coni

Alle er nok ikke enige i at Storen ikke krever noen klatreerfaring i det hele tatt. Selvsagt kan man bli dratt opp av en guide. Men det er nok lite moro bare å bli dratt opp.

Hva gjør man når det er meldt møkkavær i Sør Norge hele helgen. Ja, man bruker bonus poengg og flyr til Evenes og opplever en helg på Lofoten uten å få sett en eneste sky på himmelen, nyte mat og pils på en fiskerestaurant og klatre rundt i t shirt i 20 varmegrader. Se bildene nede.

Skal til Evenes / Narvik i helgen for å bestige noen fjell. Fint om jeg kunne få noen tips. Hadde vært fint med alpine toppturer med innslag av lettere klatring (3-4) og gjerne bre med utsikt på hav. Tar gjerne imot noen linker også. På forhånd takk

JEG ER IKKE DANSK!!!!!!! Bildene har over en megabyte i opriginal, men jeg får dem ikke inn på fjellforum. Tips?

Noen få bilder av turen til zermatt i juli. Zinalrothorn Obergabelhorn Breithorn traversen (Breithorn Zwilling, Ost-, Mittel- og Westgipfel) Mens Zinalrothorn var overaskende lett, oppfattet vi Obergabelhorn overaskende vanskelig. Breithorn traversen er nok finest av disse turene, synes jeg. Turrapport kommer neste år (eller aldri).

ja, skremmende hvor fort pasterzen trekker seg tilbake. jeg er fra østerrike og kan bekrefte at nedsmeltingen går enda fortere der enn i norge. hadde ønsket meg tidsmaskin for å bestige grossglocken i 1875!!

Jo, man må bli trist. I alpene er avsmeltingen så dramatisk at man mister rett og slett turmuligheter. Dessuten skjer det masse dødsulykker grunnet klimaendringen. Det er helt utrolig hvordan svært fine områder innen 10 år har forandret seg til grus hauger. Permafrosten smelter og fjellene raser rett og slett sammen. Se Eiger og Gotthard i Sveits som to eksempler. Men overalt hvor du går legger du merke til det i alpene. Ekstrem steinsprang og sprekk fare er et stort problem for fjellklatrere i alpene. Og så kommer det økonomiske. Noen klassiske fjell kan ikke gås på høysommeren lenger (Ortler i Südtirol, dlevis Matterhorn og M Blanc standardruta). Guidene vet ikke hvordan du skal løse dette problemet. Skisetrene får også et stort problem etter hvert. Og i noen deler i alpene utgjør turismen 95% av inntekten. Klimaendringen hadde skjedd uten mennesker og, sant. Men vi har bidratt ganske mye til den eksplosjonsartige oppvarmingen. Det er ingen seriøse fagfolk som tviler på det lenger.

Ang lengde. Også randonee ski skal være kortere enn kroppslengde!

veldig lite snø for årstiden. breene er fortsatt dekket av snø men den kommer nok til å forsvinne i sin helhet i løpet av sommeren. men i begynnelsen av juli er det nok håp at den ikke har forsvunnet enda.

Haaper at forholdene er bra der. Skal ditt i helgen. Lördag Broad Peak, söndag K2!

Morten, ja Hellstugubre, ikke -tind. Det hadde vært ganske rask å nå Hellstugutind innen to timer... Lyngve, ja hadde sikkert vært mulig, men nok ganske riskabelt uten sikringsutstyr. Tom, hva er jålete ski???

Denne helgen sto Spiterstulen på programmet. Etter en tidlig start i Oslo ankom vi (kjæresten min Vivian og jeg) høyfjellshotellet kl 11 på formiddagen. Vi sleit oss innom dalen med en masse bagasje (telt, ski, støvler, klatreutstyr). Etter tre km mente vi det var langt nok og slo leir. Været var ikke akkurat fint, men greit nok for å ta seg en liten skitur. Vi valgte Styggehø som mål. Og i løpet av den ettermiddagen skulle vi finne ut at Styggehø måtte være en av de beste alpine skiturtoppene i hele Jotunheimen. 1000 høydemeter fin helning, uten noen kjedelige flate partier. Snøstripene nådde fortsatt ned i Visdalen. Etter litt fuktig steingåing over Visa måtte vi bære skiene maks 3 minutter før vi kunne ta dem på beina og starte oppturen. Vi følgte noen renner oppover før vi nådde breen. Den letteste veien til topp er sikkert å komme seg opp på ryggen på venstre siden av breen. Men samme breen og eggen over den på høyre siden så så fine ut at vi valgte den ruta i stedet. Vi kom oss raskt opp før vi ble stoppet tre meter under topppunktet. En gigantisk skavl, sikkert fire fem meter høy gjorde det helt umulig å nå toppen. Å begynne og grave seg gjennom syntes vi ikke var noe god ide. Vi hadde ikke noe særlig lyst å få 5 tonn snø i hodet i tilfelle alt skulle ramle sammen. I stedet nøt vi en tusen meters knall bra nedkjøring helt ned til elva. Dagen etter våknet vi til strålende vær. Snøen var skikkelig gjennomfrossen. Alt tydet på en bra skitur. Målet var Memrurutind og vi ønsket å bestige toppen via den bretunga som legger seg rett nord for toppen. Spørsmålet var bare om det var noen mulighet for å komme seg opp fra breen til toppplatået. Etter snaue to timer flat skivandring nådde vi Hellstugutind. Noen skispor visste at noen koste seg her dagen før. Nå ble det atskillig brattere, de tre hundre høydemeter opp til den sprekkete og pene bretunga. Vi gikk videre på venstre siden av den og kom oss midt inn i gryta, et imponerende og ensomt sted, omringet av bratte fjellvegger. Vi oppdaget fort at det var mulig å komme seg opp til topplatået. Noen bratte snøskråninger førte opp til en smalere renne. Den følgte vi oppover. Etter hundre meter 45-50 graders snøklatring nådde vi toppskavlen. I stedet for å krysse 30 meter ut for å omgå den valgte vi å leke litt og klatret over skavlen. Nå var det bare å vasse bortover noen hundre meter for å komme seg til topps av den vestlige Store Memeurutind. Utsikten var helt topps, spesielt østover den kvasse eggen som var pyntet med imponerende skavler. Det var ikke særlig varmt og pausen ble av kort varighet. Nå gjaldt det bare å finne bra skiterreng nedover. Vi følgte eggen bortover nesten til skaret under Vestre Memurutind. Og plutselig viste det seg at det lå en skikkelig bratt snøstripe under oss. Denne var svært morsom å kjøre ned, til vi nådde en liten bre. Nok en skikkelig bratt skråning og vi var nede på Hellstugubre. Derfra ned var det bare en ren nytelse. Varmt i lufta og vannvittig bra snøforhold. Etter noen titalls svinger var vi nede ved brekanten og seilte ut dalen. Noen snøstriper langs elva gjorde det faktisk mulig å kjøre helt ned til Visdalen. En perfekt skitur var over. Tre timer senere satte vi hos Pepes Pizza i Beitostølen og fikk tilbake kaloriene vi har brant opp og ned Memurutind.

