Jan Erik Hansen

Mellom surfing etter Blakk Fredags tilbud blir det tid til både litt skikjøring og oppdatering av bloggen. Som fra sesongens første tur på "fjellet der jeg vokste opp", med drømmeføre. Så om du vil lese, eller bare kikke på bildene ligger det en liten rapport fra siste topptur på Kvannfjellet i Fræna.

Med riktig bruk så slipper du skruing. Har ikke skrudd på egen 111, bortsett fra da jeg bygde den (Et kassert lokk, en tank og litt reservedeler). Men med flere soldater som skulle sitte fyringsvakt, ble det ofte litt justering. Enten lekasje ved pakningen når det ble pumpet trykk med iherdig innsats og pumpen i brenneren, eller så greide de på en eller annen måte å vri så hardt på pumpen at dyseventilen måtte justeres. Fyring med renesnåla oppe, slik at brenneren sotet ned og måtte renses var også en klassiker. Men med riktig bruk og litt puss, så blir det ikke så mye skruing.

Godlyd Tilhører også de som ikke helt har forstått dette med silencer på brenneren. Bare lyden når det prøvebrennes utenfor huset er nok til å få frem følelsen av å ligge og kosefyre i teltet. Lærpakningen er å foretrekke ja. Hadde en lærpakning som røyk under en natoøvelse en vinter. Da var valget å enten ligge i OPen og smelte vann på kropp i 5 dager, eller finne en løsning. Skar ut en lærbit fra M77 støvlene helt oppe ved skaftet og laget pakning. Fungerte knirkefritt resten av øvelsen, og tror den ble glemt å bytte etter øvelsen også. Kan ikke svare på om pakningen fra Novaen kan brukes, men kan være mulig å lage en pakning selv, og prøve den. Ellers så er det mulig å skaffe alle deler, og bytte hele pumpestanga med pakning. Men selv med mange gode minner, og mye frustrasjon, med 111, så ville jeg foretrukket Polaris brenneren din på tur. Er en liten læringskurve med 111, og ble mye skruing når det var mange brukere.

Så den var litt tungvint ja. Var ikke slik på den danske siden, så kanskje de leser tilbakemeldingen din.

Et par at Fjellforums ivrige bloggere er nominert til pris for Nordens beste turblogg. Prisen deles ut av nettbutikken Addnature og Hagløfs. Første del er en avstemming i hvert av de nordiske landene fra 20/11-03/12, og så velger en jury ut vinneren bland de som får mest stemmer. Så om du bare skal stemme i en "hjelp meg å vinne" konkurranse i dag hadde jeg satt umåtelig pris på om du hadde tatt deg tid til å stemme på Tursiden i Nordic Blogger Award 2017. Skulle du ikke være enig med meg i at Tursiden er nordens beste blogg (med all min beskjedenhet ), så er også unge fremadstormende @Isak Knutsen nominert. Så har du tid til å rive deg løs fra alle svartfredag tilbudene, og stemme på litt ekte norsk fjelluft, kan du gjøre det på denne siden: https://www.addnature.no/info/nordic-outdoor-blogger-award-2017/ PS: Det er mulig å vinne et gavekort på 200 kroner når du stemmer.

Mye bra å si om Helsport, men blir ikke imponert over forholdet spesifikasjoner og pris. Pose på 1 kg med T-comf på 0 grader til 3000?

Sist vinter hadde jeg med en gassbrenner med forvarming (Optimus Vega) på vinterturer for å teste ut gassbrenneren når vinterkulda rev i nesen. Brenneren ble brukt sammen med både 4 sesongs gassblanding og vintergass fra primus. På bloggen har jeg skrevet om erfaringene, og om det fungerer i praksis med gassbrenner på vinterturer.

