Jan Erik Hansen

Har selv en Garmin Etrex legend HCx, som holder lenge for mitt bruk. Den har en skjerm med kart, mulighet for å lage og laste opp ruter og waypoints på PC (Garmin Map Source), mulighet for å logge ruter og waypoints, relativt nøyaktig høydemåler og en rekke funksjoner som aldri blir brukt. Fordelen med denne er prisen som er lav, ca 1250 kroner. Et steg opp finner du Garmin 60 CSX, som har litt større skjerm og er noe raskere med tanke på å finne satelitter når den startes opp. Høydemåleren er mer nøyaktig, og du har skjermvisning for høydeprofil langs ruten du logger. Prisen er også litt høyere. Jeg har benyttet begge både privat og i jobb, og har gode erfaringer. Begge disse GPSene er enkle å betjene med hansker eller votter, og batteriene holder relativt lenge. Legend kan være noe enklere å betjene med votter siden denne har "joystick" i stedet for rund trykkplate som 60CSX. Begge mangler også tastesperre, noe som kan føre til at de zoomer helt ut, eller at knapper blir holdt inne mens de ligger i lommen. En oppdager dette raskt siden de begynner å pipe om knappene holdes inne for lenge (f. eks. når det er zoomet helt ut eller inn). Mange mener kanskje at skjermen er for liten til at kartet kan benyttes til å navigere etter. Siden jeg benytter GPS som et suplement til kart er ikke dette noe problem, og jeg anbefaler heller ingen å erstatte kartet med kart på GPS. Modeller med større skjerm og tuchscreen er også mye dyrere, batteriet varer kortere og det er mer som kan bli ødelagt. Når skjermen knuses/dugger er det lite hjelp i om den er stor...

Fine bilder. Kartlaven gir umidelbare assosiasjoner til frisk fjelluft og vakende ørret på Hardangervidda Skal si meg enig i at det ikke er enkelt å satse på kunn det man finner om man skal spise seg mett. Spesielt ikke på fjellet. Forøvrig er sultfølelsen individuell. Spiser man ingenting, men kun drikker vann, vil sultfølelsen være mindre, men en kan lett føle seg litt kvalm. Spiser en noe, og holder magen i gang, vil gjerne sultfølelsen være mer intens. Hvor mye krefter man har er også noe som oppleves forskjellig fra person til person avhengig av hva man er vant til å gjøre. Kan nevne at jeg sammen med en kompiss utførte et forsøk i forbindelse med en bacheloroppgave. Vi startet med en lab test av ytelse (og litt andre ting), var ute i 4 døgn uten mat, og gjentok labtesten da vi avsluttet turen på morgenen femte dagen. Resultatet viste en ca 80 % reduksjon i ytelse. Subjektivt ville vi nok sagt minst 50 % reduskjon. Kan vel nesvne at Per Ulrich Kristiansen blander litt i boken, og motsier seg selv. Han skriver at all lav må lute, men at Navlelaven kan spises som den er... Navlelav kan spises som den er, Skjegglav kan forvelles, men blir muligens bedre om den lutes, for så å kokes. Annen lav lutes før den kokes eller tørkes og knuses for å benyttes som tykkningsmiddel. Er litt usikker på hva som menes med dagsbehov. Regner med det er et minimumsbehov for å effektiv fettforbrenning og jevnt blodsukker, som er basert på "Overleve på naturens vilkår" (125 g karbohydrater/500 Kcal fra karbohydrater). Når han skriver 5 liter, så vil det være skjegglav som gir 1/4 kilo.

