Jan Erik Hansen

Takk for hyggelige ord Rismyhr og Lone Wolf. Området i nord er et fint sted å rusle rundt, og så er det litt mindre blokkmark en i sørlige deler. Kan tenke meg at området og koiene er fine for en skikkelig vintertur i furuskogen. Trivelig video du hadde laget Rismyhr. Har tenkt tanken, men ikke kommet meg så langt at jeg filmer selv (enda). Kanskje en dag. Når det gjelder folk, søppel og holdninger i naturen så er jeg ikke tilhenger av å "holde ting hemmelig". En av grunnene til at jeg liker Femundsmarka er nettopp trivelige møter med andre turfolk. Alt med måte selvsagt. Men når det er mange folk som besøker området, så gjelder det å informere om hva som er god skikk med tanke på å vise hensyn og etterlate minst mulig spor. Muligens at jeg fremtrer litt klagende i måten jeg skriver om slitasje og søppel. Burde kanskje være litt mer informativ, fremfor bedrevitende og belærende. Uansett så er dette noe de store aktørene burde ta innover seg, og vise mer ansvar for nå i "Friluftslivets år". Der har jeg bare sett en tendens til en støyende rekrutteringskampanje for DNT og andre organisasjoner, uten snev av sporløs ferdsel og etikk rundt det å ferdes i natur. Det blir bare "Kom deg ut, kom deg ute, del selfie med oss...". Det burde rett og slett være mer fokus på basiskunnskap om friluftsliv i friluftslivets år.

Edit: flyttet til turrapporter.

Ikke misforstå som at jeg prøvde et "dette har vært diskutert her før, gjør et søk" svar uten å gidde å svare. Skjønner om det kunne misforstås. Var bare nysgjerrig på hva en megamat var for noe, og brukte søk der lagerstatus skal være oppgitt. Håper du får en myk og fin natt med magen full av stor ørret

Brukte Prisjakt.no

Søk og du finner. Første jeg så som hadde på lager (statusen i nettbutikken), så vet ikke om billigst og har ikke erfaringer med nettbutikken. http://www.chillout.no/index.php?menu=store&Yumenu=98&Yprodukt=3493

