Laser telt, Cumulus Quilt 150, Exped Synmat UL. Skumunderlag har jeg testet i fleng, men jeg har alltid savnet min gamle Bamse (liggeunderlaget altså). Så nå er Bamse alltid med på tur igjen. Startet på ca.12-13kg (med mat og 2l vann. Source 2l drikkeblære, svetter sinnsykt og kunne godt hatt slangen intravenøst. For koking baserte jeg meg på BushBuddy i en passende Primuskjele, men hadde en skvett gass med en Crux Lite i backup (noen som er unødvendig egentlig). Baserte frokost på en musli-/havregryn-/rosiner-/sukker- og tørrmelkblanding som jeg hadde varmt vann i. Lunsj var Snickers oa/rett i koppen og nudler. Middag var uoppfinnsomt nok; Real. Ahlgrens Bilar som trøst. Valgte Crispi Skarven som fottøy selv om jeg bruker mye lave hikingsko til vanlig. Men erfaring med litt fuktighet i Nordmarka og Romeriksåsen fra før gjorde at jeg ville prøve å holde meg tørr på bena. Gikk i shorts hele tiden, med den følge at leggene mine så ut som to sånne vertikale spyd med tyrkisk kebab etter turen. Dag 3, tirsdag Formen var mye bedre og jeg la i vei. Jeg hadde ikke gått mer en 10 min før jeg traff en kar i skjørt som gikk og kikket rundt på bakken. Jeg spurte om han var skotsk, men han var amerikansk og likte å gå i skjørt på tur. Han lette etter sopp. Om det var dette som forstyrret meg vet jeg ikke, men jeg oppdaget i hvert fall at jeg hadde kommet på avveie ift GPS-sporet. Snu kom ikke på tale, så jeg fant en sti på GPS-en (Garmin Montana 600 m/Topo Premium (fint skal det være)) som skulle ta meg tilbake on track. Problemet var at stien kun fantes på GPS-en og ikke i Nordmarka. Snu kom fremdeles ikke på tale så jeg gikk videre. Stien jeg gikk kom innom Liggern Gård. Der var det jammen meg skiltet til Rondanestien. Neste holdeplass var Tømte. Der hadde de satt opp en stor håndpumpe som ga meg masse kaldt godt brønnvann. Deilig i varmen. Det gikk grusvei fra Tømte, men etter noen får hundre meter var det skiltet Rondanestien på sti. GPS-sporet fulgte grusveien. Min filosofi (vel, filosofi og filosofi...) var å bruke sti mest mulig så jeg brøt med ut.no og tok stien. Fin sti, selv om svært få noen gang hadde brukt den. Stoppet for lunsj når det begynte å småregne (eneste regnet på turen). Utsikt over Ørfiske. Ble bitt i leggen av en maur. Havnet etter hvert i Karlshaugen naturreservat (under, ikke det beste bildet, men det gir et inntrykk). Aldri vært der før, flott sted. Litt fjellfølelse og modne multer langs stien, mange, nam-nam. Hadde nok ikke vært mye folk her heller i det siste. Etter dette kom jeg ned på grusvei som endte ved Hakadal Verk, men jeg gikk 2km motsatt vei for å campe ved Langvann. Noe fredeligere enn Øyungen… Ca. 13km (ikke så veldig langt, men jeg var på tur og ikke på ultraløp). Camp Langvann: Dag 4, onsdag Kjedelig grusvei ned mot Hakadal Verk. Ingen butikker eller kiosker i umiddelbar nærhet. Gadd ikke å gå kilometern til selve Hakadal Verk for å sjekke heller. Over riksvei 4 og langs asfaltvei i en knapp km. Når man vet at man skal rett opp åsen som troner ovenfor så trenger man vann. Jeg begynte å bli tom så jeg håpet på forsyninger snart. Og ulikt meg var jeg heldig med plassering av et tjern med godt vann på toppen. Jeg synes det er fint i Romeriksåsen og koste meg frem til Storøyungen (håpet det var større unger der enn ved Øyungen..., uff, dårlig spøk, beklager). Ble stukket i leggen av en veps mens jeg gikk, hva hadde jeg gjort den…). Spiste lunsj og ble jammen meg bitt av en maur i leggen igjen, hvor mange ganger skjer det liksom. Fant en utrolig fin leirplass, men klokka var bare kvart over tre. Plassen var så fin at jeg ikke hadde lyst til å gå videre. Svaberg ut i vannet, flat plass i skyggen til teltet, vestvendt, fjordgløtt og hele greiene. Jeg så en hytte på andre siden, men tenkte pytt, pytt. Så la en robåt ut med tre