Walkabout

1. Lære å padle kanoen skikkelig (teknikk og enkle stryk) 2. Flere overnattingsturer i nærnaturen. 3.Lære å fiske.

Regjeringen savner initiativ i denne saken, så kanskje vi skal være proaktive?Vi kunne tegne kommunekartet helt på nytt basert på hvilke topper vi mener er gode kommunetopper, og så samlet bygdene rundt til en kommune? På den måten blir ingen fornøyd (annet enn oss), og det er jo mye bedre enn den kranglingen vi har nå.

Som artiklene sier så endret vinden retning i løpet av kort tid. Det har også en del å si. Når teltene får vinden fra siden er det en annen belastning. Og hvor gamle teltene er må også tas med i beregningen. Dette var en organisert tur med turister, og teltene er nok mye i bruk i løpet av vinteren. Jeg har vært på tur med den guiden som uttaler seg i artikkelen. En begynnerfeil som å sette stålkantene mot bardunene ville ikke han gjort. Da vi var på tur var vi også mange, men likevel gikk han over alle teltene etter oss og sjekket at alt var gjort riktig. Vi ble også liggende værfast i storm. Måten det ble håndtert på var veldig profesjonelt. Kanskje vi skal være litt forsiktig med å kritisere både guider, turister og Helsport. Jeg synes det trekkes litt for enkle konklusjoner ut fra veldig tynn informasjon. Jeg er mer interessert i å vite mer om hvorfor teltene revnet. Det vil gi meg informasjon jeg kan ha nytte av når jeg selv ligger ute i storm. Ville det vært en mulighet å be Jarle Trå eller denne guiden om å skrive noe her på fjellforum om hva som skjedde? Slike erfaringsrapporter er uvurderlige.

Litt av moroa med programmet er den psykiske delen hvor man instiller seg på at man er et sted. Da kan man lett miste kritisk sans og overse tegn på hvor man egentlig er. Jeg synes det er moro. Må innrømme at jeg ikke var klar over hvor likt Norge kunne virke fra nord til sør. Synes det er urimelig å påstå at Monsen bare har vært i østlandsskogen og Sverige. Hans familie kommer fra Beiarn og han har hytte på Saltfjellet. Han har aldri vært noen toppvandrer, og da er områder som Jotunheimen og vestlandet kanskje ikke så interessant? Jeg nyter programmene for det de er, veldig gode naturprogrammer. Som kajakkpadler syntes jeg det var ustyrtelig morsomt da han ble så stiv i rompa at han måtte i land. Kjent problemstilling. Moro for en amatør som meg å se en av Norges beste friluftspersoner gjøre noe han ikke var veldig flink på. Men han klarte seg jo bra.

Takk for tips. Jeg skal ikke i området rundt Oslo, men til sørlandet. Så jeg tror ikke jeg leter etter spor etter mennesker først og fremst.

Jeg har aldri vært på tiurleik, og i vår har jeg tenkt å begynne jakten på tiurleiken. Det kan bli mange fine turer ut av slik leik-leiting, tror jeg. Mitt spørsmål går da til erfarne leikere; Hva ser jeg etter? Hva slags terreng bør jeg oppsøke? Skog er vel selvsagt. Har også hørt myr, kanskje med litt furukoller? Hvilke spor ser jeg etter? Har hørt det er en del spor på en leikeplass, men vet for lite til å starte leitinga. Når foregår det? Har hørt at det er fra midten av april til uti mai. Mulig lengre. Men det er enkelte perioder det er mer aktivitet. Hvis jeg skulle være så heldig å finne en leikeplass og prøver meg på en overnatting. Hva da? Kan jeg legge meg i lyngen et stykke unna i sovepose/jervenduk, eller må jeg ha skjul? Har hørt at tiuren er var for lyd og bevegelse. Hva vil det si? At jeg bør skru av knipselyden på kameraet, eller at jeg ikke bør svinse for mye rundt med soveposen? Puh. Det var mye spørsmål. Fint om noen kunne dele sine erfaringer, også ting jeg bør tenke på som jeg ikke har skjønt at jeg bør spørre om. Erfaringen her på forumet er et godt utgangspunkt for å starte jakten.

Det ligger dekk med tau på Hammeren i Maridalen. Regner med at Hvitserk bruker dem på sine treninger, men tror det er fritt fram så lenge ingen bruker dem. Ligger ved parkeringen langs veien nord for elva.

