bernt

Turen Sandvika-Dronningkrona (1816) er én eneste ca 5km lang bratt motbakke på nesten 1816 høydemeter siden en starter nesten i fjæra. Har hørt rykter om at turen til Skålatårnet har en liten nedoverbakke på veien. Noen slik luksus har ikke denne turen. Har ikke gått den selv, men var en gang på nabotoppen - Kongskrona (1818), men da fra Grasdalen på andre siden og over breene og opp. Nydelige fjell.

Hemmelig og hemmelig fru Blom. Det står vel i bruksanvisningen. Uansett, kompasset slås av/på ved å holde Page-knappen ned noen sekunder. Barometeret kan vel ikke slås av, vel, eller har jeg gått glipp av noe?

Har selv en Thermo King Size. Den kan jeg strekke meg ut i og overnatte inni. Prisen for det er høyere vekt. Den er heller ikke brukbar som poncho, men glimerende når jeg må varme 2-3 frosne barn. Bottom line: Det kommer an på behovet ditt. Selv har jeg også en uforet standardstørrelse Helsport duk som alternativ. Den har et glidelåssystem som gjør at jeg kan bruke den som sovepostrekk. Den virker ikke like solid som Jerven sine i glidelåser og maljer (Jeg hadde en Jerven original en gang, men den forsvant for meg).

Har mer sans for fjellduk (f.eks. Jerven) enn tarp, siden en fjellduk kan brukes til flere ting.

Eller enda bedre (eller i tillegg), uploade loggene til http://www.openstreetmap.org og tegne inn skiløypene over Hardangervidda. Så bidrar dere til å være med på å lage gratis kart for alle. Det er lagt inn en del skiløyper i Bymarka i Trondheim i vinter. Og mere er på vei. Se her eller enda mer oppdatert her

Jeg vil jo egentlig si at hvis du synes det er et genialt plagg, så er det det for deg, og da burde det ikke bety noe som helst hva forståsegpåerne mener om saken. Vi er alle forskjellig og må finne fram til det som passer oss. Jeg bruker f.eks. gammeldagse ullvotter med bomulls vindvotter utenpå hvis det trengs når jeg er på fjellet om vinteren, har aldri funnet noe fungerer bedre, men kan jo ikke påstå at det er det beste for alle.

Hmmm... jeg bruker den om vinteren bare med en tynn skalljakke utenpå. Da kan det jo nesten være så kaldt det vil så lenge jeg er i bevegelse...

Artig påfunn. Å gå bekker med breutsyret mitt har jeg faktisk aldri tenkt på.....

Bruker ofte Brynje Arctic når det er kaldt, det er en ulltrøye med en syntetisk nettingtrøye på innsiden, den er nesten for varm. Bruker også en god del Aclima ull nettingtrøye og nettingbukse.

Hvis du ikke allerede har gjort det, anbefales en tur opp på Blokktind (1032) neste gang du er på de trakter. Fenomenal utsikt innover Svartisen og nordover og sørover kysten, ser også Lofotveggen på veldig klare dager.

Hvis a) manglende klatreferdigheter er genetisk betinget og at respekt for disse var en betingelse for at de kunne formere seg, ja, da er det omvendt Darwinisme

Å labbe rundt på blåis i tau uten sikring gir falsk trygghet, det er sant, men for å komme dit vi var, trengtes mye sikring (mest løpende sikring), og det blir jo noe helt annet. Hvis vi hadde forsert sprekken på bildet, ville vi også sikret. Breen ser flat ut på bildet, men den er tatt rett over "svingen" i Engabreen .... for den som er kjent.

Jeg tror egentlig vi er veldig enige. Eksempelet mitt var på Engabreen (Svartisen), og situasjonen var slik at retur var helt ok, passasjen var heftig men akseptabel for alle, men hvis vi ble tvunget til retur lenger opp, ville returen over passasjen kunne by på store problemer. Poenget er vel at ingen skal presses over sine grenser m.h.p. ferdighet og akseptabel risiko. Og jeg kjenner godt til den cowboymentaliteten som du nevner og begreper som "å feige ut" etc. Legger forøvrig ved et flott bilde fra nevnte tur hvor nevnte "passasje" er den store bresprekken vi står foran.