Hei Det har vært et par hektiske uker hvor jeg ikke har fått mulighet til å gjøre "hobby arbeid". Satser på å starte i løpet av uken med å legge ut litt på nett. Kommer til å sette det inn i en sammenheng med Naturliv/enkelt friluftsliv. Det vil innebære en database/oversikt, og etterhvert beskrivelse av de ulike plantene. Dette vil naturligvis ta en del tid, siden det ikke er alle som vokser over hele landet. Laget foresten et minikompendie med 20 spiselige, samt en del medisinplanter og noen tips om hvordan anvende for to uker siden i forbindelse med en leksjon for en jeger innsatsstyrke i HV. Er litt usikker på hvor mye arbeid jeg kan legge i prosjektet for tiden, så jeg satser på å jobbe sakte men sikkert i små steg med å lage materialet. Om noen skulle være interessert i å bidra, har jeg en nettløsning hvor dette er mulig, og også med en forumsløsning. Det er bare å si fra!. Når det gjelder bøker er det litt glissent når det gjelder denne sammenhengen. Det var en periode på 70-80 tallet hvor emnet var populært, og det er en del gamle småbøker å finne på biblioteket. Fellesnevner for mange av disse er at de gjerne tar for seg grønne planter som en finner i nærområdet, og har tips til tilberedning der det også inngår en del andre råvarer. Eksempelvis stuinger med melk, mel og krydder. Det beste tipset er en god Flora. kombinert med en oversikt over hvilke planter som kan anvendes. Ellers har jeg satt opp en litteraturliste som jeg har benyttet (som jeg ikke har tilgjengelig her).

Boken er grei nok, men litt skuffende. Den inneholder ikke mye mer en det som stod i bloggen underveis. Den kan beskrives som en god turdagbok. Noen fakta blandet inn i teksten, men litt lite. Kunne godt brukt et par dager til, og laget noen gode historier ut av turen.

Du har helt rett! Ser at det har sneket seg inn en liten feil der. Slikt skal ikke skje, men når det går litt fort i svingene... Årsaken var en følge feil. Brukte et dokument fra vinterskolen/forsvaret, der det beskrives planter for ulike årstider. Disse er for en stor del basert på svensk overlevelseslitteratur. Tidligere var boken "Øverlevnad" den som ble benyttet, og som også er grunnlaget for boken "Overleve på Naturens vilkår". Der er planten Getrams (Polygonatum Odoratum )beskrevet. Dette er i nevnte dokument oversatt til Geitrams. Riktig navn skal være Kankonvall, der planten over bakken er giftig. Som sagt, Geitrams kan brukes slik du har beskrevet.

I korte trekk ja. Nødsituasjoner blir litt utenfor hovedtemaet, spiselige vekster, men relateres jo gjerne til "overlevelse". Går ut fra at du tenker på en situasjon der du er værfast, ikke vet hvor du er, eller av andre grunner ikke kan ta deg tilbake til sivilasjonen. I situasjoner med skade, vil førstehjelp og videre behandling selvsagt gå foran andre prioriteringer. Ut fra erfaring med "konstruerte scenarier" og generelt friluftsliv vil jeg si at spiselige vekster har meget begrenset funksjon i de fleste nødsituasjoner om en befinner seg i Norge. Prioriteringer i en nødsituasjon vil være varme og gode vurderinger, sammen med å drikke godt. Derfor kan en si at å "overleve" handler om en god kopp te. Du kommer deg i ly, og får varme fra bålet og teen. Samtidig holder du deg i ro, sparer energi og kan prioritere riktig i situasjonen. Spiselige vekster vil sansynligvis ha en motiverende faktor, men bør ikke prioriteres.

