paalv

Om du går over Snørestødet til Midtmaradalen og opp over Bandet, så skal det ikke være bre med sprekker eller behov for sikring. Men det er bratt fra Midtmaradalen og opp til Bandet, så forholdene der bør sjekkes. Det er ca 40 år siden jeg gikk der sist ...

Ja, det er mange eksempler på at navn har blitt feil, trolig fordi "byfolk" har misforstått lokal uttale. Et godt eksempel i Jotunheimen er "Uladalen" på gamle kart, i dag Urdadalen. Det hadde vært artig om det finnes noe skrevet eller nedtegnet om Skarstølen. Det var jo en heftig debatt om S-tindene på slutten av 1870-tallet, det ville være rart om ikke noe lokalt ble skrevet om polemikken mellom Heftye og Slingsby? Interessant er også hvor gammelt navnet Storen er ...

Det var interessant! Hva er dine kilder for å fastslå dette? Feilen oppsto senest i 1820, da Boeck og Keilhau var på den nordligste S-tind. Beretningen om dette sto på trykk i Budstikken for 1820, no 49 og 50. Det er samme beretning som omfatter første kjente bestigning av det som senere ble navngitt Falketind. Keilhau tegnet et kart, der navnene Skagastølen og Skagastølstinderne står skrevet. Et høydekart utgitt i 1825 av Nils Hertzberg skriver imidlertid "Skastøls Tind" om "den højeste af Hurrungerne i Lyster". Skardstølen (senere Skarstølen) har jeg ikke tidligere sett enn på kartene som kom med "nye navn" på 1980- eller 90-tallet (?).

Skagastølstinde®ne ble brukt allerede tidlig på 1800-tallet. Det spørmålet jeg har stilt, er om stølen noeng gang har hett Skagastølen? Eller om det har vært noen støl med det navnet? Hvem bør man spørre for å få et sikkert svar?

Jeg gikk over Folgefonna i 1. mai helgen, opp fra Odda til Holmaskjer, så sør og vestover ned til Rosendal. Yngstemann var 11, eldste 74 ... Alle holdt godt tempo, turlagene tok vi gjen.

For meg ble løsningen på T2 nye innerstøvler. Det kan se ut til at det er der utviklingen har skjedd de siste årene. Jeg kjøpte meg randonné-utstyr i vinter, bl.a. Scarpa Spirit 3 Thermo (på tilbud) og innerstøvlene derfra passer veldig bra i mine gamle T2 skall. (Altså fikk jeg i reraliteten 2 par nye støvler.) Innerstøvlene til Spirit 3 er riktignok noe høyere enn T2, men de er utmerket å gå med, i hvert fall er det erfaringen etter de første 6 mil / 3.500 høydemeter på varierende snø.

Klatregalla i Universitetets Aula Norsk Tindeklub er 100 år i år, og byr på et helaften multimedia-program 21. februar, KL 19. Her kan du blant andre høre Stein P. Aasheim, Jon Gangdal, Robert Caspersen, Cecilie Skog og Ralph Høibakk. Det blir klatreopplevelser som aldri før er servert på ett brett. Les mer om programmet på www.ntk.no

Det gårdsbruket er vel Skjennumseter? Jeg har også sett av kartet at den søre toppen skal være høyere, men mine målinger viste noe annet. For øvrig har jeg foreløpig kun skikkelig kontroll på de over 600 mht pf 20, over 500 blir neste prosjekt. Jeg hadde i utgangspunktet 30m pf kriterium, men fikk en del innspill på at 20 m ville gi merverdi. Og det er jeg helt enig i!

Jeg har GPS med barometrisk høydemåler (Garmin GPSmap 60 CSx) som gir meg muligheten til både å kalibrere på kjente høyder og å benytte satelittdata. Etter å ha kontrollmålt ca 150 topper begynner jeg å få litt erfaring med kvaliteten. Satelittdata er ofte meget bra, men kan til tider være langt unna. Mine målinger passer godt med ØK-data (1:5.000 på Norgesglasset), oftest innenfor 2 meter i høydeavvik. Men noen steder er ØK feil, f.eks. mangler Lundberghaugen kote® på toppen. Du mener vel 678, kan du røpe hvilken det er? Ja, ofte er det en bar knaus på toppen. Det er jo naturlig at det ikke akkumuleres noe jord på slike steder. Etter siste istid var nok alt helt bart for jord, så all jord og torv er kommet de siste 10.000 år.