Neida. Hvis vi klatrer sammen kan vi snakke sammen, vurdere risiko sammen og respektere hverandres grenser. Jeg har vært med på tur hvor alle syntes risikoen ved en passasje var akseptabel med unntak av én person, så da snudde vi. Slik må det være. Det blir overhodet ikke snakk om å "akseptere hverandres risikovurderinger uten forbehold" som Alder formulerte det, men å respektere hverandres risikovurderinger. (Mulig jeg er litt spissfindig her i forskjellen på "akseptere" og "respektere".....)

Du leste visst ikke sste avsnitt om Quirks unntak: "Det er et anerkjent tillegg, Quirks unntak, som sier at enhver bevisst påkalling av Godwins lov vil være mislykket." M.a.o. debatten er ikke død likevel Jeg kommer aldri til å akseptere dine risikovurderinger uten forbehold like lite som du komer til å akseptere mine. Det betyr ikke at jeg ønsker å hindre deg i å gjøre som du selv vil, men at jeg har min frihet til å ha mine meninger om det du gjør (som jeg egentlig vet fint lite om, men prinsippet er der).

Burde vel egentlig ha skjønt at denne debatten var over for lenge siden ihht. Godwins lov.

Det er vel ingen som har snakket om forbud. Spørsmålet var om det var etisk forsvarlig å ta unødvendige risiki. Jeg vil si at det ikke er etisk forsvarlig. Problemet er at redningsaksonjer ofte er risikable for de involverte, og at de koster samfunnet ressurser. Og når du henger der og dingler halvt ihjelslått i en fjellvegg ett eller annet sted, er det dine pårørende som redningsmannskapene må forholde seg til, og hvis de nekter å prøve å få deg ned med henvisning til at "nei, han, han ville bestemme sitt eget liv og sin egen død", ville det blitt et mediarabalder uten like. M.a.o: Du har et ansvar for hva du steller i stand med din virksomhet, og å ikke sikre ved f.eks. de forbistrede fingertakene på Stetind, mener jeg er uforsvarlig siden konsekvensene ved en glipp er så store. Hvis klatreren dør, er det så sin sak, men ofte blir han/hun hengende halvt levende ett eller annet sted og må (?) hentes ned av noen som er villige til å ta risikoen. Dessuten er det ofte et krav fra pårørende å få begrave den døde, så til og med da må man hentes ned.

Har vært på mange turer på kryss og tvers i Sylane. Flott og lettgått terreng, det er egentlig et fjellplatå på rundt 1000m som det stikker noen fjell opp av og det strekker seg flere dagsmarsjer østover . Men: Sylane er veldig værhardt så for alldel: respekter været og værmeldingene. Det har vært flere dødsulykker oppigjennom årene, typisk i desember-februar. Siste gang i januar 95 da 4 godt utrustede ungdommer frøs i hjel ved Temepeldalen, det blåste opp og ble 40- og orkan i kastene.

Tja... siden du ikke nevner noen prisgrense, burde vel Lupine Wilma X være noe av det bedre du får tak i. Kun 6999,- på Sportsnett

Se f.eks. her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4521&highlight=trondheim+topptur

Tsk, tsk ... bambus er et importprodukt ... fy!

Takk for tips.

Noen som har noen gode råd om hva man bør bruke og hvor det skaffes?

Du får nå bare håpe. Men vi snakker om et veldig karrig og værhardt område over 1000m. Det er liksom ikke bare i skrape bort veien med buldoser og hive i litt frø for at det skal bli grønt om noen år, sporene etter veien vil uansett være der i årtier kanskje århundrer. Jeg synes dette lukter lang vei av skrivebordsmiljøvern fra Oslo.

På http://www.turistforeningen.no/fannarakhytta/ står det at de stenger 2. sptember. 8 km fra Turtagrø, noe lenger fra Sognefjellshytta og da må du også krysse breen (Fanaråkhytta har føring hvis det trengs, kan bestilles fra Sognefjellshytta kvelden før).