bernt

Har den nesten alltid på sekken..... sjekker data svært sjeldent. En gang på sykkeltur skulle vi ha med oss noe medisiner som måtte ha kjøleskapstemperatur, da lå den i kjølebagen sammen med medisinene, det var veldig nyttig.

Jeg spurte en gang gutta på SeaKing om hva de foretrakk. Svaret var: "Det du kan. Vi kan alt."

Ute på langvandring igjen. Denne gangen fra Oslo til Larvik langs Tunsbergleden. Se https://berntsturer.wordpress.com/ for mere

De fleste smart-klokkene har apper for Android/iPhone som bli oppdatert med data fra klokken (Via Bluetooth) og som synker videre til produsenten har sitt-steder som lagrer data for deg på din konto der, og du kan laste ned derfra til PC hvis du vil. Selv bruker jeg Garmin Fenix 6X, men den er jo i øvre pris-sjikt.

Apple skal bruke Globalstar (https://spacenews.com/apple-to-be-largest-user-of-globalstars-satellite-network-for-iphone-messaging/), men begrenser til USA og Canada i første omgang. Dekningskartene for Globalstar finnes her: https://www.globalstar.com/en-gb/coverage-maps

Lenge siden jeg har lagt inn noe her, men nå driver vi og rusler litt langs Via Francigena i Nord-Frankrike. Startet i Canterbury (https://berntsturer.wordpress.com/2022/09/19/canterbury-shepherdswell/) og er nå på et slott (Chateau De Cocove i Recques-sur-Hem) og har hviledag. Den som har lyst til å følge med kan jo kikke på https://berntsturer.wordpress.com/

Nå vet ikke jeg hva slags filer kartmannen lager, men med .img-filer fra frikart.no fungerer det helt fint å kopiere fila inn GARMIN-katalogen på klokka og aktivere i menyene.

Joda. Hvis det er .img-filer du får fra kartmannen (på samme måte som frikart.no) må du inn i "Instillinger for Kart" og videre til "Konfigurer Kart" for å aktiverer kartet etter at du har lagt .img-filen på riktig sted på klokka,

Lenge siden jeg har lagt inn her, men det har da blitt noen turer siden sisit. Her er helgens bravader: https://berntsturer.wordpress.com/2022/01/23/gjennom-marka-pa-darlig-fore/

Det er naivt å tro at naturen er sikret ved et vernevedtak. Vedtak kan oppheves, dessverre, så det er ingen grunn til å sove på vakt. Og det er ikke første gangen. Når Nesjødammen skulle bygges måtte vernet av Nedalsmyrene fra 1917 oppheves. Det greidde Stortinget helt fint i 1968.

Da er Italiaturen over og vi er vel tilbake i Trondheim. Blogger fra turen finnes her: https://berntsturer.wordpress.com/

Kommer an på hvor og hva. Alltid papirkart og kompass med i fjellet. Gode gamle Garmin 60Csx også i fjellet. Garmin Fenix 6X er alltid med selvfølgelig. Mobil med Locus Map på dagsturer og i urbane strøk. Slik som f.eks. akkurat nå når jeg er på fottur i Italia.

Driver og rusler med sekk langs Via Francigena i Italia. Flere detaljer her: https://berntsturer.wordpress.com/

Lenge siden jeg har postet her (jeg har blogget flere ganger siden sist altså), men en tur på andre siden av Trondheimsfjorden kunne kanskje interessere: https://berntsturer.wordpress.com/2021/09/18/hemmerdalsheia-storhaugen/

