Jan Erik Hansen

Endelig ble kanosesongen innledet med en tur mellom spredte isflak på Målselva.

Ha det trivelig på tur

Prøvde isfiske for første gang i helga et sted i Bardu kommune. Det ble noen kilo is, og ikke så mye annet.

En liten avsporing, beklager, men har et spørsmål om Karbonstenger i fjellet. På fiskestenger er det advarsel mot bruk av stenger i tordenvær. Har selv opplevd "elektrisk summing" fra stanga på sekken under et tordenvær. Sekken ble umiddelbart "jordet", og noen sekunder etterpå smalt det like i nærheten. Så lurer på om karbonstenger i teltet øker risikoen for å ende opp som lynavleder midt på vidda?

Pilotene og redningsmannskapet trenger også øvelse, noe som kan innvirke på om det sendes helikopter eller annen assistanse.

Ikke et lett spørsmål om premisset er at melder en fra så blir dyret skutt. Da ender det med polarisering mellom ytterpunktene i debatten (og en avsporing av tråden). Det trenger ikke settes opp som en konflikt mellom de som liker rovdyr på ene siden og "blodtørstige" jegere og sauebønder på andre siden. For å kunne forvalte bjørnebestanden i Norge trenger en oversikt over hvor mange bjørn som finnes, og gjerne også hvor disse beveger seg. Da er forvalterne avhengig av observasjoner fra oss vanlige turfolk. Ser en helheten i forvaltningen er det rom for både sauebønder, reinsbønder og rovdyrsområder i landet. Om jeg treffer på bjørn eller andre av de store rovdyrene er det en stor opplevelse. Har jeg mulighet så er det frem med kameraet, og historien blir helt sikkert delt med likesinnede her på Fjellforum. Om det meldes til andre er situasjonsavhengig. Siden jeg bor i bjørneområde er det heller ikke fare for at det kommer jegere løpende så snart det blir observert et dyr. To eksempler Denne bjørnene hadde forsynt seg av ikke godkjent mat, og ble rapportert til SNO 1 time etter ugjerningen. Etter dokumentering ble det sendt ut turfolk i området for å skremme vekk bjørnen. Før det ble gitt fellingstillatelse var bjørnene lei all støyen og gikk tilbake til sikkert område inne ved Svenskegrensen. I fjor høst var det en bjørn som ruslet rundt i et område med skoler og barnehager i Målselv. Rovdyrkontakten i SNO var ute og observerte hvor dyret beveget seg. Bjørnen fikk gå i fred helt til den beveget seg tilbake dit den kom fra og gravde seg ned for vinteren. For oss var det en ekstra historie å fortelle på leirskolen, og det var mange elever som kikket spent inn i skogen når vi var på tur. På Skandobs ser jeg forresten at bjørnen har kommet ut av hiet og er observert et par mil fra her jeg bor. Da gjelder det å ha øynene med seg på tur fremover

Han karen der vet hva han snakker om... (Måtte sjekke hva jeg hadde skrevet nå). Hyggelig om artikkelen er nyttig. Det viktigste er å bruke fornuft, så en ikke starter en brann.

Mye fin natur på den turen der, og noen biter som kan by på tung bæring. Med god tid bør det la seg gjøre. Aursjøen er stor, og på rett vindretning kan det bli frisk, så det bør du ha i bakhodet. Greit å følge nærme land. Også mulighet for fin fisk i Aursjøen. Vannene i Torbudalen er regulerte, så greit å være være obs på inntak. Bør være grei padling, med noen små etapper på land. Mulighet for å få fisk til maten er det også i dalen (anbefaler en avstikker til et av tjernene i området). Rett nedenfor demningen på Holbuvatnet går det anleggsvei opp til Reinsvatnet. Har du med kanotralle er dette bare en fin spasertur. Fra Reinsvatnet til Øksendalstjønna er det litt motbakke, men greit å gå/bære opp. Over skaret fra Øksendalstjønna og ned til Brandstad er det bratt, så det kan bli slitsomt å bære med seg en kano. Et alternativ er å padle tilbake og avslutte ved Holbuvatnet om det blir for bratt. Uten å ha padlet ruta vil jeg si det er en grei tur om du behersker kanoen, følger med underveis,, og bruker fornuften. Tid er vanskelig å si, men du vil være i nærheten av Aursjøveien på store deler av turen. Da kan du for eksempel korte ned turen og avslutte i Torbudalen om nødvendig.

