coni

Ja det var et svar. Takk for informasjonen. Hvis du en eller annen gang trenger litt info om alpetopper, si ifra. Hilsen Coni fra Østerrike

Har planer å dra dit medio-slutten mars. det er morsomst med bratte topper men med tanke på rasfare er mars kanskje litt tidlig for det mest krevende skiturer, ikke sant? topper som randers topp og suadehornet ser bra ut på bildene men jeg vet ikke om de er trygge så tidlig på våren. jeg liker topper som er helt greie på ski men med litt utfordring like før toppen for å få litt alpin følese...

hei gjest fra sunnmøre, har du noen toppturanbefalinger for sunnmørsalpene? jeg bor i oslo, hvilken topper er de nærmeste? vi er randonee folk, så toppene burde ikke ha for mange flate perioder.

Man kan ikke hevde at det er stor skredfare bare fordi et menneske omkom i snøskred. Samtidig kan man heller ikke føle seg trygg bare fordi det ikke har skjedd noe i det siste. Siden det ikke finnes noen skikkelig skredtjenester i Norge må man nok vurdere selv når man er på stedet. Eller finnes det noen form av skredtjenester i Norge allikevel?? Alle alpeland har tjenester som oppdateres hver morgen og som er skikkelig bra. Der skrives det om snøkonsistens, siste nedbør, fare for forskjellig region/retning/høyde og masse andre ting.

også vi fikk oppleve en vårtur. på vei til østre hestbrepiggen. men på toppen begynte det å blåse sterk vind slik at vi ikke gikk videre til store hestbrepiggen. i stedet kjørte vi ned over breen og videre ned tilbake til bilen ved kvasvollen(?). vanskelige, krevende snøforhold, men det var gøy. solen begynner å få litt styrke...

Jeg kan bare tips når det gjelder jotunheimen. når du skal dit i uke 14 så er veiene fremdeless stengt. men allikevel finnes det muligheter for toppturer. jeg har nettopp vært på hestbrepiggene. fra lom er det bare 20km inn i en liten sidedal. derfra finnes det i hvert fall to topper som kan anbefales. hesthoi og hestbrepiggen. flott nedkjøring, 1200-1400 meters høydeforskjell. fra rv 55 (ved jotunheimen fjellstua) kan dere gå opp og kjøre ned loftet. også nautgardstind fra riksvei 51 er en mulighet. dog litt flat.

vi gikk opp på storehorn. det fjellet som synes så pent fra veien inn til hemsedal. vi startet et stykke før hemsedal, der hvor kraftlinjene går (på venstre side fra den store fossen). en kjempefin tur (telemark, rando), litt bratt (til fots) på slutten. anbefales bare ved sikre snøforhold..

Hei Jeg tok min norske kjæreste opp på gran paradiso i fjor. Vi sov på vittorio emanuelle. det er altid travelt på alpehytter, spesiellt i august. hytta er bra, vi fikk en plass i matrasslageret sammen med 50 andre. ikke noe koselig men greit å overnatte. gran paradiso er forøvrig en kjempefin, og ikke særlig krevende tur som kan anbefales i høeste grad. hele området er kjempepent. masse muligheter fra lette vandrestier til tøffe klatreruter. snille mennesker og god mat og vin på hyttene. om du er medlemm i dav, oeav eller cai eller sac spiller ingen rolle. disse foreningene har avtaler imellom. du sparer en del penger hvis du er medlemm. jeg selv er medlemm i den østerrikske. gå inn på www.oeav.at og bli medlemm. da har du rabatt på hytter og en god forsikring i tillegg. god tur coni

klatreføreren er i utgangspunkt meget dårlig. den er en skrytebok for noen gutter de mener de er verdensmester i klatring.

Sognefjell er stengt nå. valdres stenger nok også om kort tid. da faller jotunheimen bort som turområdet. i hemsedal har vi vært på storehorn og skogshorn. veldig fine skitopper med flotte, brattere nedkjøringer. har dere noen tipps om flere brattere topper rundt hemsedal. eller nord for hemsedal? takk

skogshorn i hesmedal er en bra topp. kan bestiges på "flat måte" fra den ene siden men byr på brattere nedkjøringer på den andre siden (begge ruter har samme utgangspunkt).

