Gå til innhold
  • Bli medlem

mindviruz

Aktiv medlem
  • Innlegg

    983
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Alt skrevet av mindviruz

  1. Enig med alle de tipsene over her. Kjøp deg ett billig borrsett, en billig skrumaskin, 4 bolter, 4 muttere og 4 breiskiver (store skiver) eller bytt ut de brede skivene med en platebit eller list du kan bore hull i med det nye borsettet ditt. Bruk uansett skiver inni pulken, selv med en listebit eller aluminuimsplate. Mutterene kan gjerne være av typen med en nylonskive på, slik at de ikke skrur seg ut av seg selv. Eller så må du benytte en sprengskive inntil mutteren i tillegg til den andre skiven. Clas Ohlson eller bitema har alt du trenger. Popnagler blir glatt og fint på innsiden av pulken, men det blir ikke fullt så sterkt som en skikkelig bolt. Og en bolt er mye lettere å reparere eller skifte ut enn en popnagel. Så slipper du å kjøpe den dere tangen og da.
  2. Stakkars bikkja di ja Jeg må jo bare le av sånne folk, ikke skjelle de ut. Jeg så en gjeng japanere gå opp på preikestolen en sommer. De gikk med dress, lakksko og ett kamera hver som veide sikkert rundt 4 kilo. På ett aller annet vis kom de seg helt opp, og helt ned igjen. Så mange tilsvarende i miniskjørt, og pynteslippers jeg også. Noen gikk å drakk øl og røykte på digre sigarer på veien, ungene gikk med en pose chips i den ene hånden, og en flaske fanta i den andre hånden. Og disse kom seg også til topps, inkludert det paret som hadde med seg en baby på maks 4-5 uker som de bærte med seg i en slags bæresele med en flat krybbe som barnet kunne ligge helt flatt i. Når jeg gikk til kjeragbolten var det kaldt, oktober, masse is og littegrann snø noen steder. Da kom ett gammelt ektepar fra Kina gående. Han i dress, med en skinnjakke utenpå, og hun i en tilsvarende dressbukse, en diger hatt og en kåpe med seg. Tror heller ikke de hadde med mat eller drikke. Tilogmed disse traff jeg igjen nesten helt framme ved bolten, etter at jeg hadde snudd. De var også så nært bolten at jeg konkluderte med at de kom helt fram. En del nordmenn i dårlig form har jeg observert snu fordi de var sliten. Jeg tror at mye ligger i psyken, og ikke i utstyret eller klærene man går i. Når man klarer å gå å trakke i 10 timer i strekk i en storby, er ikke en tur til preikestolen noe å snakke om. Selv ikke i flip-flops. I dårlig vær derimot, er det en helt annen sak. Men da tror jeg de fleste øldrikkerene og sigrarrøykerene venter til været blir bedre før de tar med seg pilsen og sigaren til preikestolen.
  3. Hei. Jeg trenger tips til ett bra kjelesett med non-stick belegg. Jeg synes pannekakene er mye lettere å snu med non-stick belegg. De bør være av aluminium eller titan for vekten sin del. De kommer til å bli brukt aller mest på primus, kanskje noe på bål. Men jeg har noen gamle alu-kjeler jeg kan "besudle" på bålet. -Jeg ønsker ett kjelesett med en kjele som rommer rundt 2 liter. -Så vil jeg ha en stekepanne som fungerer som lokk til denne. -De bør ha ett løst, eller sammenleggbart kjelehåndtak. -Non stick belegg. Ihvertfall i stekepannen. Denne kombinasjonen synes jeg fungerer bra til alt fra kaffekoking, steking av fisk og tilberedning av gryterett. Dessuten passer primusen min (msr simmerlite) inni en 2-liters kjele sammen med fyrstikker, kjelehåndtak, zalo, gryteskrubb, tennstål, varmereflektor og reservedeler til primusen. Veldig praktisk å pakke alt ned i kjelen. Jeg har funnet ett som kan duge hittil, hos magasinet: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=343&prodid=4415 Vet ikke helt hvordan stekepannen og kjelene passer sammen, men jeg tror de burde fungere sammen som kjele og lokk.