For årets tur i Femundsmarka valgte jeg et område jeg ikke har vært så mange ganger før. Området innenfor nasjonalparkgrensa på nordsiden av Røavassdraget. Denne delen av Femundsmarka forvaltes av Statskog, noe som betyr mange åpne koier og buer å stikke innom for en lunsj, eller overnatting og klestørk om det skulle bli fuktig vær. I tillegg til at jeg ville se mer av den nordlige delen av Femundsmarka trengte jeg heller ikke å tenke på fiskekort. Siden jeg fisker mest i Troms har jeg allerede norgeskortet fra Statskog. Dette kortet dekker alt av Statskoggrunn i landet, noe som i praksis vil si grensestrøkene i Troms og Nordland, og mange andre store områder i resten av landet. I Femundsmarka nasjonalpark dekker Norgeskortet området nord for Røa vassdraget. Det var særlig området ved Volsjøan som fristet. Det var med andre ord mange gode grunner til å velge nordlige deler av Femundsmarka. At det heller ikke er så mye folk som ferdes der var bare en bonus. I gamle fotspor langs Røavassdraget og Roasten Etter en kjøretur på litt over 1200 kilometer var jeg fremme ved Femunden og kunne starte turen på tradisjonelt vis med en kaffekopp i salongen på Fæmund II på vei fra Synnervika til Røoset. Derfra gikk turen langs en velkjent sti inn til Littlesjøen. Underveis passerte jeg to av mine tidligere teltplasser, og kunne med skuffelse konstatere at der teltet en gang stod, lå det nå et bål fult av søppel. Lite trivelig. Derfra hadde jeg ingen andre planer en å kikke på kartet og planlegge turen etter hvert som dagene gikk. Sekken var pakket lett med mat for 7 dager og ellers ikke mer en jeg hadde bruk for. Det enkle liv med fiskestanga i hånda. Jeg monterte fiskestanga ved Littlesjøen for å se om ørreten var i bitehumør. Det endte med en abbor på 650 gram på andre kast. Ikke en fisk som fristet il middag, men ny pers når det gjelder abbor. Etter noen flere kast fortsatte jeg inn til Roastbua for å prøve fisket i håene oppover Røa. Abbor på 650 gram fra Littlsjøen. Ny pers. Jeg prøvde fisket noen steder underveis, men alt jeg fikk var harr mellom 300-500 gram. Først da jeg kom opp til Storbuddhåen så jeg en ørret svømme rundt inne på grunt vann. Ørreten var tydeligvis på matjakt, så jeg dro sluken foran nesen på den et par ganger. Ørreten så bare på sluken og snudde seg vekk. Så prøvde jeg en kobberfarget spinner. På første kastet svømte fisken etter spinneren et par meter før den snudde. Spennende. Jeg kastet ut igjen, og passet på å øke farten når spinneren passerte ørreten. Dette kunne den ikke motstå, og etter en liten kamp lå en fin ørret på 0,7 på land. Jeg byttet tilbake til sluken før jeg gikk videre. Rett etterpå var en fin fisk oppe og vaket, så jeg kastet i retning vaket. På andre kastet var det fast fisk. Også dette en ørret på 0,7. Jeg tenkte jeg skulle la den gå, men siden fisken hadde slukt kroken og den satt i gjellene endte jeg opp med mer fisk en jeg kunne spise til middag. Jeg tok en snarvei/omvei mellom Grislehåen og Storbuddhåen. En skal ikke langt fra stien før terrenget skifter karakter. To prakteksemplar av ørret fra Storbuddhåen. Med to fine ørreter på en kvist ruslet jeg opp til Kløfthåbua. Det er en åpen statskogbu, og utenfor er det kjørt frem ved. Planen var derfor å tenne opp et lite bål og grille den ene ørreten før jeg bestemte meg for neste leirplass. Trivelig turmøte ved kløfthåbua Utenfor bua satt det allerede en kar. Helge som han het hadde planer om å overnatte i bua, så vi ble sittende å prate tur ved bålet en stund. Siden jeg hadde mer fisk en jeg kunne spise fikk Helge den ene, og spanderte en toddy etter maten. Ørret på trekvart kilo er perfekt porsjonsstørrelse. Bare til å pakke i folie med sitronpepper og meierismør i buken og legge på bålet. Kveld ved Kløfthåen. Etter at fisken var spist opp begynte det å bli sent, så jeg bestemte meg for å ta en natt i bua før jeg ruslet videre innover mot Svenskegrensa. Toalettpapirdilemmaet Neste morgen var planen å rusle videre oppover mot Storrundhåen og i retning Svenskegrensa før turen gikk mot Revsjøen. Helge startet litt tidligere en meg, og da jeg skulle gå så jeg at han hadde satt igjen en rull toalettpapir. Av erfaring vet jeg at det er kjedelig å glemme igjen toalettpapiret på tur. Mose blir liksom ikke helt det samme, og tørr hvitmose i Femundsmarka… Jeg havnet i et skikkelig dilemma. Skulle jeg ta med rullen og satse på å gå på Helge, eller la den stå i tilfelle han oppdaget det og gikk tilbake? Jeg puttet rullen i sekken og satte i marsj. Med lett sekk skulle jeg nok raskt nå igjen Helge, så jeg gikk opp på moreneryggen for å slippe unna steinura langs Kløfthåen og ta en snarvei opp til Storrundhåen. Vel fremme ved Storrundhåen så jeg ingen, så jeg kastet ut sluken noen ganger. Harren var tydeligvis i bitehumør, så snart hadde et par halvkilosfisk vært innom land før de fikk svømme videre. Da jeg gikk videre traff jeg et par svensker ved innoset til Storrundhåen. De kunne fortelle at ingen hadde passert. Siden jeg ikke hadde sett Helge tenkte jeg bare at de ikke hadde fulgt med bak ryggen sin, så jeg gikk videre opp til