Jeg drar ofte på randonee turer. og da er det viktig at det ikke er for flat. det som kan anbefales fra min side: gaustatoppen, direkte opp fra veien fra ryjkan 1000 m, ingen flate perioder augunshaug (norefjell), fra ringnes opp, over 1.000m, først litt flatover (langs en traktorvei) deretter bare oppover ellers må du nok til jotunheimen hvor det er masse muligheter men stortsett om våren (når valdres og sognefjell åpner). ringstind, dyrhaugstind, nordre skagastølstind, lavnostind fra turtagrø storebjørn, smørstabbstind fra krossbu besshø fra valdres og mye mye mer...

det viktigste er å ta symptomene på alvor. er du oppe på for eks. over 4.000 og har vondt i hodet så skal man gå ned for akklimatisering i stedet for å ta fem hodepinetabletter. i tillegg er det viktig å drikke veldig veldig mye og å gå langsomt.

fra ca. 3.000 begynner folk å merke det. hvis man overnatter over 3.000 burde man allerede ha vært på samme nivå dagen før for å unngå hodepine. overnatting over 3.500-4.000 krever minst en-tre dagers akklimatisering. satser man på topper utenfor europa (altså over 5000) så blir akklimatiseringstid snart en uke. har selv vært i peru. uke en var vi så svake at bestemoren min kunne ha gått forbi meg. uke 4 var vi skikkelig godt vant til høyden. da løp vi nesten opp på en topp på over 5.500m....

Jeg klatret på matterhorn sommer 2001. selv om samme klatringen (pga slynger og andre permanente hjelpemidler) ikke er mer enn III (hovedsaklig II) så er matterhorn en veldig krevende topp. det som utgjør vanskelighetsgraden er ikke enkelsteder men helheten. man må være konsentrert seks timer opp og minst like lenge ned. de største problemene på matterhorn er: 1.) å finne den rette veien. går du feil så er du utsatt for steinras av den aller verste typen. å finne den rette ruta er det mest vanskelige her. det er nesten umulig å snike etter en guide fordi de går så fort (fordi de kjenner terrenget så godt) 2.) det utrolige kaoset. her går det 150 stykker om dagen og lager en kaosstemning som skaper store faremomenter (spesielt når man må gå forbi andre) 3.) Kombinert terreng oppe ved Schulter (her trenger man definitivt høyfjell erfaring 4.) lengden av ruta. vanvittig tidskrevende. været må være stabilt. Matterhorn kan være et mareritt for folk som ikke er på det nødvendige kunnskapsnivå. hittil har det krevd 600 menneskeliv og det bli ti stykker til hvert eneste år. Men når men ser den toppen fra gondolen nede så må man opp. den er så praktfull at ingen fjellklatrer kan gi avkall på å klatre på den! Jeg har klatret ca. 25 4000 meter topper og en del ruter som beskrives som mer vanskelig enn hörnligrat på matterhorn. allikevel synes jeg at matterhorn var den toppen jeg følte var mest vanskelig. tipps: etter må dere prøve å gå bak en guided gruppe (som vi prøvde å gjøre på best mulig måte) eller leie en guide. det kan faktisk lønne seg. da er man kvitt hovedproblemet (å finne riktig rute) og kan nyte toppen bedre.

Telemark/ fjellski eller randonee er nok i all hovedsak et spørsmål hvor du befinner deg. I norge er mange fjell veldig flate. der kan det være best med fjellski. spesielt oppover. jo brattere terrenget blir, jo bedre blir det med randonee. i alpene finnes det ikke flate fjell som i norge. der nede er fjellski noe fullstendig ukjent. når vi snakker om turski i alpene (sveits, italia, frankrike, østerrike) så mener vi randone ski. 99,9 prosent i vinterfjellet i alpene bruker randonee. i bratt terreng er det best både oppover (mer kontroll når bakken er isete) og selvsagt nedover. om telemark kan jeg ikke si mye om. også det er ganske sjelden i alpene. fjellkumpissen min pleier å bruke telemark mens jeg har randonee skiene mine. jeg har det best oppover (bedre bindingssystem med støtte oppover), nedover er det selvsagt spørs hva man liker best, slalåm eller telemark. vil du kjøpe ut randonee utstyr så betaler du doppelt så mye i norge enn for eks. i østerrike. problemet er at utstyret er ikke så utbredt enda. hilsen coni