Svar på spørsmålet vil variere etter type område du befinner deg i. For eksempel kan mange røtter være tilgjengelig ved kysten, mens de er dekt under snø andre steder. Vannplanter kan være umulig å komme til på grunn av is, osv. Det meste av året er en kopp te det som er mest hensiktsmessig. Da holder du deg i ro, og samtidig aktiv. Gode kilder til te er først og fremst bartrær om de skal være tilgjengelige hele året. Te av furu gir godt med C-vitamin, og noe karbohydrat samtidig som det gir varme. Gran og Einer er også egnet, men har litt lavere vitamininnhold. Felles for mange planter er at de faktisk har størst næringsverdi i perioden høst-vinter. Hos de flerårige plantene lagres næringen i roten over vinteren. Eksempler på meget næringsrike røtter kan være: Geitrams (NB: alt over bakken er giftig, og kun roten kan anvendes - hele året) Kvann (Kjennes igjen på den døde planten som kan stikke opp av snøen. Rot anvendes hele året) Harerug (Blad til te om sommeren, knopper på høsten og roten hele året) Det er mange flere planter som har næringsrike røtter om vinteren, men de kan være vanskelig å finne, og enda vanskeligere å kjenne igjen. Av lavtyper er Navlelaven den . Denne vil en ofte finne på avblåste stener mens det er snø, er tilgjengelig hele året, og kan spises kokt eller rå. Skjegglav er en mulighet, som er enkel å finne hele året. Litt uggen konsistens og smak for å få i seg mer en noen munnfuller. Et par tips: Det er mulig å spise knoppene på bjørka vinter/vår. Barken av unge greiner og skudd fra grana kan kokes, og kokevannet drikkes.

Hundekjeks hører til blant skjermplantefamilien, og en bør være sikker på å plukke rett plante. Det er mulig å forveksle den med både Giftkjeks og Hundepersille, om en ikke er kjent med særtrekkene. Giftkjeks har glatte bladskaft og blomsterstilker, mens på hundekjeks er de mer ru/meddunhåret. Lukten skiller de også, og Giftkjeksen lukter gjerne muggent mens Hundekjeks kan ha mer gulrotlignende lukt. Som sagt, en bør være sikker på hvilken plante en sanker. Skjermplantefamilien har forøvrig mange velsmakende planter. Den som sansynligvis er best kjent for de fleste er vanlig gulrot som kjøpes i butikken. I tilegg finner en Kvann og Sløke (som kan forveksles med den ekstremt giftige Selsnepe), Skvalerkål, Jordnøtt, Karve, og mange flere. En utfordring for disse plantene er at de er flerårige, og smaker dårligst når de blomstrer, mens de vanskelige å kjenne igjen før de blomstrer. Sopp er ikke med på listen av flere grunner. Den første, er som nevnt, at de ikke hører til blant planter. Videre er sopp et av de mest krevende områdene når de gjelder spiselige ting i naturen, og muligheten for å få i seg noe en ikke ønsker er stor. Noen er enkle, som Kantarell, røyksopp, piggsopp og steinsopp, men ut over det overlater jeg fagfeltet til personer som kan mer om sopp en meg. Urtekilden er en god kilde til innformasjon om planter. Angående spiselige planter, så finner jeg det litt vanskelig å finne frem, om en ikke kjenner plantene fra før. Databasen jeg tenker å lage, vil bli presentert i en sammenheng med Naturliv (enkelt friluftsliv/overlevelse/survival osv.- kjent barn, mange navn). Et eksempel på hvordan planter vil bli presenteres: Skvallerkål (Aegopodium podagria) Kjennetegn: Skjermplante med hvite blomster og trekoplede blader Voksested: Ugress i mange hager, eng og kulturområder. Høstetid/samletid: Vår og sommer Spiselig del: Unge skudd og blader Tilberedning: Spises rå som salat. De unge skuddene og bladene tidlig på våren er best i smak Merknad: Skvallerkål er et velkjent ugress det er vanskelig å bli kvitt, og burde derfor være velkjent for de fleste. Skvallerkål kan bli forvekslet med hundekjeks, til tross for at hundekjeks har dypt flikete blader. Vær oppmerksom på faren giftige forvekslingsarter som Giftkjeks og Hundepersille. Annet bruk: Litteratur/andre kilder:

