coni

Fredag dro jeg til Turtagrø og gikk op Nordre Skagastølstind på kvelden for å drikke øl. Fin slush nedover. Lørdag opp Styggedalstind med Martine og Signar. Vi gikk over til Vesttoppen, morsom, liten eggtravers med en del snø. Kjørte ned fra Østtoppen og traverserte inn i nordflanken uten å sjekke forholdene først. Det var ikke smart. Det var hardt og 45-50 grader med klippe/sprekker under. Det gikk bra og nok en bevis at men skal helst gå opp ruta før man kjører ned. Lite snø i Hurrungane. Sesongen nærmer seg slutten!

Kaldt, men fint på ettermiddagen. Besshø er vel i overkant flat for rando.

Men personlig liker jeg best syd Tyskland og helst Tyrol. Kanskje litt høyere priser enn i Østerrike, men ikke avskrekkende. http://www.suedtirol...r-holidays.html Hva skal dette bety??? 1.) Tirol ligger i Østerrike og ikke i Tyskland 2.) Südtirol (webside henvisningen) ligger i Norditalia (men snakker tysk, ja)

Nei, vi kjørte ikke direkte. Er vel litt i overkant riskabelt på vinteren men sikkert veldig morsomt på våren.

Etter mange turer på Gaustatoppen frister det med å prøve noe annet på østlandet. Noen som har gjort erfaring med skikjøring på Blefjell. For eksempel ned fra Store Ble retning vest?

Muligens har vi forskjellig oppfatning hvor bommen ligger men den turen vi gikk er en forholdsmessig kort topptur. Under 1.000m og 2-2,5 timer opp.

Det er vel ikke så langt fra bommen til toppen av mugnetind.

Vi gikk fra Beito der vegen over slettefjellet begynner. Det var brøytet til bomstasjonen, men ikke lenger.

Nei. Mugnetind gikk vi fra Beito. Hadde vel vært for langt å gå fra Rv 51 med randoski...

Julebord på fredag og familiære interesser på søndag gjorde det til en nødvendighet å satse på dagstur denne helgen. Egentlig var planen å bestige Besshø, kjøre ned en av rennene mot Beseggen og så returnere via selve Besseggen. Men Vegvesenet ville det annerledes. Valdresflya var stengt lørdag morgen. Dermed ble det Mugnetind på formiddagen og Bitiorn på ettermiddagen. Mens vinden ødela litt av moroen på Mugnetind kan vi rapportere om kjempeforhold fra Bitihorn og ned til RV 51 ved Bydin. Pudder på fast såle. Med kjempefin kveldsstemning og 3/4 måte i bakrunnen. Hadde gjerne visst hvordan man legger til en beskrivelse/kommentar til bildene.

Det går ikke an å stole på Yr. I hvert fall ikke på symbolvarsel. Heller på tekstvarsel. De bommet fullstendig for Turtagrø på lørdag. Symbolvarsel er virkelig en katastrofe når det gjelder fjell. Hadde satt pris på en dedikert fjellværtjeneste som de har i alpene.

FANTASTISK!!! Endelig et riktig kult innlegg på dette forum.... Var selv på vei retning Midtmaradlastind den 22.9. Tenkte egentlig at jeg var alene i Hurrungange med tok visst feil. Utrolig fine bilder. Minner meg om januar for noen år siden da vi vinterbesteg Storen via Andrews renna.

