Gå til innhold
  • Bli medlem

mindviruz

Aktiv medlem
  • Innlegg

    983
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Alt skrevet av mindviruz

  1. mindviruz

    Klatresko

    Enig der ja
  2. Som sagt så går det helt fint med olje i vaffelrøren, bare den er nøytral.
  3. mindviruz

    Klatresko

    Jeg mener at man alltid skal ta av skoen når man sikrer. Det blir mindre slitasje på skoen, og ihvertfall hvis du er ute, da det blir fort sand, grus og jord i sålen som ødelegger grepet når du skal klatre. Hvis klatreskoen er så trang at man får vondt/smerter, vil man heller ikke klare å klatre særlig mye, men de trenger ikke å være så stor at man kan stå å sikre i de. Da er det bedre å ha ett par sko som man klarter i, og ett par crocks eller stå barfot når man sikrer. Da kommer man unna med en sko som sitter litt bedre, og gir en bedre klatreopplevelse i veggen. De som er virkelig hardcore bruker jo sykt trange sko, men da klater man gjerne også bare ett par ruter før man gir seg, og dette krever selvfølgelig godt herdete føtter.
  4. Ja, var det jeg tenkte meg. G-1000 delen av buksen er jo enkel og grei å stryke på litt grønlandsvoks, men hva med stretch partiene? Kan jeg ta litt voks på de også? Eller kan man likesågreit impregnere buksen i vaskemaskinen (sammen med resten av turbuksene) med Nikwax Cotton proof og vaske de med tech wash? Eller ødelegger man plagget da? Ødelegger man puste-evnen?
  5. Toro ferdigmiks blir litt sprø i forhold til hjemmelagede vafler. Olje går helt fint, bare den er nøytral.
  6. Da ble det fjellreven keb på meg
  7. Jeg har nettopp kjøpt meg keb buksa, og den virker veldig bra. Jeg har prøvd veldig mange bukser, men denne passet meg best. Jeg har enda ikke prøvd den på tur, men både g-1000 og stretchmaterialet er sykt vannavvisende. Jeg spylte den under vasken, og vannet bare prellet rett av. Det forandrer seg sikkert på vask ved 40 grader meg vanlig vaskemiddel, men den går nok an å reimpregnere. G-1000 materialet er jo kjempelett å impregnere med grønlandsvoks og en hårføner/stykejern, men stretchen vet jeg ikke hvordan blir etter noen vask enda. Noen som kan uttale seg om hvordan vannavvisingen blir over tid, og hvordan man impregnerer stretch materialet eller om det forholder seg vannavvisende?
  8. Ta med ekstra skitupp på tur og prøv skiene på en litt mindre tur først Du kan også bøye litt på skien, og høre om den knaker og knaser litt.
  9. mindviruz

