bernt

For ordens skyld: i MGRS kommer koordinatene som en rekke siffer (alltid et prtall). Den første halvparten er x-koordinaten, den andre er y-koordinaten. 6 siffer (3+3) er 100m oppløsning, 8 siffer (4+4) er 10m opplsøsning og 10 siffer (5+5) er 1 m oppløsning.

WGS84 er et såkalt "datum", en referansemodell av jorden (Se https://no.wikipedia.org/wiki/Geodetisk_datum). Norske kart er i EUREF89 (som for alle praktiske formål for turfolk er det samme som WGS84). WGS84 desimal er geografiske koordinater med desimaler på WGS84. (N 63.43726 Ø 10.50390) WGS84 grader minutter er det samme, men med minutter (N 63°26.236' Ø 10°30.234) UTM er Unversal Transverse Mercator (se https://no.wikipedia.org/wiki/UTM-koordinater) som er en projeksjon (eller egentlig flere projeksjoner, en for hver UTM-sone). UTM kan godt bruke WGS84 som datum. UTM koordinater oppgis i meter. x-koordinaten forholder seg til sonen og y-koordinaten er avstand fra ekvator). (32V 575029 7035190) MGRS er en annen måte å angi UTM-.koordinater på til militært bruk. I tillegg til sone oppgis også en 100km-rute og x-y-koordinater innenfor denne ruten. MGRS kan ha oppløsning på 100m, 10m og 1m: hhv. 32VNR750351, 32VNR75023519 og 32VNR7502935190. På norske topografiske kart er det beskrevet hvordan en kan lese av MGRS-koordinater med 100m oppløsning til et gitt punkt. UTM zone 33 (Norge), er UTM for sone 33 (her i Trondheim er vi i sone 32). Alle koordinatene jeg har oppgitt er til samme punkt, koordinatene til min bolig

Arc'teryx Procline FL Pant Men's Pilot (Riktignok rett for påske da jeg omsider innså at mine Bergans Arctic Expedition fra en gang på 90-tallet var fullstendig utslitt....)

En påsketur på grønn Swix

Ortovox Peak 35

P2273113 by Bernt Marius Johnsen, on Flickr https://berntsturer.wordpress.com/2018/02/27/blaswix-midt-i-uka/

Det er da vel ikke forvirrende: 2mm har et tversnitt på 3.14mm² mens 3mm har et tversnitt på 7.01mm². Litt mer enn dobbelt så mye m.a.o.

Kom an. Knuter er ikke så j...a vanskelig. For tarp uten strammere trenger du i prinsippet 3 knuter. Pålestikk, dobbelt halvstikk og ikke minst den jeg ikke aner hva heter på norsk (Tautline Hitch), men som erstatter bardunstrammere:

Dessuten kan du også laste ned kart for den helt gratis fra http://frikart.no/ Jeg har den samme og den er mer enn 10 år gammel (2006). En ordentlig arbeidshest av en GPS.

Tror folk overdriver betydningen av forskjellen på geografisk nord og rutenettets nord. ved 9°Ø vil forskjellen være 0 for sone 32 og i utkanten ved hhv 6°Ø og 12°Ø være rundt +/- 3°. 3° utgjør sånn ca 50m på 1 kilometer og det er godt innenfor alle feilmarginer når en navigerer i terrenget med et håndholdt kompass. Samtidig er misvisningen i Sør-Norge ca 1°Ø på Vestlandet og rundt 3°Ø i Midt-Norge som også er en neglisjerbar størrelse i praktisk bruk. Kommer en til Finnmark er selvfølgelig misvisning en annen sak, men fremdels ville jeg ignorert den lille feilen en får ved å bruke rutenettets nord. Forøvrig: Misvisningen på et sted finnes lett med dette webstedet: http://geomag.org/models/wmm-declination.html (Tallene som står på kartene er som regel gamle (Årstall skal være oppgitt) og misvisningen kan fort endre seg med 2-3° pr. tiår).

Tips: Barske Glæder er på salg hos Haugen Bok for kr. 99 nå: https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Sport-og-fritid/Barske-glæder/I9788253037578

Fremdeles plasser igjen på treffet. Instruktører på treffet i år blir Dubside, Anders Thygesen, Jannie Heegaard og Björn Thomasson. https://www.tkk.no/enrolment?eoId=7010

Det er to faktorer som teller her 1) Satellittenes posisjon på det aktuelle tidspunkt (eller flaks/uflaks om du vil, og det er heller ingen fordel å være langt mot nord mellom høye fjell her..... ) og 2) Programvaren i GPS'en som skal tolke dataene fra GPS-chipen for å vise spor/posisjon til bruker. PTG nevner oppgradering av Oregon som en mulighet.

Og så var det "fjellklatringen" i Trollfjorden som GPS'en din påstod to hadde gjort. Dette kommer av det som kalles "multipath". Se f.eks. http://gpsinformation.net/multipath.htm GPS beregner posisjon basert på tiden signalene fra satellittene bruker fra satellitt til mottager. I Trollfjorden, spesielt i det trange innløpet, skal du ha veldig flaks for å få et godt GPS-spor.

