Ullsokk

Jeg vil gjerne gi plusspoeng til -Fondsbu, for at Solbjørg klarer å holde koken og iveren, og beholde det personlige i ei stor hytte med mye besøk -Glitterheim, for nydelig mat, herlige bestyrere og personlig service. -Grimstdalshytta, for trivelige og jordnære bestyrere som husker gjestene og trives i jobben sin. -Bjørnhollia for det samme, samt bonuspoeng for maten! Plusspoeng går også til Sognefjellshytta og Raudbergstølen, etter et særdeles trivelig besøk i sommer.

Det sagt; min erfaring fra hytta er at enten så blir du likt, eller så blir du ikke likt, og for oss "søringer" kan oppførselen være litt for ærlig for vår vante smak. Jeg glemmer ikke hvordan han pent satt på plass en middelaldrende gjeng som ønsket noe annet enn sovesal..hehe...

Noen andre innspill: -Hva slags underlag bruker du? Anbefaler ett med dun og knallhøy R-verdi! i tillegg til et tynt skumunderlag underst. - Skal du bruke posen bare i telt, kan du jekke tempgrensen ned noen hakk enn om du sover under åpen himmel. Samme om du sover alene i telt eller alltid med andre på tur. - Bruker du dunjakke på tur, kan du også kjøre lettere pose og heller sove med/under dunisen på de kaldeste nettene - Mange plagg kan brukes som ekstraisolasjon/tetningslist på de kaldeste nettene. -Dun regulerer kroppstemperaturen utrolig mye bedre enn syntet, så bruksområdet til en dunpose blir mye større temperaturmessig. -De heiteste ekspedisjonsposene er gulle gode på de kaldeste nettene, men jeg har med små grep sovet godt i poser som er langt "kaldere" også. Hvilke poser har du i kikkerten nå?

Grattis med Tsunami til snuppa! Et godt kjøp. Kan også tipse om grønlandsåre for barn fra Thygesen - snuppa mi fikk et helt nytt syn på padling etter å ha gått over til "tannpirker". Uendelig mye bedre! (og når jeg er i gang - VPG har god vinterpris på tørrdrakt for barn/jr. Vi kjøpte største størrelse, den passer greitt selv om den er for lang, holder i mange år. ) Ukesturpakking for to i en Tsunami og grei voksenbåt er ingen problem.

Arrow Nuka og Play er nevnt, og kan anbefales trygt. Fine, morsomme kajakker. Med tanke på din høyde/styrke tenker jeg at du fint kan gå for plast og at den er hånterbar alene på biltak mm, men personlig er jeg glad i glassfiber både pga vekt men også rep-muligheter, følelse i vannet mm. Ofte en smakssak. Valley-båtene er veldig poppis, spes Etain og Avocet - finnes i både glassfiber og plast. Ofte brukte kursbåter men også av mer erfarne. Ligger en Nordkapp ute på Finn nå. Siden du skal pakke for to, ville jeg hatt lastekapasitet i bakhodet, samt at bakluka er oval og stor. Eldre Nuka'er har bare liten rund bakluke, og det vanskeliggjør pakkinga. Jeg har selv valgt å beholde en Lettmann Eski 525 selv om den er altfor stor for meg, rett og slett pga pakkvolumet når jeg skal dra alene på tur med to barn (og det ene barnet sitter i lasteluka bak meg...) Såvidt jeg husker har ikke lillekajakken til Kiddoen din lasteluker/tette skott? Kan anbefale Tsunami SP der. I det rimelige segmentet vil jeg dra frem SeaBird; spesielt Scott LV eller MV. MV finnes også i plast. Og når du er der nede, prøv en Quanik med det samme, så har du gjort det. Har sett at SBD har kjørt vinterpriser på kajakkene sine, gjerne 50 % av vanlig pris. Om du holder litt igjen og Scott'en passer kan du gjøre et kupp. Ser mange anbefaler Expedition, men sjekk ut roret og spes sittestilling - setet/ryggstø er ikke optimalt, men det kan enkelt drilles og fikses til. Kontakt OPK eller Nøklevann og høre om de har prøvedager. Ofte har padleklubbene kajakkene sine til prøving for ferskinger. Mye å lære der. Lykke til!