Møllerbua ved litlebuddhåen. Harr fra Storrundhåen. Steinura ved Storrundhåen er en av de mest krevende i Femundsmarka. Her gjelder det å være forsiktig på beina om regnet gjør steinenen såpeglatte. Det var mange folk å se langs Røa. I elvestubben ovenfor Storrundhåen stod det tre fluefiskere på motsatt side. Møllerbua er en tømmerkoie som i utgangspunktet ble satt opp for fiskere i Femundsmarka. I dag er den en trivelig og åpen statskogkoie. Etter en lang lunsj i Møllerbua prøvde jeg etter hvert fisket i håen. Der ble det mer harr.Siden jeg fortsatt hadde rullen med toalettpapir i sekken, ruslet jeg ettervert nedover mot Storrundhåen igjen. Dilemmaet løst Kaffevannet putrer på medbrakt bål. Det blir lite spor av slikt. Rett ovenfor håen traff jeg på Helge som hadde kaffepause inne i en vik. Ved synet av putrende kaffevann på Bioliten fant jeg frem koppen og overrakte rullen med papir. Det viste seg at Helge hadde satt igjen rullen til glede for andre besøkende i Kløfthåbua. Han tok rullen, og skulle plassere den ved Møllerbua i stedet. Så var det tid for en oppdatering av fisket i løpet av dagen. Det viste seg at grunnen til at jeg ikke hadde sett Helge var at han hadde stoppet ved littlerundhåen, og fisket litt. Der hadde også harren vært bitevillig, og da en kilosharr endte på land hadde han fyrt opp bål for å grille fisk. Så mens jeg hadde tatt snarveien til Storrundhåen hadde jeg gått glipp av grillet harr til lunsj. Etter en kaffekopp skulle Helge gå videre mot Rogen, mens jeg satte krusen mot Styggsjøen ag Revsjøen. Nordover mot Stuggsjøen og Revsjøen Til nå hadde jeg sett mye folk og enkelte store grupper med svensker og dansker. Etter at jeg forlot Røa skulle det gå et par dager før jeg så folk igjen. På vei til Revsjøen prøvde jeg fisket i de mange små tjernene jeg passerte. Der var det bitevillig abbor i nesten alle. Etter hvert ble jeg lei av å fiske abbor og rikk rett til Revsjøen. Tjernene mellom Røa og Revsjøen var fulle av abbor. Kveldsfiske ved Revsjøen. Langs Revsjøen var det mindre blokkmark og mer myr en lenger sør i Femundsmarka. Teltplasser var også lettere å finne, så jeg slo meg til på et fint og flatt sted med god tilgang til ved. Jeg var mindre begeistret for fisket, da det kun var hvitfisk som kom opp fra Revsjøen og Styggsjøan. Så jeg måtte ta til takke med harr til middag. Ørretjubel i Volsjøan Området ved Revsjøen og Styggsjøen var ikke et blivende sted. Jeg ville ha ørret på kroken. Gjerne stor ørret. Så jeg pakket etter hvert sammen og gikk mot Volsjøan. Det var et område jeg ikke hadde fisket i før, så jeg var naturligvis spent. På andre kastet i Volsjøan var det fisk på kroken. En kilosørret gikk rett i lufta, før den omtrent fløy i vannskorpa noen meter og var vekk. Ikke lenge etter var det fisk igjen. Denne gangen satt den godt, og en ørret i overkant av halvkiloen lå på land. Endelig skikkelig fisk til maten. Fra nord ser jeg tilbake mot Revsjøen. Selv om det går opp og ned på morenerygger, ser en starks en kommer over tregrensa hvor flat Femundsmarka egentlig er. Volsjøan sett fra T-stien mellom Røvollen og Muggsjøen. Det ble mer kjenning med fisk i Volsjøan, både store og små. Rett og slett et herlig område å fiske i, men det var vanskelig å finne gode teltplasser i det steinete terrenget. Storfisk ved Muggsjøen Fra Volsjøan fulgte jeg T-stien ned til Muggsjøe i et varmt sommervær. Myggen så ut til å juble over varm og fuktig luft, så jeg var raskt til å få opp teltet så snart jeg fant en fin plass i nærheten til en av Muggsjøens mange sandstrender. Etter hvert var lufta så tett av mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. Jeg fant i stedet frem myggoljen for første gang i løpet av sommeren og smurte meg inn med en blanding av solfaktor 30 og myggolje. Ved Muggsjøen er det lett å finne gode teltplasser. Med varmt og fuktigt vær våknet myggen til liv ved Muggsjøen. Etterhvert ble det såpass med mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. En av de mange sandstrendene langs Mugga. Med temperaturer over 25 grader fristet det å dyppe tærne, helt til jeg kjente vanntemperaturen… Ute på vannet vaket det tett, men ingenting ville ha sluken. Ved synet av insektsuppa som fløt langs land hadde nok fisken forspist seg allerede, så en stor sluk fristet ikke. Jeg satte på en 7 grams spesial og prøvde i noen bakevjer oppover mot vadestedet over Mugga. Rett nedenfor vadestedet kastet jeg inn i en rolig bakevje. Jeg rakk ikke å begynne å sveive før sluken satt bom fast. Med et lite rykk prøvde jeg å få den løs, og oppdaget at det var liv i andre enden. Noe stort og seigt hadde bitt på. Fisken dro kraftig i sena før den endret taktikk. Det kjentes ut som om fisken slo hodet fra side til side. Raske og taktfaste slag. Jeg så en grov rygg rulle i vannflata og pulsen steg betraktelig. Det så ut som en stor fisk, men oppførselen minte ikke om ørret. Forskitig la jeg press på fisken for å få den over på min side av elva. Etter noen minutter fikk jeg se hva som skjulte seg i andre enden av snøret. En stor og stygg gjedde. Jeg var både skuffet og ivrig etter å få