Gå til innhold
  • Bli medlem

Phaser

Passivt medlem
  • Innlegg

    2 729
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    15

Alt skrevet av Phaser

  1. Kjøpe sko som har triangler helt opp isteden for kroker. Veit Alfa hadde(har?) noen med triangler->låsekrok->triangler. Dette irriterer meg veldig da man må tre trianglene over låsekroken vær gang. Det er eneste grunnen til at det paret med walk king er nesten ubrukt etter 5år
  2. Det er værst når man har en "stor" hund som er veldig glad i å dra. Med en liten som man har mulighet til å hjelpe der det trengs er det ikke noe problem. Møtte en på toppen av eggen på tur ned med to pesende gordonsettere som hang stramt i båndet sitt. Lurer på hvordan det gikk.
  3. Hvor ofte hører dere om folk som dør inne i teltet sitt pga co2? Kan ikke si jeg husker noen i det heletatt
  4. De reiste Bergen-Kirkenes for ca 3-4år siden
  5. Svigers kjørte hurtigruten og de ble veldig skuffet over båten. Det var null underholdning ombord, til tross for flere barer så ble det ikke spilt musikk fra en radio en gang. Av en eller annen grunn trodde de det ville være muligheter til å komme i land på langt flere steder. Lurer på om det bare var i tromsø de kom i land en liten tur. Slik de opplevde turen så stemmer ikke prisen og framstillingen som Cruiseskip særlig bra. Ferje hadde passet bedre, noe den vel også er for de som bor langs kysten. Ferja går bare i naturskjønne områder. Noen som har opplevd turen annerledes?
  6. Om du vil avvikle primustreff så er det da bare å gjøre det. Om det er norsk primus union sine tradisjoner du sikter til så tror jeg ikke at det er værre enn at du får bli med på treff der også om du møter opp og overnatter på treffet på bjoneroa uten mc og til og med med annen primus enn 111. Gass derimot er styggedom og bør være en av grunnreglene for ett hvert primustreff. Ellers har jeg inntrykk av at Treff uten veldig mange regler og uten de store oppleggene blir de beste
  7. Jeg har aldri følt at jeg har manglet en men så er jeg ikke ute så lenge om gangen heller. Nyttig, ja den kan sikkert redde livet ditt om man er uheldig å havarere midt i steinura. Men har man med seg ett telt kan man jo pakke dette rundt seg også i en nødsituasjon. Tror den er mest nyttig for de som posterer på jakt eller av andre grunner sitter i ro i dårlig vær i lengre perioder. Den kan jo også erstatte ett telt til en viss grad. Sett at man baserer seg på å gå fra hytte til hytte og ikke har med seg telt da burde man absolutt vurdere en type fjellduk som man kan benytte seg av om man av en eller annen grunn ikke kommer seg til neste hytte. Eventuelt en tarp så man får ly for regnværet om natta.
  8. Ta et eksempel, om man veit om en plass i skogen hvor det er en fin plass nede ved ei elv. Man har brukt denne plassen til telting ganske ofte. En dag har grunneier satt opp skilt med telting forbudt selv om du alle gangene du har brukt plassen aldri har sett andre mennesker der. Har grunneier da lov til å bruke "utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre" Det jeg vil fram til er hva hindrer en grunneier i å stenge hele eiendommen sin? Finner man en plass som man er sikker på at man ikke er til ulempe for grunneieren men det likevel er forbudt å telte der, hva gjør man. Blåser i skiltingen og telter uansett? Går rettens vei? (lite trolig at mange vil gå den veien) Så hva stopper en grunneier fra å innskrenke allemannsretten ut over det som er fornuftig? Det er jo ikke vanskelig å finne på argumenter på hvorfor han vil ha telting forbudt. Kan jo hende han skal legge opp ved på den plassen en dag, bruker plassen selv til rekreasjon, redd for forsøpling, redd for slitasje, osv. Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg ser mange camping forbudt skilter etter veien (Det er jo stort sett langs veien skiltene dukker opp) som jeg ikke umiddelbart kan se noen grunn til at et telt vil føre til noe ulempe for grunneieren. Det eneste må være at siden det er langs veien vil det være telt og campingbiler der nesten hver dag i sommerhalvåret. Da vil det jo garantert føre med seg noe forsøpling og ikke minst avføring både her og der i området rundt "teltplassen" Men er det argument godt nok at plassen kan komme til å bli brukt mye? Sett fra grunneiers side så er jeg jo enig i at det er greit med camping forbudt på slike plasser. Og selv har jeg ikke den store gleden av å telte helt inntil en vei selv om det er praktisk om man skal ha en overnatting når man er på biltur. Men som regel så finner man en mindre sidevei som det kan være en brukbar uskiltet plass langs. I trange daler og mange områder på vestlandet er det værre. Der er vær minste flekk skiltet og nesten ingen avstikkere. Så kan man spørre seg om det er folkene som driver campingplassene i disse områdene som står for mange av skiltene?
