Jan Erik Hansen

Kinavarer kan være så mangt. Mange kjente merkenavn er produsert i kina, eller brennere som er utviklet i kina og rebrandet. Kvaliteten varierer. Har selv brukt/bruker Crux, kovea Supalight og Fire Maple FMS 300T som toppmontert brenner. Av de synest jeg Crux er minst stabil, ellers har jeg ikke hatt problemer med noen av brennerne. Sammenlignet med en multifuel er det minimalt, om noe, behov for rensing av dyser og annet vedlikehold på en ren gassbrenner. Ellers er det bruksområdet som er avgjørende for valg av brenner. For koking av vann og en kopp kaffe er en toppmontert brenner lettvint. Konsentrert flamme gir minimalt varmetap på siden, og er best for liten gryte. Skal du koke mat i gryten vil en breiere flamme som på Crux fordele varmen bedre. På turer der du skal steike fisk eller lage mat for flere personer i gryta vil det være best med en brenner som står på bakken.

Da har jeg fått brukt Fire Maple FMS-300T en drøy måned. Jeg har fått brenneren tilsendt/sponset av AllRando for å teste den. Har også en FMS 117T og Fire Maple kjelesett. Bruken har stort sett vært koking av vann i diverse gryter. Maaaange kaffekopper og noen porsjoner med turmat. Har også prøvd med stor kaffekjele og liten stekepanne for å teste stabilitet og ting den ikke er beregnet for. Brenneren har fungert greit uten noen problemer på de 15 dagene jeg har brukt den. Flammen er konsentrert (6-7 cm under gryta), noe som har fordeler og ulemper. Med små gryter blir det minimalt med varmetap på siden, men med større gryter må en passe på om ikke havregrøten skal bli svidd. Skal en bare koke vann mener jeg det er en fordel med konsentrert flamme. Jeg sammenlignet også med Kove Supalight og Optimus Crux. Brenneren er relativt lik Kovea i bruk og like stabil, men er mer kompakt sammenpakket. Sammenlignet med Crux foretrekker jeg Fire Maple brenneren siden den er mer stabil. Kort sagt en stabil, kompakt og god brenner for den som skal koke vann på tur. For steking av fisk og mer avansert matlaging er nok er FMS 117T med slange et bedre valg. Testen kan leses på http://www.tursiden.net/2015/03/test-av-fire-maple-fms-300t-gassbrenner/

Dovrefjell, Rondane og Hedmarksvidda er fine områder. Greit med tog og buss. Reineskarvet/Hemsedalsfjella er også et fint område for vinterturer. Buss til Breistølen og tur til Hemsedal eller Geilo/Haugastøl.

Ikke helt enkelt å lage en definisjon av hva jeg mener med lettpakking som aktivitet, men skal prøve. Mener da å bruke tid hjemme på å finne metoder for å redusere siste gram av en ideel pakkliste. Gjerne for å nå klare mål som vektgrenser for UL eller SUL. det kan være å lage brennere, måle rødspritforbruk for en kopp kaffe, sy pakkposer, tørke tannkrem, og alt mulig annet. Men, som du sier, så er det ikke nødvendigvis slik at denne pakklisten er det som faktisk er med på tur. Er jo lettpakker selv, og velger hva som skal i sekken ut fra den turen jeg skal gå. Lettpakking som aktivitet blir da det å sitte hjemme og forske på nye metoder, og kanskje teste disse på korte helgeturer. En teoretisk turaktivitet. Letteste jeg har hatt på tur er forøvrig samekniv, tennstål, litt tynt tau og en tom hermetikkboks. Blir vel basevekt på under kiloen det for en uke

Var vel egentlig bare et sukk over at en skal skylde på DNT/Forsvaret/Monsen/polekspedisjoner for hva noen har i sekken. Men Mor Monsen, har nok skylden for en halvkilo i ny og ne ja Lettpakking trenger ikke å handle om penger, og det trenger ikke handle om å tenke så mye nytt når en skal pakke. For noen er lettpakking en aktivitet, og da kommer en inn på nye måter å tenke, bruke klær som del av "sovesystem" osv. En kan lære mye av disse uten å nødvendigvis gjøre det samme. For de aller fleste er lettpakking et middel for å bære mindre og ikke en aktivitet i seg selv. Da kan en gjøre det så enkelt, komplisert, billig eller dyrt en vil. En slipper også "regler" for hva som er Ul eller SUL. Om en ikke har hastverk trenger det heller ikke være spesielt dyrt. Bytter en til lettere utstyr når en likevel må kjøpe nytt blir sekken stadig lettere. Lettere utstyr er også som regel billigere en ekspedisjonsutstyr. Jeg hadde for eksempel vært lettpakker i 4 år før jeg byttet ut min gamle Bora sekk. Sparte da nesten 2 kilo og 2000 kroner på den nye sekken. Poenget er, om det er noe poeng: lettpakking er ikke enten eller så lenge en ikke driver lettpakking som en aktivitet.

