Jan Erik Hansen

På multifuelen brukes som regel miljøbensin, siden den er renere enn bensin fra pumpa. Da er det litt greiere å puste inn lufta i teltet. Har også brukt Colemanfuel og renset bensin uten å merke noen forskjell på soting eller effekt. M.a.o. snøen smelter, maten koker og teltet blir varmt med både renset bensin og miljøbensin.

Hva, og hvor tykt som brukes er avhengig av temperatur. Normalt en tynn ullskjorte og ullboxer og lang ullunderbukse under bevegelse. To ullskjorter når det begynner å bli kaldt. Gjemmer kvikksølvet seg i bunn av gradstokken er det godt med en lett varmejakke som mellomlag eller utenpå skalljakka. Samme ullundertøy på hele turen, men kan boxer byttes. Som nevnt så stinker ull mindre, derfor foretrekkes den selv om syntetisk tørker raskere. Ull blir heller ikke like kald som syntetisk undertøy når den er våt, men varmeegenskapene i våt tilstand er ikke imponerende. At ull varmer når den er våt er en liten overdrivelse, så du blir fortsatt kald i pausene om du er svett. I leir er det tykke ullsokker, fotposer/dunsokker, tørt skift med ullundertøy, dunjakke/syntetjakke og gjerne en 3/4 varmebukse som gjør tilværelsen litt triveligere. Aclima har greie ullprodukter, men bruker ikke Aclima selv. Har ikke prøvd noe av Monsen serien (ser ingen grunn til å betale ekstra for et kjent fjes på pakken).

Trangia stormkjøkken er greie på tur. Eneste er vel at det blir litt lang avstand til stekepanna. Hvordan fungerer løsningen du viser lenger opp Bjørn J med stekepanne? Vintergassen er noe bedre enn "vanlig" gass når det er kjølig ute. Brukte begge deler sist vinter. Med de vanlige boksene går det greit å koke vann på tur, men gassen blir fort kald om en skal prøve med snøsmelting. Med vintergass kan en brenne betraktelig lenger før boksen blir så kald at effekten blir for dårlig. På vinteren har jeg gjerne med gass på dagsturer. Enkelt og greit for å koke opp varm drikke og litt mat. Det fungerer fint selv om det er noen minus med fulle bokser, selv om effekten blir dårligere etterhvert. Siden fordamping fra veske til gass i boksen bruker mye energi, så vil boksen bli kald. Trikset da er å sette boksen på underlag som isolerer fra snøen, men å ikke isolere selve boksen. Når boksene begynner å bli halvfulle blir effekten dårligere i kulde, så da settes de i boden i påvente av sommerturer. Er ellers enig med Afe i at det ikke er noe stort styr med bensinbrennere. Er muligens mange som har minner fra forsvaret og forvarming med rødsprit på 111 brenneren. På de fleste bensinbrennere er dette en rask og enkel prosess.

Takk for hyggelige ord. Det ble ingen slankekur av den turen nei Kan ikke annet en å si meg enig der Takk for gode ord Nordhauk. Når naturen i Troms viser frem godsiden som den har gjort i høst er vi villmarkinger privilegerte. Enkelt å være lettpakker er det også, når proviantposen kan bestå av en stor porsjon smør og litt krydder. Resten skjenker naturen oss

Er mange ulike oppskrifter du kan bruke. Det enkleste er å ta en kopp med ferdig brødblanding (etter smak), og ha i litt salt og en liten teskje med bakepulver. Put det i en ziplock pose, og bland ut før steking. Ikke ha i for mye vann til å begynne med. En annen oppskrift er: 1 kopp fint hvetemel 1 kopp grovt mel 1 ts bakepulver litt salt Stekes i i litt smør i panne eller lag små brød på ca 1 cm tykkelse og legg på en varm stein over bålet. Har et par oppskrifter på bloggen: http://www.tursiden.net/2010/06/pannebrod/ Det er også mulig å bake litt tykkere og luftigere brød med tørrgjær på bålet: Lag ca 3 cm tykk deig i en liten kjele med lokk (smør kjelen med smør eller olje først slik at brødet ikke setter seg fast). La deigen heve litt (gjerne i sola) og fukt den med vann før steking. Når brødet skal stekes dekkes kjelen med glør slik at det blir varme fra alle sider. Tar ca 20 minutter. PS. Alle mål og tider blir omtrentlige på tur

Takk for den tilbakemeldingen @Nikke. Slike kommentarer er gode å få! Å jakte er mye mer en bare "rekreasjon" som enkelte dyrevernorganisasjoner forsøker å redusere det til. For meg er både jakt og fiske en naturlig del av friluftslivet, og da er det naturlig å ha stor respekt for både fisken og dyrene. Det er alltid en blandet følelse av glede og vemod når en skyter en rype. Glede over å mestre våpenet, ikke skadeskyte og å skaffe sin egen mat, og vemod over å se den flotte fuglen død. Rypas overlevelsestaktikk ligger i mange kyllinger, og at noen få vokser opp. En fornuftig høsting av dette overskuddet hører naturen til, enten det er menneske eller andre dyr som spiser rypa. Håper bare at alle som jakter holder seg til kvotene, slik at vi slipper å høre om jegere som fyller fryseren og litt til.

