mindviruz

Bergans har flere gode damemodeller som ikke er så dyre, sannsynligvis vil passe din høyde bra, som ikke veier så mye og som har bra bærekomfort. Se på dameversjonene av Birkebeiner, Rondane, Trollveggen og prøv de med litt vekt oppi i butikken for å finne ut hvordan de kjennes ut. Gå gjerne hjem og sov på det før du går tilbake og prøver en gang til før du bestemmer deg. Det er virkelig vert å sove på det en natt Så slipper du å bytte sekk 3 ganger slik jeg gjorde Selv synes jeg birkebeiner virket som en bra sekk, men den var for lang i ryggen til meg (som så mange andre sekker). Jeg endte opp med en Lowe Alpine Expedition 75:95 liter. (75 liter til "vanlig", og hever du topplokken og fyller den helt opp i høyden blir den 95 liter). Dett er en sekk somn veier lite (2,45kg) tåler mye, er god å bære og kun har en inngang i hovedrommet. Ingen sidelommer og kun ekstra lomme i topplokket. Den er laget for å kunne feste mye og store ting på utsiden på en skikkelig måte. Jeg valgte denne sekken fordi den passet best på min rygg. Hadde jeg hatt lengre rygg hadde jeg valgt Norrøna Synkron 80L. Men det var kanskje like greit at denne var litt for lang i ryggen for meg, siden den veier ett helt kilo mer. Lowe Alpine har også damesekker som kan være verdt å sjekke ut! Gå på flere butikker, og prøv mange forskjellige sekker. Det er kjempegøy å prøve sekk Jeg var fast bestemt på at jeg kom til å klare meg meg 65 liter, siden jeg har klart meg med 45 liter på vintertelttur hittil. Men gud bedre så mye bedre det er å ha litt ekstra plass og slippe å gå med en sekk som er stappfull og med masse ting hengende overalt på sekken. Det er mye lettere å finne ting i en litt romslig sekk En alt for stor sekk derimot, veier bare mer... Husk at hoftebeltet ikke skal komme så langt ned at det blir tungt å gå i trapper. Da kommer hoftebeltet for lavt, og sekken har mest sannsynlig for lang rygg (eller så er ikke ryggen justert kort nok).

Nå har jeg ikke personlig sett eller hørt om noen som blir friske av askeavkok. Men aske er jo effektivt mot forskjellige mageproblemer og litt andre ting. Så det er da troverdig om noen sier at de har blitt friske av dette. Men nøyaktig hva som feilet vedkommende du tenker på vet jeg ikke. Plager som kan oppstå som følge av plager i fordøyelseskanalen er jeg helt overbevist om at kan ha effekt av dette. De selger jo kulltabeletter på apoteket. Men uansett, så er jo dette helt irrelevant for borreliose. Du så vel programmet på tv? Da fikk du se en gutt som hadde vert så syk at han ikke kunne gå på skolen i ett helt år. Han ble frisk av behandlingen til Norsk Borreliosesenter. Lars Monsen som vi fikk se var veldig syk, han ble adskillig bedre av behandlingen til Norsk Borreliosesenter. For en del uker siden var det en jente på nyhetene som var alvorlig syk, med svært sterke symptomer på borreliose, og tilogmed en test fra det Norske helsevesen som sa at hun hadde boreliose. Allikevel tvilte legene på at hun hadde boreliose, og de satte ikke igang med behandlig, de mente at de bare var stress som gjorde henne fullstendig handikapet. Hun fikk til slutt konstatert en gang til borreliose hos Norsk Borreliosesenter. Av den bahandligen ble hun frisk etter lang peroide med alvorlige lammelser og ufrivillige muskelsammentrekninger. Hvorfor du mener at dette ikke er troverdig skjønner jeg ikke. Om du fremdeles ville valgt å ligge i en seng å bli stadig sykere, merkbart for hver eneste dag som går, uten noen som helst form for behandling fra helsevesenet, i stedet for å motta en behandlig fra Norsk Borreliosesenter som virker for folk med samme lidelser som deg... Da blir JEG forvirret, for det er uforståelig for meg at noen vil seg selv så vondt. Som sagt tidligere, så er ikke vanlige sykehus trygge heller: ["Kom heller med bevis på at NB senteret har betydelig høyere andel av feildiagnoser og feilbehandlinger enn ett vanlig Norsk sykehus"]. Inntil det er gjort, så ser jeg da ingen grunn til å kritisere Norsk Borreliosesenter så mye...?