Konseptet er bra og lurt. Akkurat DEN modellen er laget i myk silikon og ikke like praktisk. De stivere, med hard plast, har et bredere bruksområde.

Jeg syntes Norrøna sine er gode nok til norsk vanlig fjellbruk, men det er stor forskjell fra pels til pels. Skal du ha noe mer heftig så kontakt disse: http://www.snorokk.net/(De lager deilige tykke pelskanter, men finner ikke bilder derfra lenger. Send en mail?) eller kikk til Canada - du kan få noen fete pelser defra som også har en ganske fet pris.

Det hender jeg flyr når jeg ikke går i fjellet. Innlegget er sakset fra gruppen Paraglider Norge, det er mange piloter som har med nødpeilesender både mtp tracklogg på langdistanseturer og kommunikasjon ved landing, i tillegg til ved evt. nød.

Denne er lagt ut offentlig på nett (åpen face-gruppe) etter spørsmål fra et medlem. Tillater meg å dele den her. Håper det kan være oppklarende eller til info for noen. Hei. Først, takk for at du tar direkte kontakt med Hovedredningssentralen slik at vi kan gi deg førstehånds informasjon og forhåpentligvis avklart eventuelle misforståelser. I hendelsen ved Trolltunga er det mange elementer som har spilt inn og HRS avventer rapporter fra de involverte slik at vi kan gjennomføre en egen evaluering av denne. En klargjøring fra vår side. 1. En SOS fra SPOT er å anse som et hvilket som helst annet nødsignal og vil bli respondert på lik linje som ved andre nødsignaler. Det vil øyeblikkelig bli igangsatt tiltak fra HRS sin side (Det vil normalt være HRS som mottar telefon fra SPOT senteret). 2. Det er selvsagt ikke slik at det må bekreftes at det foreligger en reell nød før tiltak igangsettes. Det er reell nød inntil det motsatte er bekreftet og det skal responderes deretter. Dette blir gjort i hht det planverk og de prosedyrer som gjelder, både nasjonalt og internasjonalt. Men bare for å slå det fast, en alarm fra SPOT vil bli behandlet på lik linje med andre nødsignaler, selv om SPOT ikke er en del av det globale nød- og alarmeringssystemet GMDSS, men en tjeneste levert av en kommersiell aktør. 3. Våre erfaringer med SPOT. Det er et relativt lite antall alarmer vi har så lang, men noen er det (10-15 hittil i år). I de fleste tilfellene dreier seg om bekymring pga mangelfullt mottak av status/OK-meldinger. Når slik skjer, er det gjerne pårørende eller andre som blir bekymret ikke og melder vedkommende savnet. I alle disse tilfellene er savnede funnet i god behold uten noe form for problemer, men uten å være klar over at OK-meldinger ikke har blitt sendt fra eget utstyr. Slik sett ble det generert unødvendige søksaksjoner. 4. Når det gjelder SPOT hendelser hvor SOS (911) er utløst, så har det vært reelle hendelser med behov for bistand. Det har dessverre vært noen hendelser med «feilfunksjoner» (utsyr eller bruker relatert?), og noen SOS som ikke har vært «reell nød». Det har selvsagt vært respondert på i disse hendelsene. Litt generell informasjon som kan være greit å ta med. Det er viktig å få fram er at redningstjenesten og HRS vil reagere på ethvert nødsignal uavhengig hvor det kommer fra. Det spiller ingen rolle om det kommer fra en kommersiell aktør (som eks SPOT) eller fra et av systemene i den globale nød- og sikkerhetstjenesten. Det er også ønskelig å få fram, i forhold til de etter hvert mange kommersielle aktører, at brukeren som anskaffer seg slikt utstyr må være bevisst på hva man anskaffer seg. Man må forsikre seg at man har kjennskap til styrker og svakheter med systemet man anskaffer og ikke minst kunne utnytte all