Har en turdrøm om å padle Porenoelva i Finland med start fra Kilpis, bære over til Kautokeinoelva og avslutte ned Reisaelva. Blir for mye bæring og sleping med kano, men har dessverre ikke budsjett for packraft i år. Ellers så er jo Stordalselva i Ekesdalsfjella, øvre del av Atnaelva og selvsagt Rauma elver som hadde vært moro å utforske i sør. Muligens mye og kronglete bæring langs Rauma, men å følge vannveien ned til fjorden ville vært en fantastisk opplevelse. Er også nysgjerrig på hvordan det er å surfe med en packraft, så oppfordrer deg til å ta deg en tur til Farstad og teste surfing Martin...

Er trolig der da. Har jo tross alt lovet dere både dusj og noe kaldt å drikke Hadde også vært trivelig å slå følge med dere på starten av turen. Men vet ikke helt sikkert før et par uker.

Har satt opp noen grove skisser, men ikke detaljert enda. Er litt avhengig av farkost (alle kanoen jeg har tilgang på er av den tunge, lite egnet på langtur med bæring typen). Vurdere Packboat, Ally eller Packraft, men har egentlig ikke budsjett for ny farkost i år. Med Packraft frister det med en tur fra Indre Troms og følge grenseområdene via Sverige og padle Porenoelven i Finland, og så bære over til Kautokeinoelven og fortsette enten mot Alta eller ned Reisa dalen. Med kano blir det for mye bæring på denne turen, så da må det bli andre alternativer (eller mer tid). Er også en liten mulighet for at jeg bare starter i Dividalen og går hjemover til Nord-Vestlandet. Har du satt dato for turen i Troms?

Takker. Er kanskje mer praktisk å stikke og kjøpe noen "brusetabletter", en å ta med løst pulver i en pose. Du er ikke kjent med noen restriksjoner rundt Gyro og padling? Dette er jo noe alle som padler i områder med infiserte vassdrag, siden det gjerne blir liggende igjen litt fuktighet i kanoen eller packraften om den ikke henges til tørk mellom turer.

Er vel ikke så lett å tørke utstyret tilstrekkelig til å ta knekken på parasitten på tur? Har tilgang på desinfiseringsutstyr som vi bruker på leirskolen før elever får bruke eget fiskeutstyr i Målselva, så det vil uansett bli med for å være sikker. Men lurer på om det er noen regler for dette, eller om det bare er opp til den enkelte? Det blir jo fort en problemstilling for folk med packraft eller kano som er på tur i grenseområdene i Nord-Norge og bærer over til et annet vassdrag.

Sitter og drømmer meg vekk til langtur i sommer, og plutselig dukket det opp et spørsmål. Ser på alternative ruter med mulighet for padling, og det kan være aktuelt å bære over til andre vassdrag. I en av elvene i Finland (og muligens flere) er det Gyro. Overbæring vil skje i område langt fra sivilisasjon, så rensestasjon er ikke tilgjengelig. Jeg vil selvsagt ikke ha skylden for å innføre Gyro til en frisk elv... Er det noen som har erfaring med denne problemstillingen? Holder det å ta med Virkon S og en spruteflaske, og så blande ut selv og desinfisere før skifte av vassdrag? Desinfiseringen vil selvsagt skje med stor grundighet, og så hensynsfullt som mulig med tanke på skylling.

Nå glemmer du ottrøya (rett til høyre for fotografen) Martin Gjellestad. Og jammen ga du meg hjemlengsel også

Det var mine bilder Dag. Poenget med bildene var snø og isforhold i slutten av mai. Det kommer ikke tydelig frem på bildene, men mange av fjellene har preg av botnbre på nordsiden, og slakere helling på sørsiden - typisk for fjell i M&R. Men som jeg skriver, så er det store forskjeller i geologien på Nord-Vestlandet i forhold til Steigen/nordlige del av Nordland. En klatrer som du Dag vil jeg tro kunne gjenkjent granitten i nordlige nordland med bind for øynene. Er rimelig unik friksjon.

Vinteren var kald på Nord-Vestlandet i fjor, så isen lå lenge i lavlandet. Fant frem noen bilder fra 15-28 mai i ytre Romsdal. Da kan du sitte ute i sola til nærmere 22 på kvelden. Vannet på bildet er på ca 200 moh, fjellene er mellom 650 moh og 933 moh. Lengste avstand til fjorden er under en mil. Skogen i området er dominert av bjørk med en del furu og gran. Den største forskjellen er i geologi og kvalitet på fjellet om en vil klatre. Det er lett å bli forvirret om en er helt ukjent i området og ikke aner hvor en er.

Er nesten fristet til å si at du ikke kan ha vært mye på Nord-Vestlandet Dag Ytre strøk har mange av de alpine formasjonen og fjell mellom 600-1000 meter. Er kanskje ikke så rart at jeg kaller kystfjellene i Nord for "Hjemmekoselige" Men for den som har fulgt med i naturfagtimene på skolen burde det ikke være noe problem å se forskjell. Gråstein er ikke bare gråstein.