Setesdalsheiene øst og vest kan ha fasiliteter for hund, og en del har korte strekk i mellom. Her er link til turistforeningens kvistekart med informasjon om km i mellom hyttene. Det kan gi litt info: http://www.turistforeningen.no/vintermerking/?utm_source=Turistforeningen&utm_campaign=Vintermerking

Høres helt fantastisk ut! Jeg tror jeg ville valgt de områdene det er vanskelig å få tid til å dra til i en vanlig ferie. Feks er Øvre Dividalen betraktelig lettere tilgjengelig for en søring enn Øvre Anarjohka hvis man bare har 2 uker tilgjengelig for å dra på tur. Nå er det vel et luksusproblem, da alle områdene er over gjennomsnittet interessante på den ene eller den andre måten. Lykke til!

Her er link til rasehundklubben. De kan du bare kontakte hvis du har spørsmål. Alle hundeeiere elsker en hundeprat: http://www.namk.no/ Jeg har hatt malamute, og som de sier over så går det helt greit at de er innehunder og alene hjemme på dagtid. Jeg ruslet en morgentur på 20-30 min, og da lå hun pent hjemme hele dagen. Men jeg har også hørt historier om de reneste monsterhunder som rett og slett raserer møbler og leiligheter. Selv tror jeg at en gradvis tilvenning er viktig. Men viktigst av alt mener jeg det er at de har et rikt liv (er med deg mange steder), og at de får brukt kreftene sine. Da får de ikke behov for å være kreative på møblenes bekostning. Malamuten er skapt for å jobbe. Hvis du ikke synes det er gøy å ut å trene ( sykkel, ski, lange turer i marka, ev jogging) skal du kanskje vurdere om dette er rasen for deg. De har sterkt behov for å få trening. Såpass mye at det nesten blir en livsstil å dra ut med bikkja i marka hver kveld. Som turkamerater på fjellet er de helt uovertrufne. Ikke spesielt raske foran pulken eller skiene dine, men de kan gå uendelig lenge. Og de elsker å være på tur. Når jeg gikk i fjellet ble jeg litt mer sliten hver dag. Bikkja var motsatt, mer og mer krefter jo lenger vi gikk. Irriterende MEN: Dette er en båndhund. Den VIL jakte sau, reinsdyr, mus, lemen, elg, og alt annet som dukker opp. Det er gode jakthunder som dreper det de får tak i. Så du har et stort ansvar. Det finnes individer som er unntak fra denne regelen, men det er nok dessverre svært lite sannsynlig at nettopp du vil bli eier av et slikt sjeldent individ. Det er instinkter som sitter dypt. Når det er sagt så får du aldri en bedre kamerat enn en malamute. De er store, rause, kjempesterke kosebamser som er med på det meste. Da jeg skaffet meg mamalute hadde jeg valget mellom å skaffe en rase som passet til livet mitt, eller å endre livet mitt for å passe til en malamute. Jeg har aldri angret på de endringene. Lykke til med valg av hund.

Jeg gjorde det samme med min Bergans Helium-sekk for noen år siden. Da var det Brukshunden på Alnabru i Oslo som gjorde det. Men jeg fikk laget feste slik at D-ringen kan ta trekk både forfra og bakfra. Årsaken er at jeg også snørekjører en del med hund, og et tau mellom karabinkrokene foran brukes til å feste strikken til bikkja. Da får jeg verdens beste snørekjøringsbelte hvor hoftene ikke blir vridd mot siden om bikkja skulle trekke meg sidelengs. Kjekt å vite at man kan gå til skomakere og få det ordnet. Det finnes vel flere av disse enn det finnes av hundebutikker som også driver med hundekjøring og mekking av utstyr. Mine D-ringer har tålt 3 ukers tur med startvekt på pulken på 50-60 kg. Riktignok ikke verdens mest kuperte terreng vi gikk i. Ser ingen slitasje på ringer og feste ennå.