funksjonalitet. I og med at disse systemene ikke er en del av det internasjonalt godkjente globale system, vil det nødvendig vis ikke være de samme krav til robusthet, batterilevetid, oa. som det er til de «godkjente» systemene. Dette kan kanskje ha påvirkning på muligheten til å sende en nødmelding når du har behov for det. Kommersielle systemer vil ofte være knyttet opp mot ett eller flere typer abonnement, og det er da viktig for sluttbruker (du) å være klar over hva det innebærer. Hva om abonnementet er utløpt den dagen du er i nød, vil du være i stand til å benytte systemet likevel? Her vil det sikkert være flere forskjellige svar, men det er vesentlig at sluttbruker er bevisst sitt valg. Vi ser at kommersielle systemer er interessante for sluttbruker siden disse normalt tilbyr "noe i tillegg " til "bare" nød funksjon (som man jo håper aldri å ha behov for). Det er derfor forståelig og kanskje lettere å argumentere for å anskaffe et system som kan brukes til noe mere enn "bare nød" og samtidig tilby denne funksjonen. Markedsføringen av produktet fokuserer gjerne på nød-funksjonen som det primære. Noen systemer er regionale, andre globale. Noen har ett kontaktpunkt hvor alle meldinger skal gjennom (er det en mulighet for at dette i verste fall kan utgjøre en "single point of failure" ?). Hvem blir involvert etter at alarmen er mottatt, er det redningstjenesten eller andre ? Hva er responstiden fra meldingen sendes til at noen som kan respondere blir varslet ? Disse systemene tilbyr oftest at det sendes en posisjon basert på GPS mottaker i enheten, og gjerne kun det og noen med ytterligere informasjon som eier og kontaktpersoner. Dette er spørsmål man bør stille seg selv og selger. Ett eksempel på forskjellen mellom en godkjent Nødpeilesender og ett kommersielt system. En nødpeilesender, som er en del av det globale nødmeldings systemet, vil i tillegg til å kunne sende sin GPS-posisjon, også kunne posisjoneres vha. satellittene som de fanges opp på, i kombinasjon med jordstasjoner. I tillegg vil de kunne peiles fra fly/helikopter/fartøy med utstyrt for dette, som eksempelvis redningshelikopter. En aktivisering av en slik nødpeilesender vil alarmere det globale søk- og redningssystemet, og redningstjenesten/HRS blir alarmert dersom posisjonen er i vårt ansvarsområde. Det er ikke noe abonnement knyttet opp til dette, men det stilles krav i Norge (og de fleste andre land) at utstyret skal være registrert i en offentlig database, på eier/fartøy/fly, slik at man kan finne fram til hvem og ikke bare hvor alarmen kommer fra. Men disse nødpeilesenderne har ikke noen tilleggs funksjonalitet som kan benyttes «mellom hver gang du er i nød», som tracking, OK-meldinger, tekstmeldinger o.l. som gjerne de kommersielle aktørene tilbyr. Dette anser vi i redningstjenesten også som viktig tilleggsinformasjon! Vi ser nå at over tid at flere av de kommersielle aktørene (og kanskje spesielt SPOT), bla etter innspill fra redningstjenester i flere land, blir mer bevisste noen av de problemstillingene som vi påpeker, bla relatert til robusthet, batterilevetid, sikring slik at det ikke sendes ut utilsiktede alarmer osv., dette er en meget positiv utvikling og indikerer en vilje til å forbedre produktene. Vi ser heller ikke bort fra at noen av disse om noen år vil kunne bli "godkjente" systemer, dersom de internasjonale kravene, bestemt av IMO (International Maritime Organization) og ICAO (International Civil Aviation Organization) oppfylles. Mvh. Stein Solberg Redningsinspektør HRS Sør-Norge

