Jan Erik Hansen

Er lite begeistret for et forbud som går mot friluftsloven og personlig ansvar. Tror heller ikke det er realistisk med tanke på håndheving.

Etter 5 måneder uten en skikkelig tur, og ny runde med operasjon og gips på nyåret, er den store drømmen å komme på beina slik at jeg rekker en aldri så kort påsketur. Forhåpentligvis får kirurgen foten til å henge sammen denne gangen, og da er planen noen rolige turer i mai/juni, og komme meg på en lengre tur i et nytt område til sommeren.

I Lars Monsens tilfelle, så jobber han innen underholdningsindustrien og har et AS etter navnet. Med forlag og hundekjøring og mange ansatte er det naturlig at det må en del inntekter til for å få ting til å gå rundt. Reklame og sponsorer er en del av dette. Det eneste jeg reagerer på er at han får jobbe for NRK med sponsorreklamen fullt synlig (f.eks. som reporter under hundekjøring). I Ousland sitt tilfelle så lever han av å ta med folk på tur. Da gjelder det å tilby et utvalg av turer til de som er villige til å betale for dette. Enkelte har penger og mulighet for å betale for en tur til Nordpolen, men ikke forutsetninger eller tid for en 3 måneders ekspedisjon. Dette er en nisje som Ousland har gode forutsetninger for å fylle. Som nevnt tilbyr han også en rekke andre turer. Både Monsen og Ouslad er avhengige av inntekter for å kunne drive sine firma. Da er det naturlig at det kommersielle er en del av dette. Personlig vil jeg snu spørsmålet litt. Mitt spørsmål blir i stedet om dette gjør de mindre interessante? Personlig har jeg begrenset interesse for Ousland sine turer, og mener Monsen har blitt gjentakende med årene.

Jeg bruker begge programmene, men mener det er enklere å redigere og lage ruter i Mapsource. Hovedgrunnen til å bruke Basecamp er at det er enklere å bruke open source kart fra http://frikart.no/ , som jeg ikke får vist i mapsource

Er litt usikker på hva du mener med spørsmålet. Er det hvordan han skal få solgt bøkene, eller hvordan han bør gjenopprette troverdighet? Med tanke på det økonomiske aspektet, så er det to parter: Forlaget og Clausen. Clausen er ikke direkte ansvarlig for salg av bøker, med unntak av de han selv selger. Ved en bokutgivelser er det forlaget som tar den økonomiske risikoen. I dette tilfellet burde kanskje forlaget sørget for å tilbakekalle bøker, eller eventuelt sørge for at de som selger boken oppgir korrekt informasjon. Et spørsmål om fordeling av et eventuelt tap er en sak mellom Clausen og forlaget. Å gjenopprette troverdighet for Clausen startet bra. Han innrømmet de faktiske forhold, og la de kort på bordet han mente var nødvendig. Ut fra dette hadde han alle muligheter til å stå for det han hadde gjort, lære av saken, og forsøke å gå videre. Dette kan for eksempel være å oppgi riktig informasjon i egen nettbutikk, og ikke skjule forholdet ved, for eksempel, å slette det ene viktige innlegget fra bloggen. Jeg mener ikke han skal ha stempel i panna, eller gul stjerne på armen. Han skal også slippe å innlede alle samtaler eller blogginnlegg med: "Beklager at jeg løy den gangen...". Det holder lenge å være ærlig, og ikke forsøke å skjule noe.