Hei. Da jeg fortalte om grønlandsturen min på jobben, var det plutselig ei av de fine damene som fikk et rart ansiktsuttrykk. Hun hadde rett og slett ikke tenkt på slike ting som dobesøk. Så hun spurte om vi hadde noe sted å gå inn.....! Det hadde vi altså ikke, men om det kan hjelpe: I leir: Det bygges latrine med en liten vindvegg. Det funker aldeles utmerket. Underveis: Dropseat eller liknenede på buksene, så slipper du rælet med å få av buksene. Dunjakka er på i alle pauser. Sørg for å ha ei som går godt ned over rumpa. Den dekker godt når det blåser og hindrer forfrysning av de edlere deler under dobesøk. Jeg trakk med meg pulken litt bort fra de andre og satte meg bak, selv om det er en noe illusorisk beskyttelse. Men hele gruppen har en gentlemansagreement på at når noen "går avsides", så ser man bort. Fram til Dye II er det enkelt, for alle sitter med ryggen mot vinden i pausene. Du går derfor opp mot vinden. Etter Dye II er du så vant til det at du ikke tenker over det. Annen hygiene: Vi delte teltet i to; fortelt med kuldegrop og innertelt. Og så lukket vi i mellom. Da har man baderom så godt som noe, og en runde med våtserviettene så er du så god som ny. Husk at bakterier trives ikke i kulde, så det lukter overraskende lite. Menstruasjon: Jeg gjorde som vanlig. Byttet under dobesøk og baderomssesjonen. Ta med hundeposer (små sorte poser). Grav en liten grop, dynk med bensin og brenn det opp når du er i leir. Dunjakka er et veldig viktig plagg. Mange store lommer er her nøkkelen. Da kan du har både dopapir, antibac, fyrstikker og anna moro liggende fast i lommene. Dette er sånne ting som høres veldig vanskelig ut før man har prøvd, men som er helt straighforward når man er i gang. Myndighetene forlanger at man skal brenne opp dopapiret. Det var mye verre. Prøv sjøl å sette fyr på en våt og brun dopapirdutt i vind og minus 30, med fyrstikker. Du spør også om trening. Jeg synes det du gjør høres riktig ut. Viktigst å trene seighet. En ting til; Tren gjerne skiteknikk. Mange nordmenn labber på ski når de får på seg fjellski og pulk. Du vil ha godt utbytte av å trene på å gli på skiene (i den grad det går med kortfell på). Ellers høres det ut som du er vant til vinterfriluftsliv. Man sparer mye energi på gode leirrutiner og erfaring. Tid og energi spart er viktig på sånne turer. Lykke til.

Det finnes forskjellige typer regulerbare staver. De som har skrufeste ble vi advart mot, da de lett kan svikte. Men de som har ordentlig festemekanisme ble sett på som robuste nok (en hendel som dras over).

Jeg har Alfa Walking og har aldri opplevd våte bein. De jeg har nå er noen år gamle, og skinnet begynner å se shabby ut. Men de er fortsatt tette. Tror ikke jeg ville akseptert at såpass nye sko hadde lekkasjer.

Trente bikkja fra Bysetermåsan i dag, og jeg traff ei dame som hadde vært på Vangen. Hun sa at ulven hadde tatt sauen de har der, og begge lammene var sprengt og også døde. Dette skal ha skjedd i forrige uke.

Jeg har vært på en langtur i mitt liv, og da fikk jeg problemer med håndleddet etter noen dager med "ovenfra og ned". Grepet trekker litt i håndleddet og det skaper irritasjon over tid. For min del var variasjon det viktigste for å unngå senebetennelse. Når det gjelder lengde på staver lærte vi at lange staver gav mer rotasjon i skuldre og kunne gi betennelser i ledd (løfter høyere). Jeg mener vel at lengde på staver handler en del om terreng. Går man over vidder er det godt med korte staver (kortet mine ned 30 cm i forhold til vanlige). Derimot i terreng som i Drømmeturen i går mener jeg vel at stavene kommer til sin rett og at både stavgrep og lengde vil hjelpe i pulkhalingen opp bratte bakker.

Jeg tror også det skal bli spennende å se om Oslofolks holdning til ulv endrer seg når setter-bestanden i marka blir markant redusert.Alltid enklere å ha prinsipper når man ikke betaler prisen for dem selv. Bor selv inn mot Østmarka, og jeg synes det er spennende. Men jeg er bevisst på å holde hunden i bånd. Nå har det vært gaupe i Østmarka lenge, uten at veldig mange har fått se den. Det blir nok det samme med ulven. Jeg savner informasjon om hvordan man skal oppføre seg i møte med ulv. Spesielt når man har hund. Debatten går alltid i ja eller nei til ulv. Jeg er mest interessert i å vite hvordan man lever med ulv i nærområdet.

Jeg sluttet å se på det pga alle intrigene. Hvorfor kan man ikke ha et program hvor den beste vinner, ikke den sleipeste? Kjendisversjonen var mye mer avslappet på dette, så den var absolutt se-verdig. Ellers er jeg enig i at det var mye flott natur. Gleder meg til Drømmeturen som begynner på NRK i disse dager (i dag?). Ingen konkurranse, bare naturopplevelser og mestring.