Takk for det. En helg på fjellet med fiske og jakt er anbefalt. Ville ikke valgt Indre-Troms for den som må reise litt. Er veldig mange på jakt der tidlig i sesongen, så en bør være kjent og gå et stykke for å finne område uten mange jegere. Heldigvis mange andre steder med mindre folk, og like fin natur i landet

Flott rapport Anders. Du får stille opp som kjentmann slik at vi endelig får til en tur i fjellene der sør! Kanskje det er forhold i slutten av oktober/starten av november om snøen ikke kommer for tidlig?

Edit: Flyttet til turrapporter. Indre-Troms viste virkelig frem godsiden denne helgen ja:)

I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypa skvatrer i fjellsidene, fisken vaker og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter i fjellet for den som ønsker å høste av naturen. Bli med på jaktstart i Indre-Troms. Drømmestart på rypejakta Med en værmelding som viste sol hele helga var det bare å pakke teltet i sekken og velge et passende område i Indre-Troms. Siden jeg også hadde sett meg ut et par fristende småvann inne i Øvre Dividal Nasjonalpark pakket jeg med fiskestanga og var klar for tur. Etter et par timer langs stien opp fra dalen og innover i fjellet satte jeg kursen opp i høyden og ladet hagla. Det er like spennen hvert år når patronene legges i og hagla slås sammen. Er det rype på fjellet i år? Det tok ikke lang tid før den første rypa hoppet frem foran beina mine. Hagla ble løftet rolig opp, og tatt ned. Et reinsdyr var bak rypa, så jeg måtte holde skuddet. I stedet så jeg hvor rypa landet og gikk rolig etter. 50 meter senere lå rypa i sekken. Høsten har for lengst inntatt fjellet i Indre-Troms Sesongens første rype. Jeg gikk videre i samme høyde og skremte snart opp to nye rypekull. Begge gangene endte det med fugl i sekken. Med tre ryper var jeg fornøyd, og satte krusen mot de fristende småvatna. Underveis gikk jeg opp nok et rypekull, og lot en hare hoppe vekk fra skuddhold. Nordlysnatt Lenge før jeg var fremme ved leirplassen begynte det å bli skumring, og de første blaffene av nordlys viste seg på himmelen. Jeg måtte gå på litt ekstra, og var ikke fremme før det var nesten mørkt. Da måtte hodelykten frem for å få satt opp teltet, mens nordlyset danset på himmelen. Høstmørket kommer fort, så før teltet var oppe måtte hodelykten frem. Jeg ble stående lenge utenfor teltet før jeg omsider kunne ta kveld. Fiskelykke i fisketomme vann Da jeg våknet stakk jeg hodet ut for å se hvordan teltplassen jeg hadde funnet i mørket så ut. Svaret var: Rett og slett trivelig. Det ene av småvatna lå like nedenfor teltåpningen, og jeg kunne se fisk som vaket i morgensolen. Før turen hadde jeg sjekket om det var fisk i vannene på kartet til godtur.no. Bare et av vannene skulle ha fisk, men av erfaring vet jeg at i Indre-Troms er det mange «fisketomme» vann som kan by på store overraskelser. Der er alltids noen som en eller annen gang har båret over noen fisker. Utsikt fra teltet. Et fisketomt vann… Etter noen kaffekopper satte jeg sammen fiskestanga og gikk en runde ned til det første vannet. I det jeg snek meg ned til vannkanten så jeg to personer komme gående i krattet noen hundre meter unna. Jeg registrerte at de hadde sett meg og kom ned mot vannet da jeg kastet ut sluken. Allerede på andre kastet var det motstand i snøret. En sprek røye hadde latt seg lure, og prøvde å dra med seg snøret ut i vannet. Akkurat i samme øyeblikk så jeg en rype fly opp foran jegerne, og hørte skuddet smelle i det jeg strammet bremsen på snella. Bare i Indre-Troms kan du stå med kilosrøye på kroken mens en jeger tar opp rype noen hundre meter unna. Helt fantastisk. Rypelunsj utenfor teltet Etter en hyggelig prat med de to som kom gående, ruslet jeg tilbake til vannet der teltet lå, og fisket meg tilbake til leiren. Det endte like godt med to kilosrøyer, og en litt mindre rundt halvkiloen. Med røye i ene hånden og rype liggende ved teltet oppstod et aldri så lite luksusdilemma da det var tid for lunsj. Fristet det mest med rype eller røye til lunsj? Jeg valgte rypebryst til lunsj, og fileterte røyene for å ta de med hjem. Det er godt å være villmarking når en kan bære med seg kilosrøyer tilbake til teltet. Rype eller røye til lunsj? Det blir ikke bedre en rypebryst til turlunsj. Og litt multe til dessert. Tung sekk på hjemturen Etter rypemåltidet pakket jeg sammen leiren og gjorde meg klar for litt jakt igjen. Hagla ble ladet, og med lett sekk var det ikke noe problem å ta med telt og utstyr på jaktturen. Så snart jeg kom opp i høyden hoppet to ryper opp rett ved siden av meg. I en rolig bevegelse snudde jeg meg og løftet hagla. To skudd. To ryper. Jeg sørget for å ta en jaktselfie før jeg gikk videre. En enslig bjørk i høstfarger har forvillet seg langt til fjells. Jaktselfie: Fornøyd leirskolelærer viser frem nyskutte ryper. Dividalen viser frem høstfargene på veien hjem. Før jeg nådde toppen av fjellet lå tre ryper til i sekken. Med røyefilet og 7 ryper i sekken begynte vekten å kjennes på ryggen. Jeg var mer en fornøyd med resultatet, og la patronene tilbake i sekken. Jeg startet på tilbaketuren, og gikk opp to nye kull på turen ut fra fjellet. Alle rypene fikk fly videre inn i høstsola. Vis hele artikkelen