    Klatresko

    Helt uenig. Jeg mener at klatreskoen må være litt trang. En sko som er like stor som en vanlig sko, blir upresis og "myk" i tuppen. Dette blir helt feil, og du sliter ut sålen på tuppen fortere enn du aner. For at du skal kunne få litt "kraft" på små tak, må du ha tåen godt framme i skoen, og da helst littegrann krøllet. Dessuten tar du alltid av skoen, når du sikrer andre. Skoen skal kun brukes i veggen, så det er lurt å ta med seg ett par sko man kan hoppe rett oppi. Du blir fort vandt til skoene, og du trenger heller ikke å holde på i mange timer de første gangene. Man går selvfølgelig barebeint i klatresko. Men dette tror jeg du kanskje vet, siden du sier du skal ha nye sko, og ikke dine første sko. Det som er mer viktig er at du kjenner godt på skoen, at det ikke er noen sømmer, "klumper", eller andre ubehageligheter inni skoen. Myk såle gir god friksjon, men blir fortere slitt. Så det kan være lurt med en sånn mellomhard såle til nybegynner bruk, slik at du ikke sliter ut tuppen med en gang. Men klatresko i grei kvalitet koster ikke skjorta, så ikke kjøp det aller dårligste som finnes. Da blir du bare skuffet. Personlig foretrekker jeg borrelås, da det er mye av og på med skoene. Men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at den sitter som støpt, er god og fast, uten ubehageligheter inni og en grei friksjon i sålen.
  10. Den skal jo være vannavvisende da...? Men det er jo klart som med alle softshell klær: vasker man de med vanlig vaskemiddel forsvinner impregneringen.
  11. Tøketrommelen på kald luft. Sånn oppfriskingsprogram, med ett par tennisballer kan kanskje gjøre susen?
  12. Hei. Jeg ska kjøpe meg en turbukse i morgen, og har lurt litt på om norrøna flaketind flex1 er en bra turbukse? Jeg vi ha en bukse som tåler en liten byge med litt sånn lett duskregn, puster godt, og har ventilasjonsmuligheter. Den skal brukes på sommer vår og høst, fra ca 10 til 20 grader. Når det er kaldt ute (sånn 4-5 grader og nedover), tar jeg en ullstilongs under, eller kjøper en varmere bukse. Er det steikende sol og 25 grader++, kjøper jeg meg en lett zip off bukse. Lundhags traverse har jeg ikke lyst på, da stretchen der er for lite vanntett og vindtett (som bar hud å regne i følge flere kilder fra forumet her). Men ellers tar jeg gjernie imot andre forslag også. Takker på forhånd
  13. Da er det gjort
  14. Hva med å holde skrapen der du vil ha gnistene, og trekke tennstålet mot deg?
  15. Tennstål vs. fyrstikk vs. lighter. Hva foretrekker dere? Hva er best? Hvordan bruker dere det? Hva bruker dere til å: 1. Tenne primus? 2. Tenne bål? Fordeler ulemper med de tre? Bruker dere bomullsdotter aller annet knep i tilleg til fyr-redskapet deres for å fyre opp bålet? Jeg har kun brukt fyrstikker og lighter. Aldri tennstål. Derfor skal ikke jeg uttale meg så mye om det.
  16. Det åpenbare er nok å kjøpe seg ett undervanns hus fra ikelite eller noen som ikke tar så gøy pris for de. Til speil refleks koster det vanligvis litt. Men til vanlig kompakt kamera får du mange gode uv hus som du kan betjene alle knappene til kameraet via for rundt 1000-2000 kr. På Dykkesiden.com kan du se etter brukt hus, evt på dykkeprat.no, finn.no og e-bay.
  17. Den jeg har vasket er syntet. Vaskeanvisningen er for lengst gnikket vekk, men som sagt virker den myk og fin etter vask og tørk, så det har nok gått veldig fint tror jeg. Var 3 skyllinger på finvask programmet til maskinen, så jeg håper at all såpen er vekke fra posen. Jeg doserte halvparten av vanlig vakepulver, og ingen skyllemiddel, i tilleg til at jeg skylte skyllemiddelet ut av såpekammeret før jeg vasket den for å være sikker på at det ikke kom noe skyllemiddel/tøymykner i skyllevannet. Og som sagt er den nye (30 år gamle saken uten glidelås) jeg har fått gravd fram fra min mor sitt loft er en gammel kamuflasjefarget dunpose Det er altså denne jeg lurer på om jeg bør vaske hvis den ikke lukter humbug, eller om jeg bare bør tromle den uten varme med tennisballer for å fluffe opp den gamle dunen litt.
  18. Jeg har nå vasket sovepose på det mest forsiktige programmet i maskinen, tørket den med avfukter, og lagt den i tørketrommelen uten varme med tennisballer i for å fluffe den litt opp Virker fin og myk. Jeg har merket at denne er ganske tynn under, og litt tykkere over. Sikkert for å spare vekt, men krever nok ett godt underlag. Den veier ca 1,1kg. Jeg har også fått nyss om at min mor har en kamuflasjefarget dunpose som sikkert er rundt iafall 30 år gammel liggende hjemme. Denne har ingen glidelås, og veier ganske lite. Tenkte jeg skulle prøve denne Bør jeg vaske den gamle saken for å piffe den opp litt, eller holder det å ta den i tørketrommel med tennisballer, uten varme?