den på land. Skuffet fordi det ikke var en skikkelig stor ørret, men samtidig gikk det mot nye pers når det gjelder gjedde. Omsider fikk jeg gjedda på land, og veide den til 2,3 kilo før jeg jaget den tilbake ut i elva. Gjedde på 2,3 kilo og ny pers. Heldigvis satt kroken helt i munnviken så jeg slapp å stikke fingrene inn blant sylkvasse tenner. Gjedde står ikke på menyen min. Men moro var det å sette ny pers for Gjedde. Så er det bare å håpe det blir lenge til neste gang. Nedover langs Mugga Videre fulgte jeg sørsiden av Mugga nedover mot Femunden. Underveis stoppet jeg for en lunsj i ly av myggen ved Langmyrbua. Langmyrbua var en skikkelig trivelig Tømmerkoie, men siden den lå langt fra vann fristet den ikke til et lengre opphold om sommeren. Sikkert et trivelig sted på vinteren, eller om en skulle være på skogsfugeljakt i området. Videre nedover langs Mugga prøvde jeg fisket i noen små tjern jeg passerte og i noen av håene langs leva. I tjernene skjulte det seg bitevillig abbor med fin størrelse, og i elva var harren i bitehumør. Enda en gjedde prøvde seg også på kroken helt inne ved land, men jeg fikk heldigvis nappet den opp før den rakk å bite på. Langmyrbua. Det frister alltid å prøve et par kast når en går forbi en liten vanndamm. Abbor fra et av de små tjernene på sørsiden av Mugga. Lorthålet med Lorthålbua i skogen på andre siden. Etter hvert kom jeg ned til Femunden ved Nordvika, og gikk over tømmerrennene ved Lorthålbua. Bua har navn etter det lille tjernet utenfor, som nok skapte mye ekstraarbeid for tømmerfløterne i sin tid. Da jeg passerte var imidlertid bua en av de åpne koiene i Femundsmarka som fristet minst til en overnatting. Området utenfor var rimelig slitt og rotet, så den bar navet sitt med rette. Kanskje fordi den ligger så lett tilgjengelig? Fra Lorthålbua gikk jeg i sør/vestlig retning over åsen og tilbake til bilen ved Synnervika. Noen tanker om Søppel, bålplasser og slitasje i Femundsmarka Det er 11 år siden første gang jeg startet turen ved Røoset. Noe av det første jeg la merke til var de mange bålplassene innover langs Røa. I årene etter har det kommet nye infoskilt, slik at i dag er det første en ser når en starter turen skilt med opplysninger om nasjonalparken, og hvilke regler som gjelder. En må jobbe hard for å snu seg vekk for ikke å få med seg oppfordringen om ikke å lage flere bålplasser, eller hvilken ved som er lov å bruke. Skilt satt opp ved et av startstedene til Femundsmarka. Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilke regler som gjelder. Kort oppsumert: Praktiser sporløs ferdsel og vis hensyn til at det er mange andre som er på tur i området. Til tross for gode infoskilt er det merkbart flere bålplasser i dag. På en av teltplassene jeg hadde i 2005 var det kommet en ny bålplass 10 meter fra den jeg brukte. Akkurat der teltet stod. Denne bålplassen var i tillegg full av ikke brennbart søppel som en tom gassboks! Teltleir langs Roasten i 2005 Bålplass full av søppel akkurat der teltet stod i 2005. Slike syn legger en demper på humøret for å si det forsiktig! Andre steder er skogen støvsugd for alt som er brennbart. Selv langt opp i trærne har noen vært på ferde med saga for å få ned den siste tørre furugreina. Heldigvis gjelder dette bare de mest trafikkerte områdene, og så snart jeg satte kursen nordover var skogen igjen full av veltede tørrfuruer. Men slitasjen er merkbar, så det er bare å håpe at infoskiltene og det gode arbeidet til SNO hjelper. Og for turfolk er det bare å oppfordre til å lese skiltene og vise hensyn til at det er mange som ferdes i området. Rett og slett praktisere sporløs ferdsel, bruke gamle bålplasser, og ta med søpla hjem. Fisket og sluker som fungerte Det ble mye forskjellig fisk, og ingen problemer å spise seg mett på denne turen i Femundsmarka. Langs Røa, Littlesjøen og Roasten var harren og ørreten bitevillig. I de fleste små tjern var det abboren som dominerte, og i både Styggsjøan og Revsjøen fikk jeg ikke annet en harr. Også i Mugga var det hvitfisken som dominerte. At det endte med gjedde pers ble en blandet opptur. 2 ganger endte det med pers. Først med abbor på 650 gram i Littlesjøen, så med gjedde på 2,3 kilo i Mugga. Den positive opplevelsen på turen var området ved Volsjøan. Der gikk det fin ørret, det var lite slitasje å se og jeg traff ingen folk. Spesial kobber/rødt fungerte godt i Femundsmarka, som i de fleste andre deler av landet. Det er delte meninger om hvilken sluk som er den beste i Femundsmarka. Helga som jeg møtte fikk fisken på en sølvfarget sluk, selv fisket jeg mest med spesial kobber/rød, og med unntak av en ørret som tok på en kobberfarget Vibrax ble all fisken tatt på spesial. Gjedda tok den minste sluken min på 7 gram. Mer fra Femundsmarka Femundsmarka I 2003 ville jeg oppleve en annerledes naturtype, og valget falt på Femundsmarka. I årene som har fulgt har det blitt mange turer i området. Noen av disse er beskrevet på bloggen tidligere. 10 år i Femundsmarka – En bildespesial. Åpne koier og buer i Femundsmarka. På loffen i Femundsmarka: Med fiskestang og lett sekk (2013) Vis hele artikkelen