Om han har flere tusen bøker liggende så er det merkelig. Clausen ble publisert på Cappelen, og slik bokverden fungerer, så er det forlaget som tar utgiftene (og storparten av fortjenesten), mens forfatteren får royality på ca 13-15% ved en normalkontrakt. Clausen vil trolig ikke ha flere tusen bøker liggende, med mindre han har kjøpt opp rest-opplaget fra forlaget. Redaktøren i Cappelen gikk jo ganske hard ut da Dagbladet hadde det opprinnelige oppslaget, og lovet å rydde opp. Han forklarte at forlaget stoppet utgivelsen av en ny bok med villmarkstips, skrevet av Clausen, og at de planlagte utgivelsene i Sverige og Finland ikke ville bli gjennomført. Om det har blitt utgitt bok i Sverige, så har muligens også forlaget svin på skogen, uten at jeg har fakta å slå i bordet for å underbygge påstanden. Og så ble trumfen i kortstokken delt ut... Men, en skal likevel lese utspillet selv om mobbekortet blir slengt ut. Det kan jo ligge noe bak useriøs argumentasjon. Det fikk meg også til å ta en liten runde, og spørre meg selv om jeg bare er en nettmobber siden jeg deltar på den kritiske siden av debatten. Jeg ønsker ikke å være en nettmobber, men i dette tilfellet er det en næringsdrivende som har gjort det jeg betegner som useriøst. Det er ikke mobbing å påpeke at det bør ryddes opp før en kan bli tatt seriøst igjen. Stormåsen skriver også noe annet interessant. "...hvor mye fusk som ligger bak div blogger, artikler, bøker og filmer/tv-programmer fra profileret norske "friluftdshelter"..." Dette er et tema som fortjener en egen tråd, hvor vi kan diskutere hva som er akseptabelt av "fusk", uten at enkeltpersoner eller firma henges ut.

Takk for meget reflekterte innlegg. Dere satte virkelig saken i perspektiv. La oss alle slutte å stille kritiske spørsmål, og klappe hverandre på skuldrene for at vi greide å få fyr på bålet og kle på oss selv. NB: Det er inge vits i å påpeke det opplagte, jeg vet allerede at jeg er en sarkastisk og arrogant drittsekk http://yourlogicalfa....com/ad-hominem

Beklager Bjarne, var nok litt utydelig der. Tror vi er enige. For oss som ikke kjenner privatpersonen, er Kristoffer Clausen ensbetydende med merkevaren. Det jeg ville presisere var at det i denne tråden ikke er snakk om personangrep, men kritikk av at han som næringsdrivende ikke forsøker å rette opp i feilene.

Tydeligvis fortsatt høy temperatur og polarisering i denne saken. Da jeg skrev blogginnlegget som Bjarne viser til når han trakk opp tråden, anså jeg meg som ferdig med det som hadde skjedd. Utgangspunktet for innlegget var derfor ikke å henge ut, eller på noen annen måte å sverte Clausen. Det jeg var interessert i var hva som hadde skjedd etter at boblen sprakk, og om det tid for å ta Clausen tilbake inn i bålvarmen. Etter en liten undersøkelse på nett viste det seg, som Bjarne og Kjell Iver reagerer på, at Clausen selv selger boka til full pris i sin egen nettbutikk, og bare noen dager før jeg skrev saken (ca 10. nov), ble innrømmelsen slettet i Clausens blogg. Konklusjonen ble at det er fint lite som er gjort for å rydde opp. Den som leser hele innlegget får litt mer om hva som er gjort, og bakgrunn for konklusjonen: http://www.tursiden....toffer-clausen/ Om Clausen hadde gjort noe for å rette opp i saken, skulle jeg gjerne gjort som Trollhatten ønsker, og satt strek over saken. Alle kan gjøre feil, og selv Clausen skal få starte på nytt. Men når det ikke blir gjort noe for å rette opp feilen, så fortjener ikke Clausen å bli tatt seriøst. NB: Jeg skiller mellom privatpersonen Clausen, som sikker er en grei kar, og merkevaren Kristoffer Clausen innen jakt-/friluftsformidling

Sjekk posten for hvor lenge de kan ligge. Enkleste er å avtale med noen om at de sender pakken i passe tid før dere kommer til et sted. Det er heller ikke sikkert dere trenger så mange depot. Selv ville jeg aldri satset på posten for å spise meg mett, men heller handlet i butikken der jeg likevel må innom for å hente pakken. Noen få steder kan det likevel være aktuelt å sende pakken til andre en PIB. Ja og nei. Det er lett å få sponsorer for noe av utstyret fra produsenter og lokale butikker. Stort sett det eneste du trenger å gjøre er å ha en blogg, kanskje skrive en artikkel eller to i lokalavisa underveis, og sende ut e-poster til potensielle sponsorer. Sender du mange nok e-poster, ringer, stikker innom lokale nutikker, osv. er det gode muligheter for napp. Sponsing på dette nivået er imidlertid ofte tidkrevende, og bidrar ikke så mye til å få ned utgiftene. Den største utfordringen med en slik tur er at dere er på tur lenge. Det er dermed viktigere å være fysisk robust en å være topptrent. Typiske problemer som oppstår når en er på tur i uke etter uke er senebetennelse eller vondt i knær og rygg. Er dere normalt aktive og takler lett en ukestur med gåing hver dag, bør det ikke være noe problem. Det bestemmer dere selv. Hvorfor går dere på tur? Er det for å komme på lista, eller fordi dere har lyst til å gå NPL?

