paalv

Det har vært stadige endringer siden man begynte å trykke kart på 1800-tallet. Frem til 1990 var det stort sett fritt frem for byråkratene i hovedstaden til å synse navn. På samme måte som det synses i mange innlegg i dette tema. Med lov om stadnamn i 1990 ble dette skikkelig regulert. Jeg synes det er bra, og synes også at prinsippet for navnsetting er greit. Selv om jeg ha publisert fjellnavn både på trykk og på web som jeg har måttet rette ... *** Storen er det navnet som har vært brukt på fjellet av områdets brukere, både av lokalbefolkningen og av tilreisende. Men når fjellet skal omtales for byfolket (som ikke kjenner det) så er det naturlig å bruke Store Skagastølstinden. På samme måte som man i byen sier Galdhøpiggen, men i fjellet heter den jo Piggen. *** Dette er jo elementært: Sjog er snø i Lom, men toppen ligger i Vang kommune og der heter det snø. *** Tom, du har virkerlig ikke begrepet mye om navnsetting, og da kan man jo forstå dine frustrasjoner. De må du nok leve med ...

Hæ? Hø?

Både i Vågå, Lom og Vang brukes nå -høe. Så vidt jeg vet er det bestemt form. Jeg forstår ikke helt denne misnøyen med at korrekt navn står på kartet. En eller annen form for regulering må man ha på navnsetting. Hva kan da være bedre en lokal bruk? Folk må jo kalle fjellet hva de vil. Kansje burde kartene selges uten navn, så kan hver enkelt skrive sine på ... For øvrig: Skarstølstindane er nå rettet tilbake til Skagastølstindane, det var en feil. Storen heter Storen uansett ...

Vanen er et fengsel ... For meg er historien viktig, hvorfra kommer navnet, hvordan er det brukt i tidligere tider. At jeg er født og oppvokst med bokmål er ikke noe hinder i denne sammenheng. Emanuel Mohn, som med sine fine artikler brakte kunnskap om fjellheimen til byfolket, oversatte navn som Kyrkja til Kirken eller Urdadalen til Uladalen. Det er interessant men ikke utslagsgivende for hva som blir riktig. For øvrig var det vissnok Emanuel Mohn som fant frem til dagens navn på Surtningssue ved å spørre lokale folk. Tidligere var det blitt kalt Tykningssuen av Wergeland (1841-42) og Tjukningssuen av Hertzberg (1871-73). I mellomtiden har det også stått Surtningssui på kartet.

Det var på de gamle kartene det havnet navn som var forvansket av navnekonsulentene i hovedstaden. Da sto det f.eks. Uladalen for Urdadalen. I 1990 omtrent fikk vi en lov om stadnamn. Etter dette skal skrivemåten på stedsnavn følge lokal uttale. Jeg kan ikke se noe galt i det. Derfor er nå f.eks. -eggi borte fra Jotunheimen, det var vel slik byfolket trodde man sa det i Lom og Vågå ... Nå heter det -eggje i Lom (for der er egg hokjønnsord) og i Vågå heter det -eggen (for der er det hankjønn). Navn er interessant, nettopp p.g.a. språklig opphav. Jeg har ikke noe i mot å lære navnene på ny - hvid de nå er blitt "endelige"

Jeg vedkjenner meg dette innlegget, glemte å logge meg på. Kan utvide teksten med: "Hvis man ikke går på ski bør man holde seg til brøytete veier i snøsesongen. Det gjelder også fotgjengere!"

Enig at forslaget er skivebom. Konflikter er det trolig bare i et fåtall bynære stier, og der kan vi syklister sikkert avstå. Innover i marka er det sjelden fotgjengere å se, hverken på vei eller sti. Det gjelder hele Oslomarka. Stigmatiseringen av oss over 50 er jeg ikke enig i, vi er mange gamlinger som sykler noen hundre kilometer i løpet av sesongen. Men vi ser kanskje så unge ut ...

På standplass blir forankringen ofte belastet (særlig når man sikrer andremann) og med bevegelse kan kamkiler flytte seg. Med oppmerksomheten rettet mot den man sikrer kan kilen derved bli verdiløs uten at man merker det. I evt. kameratredning øker risikoen for bevegelse i kilen. Sammen med to andre standplassikringer vil jeg ikke fraråde kamkiler.