Semi-Rad er forøvrig en nettside verdt å følge.

Eventyrøy for tøffinger er vel en liten overdrivelse. Litt mer værhardt og åpent en mange andre steder, men terrenget er ikke spesielt krevende. Greit med litt erfaring med kart for å lese av terrenget siden det er så småkuppert. Tror nok slutten av juli og august er sikrest om en vil til de høyeste vannen og toppene og må planlegge i god tid.

Jeg tok ferge fra Øksfjord til Hasvik. Enkelt med egen bil så slipper en å tenke på å bli kjørt ut eller hentet på øya. Går også hurtigbåt fra Hammerfest og Øksfjord. Og flyplass som nevnt over.

Edit: Flyttet til turrapporter. Likte området godt ja, så mulig det blir en ny tur dit en gang. Det lå en del snø/is i høyden, så var litt tidlig ute for å ta turen innom de høyere vannene. Men et av tipsene dine slo til Folk? så ikke så mye som et fotspor mens jeg var der. Bare noen få gamle spor, flust av ryper og en haug med reinsdyr som gikk og rautet i fjellene.

I det sluken landet var det bom stopp. Jeg jordet et rykk for å få løs sluken. Da begynte sena å skjære gjennom vannet. En rolig plog skar tvers over den lille myrdammen, rett mot en stein på andre siden. Da plogen traff steinen ble det fart på både fisk og blodpumpe. En grov kubbe gikk i lufta to ganger før hylet av snellebremsen fylte stillheten på fjellet. Sørøya. Norges fjerde størst øy ble akkurat som jeg håpet. Rekke på rekke med fristende fiskevann helt for meg selv. Grønne daler og snøflekker oppe i høyden. Med kaldt vann, og is i kantene på mange av vannene var fisket litt treigt, men jeg hadde ingen problemer med å spise meg mett. Den største fisken var en kubbe av en ørret på 1,4 kilo som tok sluken i en liten myrdam. Ellers ble det både små og store ørreter, og et par kilosfisker som hoppet i lufta og spyttet ut sluken. Her er noen bilder fra turen. Jeg satte opp teltet to ganger på turen. Ved Gjertrudvannet hadde jeg hovedleir to netter, og gikk dagsturer rundt om. På vei ned mot fjorden fra Gjertrudvatnet mot Offervatnet. Mye av fisken jeg fikk var «svartørret». Sikkert fordi bunnen av vannet var mørk. På Jutulvatnet lå det is ved kanten innerst, og fisken var så sky at vakene forsvant med en gang sluken landet i vannet. Stor Ørret fra en liten pytt. Teltet ved Gjertrudvatnet Et lite ST. Hans bål på fjellet fyrt på bjørkekratt. Når stekepanna blir for liten vet du at du fortsatt kommer til å være stapp mett når du våkner neste morgen. Frokost. Utstyret klart for riving av telt og pakking av sekk. Et av de mange navnløse vannen jeg var innom. Dette lå på ca. 250 moh og jaggu var det en bitevillig halvkilosørret rett ved iskanten. Historien fra turen får komme senere en gang, for nå pakkes sekken for en uke i Femudnsmarka. Vis hele artikkelen

Gode forhold for snøsmelting nå, så forhåpentligvis ikke lenge til det er farbart i indre strøk. Selv drar jeg til Finnmark i morgen, siden det er litt bedre forhold der. Har du ikke bestemt deg, så er det gode forhold på Senja. Ellers kan jo Reisadalen være et fint alternativ. God tur

Det var gråvær og snø i høyden i helga, så det fristet ikke å ta turen opp i høyden. I stedet ble det en tur inn til Dødesvatnet og området der. Der inne ligger snøgrensa på ca 600 moh. Med en kald helg var det lite snøsmelting, og det kom nysnø oppe i høyden på ca 7-800 moh. Ellers er det mindre snø øst for Dividalen en vest. Noen bilder: Østover fra Dødesvatnet. En skal ikke så langt opp i høyden før det blir tungt å gå til fots. Vest for Dividalen sett fra småvatna på ca 400 moh ved Dødesvatnet. Alappen og fjellene mellom Kirkesdalen og Dividalen sett fra Andsfjellet på mandagen. Det er lett å se på snøgrensa at temperaturen har vært stabilt lav i det siste. Om værmeldingene slår til ser det ut til at det vil begynne å skje noe i løpet av de neste dagene, og bli en god helg med mye snøsmelting. Med en stor porsjon optimisme kan det være lov å håpe på forhold for å gå til fots til Anja eller Dærta om en uke eller to, men vil trolig være en del snøflekker rundt om, og våte partier. Litt mer usikker på isen i høyden.