Begge deler blir påstått å virke, uten dokumentasjon? Du har vel allerede sett en del av dokumentasjonen på at NB senteret sin behandling virker om du har sett programmet. Selve behandlingsformen har jeg ikke sett noe dukumentasjon på, men at den virker har allerede blitt dokumentert og vist av NRK. Så det er ingen tvil for meg. Forskjellen på behandlingen til Norsk Borreliose senter og askeavkok er svært stor. Pasienter blir friske av behandlingen de får hos N.B. senteret, og akkurat det er vel godt dokumentert. At selve behandlingsformen ikke har akkurat den dokumentasjonen som helsemyndighetene i Norge vil ha, er en annen sak. Men når ikke helsevesenet i Norge kan tilby behandling som virker, så er det klart at N.B. senter er ett langt bedre alternativ. Eller vil du heller ha økende smerter, og alvorlig redusert almenntilstand enn å prøve en behandling som kanskje virker? Det er ingen garanti for at noen behandlinger eller diagnoser du får på ett "vanlig sykehus" er effektiv/riktig heller, så jeg ser ikke helt hvorfor folk er mer skeptiske til NB enn sykehusene i Norge. Kom heller med bevis på at NB senteret har betydelig høyere andel av feildiagnoser og feilbehandlinger enn ett vanlig Norsk sykehus. Om jeg får sett ett slikt bevis kan jeg heller bli mer skeptisk, men inntil det er lagt frem er det helt meningsløst å kritisere NB senter..

Det er nok ikke dumt nei. Jeg har ett par fleecehansker som er sånn halvtykke, og fine å jobbe med. Blir det varmt nok med disse inne vindvottene, så blir det en veldig fin kombinasjon, siden det blir enkelt å gjøre ting og tang når man tar av vindvottene Men like varmt som ullvotter er det nok ikke. Det er nok litt tilvenning å gjøre mest mulig med votter på, for det blir alt for ofte fristende å ta de av.

Og dette holder deg varm ned til ca? (-10? -20? -30)

Jeg ville holdt meg i lavlandet, i nærheten av ferskvann og sjø. I sjøen er det mye større tilgang på forskjellige fisk og skalldyr enn i ferskvann, og du kan ofte får rikelig med fisk i sjøen. I tillegg må man tenke på at i virkelig "gamle dager" levde ikke vi i Norge. rett og slett pga. kaldt klima. Nærmere ekvator der det vokser frodig med frukt og hvor det er så behagelige temperaturer at man ikke trenger husly er der vi kommer fra. Å finne en skygge eller å kjøle seg ned i ett vann eller en hule på de varmeste dagene er ikke noe problem. Norge er ikke de stedet i verden hvor maten vokser fritt på hver busk rundtom. Ihvertfall ikke i de mengder det gjør i varmere strøk hvor frukt og grønnsaker vokser seg store i ett mye større mangfold enn her hjemme. I "gamle dager" i Norge hadde man gjerne en gård hvor man plantet det man trengte for å dekke næringsbehovet gjennom ett helt år. Dette var ikke ting man fant så veldig mye av "fritt" i naturen. Mye er plantet og vedlikeholdt av mennesker. Når vi forflyttet oss mot Norge, så hadde vi funnet måter å lage husly, klær og varme (ild/peis), og jeg vil tippe at det er mest naturlig å bruke sommeren på å lage seg ett egnet husly og samle opp mye mat og ved slik at man kunne holde det gående gjennom vinteren.

Jeg har fått meg ett par Hestra vindvotter til jul 1: Disse er litt i største laget, så jeg må bytte de til mindre votter. Men jeg lurer på hvor mye plass man egentlig trenger innin vindvottene? 2: Jeg har hjemmestrikkede votter som jeg tenkte å bruke inni. Holder dette i massevis på vinteren, eller bør man ha plass til 2 slike votter inni på de kaldeste dagene? 3: Hvis man bør ha plass til to par votter inni vindvottene, ved hvilke tempratur blir det vanligvis så kaldt at man må gå over til to par innervotter? Takker for svar

Blande parafin og diesel? Hvorfor det? Hvorfor ikke bare ren parafin eller renset bensin?