Jeg holder på å sette sammen en database over ulike spiselige planter. I den forbindelse er jeg på utkikk etter tips til gode (og mindre smakfulle) planter som kan spises. Nedenfor er en liste over noen planter, men setter pris på flere tips. Skriv gjerne plantenavn, bruk og kilder for å finne mer innformasjon. Alfabetisk liste: Bergmynte (Origanum vulgare) Bjørk (Betula – arter) Bjørnebær (Rubus fruticosus) Blokkebær (Vaccinium uliginosum) Blåbær (Vaccinium myrtillus) Brennesle/stornesle (Urtica dioicia) Bringebær (Rubus idaeus) Bukkeblad (Menyanthes trifoliata) Dunkjevle (Typha latifolia) Eik (Quercus robur) Einer/Einerbær (Juniperus communis) Engsyre (Rumex acetosa ssp. Acetosa) Furu (Pinus sylvestris) Geitrams (Epilobium angustifolium) Gjøksyre (Oxalis acetocella) Gran (Picea abies) Groblad (Plantago major) Gåsemure (Potentilla anserine) Harerug (Bistorta vivipara) Hassel (Corylus avellana) Hegg (Prunus padus) Hestehov (Tussilago farfara) Hundekjeks (Anthriscus sylvsteris) Islandslav (Cetraria islandica) Kantkonvall (Polygonatum odoratum) Karve (Carum carvi) Krekling (Empetrum – arter) Kvann (Angelica archangelica) Kveke (Elymus repens) Løk (Allium sp.) Løvetann (Taraxcum sp.) Mariakåpe (Alchemilla sp.) Marianøkkelbånd (Primula veris) Markjordbær (Fragaria vesca) Melde, meldestokk (Chenopodium album) Multe (Rubus chamaemorus) Navlelav (Slektene Lasallia og Umbillica) Nype (Rosa canina) Pors (Myrica gale) Rogn (Sorbus aucuparia) Rosenrot (Rhodiola rosea) Rylikk (Achillea millefolium) Rypebær (Arctostaphylos alpinus) Røslyng (Calluna vulgaris) Sisselrot (Polypodium vulgare) Sivaks (Schoenopectus paluris) Skjegglav (Bryoria-arter) Skjørbuksurt (Cochlearia offcinalis) Skrubbær (Cornus suecica) Skvallerkål (Aegopodium podagria) Sløke (Angelica sylvestris) Slåper (Prunus spinosa) Smørbukk (Sedum telephium) Strandkål (Crambe maritimia) Strutseving (Matteuccia strthiopteris) Svarthyll (Sambucus nigra) Takrør (Phragmites australis) Tepperot (Potentilla erecta) Timian (Thymus sp.) Tindved (Hippophe rhamnoides) Tranebær (Vaccinium oxycoccus) Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) Tågebær (Rubus saxatilis) Ullborre (Arctium tomentosum) Vassarve (Stellaria media) Åkerbær (Rubus arcticus) Åkersnelle (Equisetum arvenese) NB: Noen av disse plantene krever forbehandling for å kunne spises. Hos andre er det bare deler av planten som er spiselig, mens resten kan være giftig. Vær altid sikker på at du har rett plante, og hvilke deler som kan anvendes!

Er usikker på hvor lenge rapellankrene vil være oppe. Gladheim Fjellføring har fortsatt føring i helgene, så det er bare å ta turen opp. Er du usikker, er Henning en trivelig kar, som gjerne gir tips og svare på når de tar ned festene for sesongen.

Sterke syrer og baser, som i vaskemiddel i oppvaskmaskinen, ødelegger det beskyttende laget på aluminium. Som nevnt er det ikke skadeligt å benytte kokekarene.

Ja, spis i vei, rått eller stekt. Hjertet er en liten lekkerbisken med litt salt på Både hjertet og leveren inneholder en del vitamininer og mineraler som er sunt og godt for kroppen. Tips: Sjekk leveren og se etter om den har naturlig farge (ikke flekker med missfarging) eller mark - spesielt aktuelt for fisk i sjøen, og i områder med "overbefolkede" vann.

Mulig det er enklere og billigere å skaffe/stjele en piratvesjon til privat bruk. Greit nok. Skal ikke gjøre meg for hellig heller Men har en ambisjoner om å selge noe av det en skaper, så gir det vel ikke akkurat seriøse assosiasjoner å komme med piratversjoner. Blir litt som å plagiere en tekst/bilde og si en har laget det selv.