Gode tips fra Skaaningen og Steinar M, så har bare en ting å tilføre, som jeg ikke tror ble nevnt. Det kan være en god ide å snakke med de som er med på tur i tilfelle hypoglykemi der du vil trenge hjelp. Dette kan være så enkelt som hvor du har druesukkeret (eller noe annet som får opp blodsukkeret), og hva de kan gjøre.

Spørsmålet kan deles i to. For å unngå belastning/trykksmerter i beina gjelder det å "gå inn beina". Eneste måten å gjøre dette på er ved å gå, både med og uten sekk. Jo mer vant du er med å gå, jo mindre vil du kjenne det i beina. Den andre delen er å bli vant med å ha sekk på ryggen, og det summerer Lofoten ganske greit opp: Har selv aldri trent med sekk for å dra på tur, da har jeg heller dradd på tur med sekk, ofte, og vært vant med å ha sekken på ryggen når jeg drar på lengre turer. Typisk vil det si å ta med litt ekstra godsaker og fotoutstyr på dagsturen og stort sekk alltid ha med sekk. For noen år siden trente jeg spesifikt for å bære tung sekk over lang tid i forbindelse med opptak. Da var taktikken å gå, gå, gå og stikke på tur med tung sekk så ofte som mulig. Ingen sensasjonell treningsplan, men resultatet ble fem års tjeneste med recon pack. Poenget er at for å bli vant med å bære sekk og unngå å bli sliten i bein og skuldre, er det ikke snakk om en halv times treningsøkt om dagen, men å gå med sekk og sko ofte. Og den beste treningen er å reise på tur (minst slitasjeskader ved å gå i terrenget).

... Teltpluggane har eg no i ein raud pose... Her tror jeg det er rom for en historie om tankene som gikk gjennom hodet litt senere på dagen. Ser for meg en dryppende våt fjellmann som skal til å sette opp teltet... Har et par slike opplevelser selv: http://www.tursiden....u-kunne-glemme/

... Teltpluggane har eg no i ein raud pose... Her tror jeg det er rom for en historie om tankene som gikk gjennom hodet litt senere på dagen. Ser for meg en dryppende våt fjellmann som skal til å sette opp teltet... Har et par slike opplevelser selv: http://www.tursiden....u-kunne-glemme/

Takker for godt svar og solide henvisninger. Bommet forresten på det første, og mente at larvene ikke er smittefarlige før de har vært på et vertsdyr. Så i lenkene at de skriver at larvene først blir smittet av Borrelia bakterien når de er på et vertsdyr. Angående 24 timer, så står det i lenkene at Borrelia bakterien vil befinne seg i magen på flåtten og ta litt tid for å bli overført, mens TBE eller andre bakterier kan være i spyttkjertlene, og dermed smitte ganske raskt. SÅ tror jeg fortsetter med gode rutiner; børste av klærne i pauser, og ta en grundig sjekk etter turen.