Ja, Middagskollen er fin - sett sykkelen på sørsida og klyv opp! Til Kikuttoppen kan du sykle hele veien opp fra Fyllingen gård. Fra Sørkedalen går fire hovedveier inn i marka, med muligheter for rundturer: 1. Skansebakken - Skrubbdal - Gråseterveien - Heggelivann 2. Skansebakken - Lysedammene - Gopletjern 3. Åmot - Kjelsås - Langlia 4. Åmot - Finnnerud - Fyllingene - Kikut 1. og 2. gir fine rundturer - sør for Oppkuven over Gopletjern 1. og 3. rundtur nord for Oppkuven - over ved Svarten -Kringla 3. og 4. kan forbindes ved trillestien mellom Langlia og Knappa (skjønt trilling og trilling, litt bæring blir det også, men også sykling på trillestien). Generelt: Du kan sykle over alt i marka. Skal jeg anbefale en trillesti, så er den som går mellom Spålsveien forbi Steinbutjernet opp mot Øyangen veldig fin og morsom!

Som nevnt i et innlegg over, å gi deltaljerte materialråd på generell basis har begrenset verdi. Dertil er alle standplasser så forskjellige, både mht muligheter og eksponering. Å lære klatring noe annet sted enn i fjellet eller på klippe vil alltid være utilstrekkelig. Teorien har verdi kun sammen med mye praksis. Generelt vil jeg imidlertid nevne: 1. Bruk aldri kamkiler på standplass 2. Ha alltid nok av lange slynger i høyfjellet, lettere og mer fleksible forankringer får du ikke .... 3. Tauet gir rask og justerbar (halvstikk) forankring på standplass

Kommer litt sent inn i denne tråden, og har ikke lest hvert ord ... Men jeg har et nært forhold til Storen, klatremiljøet på Turtagrø, Norsk Tindeklub og er opptatt av adferd i fjellet, så jeg kan ikke dy meg. Det viktige her må være hvilke forutsetninger, ferdigheter, erfaringer - og ambisjoner den enkelte har i forhold til klatring i høyfjellet. Jeg forstår godt at folk med svært ulike forutsetninger og motiver vil ha en tur på Storen. Jeg unner alle som vil den turen! Den stilmessige vurdering må da være basert på forutsetningen den enkelte har. Hverken for en fjellvant ikke-klatrer eller en by-klippe-klatrer uten fjellerfaring er det dårlig stil å gå med fører. Dårlig stil er å rote rund i toppen av Storen uten tilstrekkelig kompetanse, med fare for seg selv og andre! Jeg har vært på Storen en del ganger og har sett mye rar/farlig adferd. Ikke bare farlig der og da, men det gir også nybegynnerene feil lærdom når de ser de erfarne går foran med dårlig eksempel (for det skjer også). På et så eksponert sted som toppen av Storen er, (både i forhold til fall og steinsprang), og hvor det er så mye folk på de beste dagene, er den enkeltes opptreden av stor betydning. Min erfaring er at føring på Storen bidrar til bedre adferd - og stil!

Bommen står der den bratte oppstigningen er slutt, altså ganske kort inne i dalen. Tror det kan være omtrent 32 V 469550 6844200. Det er vel bompengene verdt å få kjørt helt inn til Spiterstulen?

Jeg har også ødelagt menisken, tryna med slalåmski i tung snø for ca 20 år siden. Så lange turer med tung sekk og løping gjør vondt. Så løping på vei er det slutt med, på sti går fint. Sykling er helt utmerket. Og aller best, kombinasjonen: Sykler inn i skauen et stykke, og løper så videre (ofte opp) på sti. Ellers liker ikke dårlige knær kulde, så knikkers er ut for meg.'

I Visdalen var det tynt med snø opp til ca 1200 moh, høyere enn det var det rikelig. Hørte at det var mer snø sør i Jotunheimen.

På ingen måte uenig!

Javisst, og da må man vel tåle at bli motsagt! En debatt krever jo at ulike syn kommer frem. Og hvis man som anonym debattant synes at "sær" er for hard kost, så tar jeg det til etteretning. Du har jo sagt i fra, og det respekterer jeg, men synes fortsatt at du i en slik debatt bør stå fram. At du karakteriserer mine innlegg som "et voldsomt personangrep" synes jeg er å ta vel hardt i, men jeg får tåle det. Enig!