Jeg forstår godt at du lurer, men for oss som var på tur(en) blir dette krisemaksimering utifra mangel på info om hvor vi var/vær/terreng/nærhet til sivilisasjon mm. Er enig i at det ikke finnes noen fasit. Vi voksne er kjente begge området, og snakket om hvisomattedersomatte før turen. Vi er begge så fjellvante at vi vet å ikke stole på mobildekning/mobilavtaler, men jeg vet at det finnes mange som blir sittende i hjemmet og som ikke har samme tryggheten - uansett avtaler eller kriseplaner - og er glad vi ikke er "der". Det vi kanskje burde ha gjort var å få satt opp SPOT-abo'et igjen, men, jau, det får bli senere når behovet er større. Akkurat denne turen var av et slag og lagt til et området hvor vi (jeg og/eller ungene) kunne ha klart å fått hjelp selv dersom noe skulle oppstått, ungene og jeg snakket om hva jeg/vi/de skulle gjøre i så måte, og turens varighet uten dekning var av naturlige årsaker tidsbegrenset. Ellers tenker jeg at det er viktig å gi beskjed til noen om omtrentlig turområde/tidsforbruk, men at den ikke må være så detaljert at det vanskeliggjør turgjennomføringen. Og at kunnskap og en god, gjennomtenkt turplanlegging er viktigere enn å aldri dra alene.

Ja. Men slik blir det vel av praktiske grunner når jeg oftest er på tur med begge barna. Det sagt; jeg er veldig glad for at makkeren i heimen er av den avslappa typen, med tillit og stor tur- og fjelltrygghet i seg selv. Jeg gir ikke detaljert turplan, men grovplan over tidsforbruk/hvilket område vi er i. Noenganger har det hendt, som i sommer, at jeg ikke får tatt kontakt når jeg lover pga manglende telefondekning på tross av at dekningskartet viser god dekning i hele området. I sommer tok det 2,5 døgn før jeg fikk tatt kontakt, da er jeg glad for at makkeren i huset ikke går av skaftet eller iverksetter store greier på tross at jeg og ungene ikke gir lyd fra oss. Har kjøpt SPOT i slike tilfeller, men har ikke iverksatt abonnentet i år.

For meg ser det jo nesten ut som politiet ikke ante hva de skulle gjøre med en "privat SOS". Men, alvorligheten i dette får jeg inntrykk i av at de tar på alvor, og jeg antar at dette får (gode) følger innad i politidistriktene, ift opplysning og info og hva en SPOT/tilsvarende er, og hvordan den virker. Uansett hvor "teit" det høres ut. Her ikke på FF får man jo inntrykk av at "alle" turgåere har med seg en SPOT/tilsvarende.