gratulerer, imponerende bilder. det er nok ikke noe vanlig 2000 kroners digital kamera du bruker. bilder av den kvaliteten får jeg aldri til...

sitter her og skjeder meg. drittvær hele tiden. 7. dag på rad med regn. uff

jeg har gått opp der og kjørte ned 1.5.2004. Det var en fantastisk og enkel tur. Vi så ingen sprekker. Men siden det er mindre snø i år bør man nok vurdere tau. Uansett, knallbra tur på storebjørn. bra nedkjøring.

takk skal du ha. nei nei, jeg går ikke alene. drar nok kjæresten min på jekkevarri også...

Hei Kan tenke meg til tromsø i slutten av mai. for å skitoppturer. etter den fine våren: er det sannsynlig at man finner noen fine nedkjøringer om to tre uker eller må man være forberedt på fotturer istedet? tenkte på jekkevarri (eller hva han heter...)

for bratt for kjæresten min...

Var på disse toppene 30.4. / 01.05. Snøgrensen på vanlig vei opp skjervan (fra innfjorden) ca. 300m. Det er mulig å kjøre opp første delen av traktorveien. Snøgrensen kirketaket: Ca. 250m Det er fortsatt er enn nok snø å gå ski toppturer i dette område. Dessverre var snøen helt råtten den helgen, altså ikke noe moro å kjøre ned...

Veien er privat, derfor vet de ikke i vegvesenet...

Er det noen som vet når den åpner? Eller vet noen hvem man må ringe for å finne ut? Takk

Noen bilder fra påske 06. Etter noen turer i lavlandet i østerrike (2000 og 3000 topper) dro vi til sveits. Som vanlig var vi heldige med været og hadde knallforhold tre dager. Dag 1: Saas Fee-Mittel Allalin med gondol (3.500)- Allalinhorn (4.027) på ski - Vannvittig fin nedkjøring og utrolige omgivelser - overnatting Britanniahütte. Dag 2: Opp og ned Rimpfischhorn, 4.198m- spennende vintertopp, klyving de siste 200 meter. Dag 3: opp Strahlhorn (4.190m) og 2.400 meter nedkjøring til Zermatt. Denne nedkjøringen er en av de fineste jeg har vært med på. For de som har lyst å gjøre det samme: Hytta: Grei nok men ikke mer, www.britannia.ch Område: Et av de kuleste i alpene Priser: helt forferdelig høye priser. Det er nok bare Sveits som slår Norge med tanke på høye priser. Sprekker: på våren kan man droppe tau på breene. i hvert fall under gode forhold. på sommeren derimot er disse breene svært oppsprukkne Folk: veldig folksomt

Bare noen kommentarer: Drikkevann: Drikkevann i alpene er av samme god kvalitet som i Norge! Det går rykter rundt i Norge at det ikke er mulig å drikke. Da måtte jeg vært død nå. SAC medlem: Du kan bli medlem av en eller annen alpeforening i alpelandene. De har gjensidige retter. Det lønner seg veldig fort, jeg tror etter to netter eller tre. Dessuten bra forsikring. Er verdt pengene. Se foreksempel på www.oeav.at, der er jeg medlemm. Hytter: Gå på sac.ch, Hütten suchen, der finner du sikkert mye info. MAnge fjellhytter i sveits er gode nettsider. Der er veldig lite snø i vestlige fjelltrakter i alpene. Snakker du tysk anbefaler jeg www.basislager.ch for å oppdatere deg om forhold.

Kumpissen min og jeg har faktisk planer om å "etablere" en haut route i jotunheimen. Altså en HOT JOT! Utgangspunkt er da Tyin (Eidbudsgarden)-Uranostind-Skagastølshytta-Jertvasstind-Turtagrø-Fanneråken-Krossbu-Storebjørn osv. Nøyaktig rute er ikke viss enda. Kommer tilbake senere i året.

Sondre, Dent Geant er en topp som er ganske lett tilgjengelig. Taubanen gaar opp til 3.300m. Derfra er det ca. 700 meter til topps. Er man flink til aa klatre saa tar det nok ikke mer enn tre eller fire timer (uten kö!). Men husk akklimatiseringen, 4000 holder aa bli höydesyk.