  9. I en annen tråd her så kom jeg inn på tema om hvor det er lov å telte i norge, Så tenkte jeg på alle steder det står skiltet at det er forbudt å telte. Ikke det at jeg har noe noe problem med disse camping forbudt skiltene da det som regel ikke er aktuelt for meg å slå opp telt på disse stedene uansett, men er disse skiltene lovlige? Om jeg har en skog der allemansretten gjelder kan jeg vel ikke uten videre sette opp skilter i hytt og pine som sier at allemansretten ikke gjelder? På hvilke grunnlag kan man lovlig sette opp skilt? Det bunner kanskje ut i hva som kan klassifiseres som innmark og utmak? Bare lurer.
  10. Om dere hoder dere vekk fra alle campingplasser og hytte så er det gratis og lovlig å telte i hele norge. Teltet kan stå på samme plass i 48timer (2netter) og skal plasseres minst 150m fra bebyggelse. Så lenge det ikke er skiltet at camping forbudt. Følger man dette pluss vanlig god folkeskikk så kan man lovlig telte i hele norge.
  11. Da skulle man tro det var lavere effekt på den med mindre hull?
  12. Pentax DA * objektiver (merket med * ) er også værtettet men ikke billige. DA* 55mm 2,8 DA* 200mm 2,8 DA* 300mm 4 DA* 16-50mm 2,8 DA* 50-135mm 2,8 DA* 60-250mm 4 I tillegg har man de relativt rimelige WR objektivene DA 18-55mm F3.5-5.6 AL WR DA 18-135mm F3.5-5.6 ED AL [iF] DC WR DA 50-200mm F4-5.6 ED WR Også en velidig god makro D FA WR 100mm f2.8 macro
  13. Jeg er nyskjerrig men skal ikke på noe tur hvor fyring er noe tema før eventuelt til høsten igjen. Har du noen detaljer og bilder av ovnen?
  14. Sjekk dette søket på finn.no For 10.000 får du både 20 og 30000kr sykkler som er pent brukt. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/resultat?PRICE_FROM=9000&BICYCLES/FRAME=4&sort=1&CATEGORY/SUBCATEGORY=3936&SEGMENT=1&CATEGORY/MAINCATEGORY=69&PRICE_TO=10999 Denne ser jo fin ut men kanskje litt lite terreng? http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=28743392
  15. Man skal smøre vedig lite. Så når du har smørt på og tørket av så er det igjen ca passe mye. Det holder å bare ta bittelitt på fingen. Gni i mellom to fingre og så gni inn oringen. At det kommer litt bensin fra dysa når det begynner å bli varmt er også normalt. Det er den bensinen som er igjen i "røret" mellom dysa og regulatoren. Men det skal gi seg ganske fort. Slutter det ikke å komme etter en stund så tetter ikke regulatoren skikkelig.
  16. Olympusen er nok det tøffeste du finner på speilrefleks i dag. Både canon nikon og pentax har modeller med gode tettinger. Men husk at også objektivet må være av det tette slaget ellers er du like langt. (Det er hull rett inn i kamera fra objektivfatnigen) Selv har jeg Pentax k20D og har aldri vært redd for å bruke det i regnvær. Har hatt det i snart 4år. Men det farligste for kameraene er nok uansett ikke regnvær . Det opplagte er jo at det er skummelt å miste det ut i vannet. Men det er ikke det jeg tenker på. Tenker mere på Kaldt kamera inn i rå varm hytte. Dagevis ute i fuktig vær der alt i sekken blir smårått og man ikke får tørket nos som helst sånne situajsoner. Men ser jo "proffene" gjør dette til og med kameraer som ikke er supergodt tettet og det virker som det stort sett går bra det også. Det enkleste er nok å skaffe seg en verdisakforsikring og slippe å tenke så mye på dette. Jeg har forsikret kamerautstyr for 25000 og det koster meg 800kr i året. Det dekker alt så vidt jeg kan skjønne. Da behøver man ikke være så engstelig. PS Olympus demonstrerer selv på enkelte stands hvordan man skylder kameraet under springen.