Varme steiner er et klassisk tips som fungerer til mye på tur. Kanskje for viderekommende å bruke det i soveposen, men absolutt anbefalt å teste det ut til andre formål for å lære seg hvor varm steinene skal være. Små steiner kan legges ned i skoene og brukes som skotørker, eller bare til å varme skoene litt før de skal på beina. En stein på størrelse med en knyttneve akn pakkes i en ullsokk (e.l.) og legges innenfor jakken for litt ekstra varme. Sitteunderlag som du nevner kan være en god start for å lære hvor varm steinen bør være før den legges i soveposen. I henhold til min teori har stein 4 ganger større tetthet enn vann, så den vil vel magasinere 4 ganger så mye varme som vann med samme volum? Har ikke prøvd stein i soveposen selv, men brukt stein under et lag granbar ved overnatting under åpen himmel uten sovepose. Sov varmt og godt med litt granbar som dyne og varmen fra steinene i temperaturer som nærmet seg 0.

Helt uten vitenskapelig belegg så henger jeg meg på 5 grader som @lars p antar. Men er mye som spiller inn, som at den vil gi mer effekt jo bedre soveposen isolerer siden varmeeffekten da ikke vil stråle så mye ut. Min erfaring med Nalgene flaske er at flasken avgir mye varme med en gang den legges i soveposen (naturlig nok), slik at det er lett å sovne. Deretter varmer flasken ca. 3-4 timer før den nærmer seg samme temperatur som innvendig i soveposen. Jo større flaske, jo mer effekt og varighet på varmen. Ellers så er det jo alle de andre klassiske tipsene for å holde varmen som ullundertøy, dunjakke, lue, isolasjonsbukse, lakenpose, varm og mett når du legger deg. Men det mest komfortable er uansett å ha en sovepose som er varmere. Et eksempel på hvordan jeg gjør det om jeg "feilberegner" nattetemperatur og har med for tynn sovepose: http://www.tursiden.net/2016/08/triks-for-ekstra-varme-i-soveposen/

Anbefaler en tur innom en butikk der de har erfaring med utstyr for topptur og skikjøring utenfor bakke. Fortell hva slags turer du ønsker å gå, hvor du typisk vil dra på tur, hva som er viktigst av turen opp eller skikjøringen ned. Hvor mye erfaring har du med ski (fjellski, langrenn, alpint). Og er du helt nybegynner, så lønner det seg å låne utstyr noen ganger slik at du kjenner litt på hva du har bruk for, og hvor mye du vil dra på tur. I tillegg til Skandinavisk i Hemsedal, så låner Sporten1 i lom ut ski for toppturer. Er også flere steder i landet, og skisenter som har randoutstyr det er mulig å låne for å teste ut. Som generelle råd, så er det ulike meninger om hva slags ski som er best, og bare å se på midtbredde forteller ikke så mye om hva skiene er gode til. Et par ski på 2,2 kilo og midbredde 115mm kan være lettere å kjøre på vanskelig føre og fokksnø enn et par spinkle karbonski på 90mm midtbredde. Til nybegynnere ville jeg anbefale er et par alroundski på 90-95 mm et par cm under egen kroppshøyde (85-90mm om du er en lett person), og ikke av de letteste variantene (lette karbonski er gode oppover, men krever litt mer nedover).

Enkelt svar: ferdsel etter evne. Svar er avhengig av hvilken kontekst/studie og nivå du har fått oppgaven. Har muligens fått litt mer innputt for oppgaven også, som om det går på refleksjon, egenferdigheter o.l.

Smør i liten boks med pakning, og en ziplock pose utenpå. Kaffe og lignende i små flasker som nevnt over. Har noen mindre flasker jeg tror var fra et drikkebelte til krydder, sukker og slikt. Havregryn o.l. i porsjonsposer (ziplock) og ekstra frysepose utenpå 2-3 porsjonsposer. Posene blir søppelpose etter bruk. Ikke ekstra på turmat, suppeposer, nudler, sjokolade og slikt. Maten pakkes i en vanntett pakkpose i sekken, og en mindre ziplock pose i topplokket med sjokolade, spork, fyrstikker og drikke som skal være lett tilgjengelig i løpet av dagen.

Dagens lille på bloggen er litt tekst og bilder fra helgas "topptur" over gress og lyng ved Altevatnet. Det var muligens litt mindre snø enn jeg hadde håpet på... Det gjelder å ikke være for kresen på føret så tidlig i sesongen

Var mange kostbare poser her, men kommer jo an på hva en sammenligner med. Koster jo ikke mer enn mange av de skjermene folk fyller opp stua med, og det blir vel flere timer i en sovepose i løpet av året enn foran TV-skjermen?