Holder meg unna scooterløypa i rush tiden jeg også, og er ingen forkjemper. Har ikke scooter, og har ikke planer om å kjøpe selv om det er løyper i kommunen. Ville bare vise at tall kan brukes på så mange måter. Vi har to isfiskeløyper i kommunen, og samer som bruker scooter i området. Bruker gjerne scooterløypene for en lettere tur opp gjennom skogen, og går så min egen kurs. Støy er ikke noe problem. Det er sjeldnere jeg hører en scooter mens jeg går i løypa en jeg hører fly passere i Femundsmarka, eller fly fra Gardemoen passere på Østlandet (Tor alltid det er en tordenbyge som kommer de første gangene fly passerer). I områder med flere folk enn i nord vil selvsagt utfordringene være større. Om det er noe poeng i det jeg skriver er det at støyargumentet er sterkt overdrevet om en tar hensyn ved plassering av løyper.

Ut fra tallene du skriver, så vil da en scooter i 42 km/t kunne høres i 4-6 minutter i åpent terreng. I kupper terreng blir dette vesentlig mindre. I skogsområder enda mindre. Det skulle vel kunne være levelig om en velger å gå langs en etablert scooterløype?

Ser ikke bra ut sør for polarsirkelen nei. Positivt i nord, med bra med fugl på fjellet og økning i kvoten fra i fjor. Ikke mange dagene til hagla skal luftes nå

Her setter du ord på det jeg tror veldig mange tenker. Diskusjonen om tilrettelegging er ikke svart/hvit. Dette gjelder ikke bare DNT som i denne tråden, men også andre som med gode intensjoner rydder stier og setter opp gapahuker. Både tilrettelegging og urørt natur har verdi for oss turfolk. Utfordringen er da å finne en balanse.

Du mistolker meg litt Martin. Du skriver at de forbyr padling, jakt og fiske i svenske nasjonalparker. Sarek er en svensk nasjonalpark. Verneforskriftene er nok ulike for ulike svenske nasjonalparker, som de er for norske nasjonalparker. I andre nasjonalparker er det mulighet for fiske, elv om det kan være begrenset. Jeg har hatt fiskestanga med på tur fra Sulis til Abisko, uten å bryte noen lover. Jeg blander ikke inn urbefolkning, men sier at de som bor i området driver med fiske. Dette er muligens på grensa til å være Off Topic. Jeg skrev ikke at sanking var noe som i hovedsak ble gjort av DNT medlemmer. Det jeg prøvde å si var at DNT medlemmer også driver med jakt, fiske og sanking som et svar på at du sier folk langs DNT stien ikke skader naturen siden de ikke høster av den. Har selv parkert fiskestanga utenfor godhytten din ved Reinsvatnet, og plukket blåbær utenfor mens klærne hang til tørk inne. Besøker du Åmotdalshytta på slutten av august er også muligheten stor for at det er flere rifler en vandrestaver på hytta. Populær hytte for reinsjegere med DNT kort i lomma. Kanskje formulerte jeg meg dårlig, men retorikk overlater jeg til politikere.