God plass i Synnervika. et par hundre metere å gå til bilen. Gratis. Aldri hatt problemer. Blir dere i nord hele turen? God tur!

Det ligger en del snø i fjellet enda. Det er ikke mer en ca. 2 uker siden isen gikk på de laveste vannene (100-400 moh). I helga som var lå grensen mellom bart med snøflekker og snø med barflekker rundt 500-600 moh. Særlig området vest for Dividalen ligger det mye snø. Denne uka har det vært lite snøsmelting i høyden, og over 600-700 moh har det snødd i dag. så 23. juni vil det nok ligge mye snø og is på vannene i høyden. I fjor lå, for eksempel, isen på Høgskarvatnet 30. juni, og den ser ikke ut til å reise tidligere i år. Minst snø ligger i østlige deler av fjellene, men så høyt som Moskanjavri, Stor-Rosta og Dærta er det fortsatt snø og islagte vann som dominerer. Skal en tur inn i fjellene i helga, og stikker kanskje litt opp i høyden for å se på forholdene da. Trolig er 23. juni litt optimistisk med tanke på å gå til fots. Isdalen som Bjørn J nevner bærer navnet med rette. Der ligger snøen og isen lenge, men når den først er farbart er det en flott tur. Ellers er det bare å hive seg på Nordhauk og Bjørn J sin beskrivelse av området. Vakkert, variert og absolutt et fantastisk turområde. Mulighet for stor fisk i de fleste vann.

I den prisklassen finner du mange gode kombinasjoner og sett. Bytter selv mellom et lett oppsett med Beastmaster 4-14 stang og Shimano Exage 1000FC snelle. God snelle med jevn brems og stang som takler små sluker (6-15 gram), og kjører stor fisk på en god måte. Fikk sjøørret på 1,9 kilo på den for en uke siden uten problem: http://www.tursiden.net/2015/05/drommestart-pa-helga-i-nord/. På mer vindfulle dager, dypt vann eller tunge sluker bruker jeg et rimelig fiskesett med Berkley 7-29 stang og Abu SX30 snelle. Koster ca 1000-1400 avhengig av hvilken butikk du kjøper den. Ikke fullt så følsom og morsom som det lettere settet, men takler sluker på 10-25 gram på en god måte. Kaster langt og kjører fisken fint. Mye for pengene. http://www.tursiden.net/2014/07/mer-friluftsliv-med-ferdigpakket-dagstursekk/ . Genrelt som Lompa sier: En stang som takler sluker fra 5-22 gram. 9-11 fot for lange kast. Snelle med god brems. Og ikke glem Møresilda Holo svart sølv og gull/rød på 10 gram og 15 gram. Muligens sjøørreten er mer bitevillig på tidlig vår, men det er nå den begynner å bli feit og knallrød i kjøttet. Lykke til

Trolltindane kan virke luftig, men turen er ikke krevende, så det bør gå greit. Det er en liten sti det er mulig å følge. Det er bare noen få partier hun må puste rolig og konsentrere seg, ellers grei vandring. Anbefaler å gå opp i retning Tverrfjella til skaret over mot Trolltindane. Der kan dere vurdere om dere tar turen over tindene, eller går opp på Tverrfjella. Til Tverrfjella er det herken bratt eller luftig. I juli og august er det mye folk som tar turen, så på helg med finvær kan det være folksomt. Men turister har heldigvis en tendens til å skulle gå midt på dagen, så etter klokka 6 på ettermiddagen bruker det ikke å være så mange. Litt mindre folk midt i uka.

