Jan Erik Hansen

Lighteren i lomma er smart ja, særlig når det er litt kjølig i lufta. Zip lock (med glider) er vel det enkleste. Never, en fyrstikkeske og eventuelt et tennstål i en 1 liters pose, og så fylle på med tørr never når en går forbi et tre (bare det løse ytterste laget en får av med hendene). Ellers så er det jo mulig med en billig og robust 1 liters vanntett pakkpose som selges i sportsbutikken.

kjenner meg igjen i den, og er vel slik for de aller fleste med systemkamera. Til vanlig er kameraet stilt inn med "standard innstillingene": Lukkerprioritet, skarpeste blender (F8 på objektivet som står på til vanlig), evaluerende lysmåling, auto iso (med begrensning 100-1600 etter isoegenskapene i kameraet). Endrer innstillingene ved behov, og manuell er stort sett bare i bruk for foto i mørke. Og etter at innstillingene er endret, stilles det tilbake til "standardinnstillingene" før kameraet pakkes vekk. Fuji Velvia, det er et preset i Lightroom det

Måtte prioritere litt styrketrening for å få skikk på ryggen, så januar og februar ble litt roligere enn planlagt. Men en del turer har det blitt, og noen havnet på bloggen. Alt fra toppturer, turer med fluestanga til liten vintertur i Flensmarka: http://www.tursiden.net/2017/02/en-helg-i-flensmarka/

Ser at enkelte nettbutikker har de nye modellene, som Outnorth. Kan jo også hende at noen ikke har oppdatert bildene, men har ny modell. Er vel uansett best å sjekke med kundeservice før bestilling, for å være sikker på at det er ny modell, og ikke den gamle.

Har samme erfaring som @Sovjetunionen med de to teltene på vinteren. Allak er stabilt og tåler at det kommer en del snø på teltet, men liten plass i forteltene. Kuldegropa/arbeidsgropa fungerer mest for å gjøre det enklere å få skoa om du er stiv i kroppen. Bruker nå stort sett kaitum om vinteren, for å ha godt med plass i forteltet, og romslig med plass i innerteltet. Som nevnt over så fungerer både kuppeltelt og tunneltelt til vinterbruk, avhengig av hva en prioriterer på tur. Kuppeltelt har en sterkere konstruksjon når det kommer til snø på toppen eller skiftende vindretning. Fordel for den som lar teltet stå mens en f.eks. går topptur. Tunnelteltene er mer avhengig av stabil vindretning for full styrke (selv om det tåler litt fra siden), men har gjerne bedre plass i forteltene (spes i GT/Camp versjon). Ellers er det jo telt som blander litt, som Helsport Svalbard og Hilleberg Saitiris. Sterke telt som har godt med plass, og godt med vekt.

Bruker en særdeles enkel konstruksjon, uten fester for brenner. Med 20x32 cm er den littt liten (platen var ikke breiere), men enkel å putte i sekken. Plate på 3-4 mm og liggeunderlag under så den ikke glir. 2 mm finer bør gå greit så lenge den er limt til f.eks. en bit av et underlag slik at den ikke knekker under transport. Er nok lurere med størrelse og fester som @Espen Ørud bruker om primusen brukes inne i teltet. I forteltet er det viktigste et hardt og flatt underlag, så da går det greit å la bensinflasken ligge på bakken/snøen. Da trenger heller ikke platen å være så stor, så lenge brenneren står stødig.

Fin fisk der ute på øya! Nesten så en begynner å glede seg til det blir barmark. Får nøye meg med å mimre litt: Fra en av Finnmarksøyene. Og som bildet antyder, den ble ikke satt ut igjen. Smakte godt i to dager

Har noen av de samme erfaringene som @TomasOH for buksene. Slet ut to Keb bukser på under et år (og brukte også andre bukser i samme periode). På første røyk sømmer og det ble stoffet på leggene fikk mange småhull etter bjørkeris slik at den ble levert tilbake etter 2 måneder. Fikk ny, som holdt et halvt år før den måtte under symaskinen. Det var samme problem. Små hull etter bjørkekratt, sømmer som røyk i siden og stoffet i skrittet ble så tynnslitt at det begynte å rakne. Det mest positive om buksa er at den har to gode lårlommer, ellers mest som en slapp tights med forsterkninger. Softsjhellstoffet er for lite vindtett til at den egentlig er egnet som vinterbukse. En middels bukse som ikke er verdt prisen etter min mening. Falketind er en svært behagelig bukse for sommerbruk, særlig toppturer. Vindstopper buksa er også grei nok på vinteren, selv om den blir litt i letteste laget for vinterbruk. Grei slitestyrke, men ubrukelig lårlomme, og på min versjon (kjøpt 2012) er stikklommene for små slik at glidelåsen må lukkes for at ikke innholdet skal dette ut når en sitter. Blir fort våt, og tørker også fort. Litt trang passform på beina. Gamma buksene til Arcteryx har god slitestyrke, men lite egnet lårlomme (trang). Mangler beltehemper som nevnt, slik at en må bruke intergrert belte og ikke kan henge kniv, kamera e.l. i belte. For helårs/vinterbruk er AR buksa bedre egnet enn LT, mens LT er grei til sommerbruk. Ikke en favoritt. I prisklassen til Keb og Falketind er det mange gode turbukser jeg heller ville valgt. Men buksa som passer til skogen, fjellturer, skiturer, klatring og sofabruk, og som samtidig tåler en del vind tror jeg ikke finnes.

