Jan Erik Hansen

Som Frilufta sier: noe spises, noe slippes ut. For fisken er nok opplevelsen nokså lik, bare med en bedre slutt, ved fang og slipp kontra fang og spis.

Ta løs metalltuppen i enden med kniv eller multitool, så er strikken normalt festet i den. Bare å stramme, og sette metaltuppen tilbake i stanga.

Som nevnt, det enkleste er å ha inner og yttertelt samlet, og sette opp sammen. Sparer tid. Inner- og yttertelt er med andre ord stort sett klipset sammen. Innerteltet kan som Frilufta sier tas løs og pakkes for seg for å være sikker på å ha tørt innertelt når det pissregner mens en pakker. Bruker også noen ganger å klipse løs halve innerteltet for å kunne pakke sekken innendørs eller ha en romslig pauseplass under vindfulle vinterdager. Dette fungerer på tunneltelt, men for Ringstind blir det nok litt liten plass.

Både Inreach og SPOT fungerer i Norge for å sende nødmelding eller OK melding. Blir en smaksak om en vil ha mulighet for toveiskommunikasjon. Bruker selv SPOT, og den har fungert fra Finnmark til sør i Norge uten problemer. Sender en enkel OK melding som vises på kart.

Var i nordlige del for en uke siden. Ikke for mye snø, men greit for å gå på ski. Litt tynt/løst i skogen, slik at skia gikk gjennom der det var stein. Gode forhold på myr (og vann for den som er komfortabel med isen). Var betraktelig mer snø i Synnervika enn på Røros, og jo lengre øst en kom i området. Kom en del snø på fredagen, så kanskje forholdene er bedre nå. Sikkert noen lokale også med dagsferske rapporter. Her er noen bilder fra slik det var for en uke siden: http://www.tursiden.net/2016/02/en-liten-vintertur-i-femundsmarka/

Stormmatter kan være greit noen ganger på vinteren, men er i veien og samler vann når det ikke er snø. Foretrekker selv telt uten stormmatter, selv om det noen få ganger har kommet litt fokksnø inn i forteltet. Det er mange telt å velge mellom, men det er ikke så vanskelig som det kan virke. For telt til bruk om vinteren, og generelt for fuktige norske forhold ville jeg holdt meg til telt der ytterduken settes opp først, og helst samlet med innerteltet. Har gode erfaringer med Helsport, Hilleberg og Terra Nova. De fleste teltene vil gjøre jobben, ingen er perfekt og det er mest et spørsmål om hvilke du liker best. For et relativt lett telt som skal brukes hele året ville jeg vurdert Hilleberg Katium eller Namatj i GT versjon, eller Helsport Fjellheimen eller Fjellheimen X-trem (Fjellheimen uten stommatter har samme duk som x-trem, og er mer behagelig priset). Som Bjørn J skriver er Fjellheimen lav i bakkant. Selv valgte jeg Hilleberg Katium GT siden det gir best plass, har rette vegger i begge ender, har god ventilasjon og fikk et godt tilbud.

Hehe Akto er ikke akkurat billig, men både Akto og Enan er tross alt billigere enn Helsport Ringstind Superlight. Har hverken Ringstind eller Akto, så skal ikke uttale meg om kvaliteten.

Bruker fortsatt koppen som jeg omtaler i linken ovenfor. Tror nok 4,5 dl utgaven ville vært best på turen du beskriver. Akkurat passe stor til en porsjon nudler, og har lokk. lurer egentlig litt på hva slags gryte du hadde som ikke tåler bål i en slik situasjon. Selvsagt noen kjeler som ikke tåler sot og flammer, men rene kjeler i alu, stål, kobber og titan går på bålet om en trenger det. Er også mulig å koke i plastflaske så lenge en passer på at vannet går helt til toppen. Uansett er en kopp som kan gå på varmen kjekt å ha, og har vekt noen betydning er titankoppen fra Allrondo et godt valg (Må legge til at min ble sponset for testen Bjørja linker til)

Bruker Ortlieb kamerabaggene som Martin nevner, og legger kameraet på en kald plass i teltet om det skal inn - gjerne i fotenden av teltet, siden fyring skjer i forteltet. Putter gjerne litt papir nederst i kamerabaggene, i håp om at det skal suge opp eventuell kondens i mappen. Ellers gjelder det å holde kameravesken så tørr som mulig, og passe på så det ikke kommer snø ned i vesken. Aklimatisering om kameraet skal brukes inne i teltet skjer ved å ta det ut av mappen, og la det ligge på toppen av soveposen uten objektiveksel.

