bernt

Tja... hva skal man si Et gammelt 2-mannstelt fra 1972 av uvisst merke Et gammelt Helsport 3-manns tunneltelt av uviss modell, som noen har lånt og ikke levert tilbake En 15 år gammel Helsport Karasjok 6-8-manns Lavvo (Disse mennene må være veldig små hvis de skal få plass i lavvoen) Et Norheim Valhall-6 som ble skrotet i år etter drøyt 10 års bruk Et billig XXL 2-mannstelt Et enda billigere Biltema 1/2-manns-telt Et helt nytt MSR Mutha Hubba NX En helt ny AlpKit 7 tarp Tror det er på tide med en opprydding.......

Var på den (nesten) årlige turen til Engabreen. Satte sammen et bilde fra 2002 med et fra 2015 for å illustrere hvor mye mindre breen har blitt de siste 13årene. Men artig var det lell

The North Face Verto Micro Hooded Jacket - Men's

- Alpkit CarbonLite Ultra Single trekking pole - 8pack Sugru, svart+hvit

http://www.helsport.no/myggnett-soveposer Kun kr. 99 hos XXL i Trondheim

XXL i Trondheim hadde den til kr. 99,- så det er verdt et bomkjøp

Leverandørene sier så mangt. For meg er en sit-on-top-kajakk en badeleke (nå erter jeg sikkert opp en del her.....så ok da, til innlandsfiske kan den kanskje ha et poeng hvis vannet ikke er for stort). Skal du ha en kajakk som kan brukes på sjøen/større vann i litt vær må du ha en ordentlig en med sittebrønn og spruttrekk. Ta heller et Grunnkurs Hav (IKKE såkalt Introkurs på 4 timer, men et 16-timers grunnkurs) hos en god instruktør og få bukt med den skrekken din under kontrollerte og trygge former. Mange stiller på kurs hos oss (Trondhjems Kajakk-klubb) med akkurat den skrekken, og i så godt som 100% av tilfellene er skrekken borte etter kurset.

Noen som har erfaringer med slikt? F.eks. denne: http://www.helsport.no/myggnett-soveposer

North Face Casimir 32 (egentlig påskegave fra kona)

Informasjon her: https://qajaqtreff.wordpress.com/

Forøvrig, anbefaler http://en.wikipedia.org/wiki/The_10,000_Year_Explosion for de som er interessert i menneskelig evolusjon de senere årene (dvs tiden etter at Homo Sapiens vandret ut fra Afrika). Og, nei, boken er ikke til støtte for forkvaklede raseteorier fra 18- og 1900-tallet.

Dette er ikke helt riktig, selv om tid er en viktig faktor. Det er i de områdene hvor laktosetoleranse har vært en faktor til suksess (= bedre evne til reproduksjon) det er færrest som er intolerante for laktose. Siden laktoseintoleranse ikke lenger er en suksessfaktor i Skandinavia (et av områdene med veldig lav andel av befokningen som hat laktoseintoleranse, rundt 5% i dag), vil andelen med intoleranse øke over tid siden laktoseintolerante individer i snitt sannsynligvis får like mange barn som andre individer.

Engabreen!

Alpkit rig7 veide 530g på den digitale kjøkkenvekta (inklusive pakkposen). Den vekta er meget presis.

Leirsjøene, Bjørktjønna, Svartvatnet, Kvistingen, Skjelbreia og Vintervatnet er samme vassdrag og har samme begrensning, men det er gode nyheter på gang for de som ønsker bynære teltopplevelser: Antar at dette henger sammen med tidsplanen for vannledningen mellom Jonsvannet og Benna.

Men selve Jonsvannet er drikkevann, og det er ikke lov å telte ved det. Sjekk også for vannene som ligger i Jonsvannet sitt nedslagsfelt. Kan være restriksjoner der også.

Langs Nævra i Mostadmarka er det fine teltplasser tett på bilveg.

Alpkit Rig 7 Tarp + barduner og plugger

Strammere er unødvendig vekt når du går ned på dette nivået. Man trenger bare å kunne sine knuter.

På siste telttur glemte jeg bestikk. Men provisorisk skje og gaffel spikkes fort. Og kniv hadde jeg jo..... Ellers har jeg bla glemt lavvostang, batterier til gps, drammeglass (det er jo virkelig krise) osv. Og to ganger har jeg glemt en Jerven-duk ute i naturen, den ene gangen lå den 2 dager rett ved stien ved Keiserpasset og ble plukket opp på returen.

Norsk natur er nok litt for omfattende til å kunne sikres slik at ulykker unngås (tenk bare på kysten av Finnmark og denne: http://www.nrk.no/nordnytt/venter-pa-dna-undersokelser-1.11885448). Det beste vi kan gjøre er egentlig å prøve å få ut informasjon om hvilke farer som finnes. Så de som lever av turisme nært slike steder som f.eks. Nigardsbreen mener jeg har et særlig ansvar m.h.p. å gjøre informasjon tilgjengelig. Noen steder er det selvfølgelig naturlig med litt sikring, f.eks. ved Vøringsfossen, men en må huske at det er det ville og relativt uberørte som trekker turister til Norge. En annen faktor er at en del av de urbane menneskene som kommer til Norge (og noen nordmenn også) ikke er vant til å bevege seg på annet enn asfalt. Har ved selvsyn observert personer med store problemer (forsterket av uegnet fottøy selvfølgelig) på en litt steinete sti. Kombinasjonen av sensjonshungrige journalister og politikere/embetsmenn som har behov for å gjøre noe for å vise handlekraft kan være en farlig blanding i forhold til både det å bevare naturen mest mulig uberørt og fritt tilgjengelig også ved steder som Nigardsbreen. Så det er viktig at agendaen omkring dette ikke settes på kafeene i Oslo, men av de som ferdes i naturen.

Forøvrig: Back to normal: http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/article7535192.ece

Det er også et politisk aspekt her. Etter ulykken måtte ordføreren og lensmannen i Luster foreta seg noe. Hvis ikke er det nok av personer som ville ha beskyldt de for ikke å ha gjort jobben sin. Etterhvert som tiden går vil ting falle tilbake til det normale. Og selv om mange oppfører seg uansvarlig ved breer, er det heldigvis sjelden ulykker av denne typen.

De var i alle fall folksomt

Fungerte fint. Breførerne slapp oss igjennom, de var ikke så veldig strenge . Broen over elven er sperret med et politibånd. Vi fikk en fin tur i blåisen. Det sagt, da vi etter breturen satt ved innsteget og pakket sammen utstyret, ble vi vitne til nok et "selvmordsforsøk". En tysktalende dame fant ut at hun skulle, etter den guida turen, stille seg opp under breen for fotografering på verst tenkelige sted rett ved innsteget. Hun fikk så hatten passet av en brefører.... Og, i mine mange år på Engabreen (Svartisen) har jeg mistet tall på hvor mange ganger jeg har kjeftet opp folk som har gått inntil breen på spinnville steder......