Arcticpeak

Dette er uansett neppe noe de kan håndheve all den tid det er fri ferdsel i utmark.

Dersom det er tilfelle kan det jo være lønnsomt fordi leiebilfirmaene tar seg godt betalt for GPS'en. I mitt tilfelle syns jeg det var lønnsomt fordi jeg nå sitter igjen med en GPS. Jeg kjøpte akkurat nye kart for hele Europa for noen dager siden, og da betalte jeg 93€ på http://www.garmin.com Dersom du bare trenger Norden blir det billigere.

Kjøper du en Garmin Nuvi eller en TomTom kan det ikke gå mye galt hva bil-GPS angår. Skal du på tur med samme GPS'en velger du en av tur-GPS'en til Garmin, og så kjøper du bilkart til disse. Tur-GPS'er fungerer generelt litt dårligere til bil enn bil-GPS'er (mindre skjerm etc), men har gjerne flere andre funksjoner som ikke finnes på bil-GPS'er (høydemåler, kompass, etc). Jeg har gjort det nettopp det, men det lønner seg ikke, prisene på GPS'er der borte er ikke så mye lavere enn her til lands, og så må man i tillegg kjøpe norske/europeiske kart. Årsaken til at jeg kjøpte GPS der borte var fordi jeg trengte en GPS med amerikanske kart, og en nye GPS kostet bare 50 US$ mer enn å leie en GPS hos leiebilfirmaet.

Jeg har både lange og korte økser. Tradisjonelt skal en breøks være lang, tanken bak det er at man skal kunne støtte seg til øksen når man går. Min erfaring er at dersom øksen skal kunne brukes som støtte, da blir den veldig lang, faktisk i størrelsesorden 110-150 cm avhengig av din kroppslengde og din foretrukne albuevinkel. En lang øks betyr at vekten blir større og skaftet blir også lettere å knekke. Gjeldende mantra på brekurs og i fjellsportmiljøet er at man anbefaler økser med en lengde på 70-80 cm til brevandring, men da er øksen for kort til at man kan støtte seg på den, og man ender opp med å bære øksen. Siden man likevel må bære øksen har jeg derfor kommet frem til at en kort, lett øks på 50 cm både er sikrere og mer praktisk. En slik øks gir mindre å bære på, og når det blir så bratt at man må støtte seg til øksen er 50 cm en praktisk lengde å forholde seg til da øksen blir enkel å flytte på.

Det er bedre at du graver en smal grøft med bladet og legger øksa på tvers. Husk også å grave ut en grøft til sikringsslynga, ellers vil belastninger på tauet dra øksa opp. Bruk bare økser med en T merking.

Gloppedalsura i Gjesdal har jo også noen digre kampesteiner, og ifølge wikipedia er det isen som har lagt de der, så de skulle være godt innenfor Odda's definisjon av "stein". Hvor store de er, det er jeg ikke sikker på da det er mange år siden jeg har vært der, men jeg ser ikke bort ifra at de kan være større enn steinen i Odda. I Romsdalen er det også mange digre steinblokker som jeg ikke ser bort fra at kan komme i betraktning. Flere steder på Sunnmøre er også overstrødd med diger stein, det samme i Telemark og også andre steder i landet. Jeg syns derfor det er en modig påstand å erklære en stein for Norges største stein, da jeg tviler på at alt som finnes av diger stein her til lands er oppmålt.

Kan det være riktig at dette er Norges største stein? http://www.h-avis.no/nyheter/her-star-eit-menneske-1.6246127 Eller finnes det noen som er større?

Man sender 100 mann opp til toppen, og så teller man at 60 mann kommer ned igjen i live, ergo har 40 mann, eller altså 40 % dødd.

Jeg kan anbefale Petzl Sum'tec. Det er en kort teknisk øks som egner seg fint til toppturer. Jeg bruker den også til brevandringer da jeg fant ut at så og si aldri bruker isøksen til å støtte meg på når jeg går på bre, med mindre det er veldig bratt, og da er Petzl Sum'tec lang nok, og fordi Petzl Sum'tec er kort sparer man mye vekt. Med to stk. Petzl Sum'tec kan man klatre lettere isklatring uten problemer, noe som er nyttig på enkelte toppturer. Det finnes også en rekke lettere økser, men de har jeg funnet for utilstrekkelige når det begynner å bli skikkelig bratt. http://www.petzl.com/en/outdoor/classic-mountaineering-ice-axes/sumtec

Jaktradio er ett godt alternativ, men det er ikke lisensfritt, man skal betale en årlig avgift til Norges Jeger og Fiskeforbund. Jaktradio har også bedre rekkevidde enn PR-27 fordi bølgelengden er kortere, derfor blir antennene mer effektive. Sikringsradio benytter samme frekvensområde som jaktradio og har samme rekkevidde, men i tillegg har Sikringsradioen satt opp gjennomsnakkstasjoner som er med på å øke rekkevidden ved å videresende radiosignalet. Det finnes også såkalte jaktradioer på 68-69 MHz hvor lisensen er forhåndsbetalt, disse har også bra rekkevidde, men krever lengre antenner. Litt fakta om jaktradio: Litt fakta om sikringsradio: Dekningskart for sikringsradioen: http://193.75.93.76/sikringsradioen/Content/Main.asp?layout=sikringsradioen&time=1254350910&vwr=&MapType=png