Må arrestere deg litt her Martin. Høsting av naturen er jo en mote ting, så du finner nok temmelig mange med soppkurv og bærspann blant DNT folket. En fornuftig høsting av naturens resurser gjennom sanking, fiske og jakt gjør ikke mer skade på naturen en å legge stien i nedre kant av en myr, med påfølgende drenering og uttørking. Fiske og jakt er ikke forbudt i svenske nasjonalparker, bare (svært) begrenset for turister. Tar du Padjelanta som eksempel er det mange samevister, og de både fisker og jakter i hele nasjonalparken og områdene rundt.

Når det gjelder DNT og tilrettelegging i fjellet tilhører jeg vel det store flertallet som sier "Ja takk, begge deler". Men siden DNT er en såpass dominerende aktør, og tar opp stor plass i media er det naturlig at folk stiller kritiske spørsmål. Med stadig nye medlemmer følger det også et ikke uttalt behov for mer tilrettelegging og utvidelse av tilbudet. Et spørsmål/utfordring jeg derfor vil gi til DNT (og gjerne de som skriver her) er: Når er det nok tilrettelegging? Om en ikke har et mål om hvor mye av fjellet en skal lette adkomsten til tror jeg det er lett for å ende opp med at organisasjonen hele tiden skal vise at en jobber for medlemmene, og setter opp/bygger om til nye DNT hytter, merker flere stier, o.l. Muligens et "slippery slope argument", men jeg tror likevel det er behov for å ha en grense. De fleste stiene her i landet er nok umerket. Men følger den stien som går dit jeg skal, uavhengig av om det er røde flekker på steinene eller ikke. På vinteren blir det som regel basking i løssnøen, siden det sjeldent går DNT spor til toppen jeg skal på. Men er det en scooterløype som det er mulig å følge opp gjennom skogen er det bonus.

Siden faget er en del av studiet i arktisk friluftsliv så er det vel rettet mot turisme og undervisning? Så selv om det er konkurranse om jobbene, så er det etterhvert mange som tilbyr hundekjøring som aktivitet, og er vel også fag ved enkelte folkehøgskoler. Da blir det en av flere aktiviteter en ferdig utdannet lærer/friluftsveileder/guide kan undervise eller lede. Spesielt med hundekjøring sammenlignet med padling, ski eller klatring er muligens at mange tilbydere tilbyr svært dårlige vilkår og lønn (handlere har lange dager, og ansettes som praktikanter i en begrenset periode. Ble for ikke mange år siden tilbydd 6-8000/mnd for jobb som handler og guide på fulltid).

Alle tips er gode å ta med seg, så jeg takker. Har funnet et par scarpa rebel lite som er relativt gode på foten, og har stivheten i lengderetningen jeg trenger. Har også noen AKU anmarsjsko fra ortopedisk verksted som fungerer greit til daglig. Men bruker gjerne opp to par sko i året, så kanskje mulig å få "kvantumsrabatt" på sko etter mål hos Lundhag

Dopapir er absolutt ikke ok. Husker med gru en tur langs Kungsleden sør for Abisko for noen år siden. På en strekning på 5 km midt mellom to hytter så det ut som en utedo hadde eksplodert. Det burde være grunnleggende kunnskap/holdning å gå minst 50-100 meter unna sti og der folk naturlig ferdes. Etter dobesøket brenner en dopapiret (så lenge det er forsvarlig med tanke på brannfare), og dekker over resten. Har ikke åresfersk erfaring fra Hardangervidda, men på tidligere turer har det vært varierende mengder søppel og annet rusk. Sist jeg gikk fra Tinnhølen passerte jeg området Hellehalsen. Der var det enten ølbokser, spritflasker, søppel eller dopapir bak nær sagt enhver større stein. Også flere steder langs turiststien inn til Sandhaug var det embalasjerester på typiske pauseplasser. Så snart jeg beveget meg vekk fra sti så jeg ingenting. Det samme er felles for de fleste steder i landet og i Sverige. Jo mindre søppel som er i et område, jo mindre nytt søppel dukker opp.

Takk for sist @sverto. Trivelig å treffe på dere og snakke litt tur.