Man har lov å kjøre bil hvor man vil, hvis man følger fartsgrensen, ikke har drukket osv. Det er noen forutsetninger. Man har lov å kjøre offpiste ved siden av ett heisanlegg, men her finnes det ingen forutsetninger. Synes du at det er greit at man gjør det samme når det er skiltet med stor skredfare og dermed risikerer at andre også blir tatt i skredet? Jeg synes at en forutsetning for dette burde være at man følger visse regler, som f.eks. ikke dundre ned en fjellside som er stengt med røde bånd pga høy skredfare. Hva man gjør uti skauen får være opptil hver enkelt, men rundt ett skianlegg burde man følge retningslinjene til anlegget i de minste.

Helt enig med Lompa og Jan. Jeg tror også at det blir litt som når vi skal "sjekke hvor mye dette egget tåler". Du vet aldri hvor mye som skal til før ett egg knuser, før du faktisk har knust det. Når man så kjører bratt, og følger alle fornuftige regler mange ganger føler man kanskje etterhvert at dette ikke er farlig, og man føler at man er langt innenfor grensen for hva som er trygt. Dette går jo så fint, og jeg har aldri vert i nærheten av å utløse ett skred. Langt derifra. Så etterhvert kjører man bare litt brattere, og på littegrann mer ustabil snø. Dette går også kjempefint. Og til slutt er man så "erfaren" i fjellet, at man bare kan "se at her er det trygt". Men en dag går man til slutt litt for langt hvis man fortsetter slik, og det tror jeg mange gjør. "Det gikk jo så fint sist", men sist gang var man mer utrygg og kjørte kun når forholdene var ganske sikre. Inndragning av heiskort har jeg tilgode å se. Det burde de ha gjort i slike tilfeller. Og slik som blir nevnt her med at folk kjører rett ned fjellsider som er stengt pga skredfare brude blitt politianmeldt, siden man tross alt setter andres liv i fare.

Jeg tror kanskje det hadde vert mindre skredulykker dersom man ikke hadde med seg søkestang og skredsøker på tur. Når folk er godt utstyrt med søker og søkestang (og gjerne en skredsekk) virker det som om de tror at de er tryggere og dermed utsetter seg selv og de i nærheten for fare ved å kjøre under mer farlige forhold. Så man gjør seg selv faktisk mindre trygg dersom man kjøper dette utstyret og tar større kjangser som følge av dette. Nå er "heldigvis" (?) skredsekk, og sender/mottaker ganske dyrt, og det kan gjerne gjøre at terskelen for å bevege seg i skredfarlig terreng blir mye større dersom man ikke har slikt utstyr. Dessuten blir du ofte drept av sammenstøtene med snøen og isen som kommer nedover fjellsiden, og da blir det liksøk som nevnt over. Og om du har med deg en kamerat som klarer å komme seg unna skredet, tar det vanligvis alt for lang tid for denne personen å komme seg opp til der han tror du ligger (han har gjerne kjørt langt ned for å unngå skredet, og dermed må han gå langt opp igjen), så skal han finne deg, markere med søkestangen og kanskje han er alene og må grave tonnevis med snø vekk før han kommer ned til deg. Luften din varer vanligvis ca 20 min mener jeg det står i den lille snøskredboka. Den beste muligheten du har til å overleve er faktisk ved å bruke en skredsekk som KANSKJE kan holde deg flytende og selvfølgelig hjelm og ryggskinne. Ryggskinne ser jeg at de fleste "glemmer". Den kan hindre at et skred knekker ryggen din, og da er det ofte ikke hjelp i å bli funnet allikevel...

Så må jeg spørre. Av de skredulykkene vi har hatt i det siste, og de som vi hadde i fjord. Var det en eneste av disse som fulgte noe så enkelt som "afterski-metoden?" Kunne alle ulykkene vert ungått dersom man hadde gjort det så enkelt? (Ett kompass med hellingsmåler koster ca 600 kr. En billig investering)

For bedre glid i terreng som ikke er like mye oppover, så kan du gjerne gå ned til den smaleste fellen. Skal du mye oppover i bratt terreng duger uansett ikke kortfellene. Da må du ha med ett par langfeller, ellers blir du fort sliten i armene

Alt til fjellreven er litt stort i størrelsen. Jeg er 170 høy, og bruker XS i fjellreven. Men denne jakken det snakkes om her virker enda større i størrelsen.

Jeg var på redningshytten i går. Da var det dekning helt fra parkeringen ved osavatn til redningshytten, men ploger du nedover går du fort ned til grusen. Oppe ved redningshytten var det bra med snø, men det har nok regnet bra der i dag desverre.