  4. Om noen er i nød på sjøen, og du er i nærheten har du PLIKT til å hjelpe de dersom du kan. Om du er førstemann som kjører forbi en trafikkulykke har du også plikt til å stoppe for å hjelpe. Det samme burde gjelde på fjellet, men det har viss ikke de på den første hytta du ringte til forstått. Så lurer jeg litt på hvordan de ikke kan ha bensin på skuteren på fjellet...? Kjørte de skuteren opp til hytta, så ble den plutselig tom utenfor hytteveggen? Har de tenkt å gå til fots tilbake igjen for å hente bensinkanner? (Det er som kjent TUNGT å bære med seg bensin). Eller hadde de bensinkanner på hytten, og ikke gadd å "sløse" vekk dette? Det virker ulogisk for meg at det går an å gå tom for drivtoff ute i fjellet, uten at det står mer bensin på hytten som de tok med seg samtidig som de kjørte inn med skuteren. Det logiske er jo å ta med seg ekstra bensinkanner når man kjører skuteren inn på fjellet, og ikke gå tilbake for å fylle bensikanner som man bærer tilbake igjen for å fylle å skuteren. Jeg synes det virker som om de rett og slett løy om at de var tom for bensin...
  5. Litt av meningen må jo egentlig være å klare seg med minst mulig også? Det var ett ut i naturen program på NRK for en stund siden. Da var det en kar som klarte seg med det han hadde i en liten skolesekk på ryggen og sjøstøvler ute i lang tid. Han fisket (med en tilfeldig utvalgt gren som fiskestang), lagde bål og sov under forskjellige trær på veien. Riktignok ikke vinterstid i snøen. Ikke noe fancy drikkesystem heller. Bare en liten trekopp. Så ser man også på gamle filmer av de som vandrer ute. De har jo bare en liten ransel med seg på tur og ett ullpledd rullet sammen under topplokket på sekken. Når ble det egentlig populært med 100 liter+ sekk på tur? En sovepose (eller ett godt pledd når det er varmt), kniv, fyrstikker, fiskesene + krok, og en ekstra ullgenser i sekken pluss litt mat i tillegg til klærene man gikk i holdt "før i tiden". "Sikkerheten" var nok ikke ivaretatt like bra som i dag hvis en ulykke skulle være ute, men så tror jeg ikke at det var vanlig før å drive "friluftsliv" for å tøye grensene like mye under dårlige forhold heller. Så veldig behagelig tror jeg ikke det var hvis været ble dårlig heller. Når det er sagt, så kjenner jeg kun til "det moderne friluftslivet", slik jeg bedriver det.
  6. Denne personen hadde gått seg vill på gullfjellet, alene, i mørket, i snøen, i kuldegrader. Bra at han tok til vett å ringte etter hjelp. Det har vert flere dødsfall opp gjennom tidene på gullfjellet. Det er en grunn til at de har laget varderekkene og redningshytten på Gullfjellet, og det er nettopp fordi det har vert flere redningsaksjoner der. Men når man ikke finner hytten, da hjelper den ikke så mye.
  7. Mange som skryter av disse Alpininst sekkene ser jeg.
  8. Så da blir det ca midt på leggen da? Var det jeg tenkte egentlig. Jeg pleier uansett å gå med noen litt lengre sokker enn skistøvlene mine, så den lille "glipen" mellom støvel og bukse blir nok bare en "teoretisk kuldebro". Synes 345 gram for denne buksen var greit jeg Håper den er varm da...
  9. mindviruz

    Ispigger

    Hvordan er holdbarheten på piggene til icebugskoene? Holder de lenge dersom man bruker de endel på føre der det er litt is, men også mye bare fjellpartier innimellom? Jeg har hørt at de er overlegen å bruke på vått fjell, men da er jeg ikke helt sikker på hvor lenge de vil holde..