Takker for tilbakemeldinger og tips. Kort om hva vi endte opp med: Etter Rondaneturen, pakket vi bilen fullt av kids og kajakker og stæsj, breutstyr og packrafter og satte avgårde mot Jotunheimen. "Vi" ble to unger, mann og 30-uker gravid kone, jeg reiste ikke alene med barna denne gangen. Løse planer var å 1) padle pakcraft innover Mjølkedalsvatnet 2) Padle Bygdin i kajakk 3) ta Galdhøpiggen over breen mm. Plan 1) forsvant da Mjøledalsvatnet fortsatt var islagt (på tross av at senorge meldte om barmark i hele området ) og alternativet om å ta Bygdin fra Fondsbusiden ble samtidig skrinlagt pga mye vind/regn fra "alle" kanter. Vi dro videre og hadde diverse Jotunheimenavstikkere blandt annet inn Dumdalsgrottene før vi besteg Kyrkja fra Leirvassbu. Femåringen (fylte fem i år) gjorde en kjempeinnsats, og var totalt uredd opp eggen på Kyrkja. (Angrer vel egentlig på å ha introdusert han tik klatring/klyving "-Jei ESKER å kjatre i bjatte fjellet!" ) Galdhøpiggen gikk som en lek like etterpå, første gang på bre for begge kidsa, gikk opp på forventet "voksentid". (Lagde eget taulag pga aldersgrense på føring). Vi venter straks sistemann, og vi var både spent på telting, grottevandring og klyving for ei dame 30 uker gravid, men det gikk over all forventning. (Padling vet vi fra før er innafor. ) Diverse andre småavstikkere i Jotunheimen gav mersmak, før vi dro videre. Kikket på værmeldingen hele tiden om det skulle dukke opp en åpning for kajakkturen vår, men det var meldt mye vind og regn stort sett hele tiden. Stoppet ved Gjendesheim for å sjekke ut vind og vær, men gav blanke i all motvinden, og dro til Bygdin for å se det an. Men nei. Ingen heldig åpning værmessig der heller. Så da gikk vi opp Bitihorn før vi satte kursen mot Langsua Nasjonalpark. Veldig gravid dame merket godt bilkjøring og de siste nettene i telt i korsryggen, så da ble det seng på Liomsenter som siste stopp før hjemreise. Vi har mye erfaring med padling på innlandsvann ift krappe bølger og lumsk vind, begge ungene hadde med egne tørrdrakter. Åtteåringen padlet mye i desember i fjor før isen la seg her, og er godt vant til padling i sludd og med is på kajakken, og sikkerhet og forsvarlighet vurderes fortløpende. Kajakkene ble med hele runden, men ble ikke brukt som planlagt, så vi får ha det til gode. Jeg er helt enig i at Bygdin ser kjedelig ut, Gjende hakket mer spennende. Vinstervatnet skal jeg ha i bakhodet til senere. Takker for advarsler og gode råd, jeg vet det ikke er "standardtur" med barn men uansett padling eller ikke ble det noen innholdsrike og opplevelsesfulle dager "Jotunheimen rundt".

Hm. Snodig. Det er jo akkurat dette turistforeninga driver med, i af de to lagene som jeg kjenner til. En av norges største, og en litt mindre. Alt dette er allerede oppe og går - i tillegg til opplegg på fellesturene (som faktisk er ganske strukturert - i allefall fra DNTs kursstige ift turlederne.) Som fjellvandrer er jeg (selvfølgelig imo) medlem av DNT, helt uavhengig av hvor mye jeg bruker medlemskapet selv. Jeg har forøvrig aldri vært medlem av noe lag/forening som jeg har vært 100% frelst og ukritisk til, og tipper den dagen aldri kommer heller. Vel, jeg håper i allefall ikke det.

Haha, @Kjell Iver , treffes vi på ei hytte med proviantlager en gang, trengs vel ingen videre diskusjon om hva som blir til middag!

Har de Bacalao på hytta, så kan jeg varmt anbefale den. Skikkelig god! Ellers er vel en treretter obligatorisk?

Eneste minus med Isbjørnjakkene; de har ikke stramming rundt hetta. Nå vet jeg ikke hvor heftige turer dere er på, men jeg har i allefall modifisert hettene selv, satt inn malje, sydd ei stoffpølse fast på innsiden av hetta og tredd inn strikk - som på "ånklie" voksenjakker. Nå sitter hetta godt også i motvind. Norrønajakkene har skikkelig opplegg også på barnemodellene, men stoffet er litt mindre holdbart.

Trapper pants fra Isbjørn. Vanntette, ufora bukser fra Isbjørn som regntøy over/fjelltøy/vinterklær. Jakker: Norrøna eller Isbjørn. Isbjørn sin ufora skalljakke er knallgod fjellet/vinterstid. Sekk: Deuter Fox 30. Sko; La Sportiva Trango Isbjørnklærne koster! Men hold øynene oppe for salg (20-30 %) samt rimelige priser rundtom (sjekk prisjakt mm!) så blir det ikke så gale når klærne går i arv. Her regner jeg med det meste holder til tre kids (!) og da blir det plutselig veldig billig likevel.

Hvordan er det å telte nær Styggebreen? Vurderer å ta en "på sparket" tur og lage eget taulag. (Pga minsten på 5 år, kan vi ikke bruke guidene der oppe, aldersgrense 7) Lurer på om det er best å parkere ved Juvasshytta, gå timen til breen og lage leir der. Er det snødekt hele veien opp til breen nå? Tanker eller inspill?