Dette er da ikke noe problem å gjennomføre Ta med telt, primus, rikelig med mat, rikelig drivstoff og litt mer enn det du egentlig "vil bruke". Teltet og det du ikke "har lyst å bruke" ligger du i sekken, og lar bli der til du evt. innser at du trenger det. Problem løst (med mindre du ikke har eller ikke kan låne ett telt da). Ikke dra lengre enn at du kan komme deg til en hytte på fornuftig vis, eller tilbake til bilen/toget. Ihvertfalll første natten.

Min far brukte en fil til å slipe ned en sålkant for å kunne gå med hund. På den annen side, ett par langrennski uten stålkant, eller ett par jaktski (Åsnes breidablikk) er ikke så dyrt heller. Det andre du lurer på kan jeg ikke svare på.

Jeg har lagt merke til at det står spon på de fleste utedoer. Jeg kjenner mange som går tur, men dette sponet har jeg ikke klart å få noe svar på hvordan skal brukes, og hva meningen med sponet er. Det pleier å være en grei "bruksanvisning" på de fleste DNT-hytter, men de tar det visstnok for gitt at alle vet hva man skal gjøre med dette sponet. jeg har ingen utedo hjemme, så dette sponet er ikke selvforklarende for meg. Jeg har sett at sekken med spon blir brukt som avfall-stasjon for brukte bind og tamponger, *ekkelt!* , og dette er definitivt ikke meningen med sagsponet. Skal man hive dette oppi doen etter nummer en, eller nummer to? Skal man hive det oppi doen en gang for dagen, eller når man drar og har vasket doen? Skal man dekke alt innholdet i doen, eller slenge en neve i doen? (to never, tre never?) Skal man bruke det like mye vinter som sommer? Hva gjør sponet, og hva er konsekvensen dersom man ikke bruker dette? Alt dette satt jeg å tenkte på mens jeg tilbrakte ett par minutter på en slik utedo

Åsnes har kommet med kortfeller i mohair Når det er sagt, synes jeg kortfellene gir for dårlig grep i fjellterreng. En liten hump eller en grop, så mister midtskien feste med en gang. Og når snøen blir løs, og midtskien synker nedi mens det som holder deg flytende er for- og bakski, så blir selvfølgelig også grepet lik null. (Åsnes Nansen)

Det er en sånn som følger med når du kjøper lykten.... Der står bla. hvordan du får den over i "basic mode" slik at du slipper å få fram den dere blinkingen og alle de modusene du aldri bruker (sos og defence strobe) om du kommer borti knappen. Så står det også hvordan du skifter mellom "energy saving mode" og "maks med lys helt til batteriet er helt dødt modus". Rotet vekk den eller? Det er jo noe heeelt annet enn det som står på nettsiden deres. Der er H7 opgitt med 180 lumen, H7R med 200 lumen, og det er noe helt annet enn det du viser til her. Det merkelige er jo at H14 er opgitt med det samme på nettsiden som du viser til her, bare at det er 10 lumen i forskjell på H14 og H14R...

På amundsen kan du måle smørelomme på denne måten, "om du er heldig". Sannsynligvis vil de bli paddeflate. Det tror jeg ihvertfall. På nansen kan du glemme det. De vil bli paddeflat uansett. Akkurat som mine gamle Rago (nå Amundsen).

Nei. Om du har på fullt lys, og trykker knappen halvveis inn og fortsetter å holde den slik, så vil lyset gå helt til minimum, og fortsette å dimme sakte opp til maks og ned til minimum helt til du slipper knappen. Og da har du den lysstyrken som er når du slipper knappen. Alt står i bruksanvisningen

Kan hende. Jeg opplever ihvertfall betydelig lengre batteritid om H14 er dimmet øøørlitegrann ned.

Hvis du ser på spesifikasjonene til H7 og H14 kontra H7R og H14R er "R-versjonene" opgitt med sterkere lysstyrke enn de vanlige utgaven. På H7 er det 20 lumen forskjell (11% sterkere), og H14R har 10 lumen mer enn vanlig H14 (4,8% sterkere). Dette virker jo litt rart synes jeg. Og om man har en R versjon, og dimmer denne littegrann ned slik at lysstyrken tilsvarer en "vanlig" versjon vil batteriet på en R versjon mest sannsynlig vare lengst.

Så det du mener er at en H7 og H7R er samme lykten, men H7R er beregnet på å bruke AAA batterier som er oppladbare? Kan man også bruke vanlige AAA på denne lykten med like bra resultat?