Sammenhengen mellom strømsparemodus og nøyaktighet på sporlogg går nok på hvor mye cpu (hvilke algoritmer) som brukes ved beregning av gode sporlogger. En GPS-chip gir en strøm av data som skal prosesseres av en datamaskin (være seg en iPhone eller en Colorado 600). Et lite utsnitt av denne datastrømmen kan f.eks. se slik ut: $GPRMC,023042,A,3907.3837,N,12102.4684,W,0.0,156.1,131102,15.3,E,A*36 $GPRMB,A,,,,,,,,,,,,A,A*0B $GPGGA,023042,3907.3837,N,12102.4684,W,1,04,2.3,507.3,M,-24.1,M,,*75 $GPGSA,A,3,04,05,,,09,,,24,,,,,2.8,2.3,1.0*36 $GPGSV,3,2,11,09,47,229,42,10,04,157,00,14,00,305,00,24,70,154,33*79 $GPGLL,3907.3837,N,12102.4684,W,023042,A,A*5E $GPBOD,,T,,M,,*47 $GPVTG,156.1,T,140.9,M,0.0,N,0.0,K*41 $PGRME,8.4,M,23.8,M,25.7,M*2B $PGRMZ,1735,f*34 $PGRMM,WGS 84*06 $HCHDG,,,,15.3,E*30 $GPRTE,1,1,c,*37 $GPRMC,023044,A,3907.3840,N,12102.4692,W,0.0,156.1,131102,15.3,E,A*37 Ut fra dette skal GPS'en din vise deg hvor du er på et kart, lage sporlogg etc. Fra linje 1 det over kan jeg lese at klokken er 02:30:42 UTC, at posisjonen er 39°07.3837' N og 121°02.4684' V og at hastigeheten er 0.0 knop, Retningen er 156.1°, datoen er 13. november 2002 og at misvisningen er 15.2° øst. Fra linje 3 kan jeg også se at det er 4 satelitter, at nøyaktighenten er +/- 2.3m, at posisjonen er i 503.3 meters høyde, og at geoiden (gjenommsnittlig havnivå) er 24.1 meter under WGS84-ellipsoiden. osv. osv.

Arc'Teryx Beta SV Olympus TG-4

Arc'teryx A2B Commuter long shorts

Vel, nå skal ikke jeg uttale meg om alle padlekursene i Norge, for kvaliteten varierer sikkert en hel del. Men et godt kurs gir ikke falsk trygghet. Tvert imot vil jeg påstå at en som har gjennomført Grunnkurs Hav hos Trondhjems Kajakk-klubb ikke ville finne på å ta denne turen uten mer trening og kunnskap en vedkommende fikk på Grunnkurset. En viktig effekt av slike kurs at folk lærer seg selv å kjenne og grensen for egne ferdigheter.

Hvis du med "rundt Lofot-halvøya" mener å padle rundt Lofotodden, er det noen bekjente av meg som planlegger det i disse dager. De beregner 4 dager på turen Ramberg-Reine (ca. 65 km). Dette er meget erfarne folk og det kan bli tøffe tak. Både pga været og pga Moskenesstraumen. Det er absolutt ikke noe som egner seg for folk med ferskt padlekurs og noen prøveturer på Mjøsa. Du bør ha mer kursing enn Grunnkurs Hav og en del års erfaring med tildels krevende padling for å dra på en slik tur med sikkerheten skikkelig ivaretatt.

Det finnes gode knutebøker. Det finnes korte knutebøker. Men det finnes kun én "Ashley Book of Knots" (Med nærmere 4000 knuter). Den har vært vanskelig å få tak i, men plutselig hadde Amazon noen fra 1993-opplaget tilgjengelig

Fnt det ut selv. Durmålstinden.

Sikkert noen som vet hva dette fjellet heter:

Strikk fungerer ikke, men line langs dekket. Men, selvfølgelig, har du trent og er rimelig kraftig i klypa trenger du det ikke. Min erfaring er at folk som stiller på Grunnkurs Hav med Seabird Expedition sliter mer med åreposeredning enn de som har kajakker med mer hensiktsmessig rigging.

Og for all del, husk at padleklær er en del av budsjettet. (Med mindre du skal padle når det er badetemperatur i vannet)

Mine anbefalinger ift kajakkjøp er: 1) Ta Grunnkurs Hav slik at du lærer de viktigste redningsteknikkene (mulig du kan de fra før, så da kan du kanskje skippe dette puktet) 2) Meld deg inn i en klubb eller noe slikt slik at du får padlet noe før du kjøper. Prøv gjerne flere kajakker (folk flest lar deg gjerne prøve yndlingskajakken sin) 3) Hvis klubben din har en saklig kajakklån-ordning, kan du kjøpe åre og vest lenge før du kjøper kajakk 4) Styr unna "stødig kajakk med stor cockpit for lett inn- og utstigning", de blir fort kjedelige og tungmanøvrerte når du får litt erfaring 5) Pass for all del på at kajakken du kjøper ikke er for stor for deg (veldig vanlig førstegangskjøpfeil, spesielt for kvinner) NB: Seabird Expedition som selges land og strand i store mengder er IKKE rigget for åreposeredning, så skal du padle en del alene og skal bruke årepose til egenredning, bør du rigge kajakken for det (ikke så vanskelig egentlig).