Gikk den i august 2012.
Det er en helt fantastisk fin tur, en virkelig perle. Når man kommer opp på ryggen er det et par litt kronglete "stup" man må komme seg ned før man fortsetter oppover. Disse kan forseres greit uten tau, bare finne seg en grei rute ned og passe på så ikke sekken dytter deg utfor eller hekter seg fast.
Videre oppover er det grei klyving, ingen ting jeg vil karakterisere som klatring. Tau vil jeg si er et must om det er dårlig vær, en del av klyvinga bør sikres, og bør rappelleres ned igjen. Hvis du skal helt ut på toppunktet, som er en steinblokk, bør du sikre, er litt klyving ut dit.
Vi gikk turen uten sikring, bortsett fra en liten 5m rappell på vei ned og den passasjen ut til toppunktet. Skulle jeg gått den igjen i dag, 3 år etter, hadde jeg nok brukt tau på flere plasser for å være sikker. Spesielt ett parti på vei opp er litt svaberg-aktig og rimelig bratt, med 800m ned til breen, her "angrer" jeg på at jeg ikke var i tau, fort gjort å skli der!
Jeg legger ved noen bilder.
1. En av nedstigningene på vei opp, grei skuring om du har tunga rett i munnen.
2. På vei oppover, ganske luftig. Ruta går langs høyre side av ryggen. Hvis du ser hardt ser du 2 karer kledd i rødt oppe i veggen, omtrent midt i bildet.
3. Samme rygg som bildet over, men zoomet litt. Ser de 2 røde bedre her.
4. Utsikt nedover ryggen, nydelig syn.
5. Toppunktet. Selve klyvinga er ikke ille, men er såpass luftig at man bør ha tau på.
God tur!