Skal en først fordele skyld for tunge sekker, så må vi vel skylde på Monsen.

Her er vi helt på bølgelengde fiskekongen. Lettpakking er et middel til komfortabel sekk, ikke en aktivitet i seg selv for de aller fleste. Er selv av de som har en lett basevekt, men også har med et tungt kamera og fiskeutstyr. Har som utgangspunkt at totalvekten skal holdes under min komfortvekt (vekten da jeg begynner å merke sekken på ryggen). Første erfaring med lettpakking/minimalistisk pakking var forøvrig i forsvaret...

Første post var i utgangspunktet en kommentar til noen "på tråden" innlegg i lokalavisa. Derfor er redigeringsbegrepet brukt om alt som skjer med et bilde etter at det er knipset i kamera. Som å justere kontraster, oppskarping, støyreduksjon, osv.

Jeg blir glad av å være på tur jeg. At sekken er behagelig lett på ryggen er bare en bonus

Har sydd sovepose av forsvarets ulltepper, og brukt det på survivalkurs. Fungerer helt greit ned til noen minus. Trikset er å brette/sy ullteppet til en relativt trang teppepose (det var ikke dun i de første soveposene på markedet heller). Men, må legge til at av sovepose er betraktelig mer komfortabel...

Statskogkoier som er åpne ved Moskojavri og Stor Rosta. Er litt usikker på om steinbua ved Rosta elva er brukandes på vinteren. Ved Havgahytta er det en liten del som er åpen. Og om dere går Turistveien om Dividalshytta og Anjavasshytta er det bare noen hundre meter fra Anjavasshytta til den åpne Ole Nergårdbua. De åpne Statskogkoiene finner dere enkelt ved å bruke kartet på godtur.no og velge "Anlegg og turmål -> Åpent husvære" http://www.godtur.no/default.aspx?gui=1&lang=2 Bor en liten mil unna flyplassen, så kan muligens hjelpe dere med transport inn i dalen. Litt avhengig av tid på døgnet midt i uka, men på helg bør det ikke være noe problem.

Fint med et oppdatert kart, så takk for linken! Litt off topic: Er ikke helt begeistret for slike kart, da de er mest nyttige for forvaltning, og ikke forteller så mye nyttig for friluftsliv. Da burde turisthotellene til DNT vært med på kartet. For eksempel så er området inne ved Moarsejavri i Dividalen markert som et område nærmere en 1 km fra tyngre inngrep, mens Turisthotellet Sandhaugshytta på Hardangervidda er mer en 5 km unna og villmark. Vil si det er mer støy og synlige inngrep på Hardangervidda. Litt mer på saken, så er jo slike tynne argumenter som turisme og folkehelse noe som ofte brukes for å selge inn naturinngrep. Være seg veier, steintrapper og all mulig annen tilrettelegging. Nyttig for de organisasjoner som ønsker offentlige kroner for sin sak, mindre nyttig for oss som trives ute på tur. Slikt burde opprøre enten det er nybygg av store hytter eller permanente anleggsveier. Når det gjelder kraftlinjer så er strøm noe vi har bruk for. Master er billigere en kabel bakken, så det skal vel mye til før noen er villig til å legge kabel frivillig. Da gjelder det å protestere og gi konstruktive innspill til saken slik at det ender med kabel om en ønsker det. Men, blir det mindre vei og inngrep om en skal grave ned en kabel i terrenget?

Får sendt Fire Maple brenneren fra Allrondo.no sammen med litt annet lettvekt til uka for å teste det ut. Kommer til å skrive en liten omtale når den er prøvd. Kommer også til å sammenligne litt med Optimus Crux og Kovea Supalight, som jeg har fra før. Spesielt spent på stabiliteten, ikke så mye på vekten, selv om det er håreisende 22 % vektbesparelse i forhold til den letteste jeg har

Som inner- og mellomlag om sommeren er det en tynn ulltrøye. For kjølige kvelder har jeg med en ekstra Primaloft varmejakke. Har dårlig erfaring med dun på sommeren, siden det ofte blir smårifter fra kroker, kratt og glør. Kunstfyll holder seg på plass selv om det blir et lite hull, noe duna ikke gjør.