  19. I all verden, hvilken fysio har sagt at man ikke bør gå dypere enn 90 grader i knebøy?!?!?? Dette er en gammel (vedig gammel) myte som for lengst er avkreftet. Det er noe man trodde helt tilbake i steinalderen, fordi man ikke hadde bedre kunnskaper om hvordan kneleddet ble stabilisert. Kjenner du til folk som har brent seg der? Jeg kan garantere at de har brent seg på noe helt annet. Dette derimot, høres ut som meget fornuftig sagt av denne fysioen. Han har oppdatert seg litt mer. Man bør gå ned til MINST 90 grader i knebøy. Gjør du dette får du strekt ut glutes, hamstrings og innside lår mest, og da er de i den sterkeste posisjonen og da blir kneleddet stbilisert best gjennom hele bevegelsen. Bare se på olympiske vektløftere. Ingen belaster knærene hardere enn de, og ingen har mindre kneskader enn de. Og i øvelser som rykk og støt går de ned til langt under 90 grader, gjerne til rompen berører knærene før de skyter opp igjen. De som skader knærene sine er idretter som typisk bruker korte leddutslag i kneet, øvelser som stopper bevegelsen halvveis, og styrkeløftere som ikke går ned til ca 90 grader eller under. Sistnevnte er ganske uvanlig. Man får ikke "runners knee" av dybe knebøy. Dette får man av bla. løping ("running"). Så faktisk i tillegg til tur gåing er dype knebøy med rett teknikk noe som hører svært godt sammen, og ypperlig trening til ben og rygg. Ett bens knebøy og, for de som har skader eller litt andre behov. Men alltid ned til ca 90 grader eller dypere, alt etter hvor fleksibel du er i glutes, og hamstrings hovedsakelig. Ser det er foreslått å bytte til joggesko. Dette tror jeg kan være lurt å prøve, men det kan være greit med noen sko som ikke har høyt oppbygget såle. Høyt oppbygget såle er grunnen til å man gjerne kan vrikke foten lett. Hvor mange av dere har klart å vrikke foten når dere går barfot eller på sokkelesten? Sikker veldig få. Den høye oppbyggingen gjør at det er lett å vrikke foten. Gå til innkjøp av lettest mulig utstyr kan og være en løsning. Elles ville jeg gått til en manuellterapaut for å se på kneet, og høre om det er noe han kan hjelpe med. De er stor sett mye flinkere enn fysioterapeuter (avhengig av personen selvfølgelig). Mange fysioterapauter er vanvittig dårlige, jeg tror det finnes like mange ubrukelige fysioterapauter som bilmekanikere i landet. Forskjellen på en manuellterapeut og en fysioterapeut er at manuellterapeuten har en lengre utdannelse (ofte mye lenger praksis og), mastergrad, du kan gå til han/henne uten henvisning fra lege, og han kan skrive ut så mye sykemelding han vil. Mener også han kan skrive ut medisiner, men smertestillende/medikamenter er ikke noen god løsning på noe problem.
  20. Hei. Ja, det stemmer jo det du sier. Tviler egentlig på at det ble så kaldt om natten, men det kan ha blitt så kaldt. Men med så mye klær på meg (glemte å nevne ullsokkene jeg hadde) og lue så skulle jeg tro at bare ett par grader under comfort temperatur skulle gå bra. Underlaget skal ihvertfall skiftes ut til neste gang. Fremdeles så har den blitt oppbevart hardt nedpakket de siste årene, så kanskje dette har påvirket den..?
  21. Var egentlig noe sånt jeg tenkte ja. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg har en sovepose med komfort temp på -1 og ekrtrem temp på -13. Denne er bikkje kald når det er -4 grader om natten, selv når jeg har ett lag super undertøy, ett lag ull undertøy, en tynn ullgenser og en lue om natten. Jeg hadde ett elendig ligge underlag da. Posen har nemlig lagt i hardt trykt nedi trekket sitt de siste 4 årene, og kun hvert ute en gang per år. Derfor lurer jeg på om den rett og slett er blitt permanent dårligere og jeg bør kjøpe en ny før neste tur, eller om den kan komme seg hvis jeg lar den ligge luftig en stund og tar kjangsen på å ta den med.
  22. Spiller det noen rolle om man har pakket soveposen kraftig ned i trekket, eller liggeunderlaget godt pakket ned i posen sin? Eller bør soveposen oppbevares utpakket slik at fibrene ikke blir komprimert langvarig, og liggeunderlaget oppblåst eller delvis oppblåst slik at ikke fyllet blir komprimert? Har dette noe å si? Er de laget for å tåle nedpakket oppbevaring over lang tid for vi som ikke bruker det så ofte?
  23. Etter litt vurdering, så har jeg kommet til den foreløbig konklusjonen om at denne kombinasjonen må være den ultimate for meg: -Exped SynMat UL 7 M http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=3603&cid=543 (reprasjonssett følger med) -Det tynneste og letteste skumunderlaget (På kalde vinterdager velger man ett tykkere skumunderlag om man føler behov) -Exped Pillow Pump. For økt komfort http://www.oslosportslager.no/produkt/pillow-pump-7709.aspx Tar gjerne i mot flere forslag, eller synspunkt på dette
  24. Masse gode svar Frister litt med det oppblåsbare, men jeg er litt skeptisk, siden de fleste har lekkasje i sitt underlag. Liggekomfort blir utvilsomt bra, og vekten er også meget hyggelig. Men med ett lekk underlag på tur, så får du en lite hyggelig opplevelse. Skal jeg ha med ett skumunderlag i tilegg, blir det ihvertfall ikke lett lenger, så for meg blir det liksom enten eller, for å spare vekt. For å finne microhull ville jag tatt det ut i hagen, eller inn i dusjen, blåst det godt opp, og så spylt det med en flaske med en blanding av Zalo og vann. Da vil du få bobler der det lekker. Merk det så med sprit-tusj, og la det tørke før du lapper
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.