Panda spurte: - Er Massebrenna og Rykinhaugen målt med GPS ? De står som tvilsomme på listen min og jeg bestemte meg egentlig for at Rykinhaugen trolig var en topp, men neppe Massebrenna. NYTT SVAR: Enig i at de er tvilsomme. Jeg har nå målt disse med GPS. Massebrenna er definitivt under 20 meter og går ut av min liste. Rykinhaugen er på grensen, men jeg lar den være med. For øvrig er de begge absolutt verdt et besøk. Massebrenna ligger ved den vakre Ålsjøen og gir et flott utsyn mot Ålsjøbrenna. Området her er vilt og vakkert, men fin sykkelvei opp til Ålsjøseter. Dette må være et eventyrlig skiterreng! Rykinhaugen ligger rett opp fra veien i Svenådalen, og gitt fint utsyn mot vest, ned i bygda, når du krabber opp fra den siden. Helt på toppen har en elg sin grop, det spørs om varden der får stå i fred. Videre innover mot Skjennumsflaka får du raskt villmarksfølelsen, mens den høyeste åsen på Skjennumsflaka gir lite utsyn. Da må du opp på "Svarten" for virkelig å se...

Noen svar: - Toppen sør for Lamannshaugen heter ikke noe på mine kart. Er det noen referanse på navnet Vangshaugen ? SVAR: Nei, det navnet holder nok ikke. Jeg tok det fra Vangsætra nedenfor. Foreløpig holder jeg en knapp på vestligste Juthauga (flertall), som jeg har fra en lokal kjentmann. Men dette sjekkes nå nærmere. - Revshammeren kan ikke ha to topper med pf 20. Selve Hammeren (619 meter) har maks Pf på en 7-8 meter. SVAR: Jeg har to topper her: Toppen ovenfor trigpunktet på 32 V 590087 6668328, den er ca 625 og har primærfaktor over 25 meter. Jeg har målt alle tre toppunkter på Revshammaren med GPS, og var nede på trig'en og kalibrerte både før og etter. Den andre, sørvesttoppen, er den mellom Revshammaren og Kjerkeberget, på 32 V 589928 6667937. Jeg anslår den til 626, og med primærfaktor 35. Jeg har målt denne med GPS. Trigpunktet utgår fra min liste. - Er Massebrenna og Rykinhaugen målt med GPS ? De står som tvilsomme på listen min og jeg bestemte meg egentlig for at Rykinhaugen trolig var en topp, men neppe Massebrenna. SVAR: Enig i at de er tvilsomme. Jeg har ikke målt disse med GPS. - Hvor mange topper er det egentlig oppå Pershusfjellet. Jeg kom til fem hvorav fire var sikre. SVAR: Jeg har fire: 32 V 583541 6672514, 32 V 583561 6672984, 32 V 583680 6674282 og 32 V 583814 6674709. Hhv 650, 649, 625 og 621 moh. - Det er ikke så lett å ha oversikt over toppene i Guribrenna/Branntjernshøgda området. Er topp 614 som er merket på kartet helt sikker ? SVAR: Ja, både Guribrenna og Branntjernshøgda sør (32 V 590324 6668985, 614, sadel under 595) er markerte topper og jeg har målt disse med GPS.

Merråsen, den med den fine varden?

Takk for Rolighaugen! Jeg var i Vambuområdet i helgen, mye elgspor og mye orrfugl, og en og annen storfugl. Jeg jaktet bare topper, bl.a. kjerka der oppe, den er fin (faktisk like fin som nabo Rughaugen)! (PS: Din topp vest for Rughaugen på ca 675 mener jeg har sadel på ca 658 og faller da under pf 20)

Jeg ser nå at det er to fastmerker på Kjerkeberget: G34T0079 på 32 V 589932 6667568 - 630,959 moh G34T0383 på 32 V 589925 6667560 - 629,186 moh Jeg har hittil basert meg på det laveste, trolig var det det eneste jeg fant i fastmerkeregisteret på Norgesglasset da jeg registrerte denne i min database for noen år siden. Takk for tipset, min høyde og pos. blir nå rettet. Posisjonen stemmer da mye bedre med min egen måling der oppe. For øvrig er det ikke alltid at fastmerker gir korrekt høyde. De kan i noen tilfeller angi toppen av trig.tårn eller toppen av en stor varde (høyfjellet), de var jo siktepunkter i sin tid. Et eksempel på Krokskogen er Lauvlisæterbrenna, jeg har selv konstatert at den er ca 612 og ikke 620 som fastmerket.

Hvis du med Nordmarka inkluderer Krokskogen (Ringerike kommune) så tror også jeg at en grundig studie vil gi drøyt 200 topper. Jeg har foreløpig konsentrert meg om de over 600, og de nærmer seg nå 100 stykker (listen ligger på www.oslomarka.info). En god del ligger på grensen mht primærfaktor, men jeg tar heller med en for mye enn en for lite. Min erfaring er at alle disse toppene er verdt et besøk, enten det gjelder utsyn fra toppen eller underveis, eller rett og slett en spennende ferd med villmarks-følelse. Bare det å bli skræmt av en tiur i ny og ne er jo en stor opplevelse for noen, meg inkludert. Du har i din liste "50. Rolihaug 624 meter", hvor ligger den?