F ta Vetti! Fire ganger har jeg vært der, fire ganger ble det bomtur. Eller det kommer an på hva som defineres som bomtur. Selv om man ikke når toppen, så kan det faktisk være en særdeles vellykket tur. Etter at det ikke ble noe av Grandes Jorasses grunnet usikker værmelding og samtlige turkamerater i Norge var opptatt med noe annet så måtte jeg dra på tur alene. Diverse webcams viste at det har kommet mye snø men jeg skulle prøve meg på Midtmaradalstind allikevel. Tidlig avreise fra Oslo og så gikk det, ved hjelp av sykkel, rimelig rask opp til DNT hytta på Stølmaradalen (2,5 timer). En sjarmerende perle sier mange. Et mørkt, kaldt og halvforfallent sted uten noe som helst komfort måtte andre mene. Begge deler er treffende. Etter en kort lunsj gikk jeg videre retning Midtmaradalsryggen. Utfordringene begynte da jeg skulle passere en liten innsjø på høyre siden. Fra ca. 1.300m begynte snøen og allerede på 1.400 var det såpass mye at jeg så ingen sjanse å nå toppen denne dagen. Jeg gikk ned til Stølmaradalen, fyrte opp peisen og sov godt. Klokken 4.50 ringte vekkeklokken. Nok et forsøk. Jeg dro godt nytte av mine egne spor fra dagen før. Men etter at returstedet var passert gjaldt det igjen å jobbe. Etter drøye fire timer var jeg ikke lenger enn rett under P. 1958. Samme eggen var også vanskelig å passere. Sikkert greit på vinteren med hardpakket snø. Men ren pudder på steinene var ikke noe særlig. Dessuten gadd jeg rett og slett ikke lenger å spore. Det ble altså ikke noe av Midtmaradalstinden denne gangen heller. Men se på bildene, det var vel ingen bomtur det!

Ja, Østerrike er billigere, og hyttene hyggeligere. Selv om toppene ikke er like høye. Du kan ha base hvor som helst egentlig. Systemet av fjellhytter og vandrestier går gjennom hele alpene. God flyforbindelse fra Norge og hva annet fritidstilbud enn fjell du vil ha er kanskje mer avgjørende med tanke hvor du drar. Men for all del: Både Chamonix, Zermatt og Grindelwald er fantastiske mål. Der kan du se alpenes høyeste og mest kjente topper fra hotellvinduet: Eiger Nordwand / Matterhorn /M.Blanc....

Ja, vi så faktisk to rimelige rustne jernbolter. Var det dere i 1980 som satt dem. Fantes vel ikke friends denne gangen...

Noen bilder fra lørdagens tur: Gjendebu-Mesmogtind sydøsteggen-langdalstind-langedalsbre-Gjendebu Startet kl 4 på morgenen (grunnet dårlig værmelding for ettermiddagen), tilbake kl kvart på to. Eggen er stort sett fin klyving men har to steder med klatring (grad 4?). Mesmogtind-Langedalstind byr på fin klyving og breen ned er grei å gå siden det er fortsatt snø på den. Kan anbefales!

15.-16.august i Innerdalen: Etter at barna var lagt dro jeg til Gardemoen for å møte Helge. Kl 23:00 gikk flyet til Molde. En grisedyr leiebil sto klar og kl. 02:00 var vi på parkeringen i Innerdalen. Ikke mer enn 3 timer søvn før mobilen ringte for å vekke oss. 05:15 var vi i gang. Målet var Trollatraversen. Været var fortsatt litt grått men yr meldte knallvær ut dagen, med enkelte mulige ettermiddagsbyger. Vi nådde NTK hytta kl 8 og etter å ha parkert teltutstyret fortsatte vi ferden mot Snøskaret. Det ble en del snøtraversering uten økser og høyfjellssko men det var ikke bratt og hardt nok at det skulle by på problemer Etter 5 timers anmarsj var vi i snøskaret og traversen kunne begynne. Det begynte helt forferdelig med masse fuktig mose og løst steingods. Heldigvis bare en taulenge som Helge selvsagt ledet. Etter det var det litt morsommere klyeklatring før det ble litt tøffere igjen mot Nordre Trolla som vi nådde rundt halv 1. Solen tittet fram og varmet men knallvær var det ikke enda. Det gikk greit ned fra Nordre Trolla og videre før en hammer satt klatreferdighetene på prøve igjen. Ikke at klatringen er så vanskelig men fuktige forhold og mose gjør at en 3er føles som en 5er. I hvert fall for meg. Siste stykket opp til Store Trolla er en sylskarp egg. Grad 4+. Vi var nok litt småstresset grunnet byggene som sørget for noen regndråper og omgikk cruxet på venstre siden. Kanskje en feil beslutning fordi denne siden er i skyggen, våt, løst og mosete. Rett og slett ekkelt. Men Helge var suveren og vi kom oss opp til toppen av Store Trolla. Klokken har blitt 15:45. Byggene forsvant fort og nå ble det bare bedre og bedre. Fjellet var tørt og fastere og de største utfordringene bak oss. Men traversen er på ingen måte slutt. Den er ufattelig lang. Eggen over til P. 1770 er lengre enn det ser ut. Fantastisk og eksponert klyving og klatring på løpende sikringer. Ned fra P.1770 fulgte to tøffe rappeller, delvis hengende, men man landet fint og 60 meter tauet holdt akkurat. Men det er fremdeles ikke slutt enda (som vi tenkte først). Nå går det ned langs eggen i pinakkelskaret. Plutselig sto vi foran et stup. Vi så ingen rappelfeste noe som egentlig var litt pussig. Vi satte en slynge og etter nok en morsom 25m rappel ned til en slags grotte var vi i pinakkelskaret. Vi klatret ikke over alle pinakklene men gikk forbi på høyre side og klyvet opp på siste topp. Klokken var 20:15. Skyer var det ingen å se mer, solen var på vei ned og 10 timers klatring og full konsentrasjon var slutt. En utrolig fin følelse av lettelse og tilfredshet. Tauet forsvant i sekken. Vi fortsatte langs eggen over Hoåstind. Og småklyvingen ned fra denne toppen var helt fantastisk. Solnedgangen kombinert med 1200 meter stupet ned til Sunnadalen tar pusten av en. Vi tuslet ned til Giklingsdalen og klokken har blitt 22:00. Autopiloten har for lengst blitt aktivert og føttene gikk av seg selv. Kl. 23.50 var vi fremme ved teltplassen på NTK hytta. Sammen med Weisshorntraversen med Terje den lengste turen jeg har gått i mitt liv. Vi var utslitt men motivasjonen var det ingenting i vei med. Så før vi dro hjem dagen etter ble Innerdlastårnet besteget. Vi orket ingen klatring mer, så det ble normalruta.

