Jan Erik Hansen

Norske forlag sitter vel fremdeles på fingeren når det gjelder e-bøker. Utvalget er lite, og formatet kan ikke benyttes på f.eks. kindle. Skjønner egentlig ikke at bransjen ikke kan utnytte de mulighetene som finnes i digital teknologi. Drømmen hadde jo vært å laste ned 10 e-bøker som både inneholder tekst, bilder og video (hvorfor ikke slå sammen bok og video?) på lesebrettet og sluppet tykke papirbøker når en skal på langtur. Men ser man eksemplene fra film og musikkbransjen er det vel lite håp om noe slikt de neste ti årene.

Er dette eneste veien det er mulig å gå for å komme deg dit du skal? Så vidt jeg husker er det ikke fritt frem å sette opp skilt i innmark eller utmark om dette hindrer tilgang til områder etter allemannsretten. Slike skilt må være godkjent før de settes opp. Muligens blander jeg litt, og at dette kun gjelder skilt som kan forveksles med offentlige skilt. En kommer ellers lang med sunn fornuft...

Om Danish er domeneeier skal jeg ikke påstå. Var kanskje litt feilformulert. Så bare samme, identiske innlegg i flere andre forum, som http://www.utemagasinet.no/Forum/ Og for å gjenta: Tommelen opp for et initiativ til å lage en sosial side for friluftsfolk. Hold bare ting ryddig, og det er ingen grunn til å kreve informasjon om land, kjønn, by, postnummer og slikt om en ikke skal bruke dette for reklameformål. Gjør det enkelt, som på fjellforum: e-post og aktivisering for å hindre det meste av spam, og resten kan være frivillig.

Når den som har domenet "snubler over siden" på ulike forum, og under ulike nick, er vel det en form for lansering? Hvorfor ikke snakke i klartekst, og si noe slikt som: "Vi forsøker å lage et sosial nettverk for friluftsfolk, lyst til å sjekke ut", eller noe slikt. Tommelen opp for et slikt initiativ. Men er fortsatt skeptisk til hvorfor det skal være obligatorisk å oppgi unødvendig personinformasjon. Dette er kun nyttig om det er planer om målrettet reklame. Da kan en jo saktens spørre om motivasjonen bak siden... Nei, er vel ikke fare for at hverken Facebook, Twitter, Fjellforum eller noen av de andre forum og sosial sider forsvinner. De fleste benytter jo mange allerede.

Det kan godt være Helsport selv om du ikke finner det i dagens katalog. Hadde selv et Helsport Stetind på slutten av 90 tallet. Dette var forløperen til Ringstind, som så ble Ringstind light. Utvalget og modeller endrer seg, heldigvis. Det var vel heller ikke så mye BaseCamp å finne i hyllene på midten av 90 tallet?

Kom over...? Skeptisk så lenge en må oppgi personinformasjon og slikt for å kunne se hva det er. Hva om dere oppgir hvem som står bak siden først?

Er du ute etter akkurat den typen du har sett i programmet, finner du mer om denne på bloggen til Elise. http://elisetheoline.blogspot.com/2012/01/wwwfeltreirno.html Hun skriver Men naturen får du ikke med på kjøpet. Den vil jeg fortsatt ha ut bakdøra

Sesongen er vel ikke den rette akkurat nå, men noe av mine favoritter: Røye: Dette finner du kun i Osvatnet så vidt jeg vet. Små Små og bitevillig: Gjengkleiva, Skjelbreia, Trondalen, Gunilla og Langvatnet. Mye smått og litt som rekker over steikepanna: Bjørndalen, Hældalsvatnet (Eide), Lisjevatnet, Lågåsvatnet (Gjemnes) Ellers fisk i de fleste vann, og stort sett smått. Stor fisk? Tja, om vi treffes på tur skal du få høre om de