Trollkyrkja er helt klart et sted som er verdt et besøk. Husk bare å ta med hodelykter. Alle tre grottene er enkle å finne. Det er også satt opp et info skilt med tegninger ved den nederste grotten som viser hvor de andre, og vannet ligger. Turen opp er 3-4 kilometer med stigning, og tar i overkant av en time med noen drikkepauser underveis. Stien opp er godt brukt, og ender ved den nederste grotten. Antar at det er den du mener med marmorbasenget, der fossen kommer ned innerst i grotta. Den neste grotten ligger bare noen meter lenger opp. Der er stiger og sikringer byttet ut for ikke så mange år siden, så det er en grei sak å komme ned i den i dag. Stigen ned i grotten er en aluminiumsstige lignende brannstiger med sikring. Den tredje grotta er et hull i bakken like etter at du kommer opp på platået. Det virker litt trangt i starten, men blir raskt romslig slik at du kan gå krokbøyd gjennom gangene. Den er ikke fullt så hvit og lys som marmoren i de andre, men har mye spennende struktur i fjellet. Stien til vannet går på platået ovenfor grottene. Det er bare noen hundre meter mot sør, og underveis passeres en liten slette med gres. Der er det noen fine teltplasser som ligger litt isolert om det skulle være litt vind. Forøvrig også et populært sted for sauene i området, så det er fult mulig dere blir vekket tidlig. Ellers mulig å sette opp telt ved vannet, selv om det er mye ujevnt underlag rundt om. Sletta mellom grottene og vannet er anbefalt teltplass. Videre opp til Trolltindane er det en bratt stigning som tar ca 1 time om dere er passe trent. Jeg liker best å gå fra nord mot sør over toppene, men det er også fint å gå opp mot Tverrfjella på sørsiden, og så over toppene. Det er tiløp til merking av sti på sørsiden opp mot Tverrfjella, men ellers så gir veien seg selv. Over selve Trolltindane er det noen luftige partier, men bør være overkommelig for ungene om de er vant med høyde og stødig på beina. Alternativt er turen opp til toppen av Tverrfjella en lett og fin tur med førsteklasses utsikt mot ytre deler av kommunen og Hustavika. Nærmeste Campingplass er Bjølstad camping i Malmefjorden. Jeg har aldri prøvd plassen selv, så vet ikke hvor bra den er. Har skrevet om Trollkyrkja og toppene noen ganger på bloggen: Trollkyrkja i Fræna En gretten gammel gubbe i Trollkyrkja Luftig utsikt fra Tverrfjella God tur

Siden du bor i Nord anbefaler jeg deg å snakke med Statskog om de har kontor og aktivitet i nærheten av der du ønsker å bo. De har mange utleiehytter og åpne koier som trenger tilsyn/vedlikehold. Der kan det være muligheter for kortere oppdrag og små engasjement. andre muligheter er transport av turister med båt/scooter der dette er aktuelt (som f.eks. Altevatn). I grunn er det avhengig av hva du kan og hva du ønsker å jobbe med. Enkelt er det nok ikke, men det meste er mulig. Kommer jo helt an på hvor langt inne på fjellet du ønsker å bo.

Kommer jo an på hva en mener med å bo på fjellet. Er jo mange som sier de er på fjellet når de er på Geilo, og da blir mulighetene mange. Tenker du på en liten hytte på Hardangervidda blir det fort litt vanskeligere. Med tanke på jobb er det også helt avhengig av hva en har jobbet med tidligere, har utdanning til eller generelt har kunnskap/evner som. Noen generelle jobber på fjellet er innen turisme som guider, vertskap eller tjenestetilbyder. Strøjobber for SNO/fjellstyre/Fjelltjenesten (avhengig av hvor i landet) er mulig. Det kan være vedlikehold av bygninger, kjøring av ved, tømming av utedo, osv. Turistanlegg i nærheten av fjellområder har ofte deltidsjobber/sesongjobber. Det er også mange typer jobb med muligheter for hjemmekontor. Mulighetene er mange, det gjelder bare å se de.

Jeg er litt usikker, men tror historien stod på trykk i 1991 omtrent.

Historien var en "Landskamp" mellom Norge og Sverige. Den norske deltageren var den ikke ukjente polfareren Rune Gjeldnes. Historien kan leses i boka "Ekstreme Eventyr" om Rune Gjeldnes. Den finnes på bokhylla http://www.nb.no/nbsok/nb/e7bb1e5f13f3108b366348939cf32503?index=1#127. Historien starter på side 126 i boka (128 på bokhylla). Kort oppsummering: To deltagere. Rune på 19 år, og svenske Dick Skarin på 32. 4 dager på å greie seg best mulig i naturen ved Fjærangen i Nærøy kommune. Begge deltagerne har med seg jaktvåpen, ellers litt ulikt. Rune velger å droppe sovepose. Historien er anbefalt lesestoff for den som vil se hvordan det går.

Takker. Var mange som så ut til å benytte helga nå som siste helg med scootermuligheter ved Altevatnet, så stemmer nok at det blir roligere fremover. Var mye overvann på Altevatnet og noen åpne råker. En del elver hadde gått opp, og bekker rant her og der. Er også gode værmeldinger fremover, så snart er det tid for å endelig få med seg fiskestanga inn i fjellet. Eneste nå er at snøen er så råtten at det er et blodslit å forflytte seg de neste ukene.

