bernt

Leatherman, 2 AA-Batterier, Litt dopapir og Stormlighter ligger alltid i topplokket på 50-literen, til og med når den ikke er i bruk. Ellers er det uhyre shjelden jeg beveger meg ut i naturen uten fjellduk, kamera og GPS (jada, jeg er nerdete). Når det er noe mer enn bare en liten søndgastur er også kart & kompass alltid med, stoler ikke på elektronikken når det er muligheter for å få reelt behov for GPS/kart.

Har hatt sekker på både 30 og 35 kg, men det kaller jeg transport og ikke tur og ikke kan (orker) jeg gå særlig langt med det heller. Men har vært med på turer hvor vi bært inn til "basecamp" tau, klatreutstyr, breutstyr inkl. bresko, ferskt kjøtt, grønnsaker, wok-panne, vin-kartonger, øl, lavvo, soveposer, klær etc. etc. og alle hadde en sekk på ryggen og en på magen. Det var tungt og 3-4km og noen hundre høydemeter var mer enn langt nok, men du verden som vi koste oss den helgen (Veide heldigvis ikke børa den gangen, men jeg vet hvor tung en 30-kilos er fra den gang jeg bar det opp 1100 høydemeter. Frister ikke til gjentakelse)

Ikke umulig, men jeg holder en knapp på at hovednedbøren kom 13. august, men raset kan vel ha gått 14. august for det..... http://www.tk.no/nyheter/article725528.ece

Det gikk i forbindelse med det voldsomme regnværet over Trollheimen i 13. august 2003.

Hvis du får 500m avvik på 5 km ved å kikke på kompassnåla i stedet for å ta ut kurs mot faste punkt synes jeg du faktisk har gjort det bra! Når det gjelder misvisning, så er den de fleste steder i Norge så liten at du ikke trenger å ta så mye hensyn til det. Unøyaktigheten ved å gå på kompasskurs er allikevel så stor at det ikke har så mye å si. Det er to ting som må til for å finne fram med kart & kopass: 1) Ta kurs mot et punkt (tre, høyde e.l) så langt borte som overhodet mulig. 2) Følg med på kartet hele tiden slik at du vet hvor omtrent du er. (Forøvrig bør man alltid vite hvor man er på kartet, også i pent vær. Det hjelper fint lite men kart og kompass hvis tåka kommer dettende og du ikke har tilsrekkelig god posisjon). Under O-løp, eller ved finnavigasjon i dårlig sikt, bruker jeg tommelen på den hånda jeg holder kartet med for å markere siste sted jeg helt sikkert vet hvor er. Det gjør det lettere å finne tilbake for å ta ny kurs hvis det trengs. Det blir også kjappere å lete opp posisjonen på kartet da. Hvis man er 3 sammen og det ikke er mulig å ta ut kurs fra punkt til punkt (f.eks. på ski over breplatå eller vidde i tåke) kan man gå på en rekke (med tilstrekkelig avstand, dess lengre dess bedre, men man må kunne se hverandre og snakke sammen) hvor sistemann har kompasset og passer på at a) dere danner en rett linje og at kursen er rett. Denne teknikken betinger at terrenget gjør det mulig å stort sett gå rett frem.

Jeg har "lært" at barn må ha kroppssele inntil de får hofter som er formet slik at det er mulig for de å henge opp ned i en sittesele ute å dette ut av selen. Det har jeg praktisert på mine barn. Typisk må de opp i 10-12-årsalderen før det fungerer. Minstemann (9) bruker fremdeles kroppssele.

Hvis man har gode nerver går det meste som regel bra bra uten sikring. Men sikring er til for den dagen man gjør en liten feil eller er uheldig. Gjør man det til en vane å forsere vanskelige, eksponerte steder uten sikring er det bare et rent tidsspørsmål før det går galt. Gutten har egentlig to alternativer, enten å roe seg ned litt, eller å forulykke før eller senere. Så enkelt er det. Men det hjelper vel neppe å si det

Å samle på 2000-meter-topper er søkt, i Skottland samler de på 3000-fots-topper, andre plasser har de andre grenser, det er bare et tilfeldig tall og det er like sært. Andre driver geocaching og annonserer når de passerer 100 og 200 geocacher og det er også sært. Begrunnelsen er vel at det er morsomt å ha noe å måle seg seg mot. Kunne ikke falle meg inn å samle på 2000-metringer. Litt for glad i andre deler av landet enn Jotunheime til at jeg gidder det, men jeg geocacher litt ... Lurer forresten på om jeg skal begynne å samle på 1000-metringer med PF over 30m i Rødøy og Meløy kommuner. Jeg er jo der oppe en tur hvert år...... eller kanskje 1500-metringer i Trøndelagsfylkene.... Andre skal på 7 summits eller på de høyeste toppene i hvert fylke/kommune eller noe slikt...... stå på folkens og kos dere. Også dere som bare går tur og ikke samler på noe som helst (eller bare på opplevelser?).

Fanaråken ligger i Nasjonalparken og har derfor kun løyve til helikopterløft 2 ganger i året. En dag ved sesongstart (forsyninger inn) og en dag ved sesongslutt (søppel ut). Hytta har ikke strøm (kun et solcelleanlegg til brannvarslingen og ett til telefonen). All mat som serveres er tørrmat og hermetikk (de har et lite propanfyrt kjøleskap til litt småtterier) etc. Det sier seg selv at pils ikke kan prioriteres under slike forhold (ta heller med at par i reserve i sekken, det veier da ikke så mye hvis det er viktig).