  17. Ally 16 DR 6000kr på finn.no i telemark http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=29113607 Ikke min eller noen jeg kjenner
  18. oslo sportslager kjører 20-50% på alle telt
  19. Ok noen ide til ny dyse? Den er merket med 36. Edit ja jeg veit det. Finn hjelmerud. Sender han en mail om jeg ikke finner noe annet feil.
  20. Burde være greit drivstoff det. Er jo bare å prøve i sikkre omgivelser så ser du hvordan primusen takler dette. Renheten burde ikke være noe problem i hverftall. Jeg har prøvd Radius 39'n (stor primus noen poster siden) min noen ganger nå. Det går fint å forvarme å få fyr på men når den har brent en stund så slår den plutselig over i HV bål modus. Og siden denne dytter igjennom relativt mye parafin så blir det ett STORT HV BÅL. Første gangen var inne i uthuset og det var en ganske så interessant opplevelse å se hvordan flammene fort dekket det meste av taket over hode på meg. Taket der ski og akebrett osv er lagret i mellom takstolene. (ikke så høyt uthus) Slapp rolig ut trykket og alt gikk bra Jeg er vell over middels gal når det gjelder flammer så hele opplevelsen var mere komisk enn noe annet. Men det er ikke bra at primusen oppfører seg sånn. 3m høye flammer er ikke brukandes til så mye. Hva kommer det av at den plutselig slår seg vrang til tross for at den er god og varm (rødglødende) Jeg har ikke noe god årsak, Litt smårusk er det i den enda da den poffer ut noen mindre gule flammer fra tid til annen. Og når den slår om til HV bålmodus så begynner den å brenne fint igjen når man har sluppet av en god del av trykket. Eventuelt slukker den og tenner igjen med en gang. Noen glupe hoder med noen gode ideer? Min tanke sier at den kjører igjennom så mye parafin att den ikke klarer å holde seg varm og når man slipper av trykket så kommer det mindre parafin som den er varm nok til å fordampe. Ser for meg at en sånn "vindskjerm" som man trer nedpå brenneren kan hjelpe men den skal jo ikke ha dette så vidt jeg veit. Også syns jeg det er rart at den ikke klarer å holde seg varm når den gir rundt 20kw. Får legge til at dette skjer uten noe kjele eller panne over brenneren. Har ikke prøvd med kjele men uten kjelestøtter er den nok designet for å virke uten kjele.
  21. Med ett riktig bygget passivhus er det plutselig ikke oppvarming som står for det største energibehovet. Den største anndelen vil nok gå til oppvarming av vann (som du også nevner) Men kravet om total strømforbruk i ett passivhus er faktisk så strengt at man må tenke på de andre hvite og brune varene man putter inn i huset. En slags varmepumpeløsning eller (ev på sommertid) soloppvarming av varmtvannet vil gi være ett naturlig steg videre. Man kan også legge inn varmegjennvinning av avløpsvannet. Borehull og varmepumpe til fyring av huset er jeg i utgangspunktet skeptisk til om er lønnsomt i ett passivhus da fyringbehovet vil være så lite at det er lite sannsynlig å tjene inn igjen en slik kostbar løsning (med dagens strømpriser). Har sett eksempler på passivhus der de har puttet inn alt for mye teknologi og funnet ut i etterkant at de nesten ikke trengte noe av det. Man skal spare mye strøm for å tjene inn igjen en innvistering på flere hundretusen som man ikke fikk brukt for. Vannrør i gulvene er jo en fleksibel løsning så det er verdt å ta med men skal regnestykket gå opp med jordvarme er man nødt til å bruke en varmepumpe som også varmer opp forbruksvannet. Det billigste blir uansett om man har interessen av det å fyre med ved som man hugger gratis selv. (for de som har muligheten til det noe veldig mange har om de gidder) Det går ikke mange kubbene for å holde ett slikt hus varmt og man får ikke noe som er veldig mye mere driftsikkert enn en vedovn. Gjerne en varmemaginserende klebersteinsovn eller lanne type magasinovn.
  22. Med diffusjonsåpen konstruksjon og fukttransporterende matterialer så stiller man mye bedre i forhold til fuktproblematikken. Jeg føler i hvertfall det som en veldig god løsning. Glava og plast derimot, svært skeptisk. Man er avhengig av en helt 100% diffusjonsperre for å være helt trygg. Glava er veldig god på å ta til seg fukt men å gi det fra seg er det heller værre med. Og strengt tatt så får man en nesten like god fuktsperre med en diffusjonsbrems da det er luftlekasjer som tar med seg de store mengdene med vann inn i konstruksjonen. Med en diffusjons åpen duk vil det ved en utetthet tørke opp mye lettere enn med en plast. Det er glava sin skyld at plast har blitt normen i bygg i Norge. Dessverre. Jeg har sett værre skader i hus med plast enn hus helt uten plast med glava i begge. Det viktigste er at det er lufttett fra begge sider. Da fungerer isolasjonen og i praksis stopper man den farlige fukttransporten igjennom veggen.