Jeg ville nok satset på en god gammeldags walkie talkie for 27 MHz. (Kalles ofte CB eller PR-27.) Det finnes mange gode håndapparater på markedet og man har mulighet for å bytte antenne. Antennen som følger med på håndapparatene er gjerne små og derfor også ganske ineffektive, det lønner seg derfor å kjøpe en ordentlig teleskopantenne for å få det maksimale ut av rekkevidden. En walkie talkie antenne for 27 MHz skal helst være 2,5 m lang, det er derfor nødvendig at antennen er en teleskopantenne dersom man skal bruke walkie talkien på tur. Det er ikke noen særlig stor forskjell i rekkevidden på PMR¤¤& apparater, men apparater med en lang antenne vil gå litt bedre enn apparater med en kort antenne. Det er ikke lov til å bytte antenner på PMR446 og det er heller ikke mulig å bytte antenner på lovlige PMR446 apparater, man er derfor nødt til å klare seg med antennen som kommer med apparatet.

Det er dessverre bare ett rykte, jeg har bodd på Grønland i 3,5 år og der har man ikke mer enn 7-8 ord for snø, litt avhengig av hva man definerer som snø. Misfortåelsen skyldes de forskjellige formene man kan bøye ord på grønlandsk og at man kan sette sammen flere ord til ett ord slik man også kan gjøre på norsk, men ikke kan gjøre i samme grad på dansk og engelsk.

De norske UTM koordinatene er litt spesielle fordi de bruker en utvidet sove 32. Jeg har laget en konverter som tar høyde for dette her: http://www.arcticpeak.com/navigation/UTM-APRS.htm (Sandefjord er ikke i 32V. )

Ja, Sjøboltinden kan gåes på vinteren, men vær obs på skredfaren, for all del unngå å gå for langt ut mot Bøstølsiden, det kan være svært vanskelig å se om du er på "land" eller om du befinner deg langt ute på skavlen med bare luft under deg!

Såg ikke denne før nå, har ikke vært her inne på en stund. Dette er mine barndomstrakter, tilbrakte hver eneste sommer på Bøstølen når jeg var liten. Sjøboltinden kan gåes fra alle sider som ser naturlige ut. Turen over fra Myklebustsætra og over Kyrfonnvatnet er nok den mest kronglete og medfører mye klyving. Det enkleste er å gå opp fra Sjøbolet. Kjører du bil opp på Bøstølen er det en fin dagstur, fra Valldal ville jeg tatt det på to dager med overnatting i Sjøbolhytta.

Jeg syns aldri det har vært noe problem å bruke GPSMap 60Cx med en hånd, jeg regner derfor ikke med at det er noe problem med denne heller siden den er ganske lik. Det har du helt sikkert rett i.

Tusen takk, da er det bare å håpe på at værgudene er på min side i morgen, for da blir det en tur med bæremeis til Skaget.

Bare en tiing til, kan man kjøre helt inntil Storeskaget Turisthytte?

Er det noen som har prøvd GPSMap 62S? Er det noen forbedring i forhold til GPSMap 60CSx? Tenker da på at 62S har treakset kompass og at den bør kunne lese Topo Adventure kartene med riktige farger på vann (det gjør ikke min 60CSx). Det treaksede kompasset fungerer det slik at det ikke gjør noe om GPS er litt skeiv når man peiler? På 60CSx begynner nemlig kompasset å dreie med en gang GPS'en ikke er rett.

Ikke noe problem, sov under åpen himmel på Galdhøpiggen for noen år siden. Sov like godt der som hjemme.

Tusen takk, da har jeg funnet både Skaget og Nasen på kartet.

Min erfaring er at GPS'ene mine måler distansen meget korrekt så lenge distansen er over 100-200 m. Når jeg lagrer sporene på min Garmin GPSMap 60 CSx fjerner den endel punkter, blant annet punkter der posisjonen hopper rundt p.g.a. at man ikke er i bevegelse, slik at det lagrede sporet gjerne blir noen få meter kortere enn det aktive sporet. Jeg vet ikke hvordan PaperCut har gått fram for å beregne distansen, men årsaken til at GPS'en målte en lengre distanse kan blant annet skyldes at kartet ikke tar høyde for endringer i høyden. F.eks. vil en forflytning på ett jevnt skråplan med 1 m bort og 1 m opp se ut som 1 m på et kart, mens det i realiteten er 1,41 m. I tillegg virrer man gjerne frem og tilbake en god del mer når man går, en hva man vil måle på ett kart. Jeg kan forøvrig tipse om at man kan gå Bitihorn fra Båtskardet, det er noe kortere, turen tar ca. 1-2 timer opp, avhengig av form, men er mye brattere og mye mer utsatt, men jeg er sikker på at det kan bli en fin tur for deg og eldste mann. (Den turen er dessverre ikke egnet for de to minste.) Jeg kunne forresten tenke meg å få vite hvor Storeskaget og Nasen ligger, gjerne posisjonen siden vi nå er inne på dette med GPS. Jeg er alltid på jakt etter nye småturer i nærheten av Beitostølen fordi jeg må bygge meg opp ett familievennlig repertoar, slik at jeg kan ta med meg mine småtasser på tur.

Såg ikke den tråden før jeg hadde skrevet innlegget ovenfor, og hele greia ligner mer og mer på en eller annen form for markedføring.

Det der er ett helt vanlig jerveangrep. Ikke noe å skrike opp om. Jerven tar hundrevis av lam i året.

Maujit Qaqarssuasia er ikke 90 grader opp fra fjorden og har ikke noe overheng. Se ellers bildet under: