Jan Erik Hansen

Pakket litt snø inn i en tøybit og lagt meg på ryggen med tøystykket over øya. Noe kaldt over panne/øyne hjelper mot sveiseblindhet, så antar at det er like effektivt mot snøblindhet. Etter en dag eller to er det verste over, så da er det bare å gjøre som @Pettrus og lage et par improviserte solbriller av sportstapen. Uansett så er ikke alt svart selv om du er snøblind og øynene er klistret igjen. Du vil lett ane forskjell på natt og dag, og heller ikke ha problemer med å registrere hvor sola står om det er skyfritt. Er det andre grunner til at øynene er klistret igjen, er det beste å vente på hjelp. Smelt snø til drikkevann, og ellers holde seg i teltet. Overlever uker slik uten problem, selv om det er litt kjedelig.

Litt usikker på hva du mener med akademisk etterrasjonalisering. Diskusjonen om DNT eller friluftsliv generelt har en effekt i et folkehelseperspektiv er vel også en avsporing av det trådstarter tok opp: Boikotte DNT. Angående synsing, eller argumentene du kommer med kjøper jeg ikke premissene dine eller konklusjonen av to grunner. For det første må du benytte en snever definisjon av friluftsliv, som ikke er gitt, for å hevde at visse grupper er overrepresentert. For det andre er sammenligningen opp mot en eventuelt tilsvarende gruppe i andre land noe som vil være avhengig av hvorfor friluftsliv eventuelt har en effekt på folkehelse (Er det for eksempel fysisk aktivitet i form av friluftsliv som har positiv effekt, vil grupper som er fysisk aktive være sammenligningsgrunnlaget, uavhengig av om de driver friluftsliv eller ikke). En enkel hypotese for å si at friluftsliv har en positiv effekt på folkehelsen kan være som følger: Fysisk aktivitet ( A ) har positive helseaspekter ( H ). Friluftsliv ( F ) er fysisk aktivitet. A -> H F = A F -> H Det følger selvsagt ikke at DNT eller friluftsliv har en stor effekt i et folkehelseperspektiv. Det eneste en kan si er at grupper som driver friluftsliv oppnår en helseeffekt av å være fysisk aktive. Det neste spørsmålet blir selvsagt om tilrettelegging for friluftsliv fører til økt fysisk aktivitet hos personer som normalt ikke er aktive, eller at personer som er aktive oftere velger friluftsaktiviteter. Det er muligens her det ender i synsing og akademisk etterrasjonalisering? Angående forskning og litteratur om friluftsliv har en fysisk- eller psykisk helseeffekt kan muligens pensumlista til faget Friluftsliv og psykisk helse ved Høgskulen i Sogndal inneholde noe nyttig: http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/12274 Eller Rapporten fra det nordiske miljøprosjektet ”Friluftsliv og psykisk helse”: http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Rapporter/T-1474.pdf

Angående buss og Snøheimveien kjenner jeg ikke til saksbehandlingen der. Mitt inntrykk er at DNT, turistnæringen rundt Dovrefjell og fjellfolket selv har hatt interesse av å opprettholde veien. Det har vært diskutert her på Fjellforum tiligere, i fobindelse med underskriftsaksjon for Snøheimveien. Enig i det du sier der, noe som også gjelder mange andre en DNT. Med et mål om å legge tilrette for friluftsliv, virker det som om det er vanskelig å si når det er nok. Ofte kan de virke som om de havner i en "slippery slope" situasjon, der det alltid er noe nytt som kan gjøres for å legge tilrette (og så er det jo ikke så mye oppmerksomhet å få når en bare har beiset hytta eller frisket opp T-merkingen).

Det var nok ikke mange private som drev stort før Turistforeningen kom på banen, men mange enkeltindivider . Private har drevet overnattingstilbud og føring i fjellet i mange hundre år før turistforeningen ble stiftet. Noe var statlig organisert, som skysstasjoner, annet var overnatting på gårder i området rundt fjellet og setre i fjellet. Når reisende, og senere pionerene innen friluftsliv skulle over fjellet ble lokalkjente ansatt som førere for turene. Friluftsliv som overskuddsfenomen, med kjentmenn og førere, var vel først på begynnelsen av 1800 tallet. Omtrent 50 år før DNT ble stiftet. Før den tid var det stort sett et nytteperspektiv over turene. Før bregruppa ble kostituert i 1962 var det uavhengige (og patentførere) breførere som stod for opplæring og føring over bre. DNT var riktignok delaktig i fremveksten av patenførervesenet, og senere opplæring av brefører før bregruppa ble startet. (Bare for å være litt off-topic og bedrevitende). Som Larsdx er jeg ikke motstander av DNT. I bokhylla står 14 sammenhengende år med DNTs årbok. At jeg er medlem på 15. året betyr ikke at jeg ikke kan være kritisk til organisasjonen. Om ingen sier fra blir det jo bare en liten indre gruppe som står for politikken og uttaler seg på vegne av over 200 000 stemmeløse medlemmer. Jeg er også kritisk til mye av særbehandlingen og konkurransevridningen som DNT får på bekostning av mindre kommersielle tilbydere. Dette er et vanskelig tema å løse i praksis. På den ene siden er jeg positiv til frivillig arbeid og folk som leder turer på dugnad. Dette er kjernen i lag og organisasjoner. Det vil heller ikke være rett å ta fra DNT eller andre tilskudd for å "skape" et marked for private. I de tilfellene hvor kommersielle aktører ønsker å tilby turer og kurs, om det er fjellsport eller generelle turer, bør de tilby en mer profesjonell løsning i form av kunnskap og innhold. Problemet oppstår når DNT blir særbehandlet i form av byggetilatelser, hvor de får drive organisert friluftsliv, markedsføringtilskudd, o.l. For eksempel kan ikke jeg som friluftsveileder lede en organisert tur med 5 personer i enkelte nasjonalparker, mens DNT kan gjennomføre gruppeturer i samme området. For å ro meg inn mot temaet i tråden:

Om du kan feste Alfa walk king på Grivel G12 er avhengig av bindingstype. For "vanlige" fjellsko må du ha en binding med reimfeste foran og bak. Det vil si at New-Matic og Cramp-o-matic bindingene ikke fungerer med Walk King. Er usikker på om du får G12 med Classicbinding (ser ikke noen på grivel.com). Et par Grivel G10 New Classic kan være alternativ: http://www.grivel.com/products/ice/crampons/2-g10 Som Arcticpeka sier vil Alfa Walk King ha klare begrensninger med stegjern på bre. Det fungerer ok for å krysse flate breer, men du sliter så snart det blir bratt. Om du ikke har planer om å skaffe stivere sko, men skal oppleve breen, så kan det jo være en trøst at det er folk med adskillig dårligere sko en Walk King som har fått på stegjern og ruslet rundt nederst på Nigardsbreen.

Hvorfor kjøpe en ekstra jakke bare for å bruke i byen? (og som Nord-Vestlending har jeg aldri skjønt poenget med paraply, hverken på fjellet eller på vei til butikken )

Kort svar: Produsenter, importører, agentur, den enkelte butikk og avtaler mellom disse. Eksempel: For kjedebutikker som G-sport er det Gresvigkjeden som forhandler frem avtaler med produsenter og importører, og så har den enkelte butikken et basissortiment og velger resten fra sortimentet til Gresvig basert på hva de tror selger lokalt. Dette gjør at G-sport har faste merker i hver butikk, og fremover vil det sannsynligvis komme en del North Face klær hos G-sport. For uavhengige-/nisjebutikker som Oslo Sportslager eller VPG er det ofte kortere vei mellom produsent og butikk. Flere slike butikker tar inn varer de selv benytter/liker og mener vil selge godt hos norske friluftsfolk. Vareutvalget vil ofte være delvis styrt av hvilke importører de har avtaler med, og at de ikke blir blokkert av de større kjedene. For Platousport i Bergen er vel de som er "agenturet" i Platoukjeden, slik at de er på messer for å plukke ut nye varer for de norske butikkene? Angående Berghaus, så er de på vei tilbake på det norske markedet gjennom Intersport. "First Price" merkene finnes også i kjedebutikkene, der de største har sine egne merker, som f.eks. Norheim.

Uten at jeg vil blande meg inn i en boikottaksjon mot DNT, er jeg ikke enig i at DNT er en forutsetning for hverken tilrettelegging eller informasjon om Naturen. Nasjonalt er DNT den mest synlige aktøren, og andre som ofte gjør mer forsvinner i skyggen av DNTs massive markedsføring. Lokalt er det ofte Friluftsrådene, JFF foreninger og Fjellstyrer som står for informasjon og tilrettelegging. Om en, for eksempel, legger sammen hytter fra private aktører, fjellstyrer, statskog, JFF og andre åpne hytter snakker vi om langt flere overnattingsmuligheter i fjellet. Fjellstyrene er de som står for lokal forvaltning av jakt og fiske, og ofte også merking og skilting av turstier du ikke finner i DNTs rutenett. Merkingen og stiene som Marmota nevner vil jeg tro er vedlikeholdt av Fjellstyret. For nærfriluftslivet, som er det de fleste driver med til daglig, er det gjerne kommuner, fylkeskommunen og friluftsrådene som merker og legger opp til aktiviteter. Når det gjelder informasjon om større problemstillinger og forvaltning av natur gjør DNT litt, men etter min mening handler det som regel om store symbolsaker, og ikke helhet. Da vil jeg si SNO, villreinsentrene, og naturveilederne i SNO gjør mer for å informere om problemstillinger og legge premissene for forvaltning. Et eksempel er veien inn til Snøheim, der det ikke er DNT som har tatt noen avgjørelse angående bruk og transport. Bussen er et kompromiss, som ikke er knyttet til DNT på andre måter en at den ender inne ved Snøheim. Denne er like mye for det store flertallet av passasjerene som ikke skal besøke Snøheim, men ta en topptur til Snøhetta eller rusle litt i området i håp om å se moskus. For DNT blir det selvsagt en liten bonus om noen tar turen innom for en kopp kaffe. Jeg liker ikke særbehandlingen DNT ofte får på bekostning av private aktører (f.eks. DNT får tilatelse til organiserte turer i områder private ikke får), men mener DNT gjør mye bra for turlivet. Mest synd er det at de som gjør mest for å få folk ut i aktivitet i naturen forsvinner i skyggen av en massiv organisasjon som DNT. Jeg kommer likevel til å følge Turiststier i sommer, besøke turpostene til friluftsrådet og muligens overnatte på en statskogkoie. Sannsynligvis kommer jeg til å si det til omverden også.

Har så vidt prøvd skoene. Sålen er noe myk slik at en kjenner spisse steiner gjennom, men fullgod som daglige sko. Ellers er skoene lette og kjennes behagelig/myke på foten. Ankelstøtten er litt bedre en joggesko, men ikke like stiv som f.eks. Crag Hi GT GTX fra Hagløfs.

Nei, nei, ikke hør på Bjarne. En kaffekopp på Fæmund II hører med for å komme i skikkelig Femundstemning

Har gode erfaringer med Terra Nova Laser Competition 2. Veier 1320 gram med litt mer solide plugger en de som følger med. Har tidligere brukt Ringstind 2. Sammenlignet med Ringstind 2 har Terra Nova teltet bedre luftemuligheter, og en slipper kondens ved at inner- og ytterteltet berører hverandre når det blåser litt mot hodeenden. Forteltet er også litt mer romslig, med god plass for sekk og mulighet for å henge opp sokker til tørk. Bonus er reflekser på bardunsnorene.

Fæmund II har første tur søndag 9 juni i år. Har et par turer i området i starten av juni. I 2005 var det mye is i bakken og overvann på stier og myrer første uka av juni. I 2007 var det tropevarme (opp mot 25 grader) i starten av juni, og snø 14. juni. Begge gangene var det isfritt i vannene og elvene jeg var innom. Jeg var ikke lenger inn en til Styggfisk tjønna, så muligens det lå noe isflak i vannene med mindre strøm inn mot svenskegrensa. Uansett vil forholdene variere fra år til år så tidlig i sesongen. I år har det vært kaldt og mye is, så det er vel avhengig av hvordan våren blir for om det er isfritt i området du skal på tur.

Bare å kutte tannbørsten nå ja. Eller en bruk en sammenleggbar tannbørste fra et reisesett. Den er lettere en en kuttet tannbørste (om du ikke borer ut skaftet...) Ellers er jeg ikke sikker på om jeg vil vakumpakke førstehjelpssakene mine med det første. Har laget et førstehjelpssett til kropp og utstyr, så det kommer frem titt og ofte. Er vel bare plaster, strips, kompress og et par småting som aldri blir brukt.

Herlige bilder @anaktuvuk og @Chalshus Var innom Intersport i dag og kikket på en fatbike de hadde fått inn til demonstrasjon. Selgeren fortalte at det ville komme en serieprodusert modell fra Nakamura til høsten for et sted mellom 10-20000. Skal innrømme at det frister...

Så vidt jeg kjenner til er det ikke noen RSS lesere som gjør det mulig å kommentere på blogger. Individuelle innstillinger for kommentering (av/på) innebygd eller ekstern løsning) vil gjøre slikt vanskelig. Utgangspunktet for å poste eksterne innlegg/utdrag på Fjellforum var å gjøre det enkelt for andre å finne sine favorittblogger, og se hvilke som var oppdatert. Dette fungerer noenlunde på samme måte som en RSS leser som http://feedly.com/, med fordelen at en slipper å lage sin egen liste. Ellers anbefaler jeg selvsagt at du umiddelbart legger til min blogg som bokmerke, så følger du din første blogg (Eller du kan abonere på e-post, følge på twitter eller legge til i en RSS leser).

Om en tørker tannkrem, fjerne papprullen til toalettpapiret, kutter kantene på kartet, tar av vaskelapper, kutter lange reimer, dropper hank på kjelen, pakker om maten, osv. er det ikke mange grammene å spare for hver enkelt ting. Men en kan selvsagt se det fra et annet perspektiv. Å tørke tannkremen sparer 50% vekt, å trimme kartene sparer 25% vekt, osv. Tallene er selvsagt rett fra løse lufta, men meningen er at om en bruker samme perspektiv på hele pakkelista, så sparer en kanskje 25% vekt på det som allerede er med. Og så er det jo moro å eksperimentere, prøve i praksis, forkaste det som ikke fungerer og fortsette med det som fungerte på tur.

Hvor var orddelingsfeilene? Beklager, greide ikke å la være

Som Bjarne sa, Kommer vel helt an på om du har noe interessant å komme med det Det er en hel del turblogger som har flere lesere en de fleste friluftsbladene på narvesen.

Skal innrømme jeg skvatt litt når jeg så navnet mitt som tittel på noe som blir diskutert... Tittelen på VG artikkelen var «Giftig fisk i badevannet». Alle sensasjonsoverskriftene på første linje er fra VG eller DB artikler det tok ca 2 minutter å søke opp. Fjesing er vel ellers en fisk det er greit å vite hvor en skal ta tak før en tar ut kroken. Mener jo selvsagt ikke at en skal ignorere flåtten, men rett og slett forholde seg til at den er der i år, som den var i fjor og året før og året før og... Gå på tur. Børst av buksa og klærne når du er ferdig på tur. Sjekk der sola ikke skinner før du hopper i dusjen. Egentlig ganske naturlig at folk er mer redd for Hoggormen en ting som er mye farligere. Frykten ligger vel rett og slett i reptilhjernen og er ikke rasjonelt begrunnet. Har selv opplevd flere ganger å gå på hoggorm når jeg ikke har ventet det. Resultatet er det samme hver gang. Før jeg har fått med meg hva som skjer har jeg hoppet en meter opp i lufta og tre meter til siden på instinkt. Så et halvt sekund senere har mer utviklede deler av hjernen rukket å registrere hva som skjer og jeg kan studere den fascinerende skapningen.

Enig med Ida i at Freedom of the hills er en av de mest komplette bøkene om alpint friluftsliv. Solid bok som stadig har blitt hold oppdatert. Sørg for at du får siste utgave (. Senere kan boka suppleres med andre bøker som går grundig inn på enkelttema.