Bensinbrenneren er førstevalget på vinteren, men det er situasjoner der en gassbrenner kan være nyttig. De fleste har nok opplevd problemer med en multifuel, som pumpe som svikter, dyseproblemer eller andre ting som må fiskes. Som regel er det en enkel sak å fikse det i felt, men skulle det være umulig å få fyr på brenneren sitter en der uten mulighet til å smelte snø eller varme mat. En enkel gassboks og en lett topp montert brenner kan være greit å ta med som reserve, slik at en i det minste får smeltet vann og noe å drikke. Svikter pumpen kan en bruke gassboksen på en multifuel, og er det multifuelbrenneren som svikter kan en bruke gassbrenneren. Det som er verdt å merke i artikkelen til Randulf valle er tap av effekt på grunn av fordampningen i gassboksen under bruk. Det betyr i praksis at en godt kan varme boksen i soveposen før bruk, men ikke bør isolere den under bruk. Res har en god løsning. En annen enkel løsning er å sette gassboksen i litt lunken vann (15-20 grader holder lenge) i en stekepanne som står på et liggeunderlag. Da opprettholdes trykket under bruk og en får smeltet drikkevann. Som sagt, multifuelen er førstevalget når en skal fyre mye, men som nødløsning fungerer gass helt greit.

Har ikke sett på nettbutikkene. Kikket på MH nettsiden. Stod ikke EN tall på Lamina, men på Hyperlamina 0 er t-lim 3F/-16C og t-comf 16F/-9. http://www.mountainhardwear.com/hyperlamina-torch-0-regular-1568231.html?cgid=equipment-sleepingBags-%20below%200&dwvar_1568231_variationColor=632#start=5 Hyperlamina 0 har m.a.o. Oppgitt temperatur rett under t-lim i navnet.

EN-standarden har flere verdier. Tror MH oppgir T-lim i navnet på Laminaposene. Hvor stor forskjell mellom T-lim og T-comf variere litt fra pose tilmpose. Med T-lim -15 grader blir T-comf typisk ca mellom -5 og -10 grader.

På vindstille dager kan keb buksa fungere greit nok med mye under. Men den blir fort kald med litt vind. Buksa er heller ikke vanntett, og snø fester seg på buksa. Mulig dette blir noe bedre om en sitter og gnikker voks på buksa etter hver vask og før en skal på tur (Noe som i praksis ikke alltid skjer...) I prisklassen til Keb er det et stort utvalg av bukser som er mer vindtett og vannavisende, og som vil fungere bedre på vinterstid. Jeg hadde samme erfaring med en Keb jeg kjøpte i vår. Etter noen turer var det mange små rifter og hull nederst på beina. Sømmer virket løse, og stretch materialet nuppet seg mye. Etter to måneder med bruk (Ca 30 bruksdager) begynte sømmene i siden å gå opp. Reklamerte på buksa, og fikk ny fra Fjellreven. På den nye buksa virker kvaliteten å være bedre, og har hverken hull eller løse tråder etter 5 måneder med "arbeidsbruk". Strech stoffet har nuppet seg og "sagger" litt på den nye også. Generelt en bukse av helt grei kvalitet og funksjon, men som ikke forsvarer prisen.

Under forhold med sikt er det sjeldent nødvendig med helt nøyaktig peiling, da bruker du siktepunkt og terrenget som du skriver. Som regel er det heller ikke nødvendig med kompass ved normalsikt. Selvsagt er det enkelte steder så flatt at en nøyaktig kurs er nyttig, men det er ikke ofte i Norge. Tåke og dårlig sikt kan gjøre det mer nødvendig å være nøyaktig under orienteringen. Det er noen andre situasjoner der speilkompass er svært nyttig (i tillegg til at speilet beskytter kompasshuset og er nyttig som speil). Det kan, for eksempel, være kompasskurs ved dårlig sikt på vinteren. Da er nøyaktighet en forutsetning for trygg ferdsel. et par grader avvik for hver gang en retter inn kan gi stor unøyaktighet på noen kilometer, så bruk av speilkompass er helt klart nyttig. Skal en ta ut nøyaktig helling sikter en også langs kompasset, og leser av gradtallet i speilet (tallene er speilvendt slik at de vises rett i speilet).