Mulig du ikke kunne benytte versjonen til komersielt bruk tidligere. I følge adobe kan du nå benytte versjonen også til komersielt bruk Det er heller ikke noen tidsbegrensning, så programmvaren kan fritt benyttes etter studiet e.l. Forøvrig mener jeg det kun er mulig å handle en student/lærer versjon i året. Du kan med andre ord ikke kjøpe både CS5 og Lightroom 3 samtidig.

Skoene kan muligens bli bedre når de blir mer brukt, og dermed litt mykere. Er problemet at det trykker mot knoklene, bør du imidlertid få gjort noe med skoene, eller bytte de ut. Sko som presser på knokler kan over tid føre til problemer med bruskdannelse og smerter. Det beste vil da være å få en skomaker til å blokke ut skoen for å redusere trykkpunktet. Alternativt kan du forsøke å gjøre dette selv med en hard avrundet gjenstand. Hensikten er å skape mer rom for foten på det aktuelle stedet. Om problemet ikke er at det trykker mot foten, men at det gnager av andre grunner kan det være litt enklere. Sjekk i skoen at det ikke er for, sømmer eller lignende som gjør at det gnager. Prøv som nevnt over å tape foten, og bruk skoene over tid. Det beste er selvsagt om du har mulighet til å bytte skoene, og finne et par som passer bedre.

Skulle vel ikke ha en sammenheng med Trolljegeren? http://www.sfj.no/sff/K2PUB.nsf/viewAttachments/C1256B3B0048DA1DC12576340025DB1B/$FILE/09041426.pdf Kreativ markedføring...

Å krysse elva nord for Somasjävri, og følge den utydelige stien i retning Nedrefosshytta er mulig. Krysset selv elva 1-2 km nord for Somashytta. Vær obs på at det er grus/sandbunn mange steder i elva, så det lett blir dype renner nærme land. Kryss et sted det er litt strøm, og du ser bunnen greit. Enklest, og muligens eneste fornuftige måte å ta seg ned i Reisadalen er ved Voumadat, noen kilometer nedenfor Nedrefosshytta. Mellom Somashytta og Voumadat går det utydelige stier/ATV spor. Ganesjohka er enkel å krysse/steingå litt høyt oppe. Ved Voumadat går det en sti som følger kraftlinja ned i dalen. Det er forøvrig ikke enkelt å følge sti hele veien, så ruta krever litt orientering og bruk av kart. Har ikke forsøkt å krysse elva sør for Somasjävri, så kan ikke utale meg om den.

ha noen dråper zalo antibakteriel i skoa og fyll opp med lunkent vann. La skoene stå til såpevannet har trekt godt inn i lær/stoff. Skyll med rikelige mengder lunkent vann. Husk å ta ut sålene og vaske disse også. Impregner skoa før de tørkes, så blir de ikke stive og sprekker opp. Tipset har blitt brukt med hell på sko aom har vært i bruk 2 måneder i strekk. Fungerer godt på både lukt fra sure tær og myr.

Eksisterer det noen statistikk på hvor stor andel av flått som er smittefarlig? Borelia er den mest utbredte smitten, og hadde vært interessant å lese noe forskning på hvor stor sansynligheten er for å pådra seg smitte. Media har skapt mye frykt og uante muligheter for nye produkter som hjelper mot Flått. Som å selge flåttspray litt dyrere en myggspray (selv om det er samme innhold i flasken), egne pinsetter (vri 5 til høyre og en tilbake), kjerringråd osv. Har akkurat hatt min daglige sjekk, og plukk av Flått. I dag fant jeg bare en, som ikke hadde sugd seg fast enda. Har gjort det til vane å ta en kjapp sjekk på buksebeina når jeg har pause, og børster som regel vekk de fleste slik. Skulle noen bli med hjem, forsvinner disse som regel etter en tur i dusjen, så lenge de ikke har sugd seg fast. De som sniker seg unna grovsjekken, er enkel å plukke vekk med en helt vanlig pinsett. Ta tak ved hodet, og riv rett ut. Det enkel er som regel det beste.