  10. Jeg har nettopp fått med en billig "annabukse" fra forsvarets materiellutsalg. 80,- pluss frak for en ubrukt bukse Jeg bruker størrelse small i nesten alt. Jeg er 170 høy. Jeg kjøpte busken i størrelse "Liten", og denne er passelig i livet. Men den avsluttes sånn ca midt på leggen min. Er det meningen at de skal være litt korte, slik at de er lettere å ta på når du har ytterbuksen nedpå støvlene? Eller burde jeg hatt en som var "normal lengde" på. Altså ned til ca. toppen av ankelen?
  11. http://www.norrona.com/Products/0866-08/falketind-pack-45l Selv synes jeg Norrøna Falketind 45 er en super sekk til dagsturer, toppturer og lette hytteturer. Meget behagleig bæresystem for meg. Kommer også i 35 liter. -Veldig "rent" design. -Veldig komprimerbar -Alle stroppene kan rulles inn, slik at de ikke henger og dingler når du ikke har så mye i sekken. -Klar for drikkesystem -Stiv aluminiumsramme du kan trekke ut hvis du vil gå med mykere sekk. -Meget praktisk glidelås i front. -Helt super bærekomfort (synes jeg). -Feste for isøks -Mulighet til å feste ski -Mulighet for å feste på ekstra ytterlomme -Mulighet til å feste ting utenpå. Den har ett stor hovedrom, rom på innsiden og utsiden av topplokket, og en liten lomme inni som du kan legge nøkler/mobil/lommebok inni.
  12. Høres fornuftig ut ja. Ville sagt det samme selv. Men når sant skal sies, har jeg aldri forsøkt å gå med så lange ski som de lengste du nevnte. Bedre bæreevne og kraftigere spenn får du, men du må lide med tyngre ski som er vanskligere å gå fiskenben med og vanskeligere å styre i nedoverbakker.
  13. En ting jeg lurer på. Sparer men egentlig vekt på å ta med mat som er tørket, og annen mat som man må tilberede med vann (eks. havregryn) på en tur som varer en helg eller en langhelg? (2-3 dager). For å få til å spise denne maten må man ha med både brenner, nok drivstoff til å lage all denne maten, kjeler, en dyp tallerken, bestikk (en skjè). På vintertur er det vel slik at mat fryser uansett, og da trenger man allikevel noe varmt. Men på tur i plussgrader, som bare varer ett par dager, vil man ikke da komme lettere unna med vanlig mat som man ikke trenger å tilberede med primus? Kanskje litt kjedelig, men hvis vi kun tenker vekt nå. Hva blir tyngst?
  14. Hmm.... Dette er vel egentlig ganske enkelt? Hva gjør du når du har feber hjemme, og ikke ligger i sofaen og ser på reprisen av mcgyver? I førstehjelspakken min som alltid er med på tur ligger det noen allergitabletter, paracet (+ibux) og noen imodium tabletter. Tar minimalt med plass, og veier nada. Så jeg ville tatt meg noe paracet og det hjelper ofte godt på den "feberfølelsen". Så er det vel bare å traske i vei tilbake til hytte/hjem i det tempoet man er komfortabel med. Fryser man, kler man på seg. Er man kald, letter man på bekledningen. Så egentlig gjør man vel ingenting annerledes enn når man er frisk. Ting tar bare litt lengre tid, og føles ubehagelig siden man er syk.. Evt. hvis du har en del reserveproviant kan du legge deg ned i teltet å håpe at du har en god bok du kan lese i en dag eller to hvis du kjenner at dette er noe som vil gå over ganske fort. Det går også an å legge seg inn på en hytte hvis du finner. Her er jo også ofte mat. Men jeg vet ikke om jeg hadde satt pris på å legge meg i en seg som fortsatt var varm etter at forrige person som dro derfra hadde ligget der i 3 dager med influensa.
  15. Forresten. Hva er det som ikke gjør dette egnet som vintertelt? Er det kun det at det mangler fortelt? Matlaging kan man vel like gjerne gjøre inne i innerteltet, dersom man passer på å ikke svi hull i bunnen av teltet?