Her er kart som viser stiene rundt stedet. Det ligger såpass langt nede at det bli de lavere toppene. Fra Bjørnhollia litt lenger oppe har du gangavstand til flere 2000-metere. http://ut.no/map/page/maptool/ce80b005-6475-4f5b-a52b-3be2acd32864/

Bergans byttet produsent av ally-kanoene i vår, så de hadde nesten 2 mnd ventetid på Ally 15. Da jeg fikk min var det ingenting som passet, og det viste seg at det var feil i produksjonen av ihvertfall 40 kanoer. Feilen var åpenbar, da to av lengestengene var altfor korte. Det høres ikke ut som det er det som er ditt problem, men kanskje du skulle måle alle lengder og sjekke nr på dem? I bruksanvisningen skal alle deler vises med lengde i cm og et nr. Sjekk at begge deler stemmer. Det kan jo være andre hickups fra en uerfaren produsent. Jeg tok kontakt med Bergans, og de var velvilligheten selv. Så sjekk over utstyret, og så ringer du dem og forklarer problemet. Den gamle produsenten hadde lagt ned, så de var litt frustrert over situasjonen selv.

Jeg har vært enten der eller Steinsjøen. Husker ikke. Det er veldig fint i det området med fine camp-plasser (forutsatt at jeg er ved riktig vann). Du kan sykle til Vangen og følge sti innover. Jeg kan også anbefale Svartor. Det er mange fine plasser langs Svartor, og så har du trekkferja halvveis som er litt artig for barn. Du kan parkere på Bysetermosen og følge stien fram til stiskille ned mot Svartor. Ta over med trekkferja og gå et stykke tilbake, så er det fine teltplasser. NB: Kan være noe vått enkelte steder langs stien. Også mulig å sykle til Vangen og følge sti til Tonevann, eller leie kano på Vangen og padle på Mosjøen nordover mot Tonevann. I skillet mellom disse vannene er det også fin teltplass, men kan nok være opptatt. Mye folk i området.

Husk at skal du ta hund fra Sverige til Norge må den innom veterinær og få tabletter først. Det gjelder nok også selv om du ikke passerer en tollstasjon. Sjekk ut mattilsynets hjemmesider.

Det var ikke veldig god service. Har du forsøkt å snakke med et Hertz-kontor i Norge? Kanskje de kan hjelpe deg med å få dem til å sende? Ev. kan du betale frakten via dem.

Jeg synes også at du skal satse på å proviantere på selvbetjente hytter. Det er noen av dem på Hardangervidda. Sjekk ut.no. Hva med å gå Setesdalsheiene på langs? Når du har 10 dager er dette absolutt en mulighet. Dette er et flott fjellområde med variert natur. Lett å starte fra Haukeliseter, og helt greit å komme seg hjem enten fra Setesdalen, Brokke-Suleskar-veien, Åseral eller Sirdal. Buss derfra til et sted med tog, og da er veien hjem lett. Setesdalsheiene har også en del selvbetjente hytter. Stikk innom og plukk med deg proviant for en dag eller to, så slipper du gå med så mye matvekt i sekken av gangen. Regner med at du er DNT-medlem og da legger du bare igjen avtalegirolapp på hyttene. Veldig greit system. Lykke til.

Som det sies her så er Sysselmannen regjeringens representant på Svalbard, og har flere funksjoner men i dette tilfellet Politimyndighet. Sysselmannen er både en funksjon og en mann/kvinne. Det er nok Funksjonen Sysselmann (27 ansatte) som har håndtert denne saken. Som alle andre offentlige representanter så forholder Sysselmannen seg til et regelverk de er satt til å forvalte. De saksbehandler og fatter vedtak basert på og med henvisning til regelverket. Du har nok vært "utsatt" for et slikt vedtak (om betaling av aksjonen). Dette vedtaket skal ha hatt henvisning til lov/forskrift og du skal ha fått informasjon om klagerett (etter forvaltningsloven). Du har som part i saken høyst sannsynlig også rett til å se politirapporten fra redningsaksjonen. Der skal alle vurderinger være beskrevet. Mener du at du har grunnlag for en klage, kan du ta denne til Justisdepartementet som klageinstans. De paragrafer som antakelig har slått til for din del er "Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard". §6, 9 og 10 er mest aktuelle for din sak, tror jeg. http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-19911018-0671-0.html#10