Det finnes en god regel fra en av tidenes beste Himalayaklatrer, Hans Kammerlander: Først pakker du sekken. Så tar du så mye ut slik at bare det absolutt nødvendige er igjen i sekken Og så tar du ut halv parten

Fin rapport. Morsomt å se bildene fra hjemmet mitt!

Bitihorn er vel ikke noe første klasse klatretopp men de to bildene på slutten er helt konge!

Har gått den ruta to ganger. Første gang ramlet jeg ned, skadet meg og ble hentet av helikopter. Året etter gikk det bedre og vi hadde en fantastisk tur. Denne ruta er lang og svært seriøs. Etter Falkungen er det vanskelig med retur. Veldig mye løst. En alpin tur som ikke har noe særlig med inneklatring å gjøre. Det er ikke graden som er vanskelig med helheten. Forøvrig, ingen hengende standplasser, nei. Så ille er det ikke.

Hei Har kjørt renna på Vestre Austabotntind i går, 22.juni. Veldig mye snø i området. Kunne gå med ski fra bilen. Ingen tegn til sprekker eller bregleppe. Skikkelig sommersnø. Så veldig kompakt med heldigvis ikke isete. Gikk opp med stegjern. Ingen silkeføre men greit å stå ned. Uansett er det en fordel ikke å falle her. Sørrenna på Soleibotntind hadde også vært mulig. Men bedre å ta den tidligere i sesongen. Se bildene for mer info.

Klatrer du en 6er og har fjellerfaring så kommer du opp på Storen. Breen opp til Skaret har ikke mange sprekker og er ofte bart at de ser dem. Det som er viktig er å bevege seg trygt i løst terreng og være oppmerksom på steinsprang. Og så bør det være tørt og snøfritt ellers blir det fort mye mer krevende. Du kommer også opp på Storen via Slingsbybreen eller Styggedalstind. Da blir det lite med klatring men helt andre utfordringer (evt vanskelig bre eller lange ryggtraverser).

Gaustatoppen i dag, 29.4: Det kom masse snø forrige uke og vi opplevde Gaustatoppen på sitt beste. Masse folk frodi heisen var åpen. Det gikk an å gå med ski på beina helt til toppvarden. Kjørte renna nr 7(?) direkte fra hovedtoppen. Alle rennene har blitt kjørt siden siste snøfall og kjøreforholdene var gode.

Kan du konkretisere hvor i alpene du har tenkt deg sånn cirka? Du kan nemlig gå toppturer hvor som helst i alpene.