((Et sidetips: Hva slags liggeunderlag bruker du? Du kan spare mye vekt/temp på en pose med godt nok underlag.))

Sommerlunsj: -Energibarer -Nøtter -Kjeks -Sjokolade og denslags -Polarbrød med skivet gulost, tubeost, spekepølse/salami, nugatti fra tube (for kidsa). Husk meierismør på! (smøret pakket i egnet boks... ) -Knekkebrød som reserve Vinterlunsj: -Som over men ikke knekkebrød, kjører kun polarbrød og mer pålegg i engangsbokser (makrell i tomat, leverpostei mm).

Mener å huske at de tynneste pleier å være 3 mm vanligvis. Enkelte telt på 2 mm-barduner (UL). Andre produsenter, gjerne rimeligere, har tykkere barduner enn 3 mm.

Ullgenser!? Ingenting er jo bedre enn ullgensere. Eneste grunnen til å kjøpe noe annet, må være for å evt. få ned vekt/volum på lengre turer. Vi kjører ull ull og ull på kidsa, evt. en ekstra fleecegenser ved behov. Ull fra ytterst til innerst ellers, ubehandlet ull varmer/luner/termoregulerer bedre enn behandlet (imo). Eneste gangen vi har på ungene dunjakke er ved rene vinterturer. Bergans dunjakke for barn til halv pris, kjøpt i str 12 år til ungen som da var 7. Den er stor nok! Til varmejakke før skirenn/trening kjøpte jeg en kjempebillig "dun"boblejakke fra Coop til en tre-firehundrekroner. Ungene fikk hver sin, funker gull, men vi bruker ikke den på tur pga vekt/plass. Er ellers enig med forrige innlegg; unger blir ikke forkjøla AV å fryse, og en annen ting er at så lenge kjernetempen holder seg god (noe den oftest gjør på tur pga aktivitet) kan ekstremitetene være så kalde at det gjør vondt uten at det egentlig gjør noe. (men det krever desto mer av voksne for å få tilbake turgleden innen rimelig tid. )

GoPro Hero 4 Silver med diverse dippedutter til. Pakkreimer Vanntett kamera (husker ikke type, det var gult. ) "Hjemmestrikka" tova votter til jentungen, til vinterbruk Heliox (??) stol av noe slag. Superlett kampingstol for overgravide damer. Fra Fjellsport. Diverse kajakkpadlegreier - blandt annet Jeff Allens taueline, lanterne og smådippedutter. JO! Så har jeg kjøpt ny kajakk - en NDK Pilgrim. Juhu!!! Hvit med sorte linjer, superlekker og jeg GLEDER meg til å prøve den. Og en ekstra grønlandsåre fra Thygesen, så åtteåringen kan få den og femåringen overta barneåra.

Takk for svar! Unga er veldig turvante, og jeg tror Bygdin er "innafor" også for dem mtp både turglede og sikkerhet. Jeg ville ikke satt fast ungen med spruttrekk med tanke på en evt. velt. Dobbeltkajakk som eneste voksen på tur, ville jeg heller ikke valgt pga håndterbarhet ved (nød)ilandstigning, ved velt og evt egenredning av både meg og barn. 8-åringen er kapabel til padleturen (har egen kajakk og tørrdrakt, god padler, kan egenredning mm), femåringen er jeg mer usikker på, får ta et par "testturer" med han i egen kajakk. Og så følger vi selvfølgelig land, for unga må kunne springe litt innimellom i pausene. Nå ble det til at vi valgte ei uke i Rondane i stedenfor, padlet ned Grimsa og deretter ned Atna til Atnasjøen. Åtteåringen hadde egen packraft, femåringen satt på med meg. Høy vannføring, tøffere stryk og mer strøm en ventet, gjorde det til en spennende tur, men vi har ikke gitt opp Bygdin enda!