Enten var jeg litt vag, eller så leste du litt fort. Det jeg mente å skrive var at jeg passer på å ikke vise bilder av fjell som kan identifisere stedet for småvann. Da helst et bilde som kun viser vannet med litt vegetasjon eller lignende. Et eksempel er den lille dammen her: http://www.tursiden.net/2015/06/storfisken-i-skogstjernet/ Som jeg skrev har jeg et bevisst forhold til hvor detaljert jeg skriver. I innlegget fra Femundsmarka er kjente vann nevnt, men ikke nødvendigvis hvor på vannet jeg fisket. Det er heller ikke snakk om storfangst noen steder, men jevnt bra fiske over alt. Prøver også å få frem at alle vann er verdt å prøve, det er da en treffer de store overraskelsene. Storfangster har jeg enda ikke skrevet om rett etter en tur. Det handler stort sett om å være på rett sted til rett tid, og siden slikt kan friste folk med garn og matauk i tankene kommer jeg nok ikke til å dele hvor det skjer. Du nevner indre Troms og nord Troms. Siden indre Troms er nærområdet mitt, blir det naturligvis flest turer dit. Ikke alle turer er nevnt på bloggen. Men opplever det ikke som at omtale av indre strøk tiltrekker seg unødvendig mye oppmerksomhet og folk. Det er sjeldent jeg møter andre når jeg ikke går langs T-stien eller er ved de mest kjente og lett tilgjengelige stedene. De få gangene de skjer er det trivelige møter med erfarne folk og sammenligning av "notater" og utveksling av gode tips. I nord Troms er jeg ikke så godt kjent, og det er nærmest umulig å finne god informasjon for området. Men skal til et sted om en uke eller så... Skulle gjerne sett at det var mer turtips å finne for området (og ytre strøk også), dog ikke nødvendigvis mer en hvor det er greit å starte og hvilke retning en går. Så har du noen gode tips tar jeg gjerne i mot pm med områder å ha som utgangspunkt. Treffes vi på tur spanderer jeg en kopp kaffe

Enkelt med taxibåt, men koster noen kroner. For eksempel http://www.fjellguiden.net/default.asp?pageid=19928 Stort område og mange muligheter, så bare å finne sin egen tur. De fleste steder kan by på store overaskelser...

Som jeg nevnte tidligere er jeg ingen stor tilhenger av å holde alt hemmelig. Til og med jeg startet helt uten erfaring en gang i forrige årtusen, og da var bøker og blader ( m.a.o. lenge før Internett var noe jeg hadde hørt om) gode ha når jeg skulle finne nye steder å dra på tur. Det er bedre å forsøke å være et godt eksempel, og kanskje litt "grinete gammel gubbe" i blant slik at også neste generasjon (eller ferske fra egen) blir glad i å ta vare på naturen. Men jeg har et bevisst forhold til hva jeg deler, og hvor spesifikk jeg er. Jeg deler for eksempel aldri videre tips jeg selv har blitt fortalt. Jeg skriver heller aldri navnet på småvann, om ikke disse allerede er allment kjent i litteraturen. I slike tilfeller er jeg særdeles vag i beskrivelse av område (gjerne "et sted i indre Troms) og passer på å ikke vise for detaljerte fjell i bildene. Bilde av vannet uten navn er greit, for da må en allerede ha kommet frem før en får bekreftet at det var riktig sted. I dette tilfelle fra Femundsmarka er navnene allerede kjent for den som vet hvor Femundsmarka er. Røavassdraget og håene, Revsjøen, Muggsjøen og Mugga er kjent fra Monsen på TV. Småvannene er bare grovt i hvilke del av Femundsmarka. Kanskje er det også greit at folk ser at det er andre muligheter i Femundsmarka en Røavassdraget, Muggavassdraget eller Grøtådalen slik at trafikken sprer seg litt? Oppsummert: Vil noen være sikker på at jeg ikke deler deres hemmelige storfiskvann er beste garanti å fortelle meg hvor det er. Da deler jeg det garantert ikke videre

Ingenting negativt med hvitfisk, men når jeg går med skylapper og håper neste fisk på kroken er en skikkelig stor ørret skinner vel skuffelse over nok en harr på 400 gram gjennom Ellers så er jo harren en morsom, og ikke minst pen fisk å få på kroken. Men du har rett i at den må være fersk, så den ender rett på panna eller bålet på stedet. Når det gjelder Abbor og gjedde har jeg manglende erfaring med de fiskene. Vurderte et øyeblikk om jeg skulle steke den første abboren jeg fikk. Kikket undrende på den med et "Hva i alle dager gjør en med slike fisker?" blikk. Mente å huske noe om å flå fisken, men slo det fra meg og satset på ørret i stedet. Gjedde, ja..., morsom på kroken, men litt for stor for en person, og egentlig var jeg ganske mett akkurat da