Off-topic er uungåelig slik som innlegget blir startet. Er en stor i kjeften, så må en regne med litt sleiv tilbake Men, on-topic: Små kraftlinjer kan være greit å følge. De store traseene kan være en dårlig løsning. Mange linjer går over store distanser, og er lagt slik at de skal holde seg mest mulig unna bebyggelse. Enkelte steder i landet er de også umulig å følge. Ta for eksempel linjer i Romsdalen som stuper ned fjellsider der du garantert ikke kommer frem til fots, lange luftspenn over fjorder på vestlandet, og lignende eksempler. Da er ledelinjer mot naturtyper som folk bosatte seg langs "i tidligere tider" bedre utgangspunkt. Det kan være større elver og sjøer. bekker fører til små elver, som fører til større elver, som fører til større vann, som fører til kysten. Vest i landet vil dette si små elver som fører til fjorden, der det normal vil bo folk innenfor relativt grei distanse. I fjellstrøkene, som Hardangervidda, bor det folk langs elvene som renner i dalene rundt. I Midt-Norge er befolkningen konsentrert rundt kysten, og eventuelt langs større elver, som I Romsdalen, Sunndalen, osv. Lengre nord er det samme historie: Kautokeino, Karasjokk, Alta, Bardufoss, osv. alle ligger langs den største elva i området og ellers er det tettest mellom folk langs kysten. Beste tips i en slik situasjon, er å ta det med ro. Jevn innsats vil føre til mål. De første dagene blir en rimelig slapp, så blir energinivået mer stabilt. Yteevnen ved moderat (50-60 % av maks) innsats er lite redusert, selv om ting kjennes tyngre. Det viktigste er å drikke passe mengde vann, siden kroppen ikke holder så godt på veske når en ikke tar til seg næring. Te av diverse planter, som nåletrær, nype, blad fra lyngplanter gir litt smak, og små mengder vitaminer og andre næringsstoffer slik at en holder bedre på vesken. Av spiselig skal det godt gjøres å få i seg normale mengder næring. Det blir mer et spørsmål om å sysselsette seg selv, og la magen få noe å jobbe med. Kort oppsummert: Jevn innsats, drikk litt veske, følg ledelinjer eller himmelretning, Stopp lenge før det blir mørk, samle mye ved, repeter. Kroppen blir tung, det er slitsomt, men fremfor alt handler det om å gjøre ting sakte. Med denne fremgangsmåten kan en bli overasket over hvor langt en kan komme. På to av survivalkursene jeg har vært med på forflyttet vi oss ca 50 km på 1 1/2 døgn (dag 6-7 uten mat).

Vann er sjeldent et problem, men noen steder kan det være noen timer å gå om det er tørre perioder. Mat? Selv med god kunnskap om hva som er spiselig er det en utfordring å få i seg noe av betydning, når en samtidig skal bevege seg. Men ikke noe problem. Kroppens yteevne uten mat er mye større en du får inntrykk av i survival litteraturen. Stikkordet er jevn og rolig innsats. Å finne tilbake til "sivilisasjonen" på et par tre dager bør være relativt greit over stort sett hele landet. Har du himmelretningen er det greiest å gå mot vest om du ikke vet at det er noe i nærheten mot øst. Har du ikke himmelretningen går du i en retning (så lenge du har kontroll på situasjonen), og holder kursen til du treffer en elv/bekk. Denne renner nedover, og sannsynligheten for bebyggelse er større i nærheten av elver og vann en oppe på fjellet. Du må selvsagt lese terrenget, siden det ikke alltid er like lett å gå langs bredden. Kraftlinjer kan være ok å følge i mangel på annet. Tenk da på at de ofte går over lengre strekk jo større de er.

For å bevise det er det vel kun en måte: Å gjøre det? Men du bør kanskje nekte å gå ut av bilen før sommeren. Tror det blir kaldt før du får spikket deg varme klær nå... Lykke til

Kjører vel med tråkkemaskin langs veien så lenge det er drift i skianlegget. Sjekk http://www.tusten.no/