Hvis du virkelig ikke forstår dette, "Tom", så kan jeg ikke hjelpe deg!

Beklager, hvis det er det eneste du har fremført mot Spiterstulen i denne spalte, har jeg trådt feil. Det er utelukkende de negative karakteristikker på anonym basis jeg ville reagere på, og kalle skittkasting. Unnskyld!

Gnistene er nok svært varme, men også svært flyktige, dvs de brenner meget kort tid. Da må du ha noe som er svært lettantennelig, f.eks. gass, bensindamp og det som er er nevnt ovenfor her. Stearinlys f.eks. må varmes opp før de tenner, og det klarer vel ikke disse gnistene.

Jeg tror du skjønner hva jeg mener, "Tom".

Torgeir, regner ikke deg som anonym, din web-adresse er visitkkort godt som noe! Men, nei, jeg ser ikke at håndteringen av teltere ved Spiterstulen er feil: 1. Hvis man ikke er gjest der, holder man seg utenfor sonen. Det aldri falt meg inn å telte ved turisthyttene, jeg synes det er 100% rimelig at man holder seg unna. Både av hensyn til terrenget der (slitasje), til vertskapet og til gjestene. Er ikke det vanlig folkeskikk egentlig? Og, selvfølgelig foretrekker jeg å telte inne i naturen, selv da jeg teltet med bleiebarn var det det eneste naturlige. 2. Og så er det allikevel noen som velger å telte ved husene, og da er de gjester. Betaler 50 for det, og ærlig talt er da det rimelig? Det triste med denne debatten er at det er 60 innlegg i en liten sak hvor de fleste ordene er anonyme, veldig ensidige og nokså historieløse. Hvordan skal et vertskap kunne forholde seg til en slik debatt? Det blir en kamp mot vindmøller. Jeg er glad for at jeg fikk være med å starte dette forumet som er blitt en fin møteplass. Men det var nettop slike kampanjer som dette jeg var redd for.

Takk, det var brukbare ord. De skal jeg ta med meg ...

Spennende! En opplevelse som blir de færreste forunt, og som vel er en del fortjenesten ved å være mye inne i naturen! Jeg har vært nær bjønn (Lierne), men aldri sett bamsen. Hørte nylig at det trolig er / har vært bjørn i Bøverdalen, som kostet to hester livet. Hestene ble nok ikke slått av bjørnen, men ble skremt h.h.v. ut i Bøvre og ut i ulendt terreng med skader til følge.

Enig i første setning, Leirvassbu er et meget hyggelig sted! Andre setning er et klassisk eksempel på manglende netikette, et sentralt begrep da internett ble allemannseie for ca 10 år siden. Anonym skittkasting er den største trusel mot fora som disse. Du mener neppe at det er renovasjonarbeidere som jobber på Spiterstulen? Få av dere masken Tom, Panda, Brage o.a. når dere går til angrep på navngitte personer eller institusjoner. Det er for lettvint å slenge dritt når man ikke står frem. Feigt, vil jeg si! Ellers er det tankekors at Spiterstulen får så mye pepper, vi får håpe de følger med på denne debatten .... Selv har jeg bare gode erfaringer fra Spiterstulen (som jeg har med Glitterheim, Juvass, Raudberstølen, Sognefjellshytta, Fannaråken, Skogadalsbøen, Turtagrø, Fondsbu, Tyinholmen, Gjendebu, Torfinnsbu, Memurubu og Gjendesheim gjentatte ganger de siste 30 åra). Et halvt liv i fjellet har lært meg å verdsette det tilbudet Sulheimene, Volene, Elveseterene, Drægniene, Opdalene og de andre har gitt oss gjennom generasjoner. Jeg oppfordrer til å lese historien om fjellets vertskap for å få også det perspektivet til fjellheimen. La kritikken være konstruktiv og direkte til dem det gjelder (gjerne anonymt), men med offentlig kritikk her på nettet må man stå frem.

Torgeir, poenget er at det finnes et tilbud til de som vil bo i telt ved Spiterstulen. Det er det de tar en femtilapp for. Da kan man benytte hotellet som gjest.