Det var bra at veien på sognefjell ikke var stengt enda. så kunne vi utnytte det fantastiske været i helgen. den ble den første skituren (randonee) i denne sesongen. på lørdag gikk vi opp fra krossbu til smørsstabstind. grunnet den skyfrie himmelen var det en praktutsikt. nedkjøringen var heller ikke dårlig. det var i hvert fall nok snø å kjøre helt ned til krossbu. stemningen den kvelden var helt rå. først den solnedgangen og deretter en fantastisk fullmåne. På søndag startet vi kl. 9 og gikk opp på smørstabbsbreen. sprekkene var dekket av snø men snøbruene var litt skumle. det var derfor en selvfølge å gå i tau. det begynnte å blåse skikkelig men himmelen var fremdeles skyfri og stemningen like fin som dagen før. grandiost landskap der oppe. vi traverserte søndre smørstabstind og gikk videre opp gravdalstind. fra skaret mellom disse to toppene brukte vi ca. 40 minutter ned til bilen igjen. til dels gode snøforhold. den nederste (brattere) delen av breen tillot en del råe carving-svinger. for de som har skikkelig fått lyst å stå på ski/telemark kan det bare anbefales å ta seg en tur til krossbu. sålenge veien ikke stenger... hilsen christina/coni

Hei Siste Mai klatret vi fra lavskaret opp nordre midtmaradalstind. det var litt ekelt med snø i ruta og telemarkstøvler. noen steder med III som ved vinterforhold trenger sikring. om sommeren er ruta nok mye lettere. når det gjelder adgang til lavskaret så har jeg dårlige minner. opp fra stølmaradalssiden var det bratt snøheng men grei. ned til skagastølssiden var det farlig (vi hadde ski på ryggen og brukte ikke stegjern). derfor sikret vi ned skråningen.

Hei Jeg er selv fra alpene (österrike) og maa desverre si meg enig i at turismen, spessielt skiheisene har ödelagt mye. spesielt breskisentrene er et stort inngrep i naturen. paa den andre siden maa man si at folk i alpene lever av turistene. tirol, hvor jeg er fra, hadde värt et veldig fattig land uten tysk turister. jeg skjönner godt at folk vil bygge heiser og tjene penger. jeg synes man burde finne en vei i mellom. skiheiser er bra, men man skal ikke overdrive. boltene i fjellen har jeg derimot ikke noe problem med. og noen kettersteig heller ikke. det er virkelig bare de mest kjente stedene. i 80% av fjellene i alpene er det ingen bolt i det hele tatt. gaar du paa matterhorn saa er det masse folk, fixed ropes og sivilisasjon. gaar du pa dent d.herens, 200m lavere og ukjent, saa er du alene og merker ikke mye av sivilisasjonen. men jeg haaper at de ikke begynner aa bygge skiheiser o.l. i jotunheimen. der er det ikke saa mange fjell som i alpene og det hadde värt stygt aa bygge skiheis til glittertind eller til bandet. det at det er saa stille i den norske fjellheimen er noe spesielt (og veldig fint). PS: Lyngve, guiden deres paa matterhorn (fredl) er en kumpis av meg...)

tom, du lurte på traversen storjuvtind-galdhøpiggen. dette er stort sett klyving. et sted burde du nok rappulere (hvis du kommer fra storjuvtind). her var det 20 meter III. kanskje det finnes en lettere veg, men klatringen var ikke noe problem. antatt tid: fra topp til topp 1,5 til 3 timer (avhengig av hvor rask man klyver..)

Da velger jeg galdhøpiggen traversen: fra porten opp til galdhøpiggen, så videre til ymelstind og storjuvtind. en mindre kjent travers men det var den fineste jeg har gått i norge. klatring i starten (III+), klyving på slutten

Ja, Zinalrothorn er en av de fineste alpetoppene. Og mye mindre farlig enn matterhorn. selv så vi zinalrothorn fra tracuit-hütte (val d'anniverse). spissen er mer elegant enn matterhorn, må jeg si. vi gikk over weisshorn (opp nordgrat, ned ostgrat) og hadde kjempeutsikt påp zinalrothorn hele tiden!!)