Hele første sesong av ingen grenser kan du laste ned fra NRK som torrent http://blogg.nrk.no/ingengrenser/2010/04/12/last-ned-ingengrenser/ Fire tanker om årets sesong Som menneske: Blir virkelig imponert og motivert av å se den viljestyrken som deltagerne viser. Her er det mestring, humør og ståpåvilje fra start til mål. Som friluftsmenneske: Kjenner det rykker i fiskestanga og gamle minner når jeg ser bildene fra Femundsmarka. Skal bli moro å følge ruten videre mot vest, og håper de fortsetter i kjente spor. Som publikum: En vet jo at Monsen og andre har streng dramaturgi, og skal selge en illusjon. Men hvor ble det av Røvollen? La merke til at de hadde pause ved bålet 20 meter fra veggene, uten at så mye som en plankebit vistes. Der må de ha hatt et ryddesjau rundt bålet før kameraene ble slått på... Blir jo også litt skuffet over at de skaper et inntrykk av at det bare er steinur langs Røa. Om jeg husker riktig fra sist Monsen var på tur i området for NRK, så var det vel hvite strender, rolige stryk og padleparadis den gangen. Antar at det denne gangen er slitet og viljen til deltagerne som skal selges til publikum. Som bransjemann: Det var ikke få brudd på HMS regler og andre lover som regulerer organiserte turer. Det ødelegger rett og slett stemningen at en blir like godt kjent med legen som deltagerne i programmet. Får gi Monsen stryk på dette punktet. Så spørsmålet er egentlig hvorfor skal alt være så inn i H*** tøft?

Etter å ha oppsumert loggboka i romjula, viser det seg at 2011 ble et middels til labert år når det gjelder turdager. Loggboka viser 104 turdager, med 53 overnattinger. Det er under halvparten så mange utedager som i 2010, og, huff, ikke siden 2008 har det blitt over 100 overnattinger. Jeg satser på mer frisk luft i 2012.

Kort svar: Nei. Langt og tørt svar: Reindrift reguleres av reindriftsloven: http://www.lovdata.no/all/hl-20070615-040.html Retten til å eie rein reguleres av § 9: http://www.lovdata.no/all/hl-20070615-040.html#9 § 32. Rett til reinmerke sier: http://www.lovdata.no/all/hl-20070615-040.html#32 M.a.o. Hverken samen eller nordmannen ville hatt rett til å drive reindrift. For å drive reindrift er en avhengig av å tilhøre gruppen av reinsbønder. Loven åpner imidlertid for at Reindriftstyret skal kunne gi tillatelse for at personer som ikke oppfyller kravet i loven skal kunne eie rein. Reindriftstyret består av representanter fra næringen og personer utnevnt av sametinget. Prsesisering Reindriftsloven gjelder innenfor de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet). Trollheimen og andre områder i sør med tamrein kommer inn under andre lovreguleringer.

Der ville jeg spart pengene... Har testet tilsvarende, og det bør ikke være trekk i lufta for å si det forsiktig...

Først kan du jo svare på disse spørsmålene: Hvem skriver du for? Hva skal du skrive om/Hva skal du legge ut på siden? Hvor ofte vil du oppdatere siden? Om det er en enkel blogg på gratis tjeneste kan du jo bare gå til wordpress.com eller blogger.com, opprette konto og prøve deg frem.

Tullprat! Om en ønsker tips for hvor en skal reise på en tre ukers tur, er Fjellforum det rette stedet å spørre. De som skrive her kommer fra hele landet og har ulike turerfaringer. Da får man mange gode tips. Hunder er ikke et problem på tur. Det er imidlertid god skikk å ikke ta disse med inn på DNT hytter og andre hytter, på grunn av personer med allergi. Med tanke på tips, kan det jo være greit om trådstarter oppgir hva slags tur de har planer om. For eksempel er Børgefjell et glimrende område for tre uker med fiskestangen og loffing mellom vannen, men blir litt lite område om en skal rusle langt. Noen av mine tips om dere skal gå langt: 1. Starte med Tafjordfjellene og fortsette med Dovrefjell 2. Sulitjelma til Narvik (Etappe av Nordkalottruta, men utfordring med hund gjennom Padjelanta) 3. Kautokeino til Altevatn (Etappe av Nordkalottruta) 4. Rondanestien eller Jotunheimstien 5. Finse til Haukeliseter, eventuelt sørover gjennom Setesdalsheiene 6. Kongsvoll til Åndalsnes (Norges vakreste tur!) Noen av mine tips for turer med fiskestang og litt vandring: 1. Dovrefjell har mange gode fiskevann, og en kan kombinere med gode toppturer 2. Børgefjell, som allerede nevnt 3. Rundtur i Femundsmarka med start på Tynset og slutt på Røros (Glem Monsen og alt det der, men få med deg de gamle åpne buene til Statskog) 4. Dividalen/Indre Troms 5. Lomsdal Visten (Har ikke besøkt området, men boka får det til å friste) Generelt tips: Legg et Norgeskart i 1:1 000 000 på gulvet, og kast en liten stein på kartet. I nærheten av steinen finner du ditt drømmeområde