Husk møresilda kobber/rødt

Speilet brukes også sammen med klinometeret for å finne ut hvor bratt terrenget er.

Delvis enig med Øuar, selv om jeg liker litt lettere klasse på fjellfisket. Teleskopstenger har dårlige egenskaper sammenlignet med vanlige stenger. Lengre stenger kaster langt, men er ofte ikke like presise når en vil kaste kort og presist (f.eks. i et elvestrekk). Liker selv best stenger på 9-11 fot slik jeg fisker, og litt lettere slukklasse for sluker og spinnere fra 6-22 gram. Milo green spirit fås også i 11 fot 5-22 gram. I Budsjettklassen er en Shimano Beastmaster en robust og god stang.

Takk for en god historie og topp innspirasjon for å planlegge turer til sommeren. Langt å gå med tung sekk, og mange flotte plasser der langt mot nord!

Du finner belter på både fjellsport.no og outnorth.no f.eks: http://www.outnorth.no/houdini/action-stretch-belt#SimplyRed https://www.fjellsport.no/produkter/dameklaer/belter-bukseseler/houdini-hook-up-belt-rock-black.html

Flott historie @steingrd, og takk for tipsene i vår. Du skal ikke se vekk fra at det blir en ny tur ut på øya til sommeren

Her prøvd et par dager på å forstå hva du mener er endret med ikrafttredelsen av ny straffelov. Straffeloven sier jo ganske enkelt at "...Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke." Dette presiserer bare at den gamle "Uskyldige nyttesretten", som ble lovfestet med friluftsloven i 1957 fortsatt gjelder. Å kunne sanke ved og fyre opp et bål når en er på tur er en del av allemannsretten http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/Balbrenning/, så det er med andre ord ingen endringer i forhold til tidligere praksis.

Så lenge en har med tannbørste og steller kjeften som normalt på tur ser jeg ingen grunn til ekstra tilltak før turer. Tannverk, knekte tenner, plomber som løsner o.l kan skje hjemme eller på tur uansett hvor mye en passer på. Men tannpine på tur er ikke moro fant jeg ut på en langtur for noen år siden. Hard snickers og muligens en dårlig plombe førte til at det knakk av en bit av en tann ved svenskegrensa innenfor Hellemobotn. Det ble noen ubehagelige dager med paracet/ibux kombinasjon langs grensa til Narvikfjellene. Reiste ned til Narvik fra Sitashytta, fant en tannlege med ledig plass for en nødrepp, en natt på hotell og tilbake opp på fjellet for å fortsette nordover. Anbefales ikke, men med litt smertestillende går det bra.

Har ikke prøvd Houdini jakken, så kan ikke sammenligne. Tenkte bare å nevne at Atom SV er en betraktelig varmere jakke en Atom LT, og har heller ikke fleece på siden av jakken. I Atom SV er det benyttet 100g Coreloft og et noe mer solid stoff.

Har erfart det samme problemet to ganger i sommer med UL7 M. Første underlaget holdt i 5 1/2 døgn før skillet mellom to kammer røyk(kan si jeg våknet brått når underlaget plutselig bestemte seg for å kaste meg av midt på natten...). Reklamerte og fikk nytt. Det andre underlaget holdt en natt, før skillet mellom to kammer røyk da jeg satte meg opp neste morgen. Mulig det er produksjonsfeil eller at jeg bare sover for urolig. Men etter at det skjedde to ganger på kort tid stoler jeg ikke på underlaget, så da er det pengene tilbake.

I tester går primaloft for å være det varmeste alternativet, selv om det er svært liten forskjell mellom primaloft og Coreloft (Arc'teryx). Har både Coreloft og Primaloft jakker selv og merker ikke nok forskjell til å favorisere den ene eller andre. Som erstatning for dunjakke til vinterfoto, isfiske o.l bør du velge en av de tykkere jakkene med syntetisk fyll. F.eks. primaloft100. Jakker som Arcæteryx atom LT og Norrønna Falketind blir litt for tynne på kalde dager. Er litt usikker på om Arc'teryx fortsatt lager Atom SV, i såfall er den et varmere alternativ. Vær obs på at noen jakker har litt trange underarmer med tanke på å dra den over skalljakke med andre lag under.