Det er mange myter og uklare sannheter om flått ute og går, så lurer på om noen kan gi henvisning til god fakta om et par spørsmål jeg tror, men ikke er sikker på om er riktige. 1. Flått på nymfestadiet medfører ikke risiko for boreliose, siden flåtten må ha vært innom et vertstyr for å bli bærer av boreliabakterien. 2. Borelia finnes i bakkroppen på flåtten, så om hodet sitter igjen medfører det ikke fare for boreliose (selv om en får små irriterende sår/stikk 3. Borelia blir overført i vesken som Flåtten pumper tilbake etter å ha skilt ut de stoffene i blodet den trenger som næring, og at risikoen for å bli smittet med borelia derfor er svært liten det første døgnet etter at flåtten har sugd seg fast. Er eller jeg som vestlending vel vant med flåtten, og støter vel på noen hundre i løpet av en sesong. I år plukket jeg for eksempel 2 flått etter å ha klipt plena, og hadde på den verste turen 10 flått på buksebeina etter 5 minutter gjennom kratt. De aller fleste børstes av i pauser, og de få som sniker seg innenfor plaggene ryker i flåttinspeksjonen når jeg kommer hjem. Og som Dag nevner langt der oppe, det beste er å ha gode rutiner. Grovsjekk i pauser og en inspeksjon før en går i dusjen etter turen.

Kommer litt an på hvilket merke du har, men for de fleste er det mulig å bruke strikken fra en utslitt fleecejakke eller lignende (Du har vel husket å ta vare på de gamle strikkene? Anbefales brukt på småting som skal festes, som tennstål, DNT nøkkel, kompass o.l.). Har du en gammle teltstang som ikke er i bruk kan du sikkert bruke strikken i denne også. Ellers så er sportsbutikken eller sybutikken alternative steder.

Har samme erfaring med at skoreimer som ryker som regel blir knyttet sammen i stedet for å byttes. Dette skyldes som regel at de ryker enten ved fremste hempe, enten fra slitasje eller bruk av gammasjekrok. Da er det enklest å knytte de sammen, i stedet for å bytte ut. Et tips er også å bruke en nøkkelring eller annet med runde kanter om kroken på gamasjene er skarpe. Her bruker du samme trikset som jeg når du vader. Jeg har med to "barduner" på 2-3 mm tykkelse og 2 meters lengde. Disse fungerer som reserve skolisse, ekstra barduner når det trengs og under vading. Måten jeg gjør det på ved strie vad er å knytte snora nederst for å holde regnbukse og sko sammen, og så snurre rundt beina opp til kneet for at buksa skal fange minst mulig av strømmen. Som vestlending er pinsetten alltid i førstehjelpssettet om sommeren, og på lengre turer sørger jeg for å ha noe å klippe neglene med (negler vokser irriterende mye på tre-fire uker). Har forresten startet med å notere ned noen av turtriksene jeg har fanget opp i løpet av årene i turbloggen: http://www.tursiden....egori/turtriks/

Har brukt BD staver med denne låsen siden 2006, og har samme erfaring som Jonasro. Låsen holder, i motsetning til mange andre teleskopstaver. Men som de fleste teleskopstaver er de svake når de er forlenget maks. Har imidlertid kun opplevd at de bøyde seg under 110 merket, så ingen store problemer. Er imidlertid kun testet med 0.09 tonn, så usikker på om det samme gjelder for 0,1 tonn Et godt kjøp for prisen

Skal en se helheten i miljøgevinsten av hva en velger blir det ganske så mye å tenke på. Det er mulig annonsen til Norrøna kan plukkes fra hverandre, og ses som en litt uheldig historie. Men å analysere den som om en pakket 40 plastflasker i en eske og sendte denne verden rundt for å ende opp i butikken som en fleecejakke blir litt vel bokstavelig. Til tross for lang reiserute så har fleece og andre oljebaserte produkter den fordelen at de er lette og tar liten plass under transport når en snakker om store partier. Bomull blir heller ikke dyrket i fabrikkene, men legger ut på samme reiserute fra markene til butikken. Merinoullen er også relativt verdensvant før den har funnet veien fra fjellene på New Zealand til norske butikker. Å se helheten er rett og slett en vanskelig sak for oss forbrukere. Muligens jeg sporer av her, sorry.