Hei, Ta en kikk på Turkart Nordreisa (2008 U) 1:100 000, som dekker det meste av Reisadalen og omegn. Har ikke kartet tilgjenngelig, så ikke helt sikker hvor langt fra Kautokeino det starter.

Takk for tilbakemeldingen! Enig i at det med vanskelighetsgrad er subjektivt. Som sagt så er dette en light versjon for en førkikk. Innholdet er på langt nær tilfredstillende. Det vil komme ulike "bruksanvisninger" etterhvert som innholdet kommer på plass. For vanskelighetsgrad har jeg nå valgt lett, middels lett, middels, middels krevende og krevende. Med påheft som luftig o.l. der det er relevant. Som referanse tenker jeg å benytte turer de fleste kjenner (obligatoriske turer i området). Dette fungerer selvsagt best for folk i området. Det vil også bli en tilpasset faktaboks for vinterturer med elementer som helling, osv. Kart og distanse vil erstatte/suplere tidsbruk. Jeg ser på ulike kartløsninger, og kommer sansynligvis til å benytte et oversiktskart fra google som viser alle turer, og detaljkart for hver tur, med GPS rute fra frikart.no. GPS rute vil selvsagt bli mulig å laste ned (for Garmin). På bildesiden vil det bli en standard på turguidene, bestående av: Oversiktsbilde, Kart med GPS rute, Trinn for trinn bilder for turen som viser parkering og veivalg, samt noen generelle turbilder. Men et sted må en jo starte, så bygger det på seg

Holder på med et prosjekt om å lage en ”liten” turguide/side for hjemplassen her i nordvest. (www.tursiden.net). Om vær og forhold tillater det er planen 4-5 turer i uken i juni og deler av august. Fjell, fiske, klatring og generelt turliv:) Skal prøve å få til en liten ferie også. Da er planen å rusle Nordlandsruta eller lignende månedstur i juli. Kanskje også en månedstur i august eller september. Så kommer høsten...

Det var på tide å gjenbesøke de gamle og kjære fjell, fiskeplasser og andre godbiter på hjemplassen. Så jeg tenkte å snekre sammen en ”liten” turside/guide for området. Nærmere bestemt alt det vi kan finne på i friluft vest for veien over Fursetfjellet. Noe som omfatter kommunene Molde, Fræna, Eide og Gjemnes. I starten blir det nok for det meste Eide og Fræna som blir sømfart høyt og lavt på jakt etter gode turopplevelser. Siden er lagt ut i en ”light versjon”, og jeg hadde virkelig satt pris på en velplassert kommentar. Si gjerne noe om hvilke førsteinntrykk du får om du har tid til å ta en kikk. Nettadressen til prosjektet er: tursiden.net Jeg skal være forsiktig med å stille for mange spørsmål...Men aktuelle ting å gi tilbakemelding på kan være: - Finner du frem (er navigeringen selvforklarende)? - Inneholder faktaboksen til guidene nyttig informasjon? - Hvilke funksjoner bør være med? - Alt mulig annet... Ha en fortreffelig tursommer, og husk å ta turen til alle de fristende toppene du ser når du er kommet til toppen...

Pannebrødet er en forenklet oppskrift som er rask å lage. 2 kopper hvetemel (fint/grovt), 1 kopp maismel, ca 1-2 ts bakepulver og litt salt. Vær forsiktig med vannmengden. Stekes med litt smør i pannen et par minutter på hver side, og settes på høykant i utkanten av bålet til det er gjennomstekt. Maismel er ikke nødvendig, men gir en god smak. Oppskriften kommer som ukens oppskrift på http://www.friluftsveileder.com/category/turmat/oppskrifter/ (fast innlegg på onsdager)