gamle damer som rodde rundt utenfor leirplassen og skravlet som det var siste mulighet (det var det kanskje også om man skulle dømme etter alderen). Jeg gikk videre. Et stykke videre kom jeg til en nesten like fin leirplass. Nå var saken avgjort. Så la en robåt ut fra en hytte på en øy rett ovenfor leirplassen. Det var en far med en sønn på 4-5 år i sin mest spørrelystne alder. Han spurte og grov om alt, og faren svarte tålmodig mens han rodde. Jeg gikk videre langs vannet. Stien tetnet til, det var vestvendt, varmt og fuktig. Kleggen kom frem. Surringen fra kleggen ble bare avbrutt av spørsmålene fra gutten i båten som rodde parallelt med land der hvor jeg gikk. Svetten rant raskere enn guttens spørsmål, mens spindelvev klistret seg til ansiktet. Pussig nok lurte jeg ikke på hvorfor jeg drev med dette her. Jeg kom ut av krattet og mot Øyungshytta. Her var det skiltet med Rondanestien mot hytta. GPS-sporet fulgte veien en km eller så videre før den tok av inn i skogen. Av en eller annen grunn fulgte jeg GPS-sporet og kom til stedet hvor det tok av. Det av en rødmerket løype som så veldig våt ut. Jeg ga opp for dagen og fikk rotet meg ned til vannet igjen. Fant faktisk en flott plass å slå leir. Fikk til og med badet. Ca. 16km Camp Storøyungen: Dag 5, torsdag Flott morgen. Gikk tilbake til Øyunghytta og fulgte skiltingen. Som dere har skjønt nå må man ta andres GPS-spor med en klype ett eller annet. Herfra fulgte to lange fine strekk på sti via Bjertnessjøen til Råbjørnhytta. Fin tur. Jeg hadde ønsket meg matlager på Råbjørnhytta, men regnet med at det var et longshot. Det var det. Det var en stor familie på hytta. Hadde det ikke vært det hadde jeg vurdert å telte på området. Jeg så på kartet at det sannsynligvis ikke var håp om fine leirplasser videre mot Nannestad. Det var det ikke. Det var to tjern noen km videre, men det var myrete. Kroktjern lå ved stien, men var håpløst. Bergstjernet lå rundt 300m fra stien og var større. Jeg tenkte at det sikker var mulig å finne ett sted å slå opp teltet og få vasket seg litt. Det var hengemyr rundt hele tjernet og umulig å komme til vannkanten. Jeg så en enkelt furu på et flatt område hvor det var flatt og relativt tørt. Det var et utilgjengelig og ikke spesielt fint sted. Men ikke mer øde enn at det var fyrt bål der jeg ville ha teltet. Med tilhørende tom ølboks og rester av sløyet og flådd Abbor. Men jeg fikk slått opp telt og sovet. Jeg kunne likegodt ha slått leir ved Drittjern som ikke lå så langt unna. Ca.13km Dag 6, fredag Kavet meg tilbake til stien og fortsatte mot Nannestad. Denne delen av Romeriksåsen er jeg ikke så begeistret for, men det er noen typiske kulturminner i form av gamle seterplasser og bygninger. Men hvor de fikk vann fra lurer jeg på. Fra Råbjørnhytta og til Nannestad er det nesten ikke vann å finne. Det er noe avrenning fra myrer som sildrer et par-tre steder, men det var ikke veldig fristende. Jeg drakk allikevel og det gikk greit, men anbefaler å ta med godt med vann fra Råbjørn. Jeg hadde for så vidt tiden til søndag, men jeg var tom for alt av mat og snacks. Jeg kunne ha funnet butikker i Nannestad, men det var et stykke å gå på vei etter dette så det ut som. Jeg bestemte meg for å avslutte for nå og fortsette senere. Jeg ringte min datter og gråt til hun sa seg villig til å ta bilen og komme hente meg. Ca.10km Noen mener Rondanestien er kjedelig, i hvert fall denne strekningen. Jeg kom innom mange fine områder og koste meg. Jeg hadde knallvær og det hjelper selvfølgelig en hel del. I løpet av de dagene jeg gikk i marka møtte jeg absolutt ingen (bortsett fra "skotten") på stiene. Merkingen var så som så:

Har blitt mest bourbon de siste årene; Makers Mark, Woodford oa eller evt Jack Daniels (ja, jeg vet JD ikke er bourbon, men godt er det). Evt Sommerakkevitt på, eh.., sommeren.