Edit: Flyttet til turrapporter

På fredag påstod Cato at storrøya svømte rundt og ventet på oss inne på fjellet. Garantert fangst var det jeg hørte. Jeg var klar for å gi isfisket et seriøst forsøk, og vi ble enige om en 3 dagers tur til Vuomajavri for å lure storfisken. Med full snøsmelting og råtten snø nede i dalen slo vi fra oss tanken på å gå fra Dividalen. I stedet ble vi enige om å scootertransport fra Altavatn til Godlivassodden, og ski videre til Vuommahytta. Da kunne vi få en kort skitur på 12 kilometer inn til Vuomajavri og få mer tid til fiske. Litt ut på dagen på søndag stuet vi sekkene inn i scooterhengeren og var klar for transportetappen fra demningen ved Altevatn til Godlivassodden. Utsikt fra Scootersleden «Bussen» på Altevatnet. Ren transport, og ikke så mye mer. Kjentfolk på fjellet Så snart scooterduren hadde forsvunnet ved Godlivassodden fikk vi sekkene på ryggen og var klar for 12 kilometer på ski over fjellet til Vuomahytta. Oppe i høyden blåste det friskt, og med vinden i ryggen gikk det raskt unna. Et par timer senere var vi fremme ved Vuomahytta. På nyhytta lå en familie med tre unger, så vi bestemte oss for å ta inn på gamlehytta. Der ble vi møtt av Roy som stod og fileterte en halvkilosrøye utenfor hytta. Dette lovet godt. I døra fikk jeg se et kjent fjes. Det viste seg å være Hedin, som var patruljefører i troppen da jeg jobbet på Rena. Han var på tur sammen med Anders og Sindre. Vi satte oss ned for en hyggelig prat i hyttevarmen, og da Cato dro frem to kalde pils fra sekken var jeg ikke vanskelig å be. Klar for tur fra Godlivassodden. Nye Vuomahytta Vuomajavri Litt senere på kvelden rakk vi en liten halvtime på isen, før vi tok kveld. Høy solfaktor på isen Neste morgen kunne jeg kikke ut på strålende sol over fjellene i indre Troms, mens Cato disket opp med egg og bacon til frokost. Noen kaffekopper senere var vi klare for en lang dag på isen. Nå skulle det fiskes. Ute på Vuomajavri var det mange hull etter isfiskere, så vi fant oss et lovende sted og rullet ut liggeunderlaget. Så var det bare å vente. Vinden fra dagen før hadde løyet, så jakke og lue ble raskt erstattet av høy solfaktor. Utsikt fra soverommet. Cato på isen med Njunis i bakgrunnen En dag på vårisen krever høye solfaktor. Det er viktig med jevn forsyning av kaffe når en ligger på isen. Fire Maple FMS-117T og Fire Maple Horizon 1 kjelesett fra Allrando.no Anders lufter skiselilet på Vuomajavri. Det er mye lemmen å se i Tromsfjellene i år. Det lover godt for småviltjakta til høsten. Denne krabaten søkte tilflukt under skoene mine. Lunsj på isen. Storrøya fra Vuoma Mange kaffekopper senere kjente jeg litt forsiktig napping i snøret. Maggotten hadde tydeligvis fristet noe nede i dypet. Jeg gjorde et kontant tilslag. Som så mange ganger før ble jeg lurt av røyas forsiktige motstand i starten. Ikke over halvkiloen, tenkte jeg, og begynte å dra opp fisken. Da fisken nærmet seg hullet var det full stopp. Røya hadde ingen planer om å bli med opp, og dro snøret ut mellom fingrene på meg. Dette gjentok seg flere ganger, før jeg endelig fikk et glimt av en feit røye nede i hullet. Omsider fikk jeg fisken opp av hullet og kunne juble over min første fisk fanget på isen. En feit plugg av en røye. Vekta stoppet på 1,5 kilo. Jeg var rett så fornøyd. Fornøyd fisker Et prakteksempel på en Vuomarøye. Feit og fargerik. 1, 5 kilo, eller, 1,47 for å være helt nøyaktig. Middag. Vår i fjellet Neste morgen var Cato tidlig oppe for å rekke en tur på isen før vi startet på returen. Jeg ble sittende en stund utenfor hytteveggen og nyte våren i fjellet. Sola varmet og noen fluer surret i bakgrunnen. Mange kaffekopper senere hadde vi vasket oss ut av hytta og var klar for å starte på de drøye 3 milene tilbake til bilen via Gaskashytta. Cato hadde sine ord i behold. Jeg hadde fått min første fisk på isen – en feit røye fra Vuoma. Vår i fjellet Cato med flott røye tatt rett før vi pakket siste dagen. Turselfie under kaffepause på hjemveien. Vårskitur i indre Troms. Ren meditasjon på to ski. Liten kaffestopp på Gaskashytta på tur hjem. Nede ved Altevatnet var det tydelig at vinteren snart er over. Vis hele artikkelen