  23. Passivhus kommer nok for fult og vi vil se dette som et krav om ikke så alt for langt fram i tid. 2016 er ett mulig årstall. Passivhus betyr ikke at man ikke skal bruke strøm men det er satt en relativt streng grense for hvilket energiforbruk det skal være mulig å holde seg under. Dette kravet ligger forsåvidt i tek10 forskriftene også men er veldig snilt i forhold. Hva dette er godt for veit jeg ikke da det ikke finnes noe som hindrer deg i å bruke mengder med strøm selv om man eier ett passivhus. Her hadde en løsning med dyrere strøm for overforbruk vært en god og gjennomførbar løsning. Hva kravet om totalt forbruk på ditt passivhus vil være er ett regnestykke som omfatter klimasoner og kvadratmeter. Det vil si at har man ett stort hus som ligger i ett kaldt område får man "lov" til å bruke mere strøm enn ett lite hus som ligger i ett varmt område. Når det gjelder ventilasjonsannlegg så er nok dette noe som ofte blir overdimensjonert med det resultat at man blåser unødvendig mye varme ut av huset. De norske kravene om luftutskifting ligger en del høyere enn for eks tyskland og enkelte andre land. Feil utforming og montering/justering av ventilasjonsannlegg er også ganske vanlig så det ligger en del utfordringer i dette for å få det til å fungere tilfredstillende, men når det først virker så er det jo supert. Når man snakker om en varmeveksler med virkningsgrad på 80-90% så høres det fint ut men faktum er at slik de er bygget så kan de umulig ta opp mer enn 50%. Man bruker ut luften til å varme opp innluften med og det er da umulig å gjøre noe mer enn at ut og inn luften havner på samme temperatur. Eks så er innluften 20minus og utluften 20pluss. Med 100%virkningsgrad så vil lufta som kommer inn i huset havne på 0grader. Men det er uansett mye bedre enn 20minus igjennom veggen som i tillegg ødelegger virkningen av isolasjonen. Nå til den store forandringen som jeg ser på som veldig lovende når man snakker om tette hus og inneklima. Det har i senere tid begynt å bli fokus på diffusjonsåpne vegger isolert med for eks isofiber istedenfor glava. (Ingen god løsning med glava da den ikke klarer å transportere fukt, isofiber for eksempel oppfører seg mer som tre når det gjelder fukttransport, det tåler også langt større luftlekasjer før det mister isolasjonsevnen sin) Da får du enn vegg som transporterer fukt ut/inn av konstruksjonen, noe som vil gjøre enorme forskjeller på inneklimaet. Du får ett pustende hus på lik linje med ett laftet hus. Men det skal selvsagt være vindtett/trykktett). I tillegg er det noen som har fått til passivhus med naturlig ventilasjon. Tror Gaiagruppen er en av de. Naturlig ventilasjon som fungerer er ikke noe man klarer å få til selv. Dette er snakk om hus som er bygget opp rundt den naturlige ventilasjonen og designet med det i tankene hele veien. Så aspiranten, skal du bygge deg passivhus anbefaler jeg absolutt at du setter deg litt inn i det med diffusjonsåpne konstruksjoner. Dette er noe til og med Sintef byggforsk har begynt å snakke om til tross for at det ikke gagner Glava. Du kan kikke litt på http://www.holz100norge.com/ som lager massivtrehus isolert med trefiberplater og kledd med trapanel. De har blandt annet bygget prekestolhytta som er ett passivhus på ca 1300m2 Det med kun pustende materialer. Trykktestet og godkjent. Dette fikk de statens byggeskikkpris for i 2009. Største utfordringen i passivhus er ikke å få ned fyringsutgiftene men å klare det totale energiforbruket er vanskeligere. Mange vil nok oppleve at de må produsere energi på en eller annen måte for å få kabalen til å gå opp. Det være seg en varmepumpe eller solcelleanlegg til belysning. I tillegg må man holde seg til lavenergi produkter. Energiklasse AA+++ kjøleskap/fryser etc. Men sier det igjen. Nar man først har fått det godkjent som passivhus så er det ingen ting som hindrer deg i å legge varmekabler i oppkjørselen. ???
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.