Det er bare å følge med på værvarslet i tiden fremover. Som Tessatroll sier kan det være bart, full vinter eller midt i mellom. Sognefjellet er ofte et godt tips tidligst i sesongen, f.eks. Stendalsnossi. Snøhetta er vel ikke det mest snørike området, så der kan det være så som så. Klaffer det med været kan kanskje Bjorli området, Tafjordfjella (pyttegga), eller Jotunheimen være mulig. Kan jo legge til at det har blitt to "toppturer" allerede i Troms, og går jo raskere med en flytur nordover enn å kjøre til Jotunheimen for de aller fleste.

Utskrifter fra Norgeskart.no fungerer brukbart. Bruker det av og til på kortere turer, der jeg bare trenger et eller to ark. Laster ned pdf filen, og skriver ut de sidene som er aktuelle. På lengre turer, eller der jeg går flere ganger kjøper jeg vanlige kart. Utskriftene har ikke helt samme kvalitet som turkart om du bruker vanlig kopipapir. Kan flyte litt ut, slik at ikke alle detaljer er like tydelig. Bruker helst 120g papir med glatt overflate når jeg skriver ut fra norgeskart.no. Er også noen ganger fint å ha med en side med 1:25000 for enkelte områder på tur. Statskogkoiene som ikke er merket på kartet finner du på turkartet på godtur.no. Har en liten liste over Statskogkoiene og noen andre på bloggen: http://www.tursiden.net/2013/02/apne-koier-og-buer-i-femundsmarka/

Mistet multiverktøy med saksa ute ned på underlaget da jeg klippet opp et plaster = 2 cm hull. Glo på underlaget (inne i telt) = lite hull Slitasje etter noen hundre dagers bruk ga slitasjehull/tynt i kantene med sakte siging = duct tape forterkning. Uforsiktig bruk utenfor teltet og en kvist stakk hull = 1-2 cm hull Alle på samme Thermarest underlag. Har vært mer forsiktig med exped underlagene mine, og ingen hull. Aldri prøvd chair kit.

Overlapping fungerer sikkert så lenge det blir tett. Har tidligere lappet Thermaresst underlag med lapper for regnklær. Så lenge limet holder, lappen er tett, og lappen ikke revner så vil det fungere. Går sikkert å bruke en bit av et annet underlag også, men vet ikke hvordan strukturen er på innsiden og hvor lett det er å fjerne fyllet som sitter fast.

Er Spectre 2.0 ja. Har bare hatt en tur med støvlene. Kjørte med Line Prophet 115 (2,5 kg/stk) og skoene var stive nok for det lille jeg kunne dra på i en ikke for bratt fjellside. Noen små lufteturer, men ikke mer. Betraktelig mer stabile enn f.eks. TLT 7, som svikter litt i skaftet når en trykker på. Så langt en OK sko. Greie å gå med for sko i denne klassen. Enkelt å komme inn og ut, og lett å justere stramming på skoene. Savner mulighet for å kunne justere forward lean (greit på en topptur, men er fint å kunne stille om til mindre vinkel ved lange traverser eller om en skal innom en T-krok). Valget var ut fra at de var akseptabelt breie rett bak lilletåa for min fot. Fortsatt litt smale, men får vel tilpasset de litt bedre etterhvert som jeg kjenner hvor "skoen trykker".

Etter en grå og våt siste uke klarnet det opp. Rundt 50 mm regn hadde kommet som snø i høyden, og så snart tåka lettet åpenbart det seg hvite topper. Det var tid for sesongens første topptur.

Det er den tiden på året. Tiden da nysnøen på fjellet gjør det vanskelig å konsentrere seg. Men fokus ble raskt skjerpet når jeg så en flokk rype fly bort på siste jakthelga for høsten.