75mm bindinger passer ikke til M77, men er til skisko med tupp (tradisjonelle skisko/telemarksko). Ville ikke selv brukt M77 (med eller uten fotposer) eller andre varme vintersko på vanlige skiturer og vinterturer. Blir ustabilt så lenge det ikke er flatt, så passer best for flat skog eller isfisketurer og slikt. Alternativet som binding om du vil bruke M77 er Rottefella NATO 100 med bakstropp eller spesialbindinger som passer alle sko. Rottefella NATO 100 er er en relativt ustabil binding, men fungerer akseptabelt med M77, og i kombinasjon med fotposer. Fås kjøpt hos Forsvarsbrukt - https://forsvarsbrukt.no/gammel/shopexd.asp?id=753 Husk at du trenger bakstropp også! Et bedre alternativ om du ikke ønsker egne skisko er bindinger som er utviklet for å benyttes med alle typer varmt fottøy - http://www.ericphilips.com/flexi-plateau.html. Med slike bindinger kan en bruke samme sko på skiene som når en vil holde seg varm på beina ved pilkehullet.

Selvsagt er det fotografen som er det viktigste når det gjelder å ta gode bilder. Men selv om proffene kan ta gode bilder med et billig kompaktkamera, så tar de vesentlig bedre bilder med skikkelig utstyr. Spørsmålet er hva en skal med bildene, og hvor mye innsats en legger i det å fotografere. Men til opprinnelig spørsmål, så er det ikke noe i veien for å kjøpe et kamera fra 2010 til en god pris, om kameraet var av god kvalitet i 2010. Var det mulig å fotografere gode bilder med kameraet i 2010, er det fortsatt mulig i dag. Utfordringen er fortsatt å se gode motiver, og bruke det utstyret en har, uansett hvilke kamera en bruker.

Solid utstyrsrapport Anders! Har mange av de samme erfaringene med Allak. Brukte det mest på vinteren da jeg hadde teltet, og da var erfaringen at det er det teltet jeg har opplevd minst kondens i. Åpnet lukene i toppen slik at det ble full "gjennomtrekk" om det ikke var mye vind. Som snøplugger brukte jeg Hellsport 50cm snøplugger, siden det var det som var i butikken da jeg trengte plugger. Fungerte godt. Ellers var jeg mindre fornøyd de gangene jeg våknet med snø oppover halve innerteltet i hodeenden. Siden det ikke er stormmatter kan det være en utfordring å dekke til nede langs kantene om det er hardt underlag. Resultatet er at snøen lett kommer inn mellom ytterteltet og innerteltet og legger seg opp langs veggen om det blåder en del. Var også en hel del runder rundt teltet som skulle til når en er en person som setter det opp alene. Et tunneltelt er enklere å sette opp for en person, spesielt om det blåser en del når en slår leir. Solgte teltet siden det var for tungt å dra med seg for en person, og ble lite brukt. Ellers meget fornøyd.

(Flyttet til foto og friluftsliv om flere ville diskutere på fjellforum. Tema er ellers diskutert på forumet flere ganger tidligere) Fint da at jeg går lange turer Om en skal merke et bilde som redigert eller ikke er vel avhengig av hve en mener med redigering. Å fjerne elementer som kraftlinjer og hus bør selvsagt merkes (eller ikke skje i utgangspunktet). Litt justering av eksponeringen for å få snøen hvit om en glemte å gjøre det i kameraet er vel helt greit. På et eller annet nivå er alle bilder en tolkning, og ikke virkeligheten. Særlig nordlysbilder, der kameraet ser ting om natta som øyet ikke greier.

I «På tråden» spalten i lokalavisa går det for tiden en diskusjon om Photoshop-bilder. Kjernen i diskusjonen er den samme gamle: En eller annen får ikke mobilbildene sine til å ligne på leserbildene som sendes inn. Dermed er leserbildene juks og fanteri som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Slike unaturlige bilder burde avisa selvsagt holde seg for god til å publisere. Tullprat. Det er lov å redigere bilder. Et bilde er ikke virkeligheten. Fra det øyeblikk en tar frem kameraet og til en har fotografert motiver skjer det en fortolkning av virkeligheten. Dette er alt fra komponering av motivet til innstillinger i kameraet og hvordan kameraet fanger lyset og gjør det om til et motiv. Det ferdige bildet skal formidle noe. Det kan være et øyeblikk, en stemning eller en opplevelse. Nå i november står solen lavt, noe som gir varme farger og fantastiske solnedganger. På eksempelbildet har jeg forsøkt å formidle stemningen ved å stå med fiskestangen når sola er på vei ned en sen høstdag. Bildet er knipset med en helt vanlig, og eldre modell, mobiltelefon. Det vil si at kameraet ikke er av de aller beste til å tolke slike motiver. Rett fra kameraet har bildet derfor et blåstikk, og ligner ikke noe på den opplevelsen jeg selv hadde ved sjøen. For å få frem stemningen jeg vil formidle har jeg derfor justert litt på bildet i Lightroom. Det er ikke mye redigering som er gjort. Jeg har justert hvitbalansen ved å bruke jakka som referanse, kontrastene er økt noe og eksponeringen er justert for å få frem silhuett av fiskeren. Til slutt har jeg fjernet litt støy i bildet. Bildet er ikke virkelighet. Det er ikke et forsøk på å dokumentere at jeg stod ved sjøen med fiskestanga. Bildet er et forsøk på å formidle hvordan jeg opplevde stemningen ved sjøen den ettermiddagen i november. Så får jeg heller skylde på egne utfordringer med fargesyn om fargene ikke skulle falle helt i smak for den som ser bildet. Er det lov å redigere bilder? Jeg mener det er lov å redigere bilder. Hva mener du? Formidler bildet stemningen i november, eller er det bare juks og fanteri? Vis hele artikkelen