På årets siste dag er det tid for å se tilbake på turåret med en "liten" bildekavalkade fra et eventyrlig turår. 2016 døpte jeg Storfiskens år, så den røde tråden har vært jakten på stor ørret, røye og sjøørret. Men i løpet av 12 måneder blir det tid til mye annet også, som toppturer, bålturer, jakt, kanoturer, laksefiske og teltturer. http://www.tursiden.net/2016/12/2016-i-bilder/

Var enkelt på de gamle M711/Statens karverk kartene ja. Ser at det ikke alltid er like enkelt på nyere kart. Mye ulik praksis når det gjelder misvisning og korrigering av rutenettet. Har et nytt turkart for Reisa området, der det er oppgitt med tekst grader for rutenettkorrigering, og misvisning. På turkart for Indre Troms er det bare oppgitt misvisning i tekst, og ikke noe om rutenettkorigering. På Nordecakartene fant jeg ikke noe om misvisning (mulig det er godt gjemt og jeg kikket for raskt på kartet). Med andre ord ikke så enkelt, men heldigvis sjeldent det har noen praktisk betydning. Slurv under orientering har som regel større betydning enn misvisning.

Har ikke opplevd at snø har blåst inn toppluftingen på Allak selv. Hadde en gang da snøføyka kom inn i forteltet og la seg på innerteltet, ellers fungerte det bra på vinterturer. Under stille forhold fungerte luftingen bra på Allak, men lukker du toppventilen blir det fort kondens ja.

Har Kaitum 2 GT nå, og brukte Allak tidligere. Det er ikke stor forskjell på vekt og volum pakket. Kuppel og tunnel har hver sine fordeler, og som du nevner har Kaitum 2GT stort fortelt, noe som er grunen til at jeg byttet til det for bruk på vinteren. Allak er noe mer stabilt om det kommer mye snø (kuppel tåler mer snø før det bryter sammen). Kaitum er også et mye lengre telt enn Allak, slik at det noen få ganger kan være mer utfordrende å finne en god plass å sette opp teltet. Når det gjelder plass i teltet for to virker Kaitum å være større. Romslig for to voksne karer. Kjekt med to innganger, men var 2 høye ventiler som gjorde at teltet ble valgt foran det lettere Nallo teltet. Kaitum har også full høyde i hele innerteltet, slik at det blir betraktelig mer romslig. Bruker lettere på sommeren, så kan ikke si noe om det med myggnetting i ventilene når det er insekter. Men hadde ikke dette i Allak, og opplevde det aldri som et problem. Det er myggnetting til innerteltet. På vinteren er ikke dette noe sak, og det er mulig å stenge ventilene om det blåser rett inn. Ellers er det som du nevner flere innganger. 1 i bakkant, og 2 ut fra forteltet. En til hver side. Teltet er solid nok til vinterturer. Men for de mest ekstreme turene er Keron det mest solide alternativet. Er du flink til å velge teltplass holder Kaitum lenge for turer i norskt vinterfjell.

Enkelte fiskeopplevelser er lettere å huske enn andre. Som en tur i indre-troms, der målet for "Storfiskens år" ble nådd, og fiskestanga knakk etter å ha fått kjørt seg med 12 storrøyer i løpet av en drøy time: http://www.tursiden.net/2016/09/rypejakt-og-kanibalroye/ .

Det er to alternative ledd som benyttes over holken, avhengig av hvilken lengde som ønskes. F.eks 8 fot stang med det korteste, eller 9 fot med det lengste leddet. Så det korte leddet er for å få en "kortere stang".

@Kjell Iver På Rostahytta og Dividalshytta er det stort sett alltid folk når jeg går forbi. Men flere hytter, så plass er det nok. Nå i starten av småviljakta er det også noen jegere som benytter hyttene. Er bare et par timer å gå til Rostahytta og Dividalshytta, så i helgene er det en del som er der på korte turer. Dærtahytta er anbefalt. Lengre å gå, fine hytter med god plass. Ikke så mye folk. Voumma kan være mye besøkt, kanskje mest av isfiskere på våren, og muligens også noen rypejegere nå på høsten. Statskogkoiene ved Moskan og Rostavannet er nok fulle nå i jakta. Men de fleste benytter telt i området, og siden hyttene ligger litt kjedelig til (min mening) er telt anbefalt. Du må bare ta turen. Men sjekk værmeldingen om du tenker nå i høst. Snøen har allerede vært langt nede i fjellene, så ikke umulig å våkne opp til skiføre nå snart. Og ser jeg deg inne i fjellet så spanderer jeg en kopp kaffe