Nei, jeg var der tirsdag med barn, men det var en annen fra gjengen vår du møtte.

Så var årets uke ved Svartisen over (nr. 8 i rekken). Noen inntrykk finnes her.

Breklatring som jeg synes er tingen sin, betinger blåis og da er det best på ettersommeren. Drar til Svartisen & Engabreen på fredag!

Enig, skulle gjerne hatt 10 uker ferie med lønn. God tursommer til deg også.

Beklager hvis du oppfattet det slik at jeg kalte deg arrogant. Jeg kjenner deg ikke, og har ikke grunnlag for å kalle deg noe som helst. Men jeg mener fremdeles at å påstå at folk som jobber 5 dager i uken og har 5 uker ferie lever "meningsløse liv", det er arrogant tullprat.

Dette er rett og slett arrogant tullprat! Hadde vi ikke hatt TV-kanaler, hadde ikke Monsen fått solgt TV-programmene sine. Hadde vi ikke tjent penger hadde ikke Monsen solgt bøkene sine. Og uten TV og overflodssamfunn og ikke minst sponsorer, hadde ikke Monsen kunne farte i rundt i villmarka og skrive bøker for å fortelle oss hvor meningsløse våre liv er. Jeg jobber 5 dager i uka i en jobb jeg trives med, jeg har 5 uker ferie som jeg liker å bruke utendørs, jeg har TV-kanaler som gjør at jeg får sett de programmene jeg liker, jeg har enebolig og bil. Mitt liv er hverken mer eller mindre meningsfylt enn Monsen sitt, det er bare annerledes. Dessuten er det få av romantikerne her på ff som hadde greidd seg før i tiden, så slutt å prat tull, men nyt naturen med glede og gled dere over andre som nyter naturen på sin måte. Norge er fremdeles stort nok til at en konsert på toppen av Romsdalshorn ikke plager særlig mange mennesker. Vis romslighet, folkens!

Så lenge barna sitter i ro og spikker fra seg kan ikke en kniv være farlig. Jeg husker min morfar var kategorisk på et punkt, kniven måtte være skarp. Med sløv kniv må det mer kraft til og det glipper lettere. Da en av mine sønner gikk i barnehage hadde de en mannlig assistent som satte ungene i gang med spikking. Det endte selvfølgelig med ei jente som måtte på legevakten med et skikkelig kutt i en finger. På påfølgende foreldremøte ble dette med spikkingen tatt opp av de som var bekymret for barnas sikkerhet. Assistentnten hadde en god melding han kom med: "Det er vondt å skjære seg, men det er ikke farlig. Det er ingen som dør av det". Barnehagen fikk fortsette med spikkingen .....

Vel, grunn er grunn uansett om det er myr eller fjell og allemannsretten er uavhengig av hvem som er grunneier. Det at dette fjellet er i privat eie endrer seg ikke med dette salget. Det som er interessant er hva den nye grunneieren ønsker å bruke det til, og hva regulerende myndigheter lar ham/henne få lov til.

76csx og 60csx har samme innmat og skjerm. 76 flyter som sagt, det gjør ikke 60 (min havnet på 3 meters dyp og døde av "saltvannsforgiftning"). Begge er vanntette: IPX7 (Skal tåle 1m dyp, 30 minutter). 60 har hendigere størrelse til turbruk, synes jeg, så den gamle ble erstattet med en ny 60csx, men nå utstyres den med en sånn flytekork for nøkkelringer når jeg padler.

Kjøpte sykkel med hydrauliske skivebremser i fjor. Fantastisk oppfinnelse, spesielt i vinter (jeg sykler hver dag til jobb). Men de har en ulempe: De er veldig omsettbare som tyvegods. Nå står sykkelen min i car-porten uten bremser og styre etter at ubudne gjester har vært og forsynt seg...... Nå er jeg tilbake til V-bremser på min kones sykkel. Nedtur. Kommer helt sikkert til å velge hydrauliske skivebremser når jeg kjøper ny sykkel, skal bare få bygd meg en låsbar sykkelbu først.

Nikkers var praktisk den gang de var laget av vadmel og trakk vann som trekkpapir. En langbukse i vadmel ville ha sugd med seg det som var av fuktighet i vegetasjonen en går i. Bommulsbuksene var ikke like ille, men vi brukte da Norrønas bommulsnikkers og bommulsanorakk veldig lenge. I dag har vi bukser i andre materialer og har ikke behov for denne konstruksjonen lenger. Jeg tror jeg byttet ut nikkersen min med en Norrøna selebukse tidlig på 90-tallet en gang.

Hmmm... da jeg var ung og bodde i Molde sa vi Moifjellet. Hvis du zoomer langt nok inn i Norgesglasset til å komme inn på 1:5000-kartserien står det Moifjellet.

Maritinden i Flora (Vest av Ålfotbreen)

Karitinden og Karihøa i Rauma (rett sør for Pyttegga) Karitinden på Hinnøya Karifjellet i Lierne (og sikkert flere andre plasser) Møysalen på Hinnøya, riktignok ikke et navn, men en møy er i alle fall av hunkjønnn.

Hvem som helst kan jo korrigere artikkelen i Wikipedia... tar kortere tid en å skrive dette innlegget...

Det blir vel med padlehjelm omtrent som med klatrehjelm. Jeg bruker den når jeg klatrer, men ikke når jeg går tur.