Begynner å slite på tålmodigheten nå ja. Nesten (bare nesten) så jeg vurderer å reise hjem til Troms og ta til takke med hodelykt i Lyngsalpene og Tamokdalen. vi får ta til takke med flotte forhold for fotturer og kanskje et par sunnmørsørreter til helga mens vi venter.

Med håp om snarlig vinter og toppturer i baktankene tok jeg turen opp på Tverrfjella i Fræna. I sekken lå speilkompasset med klinometer (hellingsmåler) og planen var å se på underlag og bratthet i et par renner ned fra Trolltindane på tur opp. Det gjelder å være godt forberedt når snøen daler ned. Tverrfjella (832 moh) er en lett topp som gjerne kan kombineres med en tur til Trollkyrkja og luftig klyving over Trolltindane på barmark. På vinteren er turen en fin oppvarming for å sjekke snøforholdene før en tar turen opp til Trolltindane. Turen starter ved parkeringsplassen til Trollkyrkja, og følger stien opp til grottene. Deretter er det bare å fortsett mellom vannene og opp på fjellet til venstre for Trolltindane. Toppen byr på flott utsikt mot Melen, Stemshesten og Hustavika mot vest. Mot Nord-Vest skimtes vindmølene på Smøla og Kristiansund, og snur en seg mot sør dukker Moldepanoramaet opp. Frenfjorden sett mellom Talstadhesten og Allia. Dis, lav sol og motlys viser Moldefjella og Moldepanoramaet som blåne etter blåne. Fra toppen er det åpen utsikt mot Melen, Stemshesten, Farstad og Hustavika. Island neste stopp. I lav ettermiddagssol på vei ned ser jeg denne lille fisken ligge oppe på isen. Hvordan kom den seg dit? Frøys vannet mens den var i lufta? Det gjelder å være godt forberedt når snøen daler ned. På turen sjekket jeg hvor bratt det er i området til venstre for denne linjen. Passe bratt Redigert og flyttet til turrapporter. Vis på bloggen

Ikke helt sikker på om jeg forstår problemstillingen. Hvor kraftig lys trenger du på teltet siden det er fare for å bli forvekslet med et nødsignal? Har aldri hørt om noen som har varslet om et svakt lys, eller folk med hodelykter som virrer rundt på fjellet. Refleks på teltet, eller en miniled hengt på en av bardunene burde gjøre jobben. En slik http://www.lightinthebox.com/no/mangefargede-regnbuen-ledede-noekkelring-lommelykter-7-stk_p221965.html festet på en bardun burde ikke starte for mange alarmbjeller. selv rundt tettbygde strøk. (bruker ikke slik lykt selv, så skrivebordsteori).

Høres ut som en knall tur. Har dere planlagt rute, eller er det bare grovplan enda? Blir det kano på første etappe? Gikk selv deler av turen for noen år siden, bare andre veien. http://www.tursiden.net/2011/08/turdokument-norge-pa-tvers/

Nok en tur til fjorden for å se om sjøørreten var bitevillig i dag. Ingen fisk, men trivelig stemning ved en stille fjord i Fræna.

Høres glimrende ut Martin. Meldingene for resten av uka ser bra ut, så frister det med en snarlig tur over Trolltindene er det bare å sende en pm så avtaler vi tidspunkt. For toppturer er det romslige renner i toppen, og åpen side under, så ikke den største utfordringen. Bare litt bratt, så trenger stabile forhold, og ikke rett etter nedbør. Kommer du deg komfortabelt ned skogen og nedre del av Urdfjellet på oppkjørte dager er det ikke noe problem. Ellers mange linjer av ulik bratthet å velge.