Var ikke min rapport. Men enig med deg i at det er fint når nysnøen kommer på fjellet. Har vært langt ned i fjellene et par ganger allerede, men nå er det bart igjen på toppene. Ikke mange ukene nå, så er det skiføre i høyden her

Det kan være stor forskjell på ulike skomodeller fra samme produsent. Prøvde for noen uker siden ulike Salomon sko. To par var passe i lengde, men trang i 44. Den tredje modellen var passe i lengde på 43, men selvsagt også for trang i framfoten. Og ble fortalt av en ekspeditør at de nye modellene til Alfa har endret passform noe. Føttene endrer seg også en del om en går myyyye. Da jeg jobbet i forsvaret gikk jeg fra 43 til 45 i M77 i løpet av 2-3 år. Nå er jeg tilbake til 43/44. Slike endringer er selvsagt i bredde på framfot og ikke i lengde.

Flott tur med mye gåing. Ville nok hatt fiskestanga klar, og brukt noe lengre tid selv Bare å ta turen i høst @AK74 Er 3 åpne koier helt i starten. Vetlenesbua og Fossbua før rundkjøringen innerst på veien. Og Ole Nergårdbua ca 10-15 minutter før Anjavasshytta. Fine buer for en natt om du kommer sent avsted, og vil starte turen dagen etter. Men er nok fare for folk der nå i starten av jakta.

Kjenner ikke stanga, men vil tro det er en god kombo. Snella passer bra til fjellfiske. Suffix 832 er bra snøre. Mindre støy enn fire line, og tåler bedre slitasje. 0,18 blir litt grovt for snelle og fjellfiske. Ville anbefalt 0,12.

Mens sekken pakkes for ny tur i Indre-Troms ble det tid for en oppdatering fra "sommerens" tur i Reisa Nasjonalpark. Ikke mange godværsbilder, men desto mer skyer og ørret. Kanskje litt for mange fiskebilder... http://www.tursiden.net/2016/08/bitevillig-fisk-i-reisa-nasjonalpark/

Som nevnt: Sko som passer godt, to par sokker, fettstift, alternative såler og alternativ lim på plaster er verdt å forsøke. Ellers er det beste tipset å "gå inn beina". Er føttene vant til å gå i fjellsko, tåler de betraktelig mer enn om de er vant til småsko til vanlig. Gå korte turer ofte.

Du kan trygt telte mer en to døgn så lenge det er langt fra folk, og ikke til nevneverdig skade eller ulempe for andre. http://lovdata.no/lov/1957-06-28-16/§9 En kvist til å tre auren på, noen teltplugger og litt granbar til å sitte på er helt innenfor loven, uten å måtte spørre Grunneier om tillatelse: Men om en vil krangle kan en selvsagt diskutere i uendelighet om hva som er av "liten eller ingen økonomisk verdi". En grein eller to fra en voksen gran burde være innafor. Det blir uansett et spørsmål om vurdering og skjønn, og ikke en diskusjon jeg gidder å ta.

Tullprat er det første som hopper inn i hodet, selv om du har noen greie poeng. At mange har lite erfaring med å vurdere risiko er nok riktig. At dette igjen kan føre til at folk sette seg i uheldige situasjoner, går seg fast eller utløser redningsaksjoner stemmer. Men når du drar det dit at turfolk som går alene, og har med SPOT som en ekstra sikkerhet kanskje ikke burde gå på tur alene, overdriver du litt. Uansett hvor erfaren DU er, er det alltids en mulighet for at uhellet kan skje, og du vil trenge hjelp. Det er tross alt ikke mulig å vurdere, undersøke og teste hver enkelt stein du sette foten på når du er på tur. En kan også si det samme om skredsøker, søkestang og spade når en kjører på ski. Har en bruk for slikt, så kanskje en ikke burde kjøre på ski... Jeg går forøvrig mye på tur alene, og har med både SPOT og plaster.

Saken viser for det første at SPOT virker, og at nødetatene tar slike meldinger seriøst (ref. en tidligere diskusjon). Så er det jo mulig å etterpå evaluere situasjonen, noe sikkert både redningsmannskap og turgruppen gjorde. Kankje kunne omfanget av redningsaksjonen vært redusert med toveiskommunikasjon, eller ved bruk av "trenger assistanse" melding (om en har lagt inn en slik). Media har en tendens til å overforenkle og vinkle historier slik at det ut fra artiklene er det vanskelig å si hva som skjedde. Men det er ikke snakk om en turgruppe på hyttetur som ikke gadd å gå tilbake. At de sendte nødmelding fra relativ trygghet på en hytte, i stede for å forsøke å ta seg til vei under forholdene som var virker fornuftig. Kanskje sørget SPOT senderen for at vi unngikk en katastrofe på fjellet.

Tror det blir å dra det litt vel langt å si at det å respondere på stimuli er det samme som å kjenne smerte (slik vi mennesker assosierer med ordet). Det er uansett ikke et argument mot å slippe ut fisk, men mot fisking, selv om en spiser fisken.