Tenkte på Laser Competition 1-2, siden det utnytter hele liggelengden med stengene i hver ende, og har gode ventilasjonsmuligheter. Tenker du på ventilasjonsluken i enden på innerteltet? Teltet har jo god ventilasjon i myggpanelene høyere oppe.

Som Morild nevner er bruken avgjørende for hva som er en god pakkpose. For padling og andre "Våte" aktiviteter der posen ikke alltid er pakket i sekken har jeg brukt noen solide Ortlieb poser. Disse er svarte innvendig og om en har mange småting er det ikke så lett å se de uten å ta ut mesteparten. Så en lysere/hvit innside er kanskje ikke så dumt. På padleturer er D ringer greie å ha slik at posen kan klippses fast i kanoen og være lett tilgjengelig. Har ikke brukt de til annet. For generelt bruk på fjellet bruker jeg lettvektsposer som Ultrasil, lifeventure, Mountain Hardwear. Felles er at de er lette, noe som går ut over slitestyrke. De holder gjerne bare en sesong før de blir omskolert til annet bruk. Greier du å komme opp med noe som er like lett, og mer holdbart er det en sikker vinner. På slike lettvektsposer er D ringer unødvendig/i veien. Innvendig farge har jeg aldri ofret en tanke, siden jeg bruker 3 mindre poser og vet nøyaktig hva som er i de. Har brukt en pose med ventil, og likte den av og til. Enkelt når en skal komprimere noe. Ble ikke like begeistret på kajakktur når ventilen huket seg fast. I bunn og grunn er ventiler en ekstra ting som kan ryke, og ikke nødvendig. Som nevn over skal det ikke mye til for å komprimere en pakkpose når en har lært teknikken.

Tror det er like mange svar som det er turfolk med fiskestang her:) Selv har jeg alltid med en liten slukboks med noen Panther Martin med kobber skje, Spesial kobber med rød stripe og lett blanding av andre ting.

Trenger ikke noe å måle gradene med når en har klokke og sola (og vet hvor en er). Enkel matte fra barneskolen: 360/24 timer= 15 grader per time. Eller en utstrakt hånd med sprikende fingre er ca avstanden sola beveger seg i løpet av en time. Uansett flisespikking, siden navigering med sola, eller andre tegn, er omtrentlig, så da gjør en som Monsen: En finner en ca retning, og går mot gode oppfang. Ellers veldig imponert over at Monsen visste at han var i Bjørneland så snart han tok av bindet for øynene...

Det er helt greit at noen tar på seg å si hva de mener om fokus på utstyr. Selv har jeg ikke noen sterke meninger om den saken, annet en at jeg ikke handler annet en det jeg har behov for. Ting repareres om det er mulig, og byttes når det er utslitt. Burde kanskje tatt med hvorfor jeg valgte utstyret, og min bakgrunn i historien, men det stod ikke i turdagboka. Historien er vel også alt for lang for å leses på nett, selv etter at jeg slettet over halve. Grunnen til at jeg valgte militært overskudd var at det var tilgjengelig på en kort handletur den dagen jeg pakket sekken. Har også erfaring som survivalinstruktør i forsvaret, så var godt kjent med både utstyret og det å gjøre det enkelt på tur.

Vet ikke om Finn var funnet opp en gang da jeg gjorde dette. Var tross alt i 2005. Brukte heller ikke så lang tid på å planlegge, eller tenke. Er som det står i teksten. Jeg leste på nett, tenkte over saken, noterte ned 20 ting jeg trengte og brukte noen timer på å handle dagen etter, og så var det ut på tur. Ren impulsen en uke da jeg kjedet meg. Fabuleringen om realitykonsept og slikt var et resultat av litt for mange kopper kruttsterk kaffe mens jeg var på tur Jeg er klar over at du har startet en tråd om utstyrshysteri her på Fjellforum. Historien er ikke rettet mot din tråd, men startet som en impulstur etter en diskusjon på det gamle forumet til friluftsliv.no. Turen ble gjort i 2005, og alt som står over (med unntak av siste avsnitt og litt lett redigering) ble notert i turdagboka den gangen. Om jeg hadde et mål om å vise noe med turen, eller historien, var det nettopp det du selv skriver. Utstyrshysteri og anti-utstyrshysteri er like meningsløst. Det står også i teksten: Så får jeg heller beklage om noen føler seg støtt av mine overdrivelser og anstrengte forsøk på humor når jeg nevner steinalderjegeren og pilspissen.

Nå var jo historien ment til skrekk og advarsel for andre som hadde slike tanker Tror det skal mer en et par hundrelapper før det blir en komfortabel vintertur. En må jo ha ski (om en ikke vil spikke et par truger selv) og en spade vil være kjekt å ha for å grave en snøbolig.