For meg ser det ut som punktet må være Rr1 på Hisøya - Hisøyrøysa. Antar kartverket eller utenriksdepartementet kan gi meget nøyaktige koordinater på den. Forøvrig er ideen om en linjal og 45° slett ikke dum, fordi på en Mercator-projeksjon vil en rett linje skjære en hvilken som helst meridian (nord-sør-linje) med samme vinkel, altså 45°. Det kommer av at det er slik projeksjonen ble definert av Gerardus Mercator i sin tid. Han laget en projeksjon for sjøfolk som var slik at en rett linje på kartet er en linje med fast kompasskors og som gjorde navigasjon over store havstrekninger mye lettere enn det hadde vært tidligere. Denne linjen kalles en "loksodrom" og vil ikke være det korteste linjen mellom to punkter. Den korteste linjen er (hvis du antar at jorden er en kule) på en stor-sirkel. I en sfærisk geometri er det stor-sirkelen som er en rett linje. På et merkator-kart vil den fremstå som en bue. Se f.eks. flyrutene fra f.eks. Oslo til Tokyo som går over Arktis og ikke langs en rett linje på et Merkatorkart (som vil gå igjennom Sibir). I daglig navigasjon i terrenget med et 1:50000-kart vil ikke forskjellen på en loksodrom og en rett linje være signifikant, så den er ingen grunn til å ta med seg denne kunnskapen på tur

Spør på bloggen, så skal jeg svare.....

Da har jeg fått blogget sommerens langtur: https://berntsturer.wordpress.com/2021/07/29/trondheim-alesund-pa-el-sykkel/

MSR Mutha Hubba NX Exped Mira II En gammel Helsport Karasjok 8-10-manns lavvo. Et Alpkit tarp kan vel også regnes med.

Lenge siden jeg har postet her, men denne må jeg nesten dele: https://berntsturer.wordpress.com/2021/06/23/trondheimsfjorden-rundt/ (NB: Retten på bildet er IKKE kamskjell .....)

Sorry for at jeg var litt uklar. Det var ikke meningen å benekte at man har redusert antall soner brukt sivilt i Norge. Poenget mitt var egentlig å få fram at 32V har vært "utvidet" 3° vestover siden 50-tallet og at akkurat det ikke var noe som ble vedtatt i 2009.

Nåja. I 2009 ble EUREF89 UTM det offisielle koordinatsystemet i alle norske kommuner. Men, UTM-sonene har vært slik i alle fall siden jeg var i stand til å lese et kart. Slik jeg tolker dette dokumentet: http://www.asprs.org/a/resources/grids/10-99-norway.pdf så skjedde definisjonen av 32V med 3° ekstra vestover i 1951-1952.

Ikke så veldig lang tur (ut på terrassen), og tatt med mobil (Huawei Mate 20 Pro), men fint var det i den trønderske maikvelden.

Da har jeg testet ruteplanlegging i QGIS med ORSTools. Og jeg regner med at kartet du har i QGIS er irrelevant for ruteplanleggingen som foregår mot Openroutservice sitt API. Forøvrig fant jeg det mer tungvint enn å bruke Openrouteservice-tjenesten (den gamle tjenesten på https://classic-maps.openrouteservice.org/directions, den nye "resposive" synes jeg bare er irriterende).

1) Jeg har brukt QGIS i mange år, men aldri til ruteplanlegging. Var ikke klar over at det var mulig.... 2) "Topografisk norgeskart 4" er vel et rasterkart, så det kan vel ikke brukes til ruteplanlegging svjv. 3) Selv bruker jeg QGIS til å lage kart med spor på til bloggen min, andre oppgaver der jeg trenger å lage kart til diverse formål 4) Ruteplanlegging gjør jeg som regel på Openrouteservice

Strengt tatt, så mener jeg følgende: 1) Stiene som du har brukt og som mangler, bør inn i Openstreetmap (F.eks. mangler den stien du har gått rundt Langøya: https://osm.org/go/0SbM6A79-- ) 2) Det bør lages ruter i Openstreetmap slik at de blir synlige på Waymarked Trails (https://hiking.waymarkedtrails.org/#?map=12!58.1306!8.0013). -- Ser det er lagt inn noen fra Kristiansand allerede. Da blir de også synes hvis du bruker OSM Outdoors i f.eks. Locus Map. Fra Waymarked Trails kan man laste ned GPX-filer fra ruter som er lagt inn i openstreetmap. Slik integrering av data er mer tiltalende en diverse websteder med GPX-filer. Det er selvfølgelig en del å sette seg inn i, og en del arbeid å gjøre. Men det er den veien jeg har valgt når jeg har lagt ut ruter. F.eks. Ranheimsrunden i Trondheim: https://hiking.waymarkedtrails.org/#route?id=9360384