Cappelen sine fjellkart i 1:100000, og diverse turkart i 1:100000 for andre områder kan spare dere for mye papir der det ikke er snakk om finnavigering. Kan være litt vanskelig å få oversikt over hvilke kart som finnes, og blir en del hull underveis. For grenseområdene til Sverige er Fjellkartan i 1:100.000 gode kart. Fjellkartan dekker også litt over grensa til Norge. 1:250.000 kan være et alternativ i områder det er lett å orientere, og sammen med en GPS gir de god kontroll på hvor dere er. Krever at dere har erfaring med orientering, og er flinke til å lese terreng. En serie som er fin for grovnavigering og planlegging er noen topografiske kart i 1:250.000 som forsvaret har, men kan selvsagt være vanskelig å få tak på. Gikk selv med en eldre utgave av forsvarets veikart i 1:250.000 med 50m høydekurver fra Nordkapp til Kautokeino en gang, og hadde ikke med GPS. Helt greit, men ikke alltid jeg visste på kilometeren hvor jeg var. Er også mulig å navigere etter småflykart i samme målestokk (men er høyde i fot, og kartdetaljer er selvsagt tilpasset flyvning).

Har hatt med en MSR Titan Kettle de siste ti årene på tur, og henger fortsatt godt sammen. 120 gram med lokk som sitter godt fast på kjelen slik at det går greit å helle vann uten at lokket detter av. Er på ca. 0,8 liter, så perfekt for å koke vann til en porsjon turmat og en kaffekopp samtidig. Også grei størrelse for en rask varm lunsj med en suppepose eller litt nudler. Prisen er muligens litt stiv. link til test/erfaringer på bloggen. Har også en slik Keith kopp på 0,35 l som @Espen Ørud har på bildet. Ligger ofte i topplokket sammen med brenner på dagsturer. Akkurat passe stor for en kopp kaffe, men blir litt liten for mat. MSR kjelen på bålet. Som Espen skriver er det ikke noe stort problem med varme håndtak. Titan leder varmen dårlig, så når brenneren slås av tar det bare noen sekunder før håndtaket er kjølt ned. På bål er det bare å trekke ned ermet og løfte kjelen av bålet (eller bruke tanga på mulitverktøyet). Plasten på håndtaket er det bare å fjerne, den smelter uansett. I MSR kjelen er det akkurat plass til en 240g gassboks, med mindre gassboks kan det være plass til både brenner og boks avhengig av type brenner.

Blir gjerne med på tur, men guide blir å ta litt hardt i. Med elva tenker jeg på Jori som er lett tilgjengelig fra veien mellom Lesja og Aursjøen. På nordsida har du Stordalsåa, men der er det mest små fisk, og gjerne av den lange magre sorten.

Kunne kanskje delt opp i to avsnitt. Et om sneller, og et om at selve aktiviteten å vedlikeholde turutstyr kan være en trivelig syssel på mørke høstkvelder. Årsaken til at bremseskiver måtte skiftes, og at det var nødvendig å smøre den opp har ikke så mye med saltvann å gjøre, som antall brukstimer på snella jeg bruker til sjøørretfiske. Den er beskyttet mot vanninntrengning. Det som skjer er at ved slitasje vil små partikler blande seg med fettet. Etter mye (les myyyyye) bruk vil fettet få en mer slipende effekt som gjør at slitasjen går fortere. Da er det greit å åpne opp. Tørke av og smøre opp på nytt. Å åpne opp snella er jeg mer forsiktig med. Der er det så mye som kan gå galt, at det er greit å sende den inn til service om det er en kostbar snelle. Ikke lett å få tak i slike skiver, siden butikkene ikke har slikt inne. Er vel så få folk som bytter slitedeler på sneller. Endte selv med å handle på e-bay for første gang for å få tak i deler når jeg byttet. Bremsen/clutchen er i praksis bare noen skiver mellom metallskiver, så vil anta at det også er mulig å lage selv eller kjøpe noen med samme diameter (eventuelt plukke fra en billigsnelle). Siden skivene skal slure mellom metallskiver, så vil det bli varme. Da er det nødvendig med litt fett for at de ikke skal bli skadet. Et tynt lag på hver skive. Fettet er også med på å beskyttet bremsen mot vanninntrengning. Fettet på skivene er også viktig for at bremsen skal være jevn. Om den f.eks. henger/låser seg før snøret trekkes ut kan det være et tegn på at det er tid for litt vedlikehold. På Trollingsneller/Sneller til dorging der det kan bli bråstopp på kroken kan det være greit med skiver som tåler mye varme uten at de smelter. F. eks. skiver som er forsterket med karbon e.l.