For å sette ting litt på spissen: "Om den gamle bomullsannorakken (fjellrevenbuksa, berganssekken, osv.) bare er litt falmet etter 20 år er det ikke tegn på lang holdbarhet. Det er tegn på lite bruk" Alt var ikke bedre før, og langt fra så miljøvennlig som en liker å tro. For undertøy er superundertøy som f.eks. capilene mer slitesterkt en tilsvarende tykkelse i ull. Men ull er å foretrekke siden det ikke stinker like mye. Ulla vil raskt få hull på slitasjesteder og etter noen runder i vaskemaskinen. For klær så er det ikke så store forskjeller på bomull og membranklær når det gjelder slitestyrke. Har for eksempel slitt ut både recon bukse og forsvarets gamle feltbukse i løpet av noen år. På membranklær er det som regel sømmer og glidelås som ryker først. På bomullsblandinger slites det raskere hull på knær. Om en tar frem lappesakene vinner muligens bomullsblandingene knepent. Det er imidlertid viktig å vaske membranklær ofte slik at de ikke delaminerer så raskt. Med tanke på produksjon av bomull (sprøytemidler, jordintensitet, ++) og kjemikaliebruk for farging er jeg ikke så sikker på om dette alltid er et mer miljøvennlig alternativ i det store regnskapet. Står valget mellom en ullgenser og en fleecejakke er jeg ikke i tvil om at fleecen vinner suverent. Ulla er lettere å reparere, men det slites raskt hull på albuer og andre steder. På fleecen ryker sømmer og glidelåser først, og det er litt mer plunder å sy på nye. Sovepose: Tar du vare på en syntet- eller dunpose har du glede av denne i mange år, og får samtidig god komfort med på kjøpet. Underlag: Et "vanlig" skumunderlag holder helt til du blir lei av det. Uansett hva du velger, så krever selv moderne utstyr at det blir vedlikeholdt for lang holdbarhet.

Som flere nevner har "Kuldegrop" minimal effekt på temperatur i teltet. Det er likevel mer hensiktsmessig å grave den inne i teltet, så har en en arbeidsgrop med stor takhøyde når en skal smelte snø. Husk bare å åpne døren litt om det er lite vind, så slipper en CO2 forgiftning.

Det kommer vel av mange ulike årsaker, som tradisjon, "personlig smak" og psykologi. Som Lompa skriver har ikke hjortedyr fargesans som mennesker, og er mer avhengig av kontraster og bevegelse. Da er kamuflasje uavhengig av farge et bedre alternativ en ensfargede klær i naturfarger. Ofte holder det med felt i ulike farger for å fjerne formen av menneske. Fugler har imidlertid et annet syn en hjorteviltet. Det er for eksempel en grunn til at mange fugler bruker farger i parringsjakten. På fuglejakt er nok naturfarger et tryggere valg. Tradisjon er nevnt tidligere, og dette er nok en av hovedgrunnene til at utvalget av jaktklær i oransje og blått er lite i Norge, sammenlignet med enkelte andre land. Jegere er vel heller ikke de som står først i køen for å prøve noe nytt (om det da ikke er siste kikkert, lokkefløyte, radio...) En av hovedgrunnene er kanskje også psykologisk. På jakt føler jeg meg rett og slett mer synlig for det jeg jakter på om jeg er synlig for meg selv. En kommer muligens mer i et jaktmodus om en har nøytrale farger?

Har samme erfaring som Grimner. Sko av samme merke har samme størrelse som i butikkene i Norge. Har også erfaring med at de merkene jeg har kjøpt i USA (Keen, Danner og Merrel) er litt kortere i størelsene en flere hjemlige sko. Typisk et halvt nummer.Litt usikker på om det gjelder andre merker, men har ikke opplevd dette som noe stort problem. Som Grimner også nevner, så er Wide, eller modeller som Keen utmerket for oss som er i slekt med Donald. Da er utvalget betraktelig større på andre siden av dammen.

Herlig tur! Har selv besøkt området på vinterstid (Jackson hole, og Big Sky) og ble evig betatt av naturen i Wyoming, Idaho og Montana. Selv på avstand fikk the Grand Tetons pulsen til å stige. Likte også holdningene til sporløs ferdsel, noe mange kunne lære mer av her hjemme. Absolutt et område å sette høyt på lista for den som tenker på utenlandsturer, enten det er på ski eller med tau og sele. Rimelig enkelt å organisere på egenhånd, og kostnadene sparer en fort inn igjen ved å komplettere utstyrsboden før en reiser hjem