Hei Generelt er Januar og Februar ikke bra egnet for 4000 topper. Hyttene er stengt, dagene korte, kaldt, sprekkene enda ikke dekket med tykk snølag, og viktigst, snørasfaren er vanligvis stor på denne tiden. Men det finnes noen få topper som også kan gås den tiden. 1.) Breithorn fra stasjon Kleinmatterhorn (Zermatt). Veldig kort, veldig lett, knallutsikt på matterhorn. lite snørasfare. men ikke den store naturopplevelsen siden heisen går opp til 3.800. 2.) Allalinhorn: kort og lett, noen få bakker som er litt brattere. 3.) monte rosa området fra italia. Signalkuppe, zumsteinspitze. lange turer, høyt oppe. lette topper. heisen opp til 3.200m. Venter du derimot til april, så er menyen en helt annen. Av de 60 4000er kan du bestige minst 15-20 på ski (randonee). da hadde jeg anbefalt gran paradiso (bare 1,5 timers kjøring fra milano). eller først på alalinhorn og så til britanniahütte og så på strahlhorn. forøvrig, før du skal gå på randoneetur, sjekk rasfaren og forhold (bra nettsted: basislager.ch !!!) hilsen coni

For alle de som vil bestige Glittertind på en annen rute enn den som går opp fra Glitterheim kan jeg bare anbefale å gå den turen som vi (to jenter og tre gutter) gikk. Vi teltet i dalen som går inn til høyre to km etter parkeringsplassen Glitterheim. Ca. 2 km inne i dalen satt vi teltet. En veldig myk og trivelig plass, vi fant der (ved siden av en liten innsjø som dannes av elva). Kl 8 dagen etter startet vi i retning Glittertind. Først halvannen timer i skedelig steinur (til venstre forbi punkt 1880). Vi kom da til den svære breen (husker ikke navnet og har ikke kartet på kontoret hvor jeg nå sitter og skriver) som ligger under nordveggen til glittertind. Breen var nesten fullstendig snøfri. Breen danner en liten, pen innsjø helt nede. Derfra gikk vi (to med, tre uten stegjern) opp til en brearm fører opp til skaret øst for glittertind. her var det store sprekker. men heldigvis var det litt snø slik at sprekkområdet kunne passeres. jeg satte en isskrue et sted, men ellers gikk det greit. men jeg frykter at snøen smelter snart bort og da blir det vanskelig å passere sprekkområdet. Fra skaret gikk vi alle sammen til topps (uten problemer selv uten stegjern, isen er veldig bra å gå på) og drakk en flaske vin. Det var nødvendig fordi vi ikke hadde noe utsikt, tåke på toppen. Returen gikk heller ikke på den vanlige ruta men ned snø (is) feltet direkte til den store innsjøen vest for glitterheim. den returruta kan bare anbefales. bedre for knærne (snø, våt is) og veldig pent ved siden av en elv helt nede. Etter syv timer (4,5 opp) var vi på glitterheim. etter kafe og vafler gikk vi ut til parkeringsplassen.

Ja, det er en trist utvikling de siste årene. Breene (og fine turer) smelter bare bort. Både i alpene og i Norge. Noen klassiske ruter har blitt så farlige at det ikke er forsvarlig lenger å klatre dem. Denne erfaringen gjorde vi da vi prøvde oss på isveggen direkte opp til vesle skagastølstind. På bilder og i jotunheimen guiden så den ruta helt kurant ut. En skikkelig bra rute tenkte jeg. Så kom vi dit og det var lite snø. Det ble allerede en utfordring å passere sprekk området på styggedalsbreen. bare helt på venstre side var det mulig å komme seg forbi sprekkområdene. neste hele breen var snøfri allerede midt i juli. så kom vi til innsteget av isruta og måtte bare ombestemme oss. på grunn av avsmelting de siste årene har en stor klippedel kommet fram i isruta. rundt den klippedelen oppsto der store seracs (istårn) som truer hele området under veggen. dermed har den ruta desverre dødt (etter min mening) og det er veldig synd. vi gikk opp en bratt snåskråning på høyre siden av isveggen. så kom vi oss opp på skagastølsryggen og kunne fortsette turen til vesle sk.tind. hele turen var fantastisk. allikevel er det trist å se hvordan fine turmu8ligheter bare forsvinner....