Statskog er Norges største grunneier og en av de største tilbydere innen friluftsliv, så ingen stor bombe. Men koiene og buene kommer jo lett i skyggen av DNT sin massive markedsføring. Har kikket innom en del av koiene opp gjennom årene. Enkelt og godt tilbud når en trenger å tørke klær eller slippe unna myggen i lunsjen. For den som er nysgjerrig på de over 20 åpne koiene og buene i Femundsområdet har jeg skrevet om de på bloggen: http://www.tursiden.net/2013/02/apne-koier-og-buer-i-femundsmarka/ Enkleste måten å finne koiene er å bruke turkartet på godtur.no. Kryss av for friluftselementer -> Åpent husvære

Ytre deler av Fjordruta kan være et alternativ i april om det er lite snø da. Været og snøforholdene helt ute ved kysten varierer mye, så det er umulig å si noe før en ser værmeldingen i april. I de indre deler av Fjordruta er det normalt snø på denne tiden. Tror det beste tipset er å stikke innom bokhandelen i Kristiansund og kjøpe en av de lokal turbøkene. Der er det mange gode tips, og så er det bare å spørre noen i byen om hvor det er bart. Kristiansund har også en veldig aktiv turistforening du kan kontakte: http://www.kntur.no/ Med kajakk er det nesten ubegrensede muligheter i området. Har du ikke kajakk selv er det sikkert mulig å få låne hos padleklubben eller leie hos en av de som arrangerer padlekurs.

Hvordan har dere tenkt å starte turen? En alternativ rute kan være å starte fra Ferragshåen - Langtjønna - følge stien på østsiden til Nordvika - Svartsjøen - Nedre Muggsjø - Avstikker til Stortjønna - Vollsjøan. Og så gå til Røoset og ta båten tilbake til Synnervika. Terrenget i området dere har tenkt er stort sett likt resten av Femundsmarka: ganske variert. I området vest for Nedre Muggsjøen og til Femunden er det en del myrer, men stort sett ikke noe problem om det ikke er en våt sommer. På østsiden er det mer blokkmark og snaufjell. Angående folk er mitt inntrykk at det er mindre på nordsiden en i området Røa-Gøtådalen og Svukuriset-Roasten (T-rute). Størst sansynlighet for å treffe folk på nordsiden er i området Revsjøen-Volsjøan-Nedre Muggsjøen. Har bare noen få turer der dere har tenkt, så begrenset "statistikk" over besøkende. Folk vil dere uansett treffe, så om dere absolutt ikke vil se noen kan kanskje Flensmarka på vestsiden av Femunden være et alternativ.

Fin og variert rute, så god tur Mygg vil du treffe på, som ellers i Nordland, Troms, Finnmark, Nord Sverige og Nord Finland. Angående snø og forhold så er det veldig avhengig av hvordan vinteren og våren utvikler seg, og hvor du starter. Erfaringen er at det kan være mye snø og kraftig snøsmelting i slutten av juni. Anbefaler å sjekke senorge.no når det nærmer seg for å få et inntrykk av årets forhold. Om du skriver hvor du vil starte og hvilke etapper du skal gå er det lettere å si noe konkret.

Passformen og konstruksjonen på skoene kan ha like mye å si som høyde når det gjelder akillesproblemer. Det viktigste er at det ikke er noe som klemmer, og at skoene ikke begrenser bevegeligheten for mye. Et generelt tips: Er du fornøyd med skoene du bruker, så er det ingen grunn til å bytte (bortsett fra at vi friluftsfolk liker nytt utstyr...) Bytter du, så gå litt med skoene, og vær sikker på at de ikke klemmer over akillessenen eller gir en "kantete" gange. Selv liker jeg sko som er 2-4 cm høyer en lave sko (typisk Mid eller Hi versjonen av lave sko). Da har jeg akkurat det lille ekstra som sørger for at rusk ikke ramler ned i skoen. Et tips er å sy på en gamasjekrok på buksa (om den ikke har det), slik at den holder seg over skoene.