  16. Masse gode forslag som har kommet frem i denne tråden! Jeg tror jeg liker best Helsport Vidda light 3 camp foreløbig. God plass, og ser ut til å tåle litt ruskevær. Men inntil videre må jeg lukke honningposen, og utsette teltkjøpet til sommeren 2014 Som ett sommertelt virker det siste som Tor Magnus foreslår som ett romslig og veldig lett alternativ
  17. Brodder.no selger jo snowline brodder til ca dobbel pris av XXL...
  18. Kanskje jeg kan prøve å rubbe litt mer i festesonen. Jeg har rubbet ganske forsiktig. For jeg synes det var så merkelig at all smurningen fulgte med fellen. Blått føre er bare helt nydelig å gå på
  19. Ranonneski har ikke smørespenn. Randoneeski brukes også kun i bratt terreng, eller det vil si at jeg ikke liker å gå på randoneeskiene mine der det er mye flater og slakt/småkupert terreng. Tror ikke det har forekommet mange tilfeller av personer som har prøvd seg med klister på randonne ski. Ikke har jeg kortfeller heller på ranoneskiene mine heller, så der blir langfeller brukt, og hele skien glidet...
  20. De tykkveggete flaskene har faktisk en svaket her dersom du mister de i gulvet med bunnen først. Denne bunnen er så hard og ofte så sprø at den knuser med det resultatet at flasken eksploderer når du mister den i bakken. En tynnvegget flaske vil tåle ett slikt sammenstøt mye bedre, men de er mer sårbar for punktering og skrapre gjenstander eller å bli "klemt ihjel" såklart. Men til formålet sitt, så tåler de mer enn nok. Forøvrig kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor man på død og liv skal bruke brusflasker som brenselflaske. Det er farlig, rett og slett. Ta en slurk selv og prøv. Eller sett den ved siden av kompisen sin drikkeflaske i halvmørket, og se hvor lang tid det tar før han tar feil flaske. En drivstofflaske med skikkelig helletut er da mye bedre egent til formålet enn en brusflaske?.. Og det er heller ikke hyggelig for den som sitter å drikker fra en brusflaske som engang har hvert drivstoff på. Drivftoffet trekker inn i flasken, eller setter smak på denne. Min tante gjorde dette, og brusen hadde en rar ettersmak som nesten ble "dekket" av brus smaken. Hun ble skikkelig syk/dårlig, og gulpet "diesel" en tid etterpå. IKKE behagelig...
  21. I terreng som er mest framover, slakt oppover, og nedover så går det uansett raskere med smørning. Det er da egentlig ikke så mye å betvile. Du får ikke samme gliden med kortfelle uansett hvor liten du velger å klippe den. Jeg synes også at det vil bli mye knot dersom man skal skifte til forskjellige feller hele tiden, i stedet for å ha godt smurte ski med superglid og god nok feste hele veien. Men smaken er som baken. Her blir vi sikkert ikke enig uansett, og det var egentlig ikke dette som var formålet med tråden heller.
  22. Lite knot, og godt feste er jeg helt enig med. Samtidig liker jeg følelsen av å gli godt, det får jeg ikke med kortfeller. Men som du sier selv; med god føre for smurning går dette fortere/lettere. Ikke alle her behov for å gå fort heller, og det er jo helt greit det
  23. Takk for gode tips Fellelåsen er da ikke "i veien" for noe, og åsnes sine ski er vel det jeg kaller "vanlige ski". Jeg tror Nansen modellen som jeg har er en god ski, både med og uten fellelås. Derfor kjøpte jeg den skien. Eller mener du at det finnes andre "vanlige ski" som er bedre enn Åsnes sine, hvis man ser bort i fra fellelåsen? Om terrenget tillater smørning går dette mye kjappere å gå på. Det er mange andre enige om på forumet. Er det litt bratt terreng, og litt flater og kanskje litt nedover så er kortfellen ett bra kompromiss. Er det slakke nedoverbakker så glid du som om du svever på en sky med smurning, og må "gå nedover" bakken hvis du bruker kortfell. Er det veldig bratt terreng, og for det meste bare oppover gir langfell best feste. Så alt til sitt bruk, enkelt og greit. Man klarer seg best dersom man behersker/lærer seg å benytte alle tre metodene mener nå jeg.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.