Har både optimus crux og kovea supalite ++. Cruxen begynner å dra på årene, og Kovea brenner har vært i sekken siden i sommer. Begge har sine fordeler og ulemper. Crux sprer varmen bedre, og er lettere å koke med, mens Kovea er mer konsentrert og brenner lettere det du koker. Er overpriset frysetørrede herligheter det du kaller mat, har jo ikke dette betydning. På Crux har jeg måtte bøye tilbake kjelestøttene flere ganger. Det virker som om de blir for varm, og så gir litt etter når en koker. På Kovea virker kjelestøttene mer solide, selv om disse godt kunne vært litt mer solide. På min brenner har de gitt litt etter, slik at de er 1-2 mm høyere på midten, og kjelen står litt mer ustabilt. Ellers har jeg ikke hatt noen problemer med brennerne. Lett å justere, enkle i bruk og tar ikke plass.

Riktig at det ikke er lov å ha med hunder i de svenske nasjonalparkene. Der oppe er det bare lokalbefolkningen som kan gjøre slikt. Men har truffet flere vandrere med hunder der. De sier det blir enkelte kommentarer, men at det ikke har vært problemer. Det er ikke verre en at det er hunderom på enkelte av hyttene i områdene det er ulovlig med hund. Største faren er vel de lokale, så bør kanskje holde seg unna under reinsflyttingen. Tenker selv på E1 ruta Kautokeino-Nordkapp neste år, og har forsøkt å kontakte Turistforeningen flere ganger om info. Har prøvd både DNT sentralt og de lokale medlemsforeningene, uten at noen har svart. Antar at DNT holder tett om ruten inntil de kan presentere den på nettside og i artikler, i stedet for å gi ut slik informasjon til medlemmene...

Bruker litt forskjellig utstyr avhengig av typen tur, og hvor mye annet som er med. Er foto hovedmålet med turen tar jeg som regel med et Velbon Tripod stativ på godt over kiloen. Med midstang og greie justeringer holder dette til det meste. Har stativet kulehode er dette en bonus som gjør bruken betraktelig enklere. Har også med mindre stativ for kompakt og plassering lavt. Har gode erfaringer med Gorillapod large med kulehode på turer der vekt utelukker tyngre stativer. Kan også være greit når det er knotete å plassere en tripod, som i steinur eller ved klatring. Holder kamera på ca 1,5kg (7d med objektiv), men blir for svakt med litt lengre objektiv eller for å tilte kamera til stående modus. Med kulehode og "vater" i kameraet er det relativt enkelt å få kameraet vannrett om stativet sitter godt. M.a.o. ikke ideelt, men et kompromiss som fungerer.

Støtter Vikafjellet, Stølsheimen og området fra Voss til Sognefjorden. Variert terreng med vidde og god furuskog når du trekker ned. Sjekk ut området fra Tvinnestølen og nordover. Ellers kan Utvikfjellet være et alternativ nærmere Stryn. Om du trekker det en anelse lenger øst en Ustaoset, er Golsfjellet et trivelig sted med gode snøforhold og plenty med ved for bålet. For trådstarter støtter jeg Snåsaområdet og inn mot Svenskegrensen. Et område som ikke er så "populært", men har mange kvaliteter.

Fortsatt frisk etter 50-60 turdager

Anbefaler deg å prøve noen av medlemmene i Sulitjelma og omegn turistforening. http://www.turistforeningen.no/sulitjelma/index.php?fo_id=4316 Det er godt mulig at de kan hjelpe deg med depot. En mulighet kan være å avtale at du sender pakken, og så kan de ta den med til Ny-Sulitjelma fjellstasjon. Da vil du slippe å slepe det tunge lasset opp de lange bakkene fra Sulitjelma om du kommer sørfra.

En siste utvei om det ikke ordner seg på andre måter er å ringe blindt. Søk opp i telefonkatalogen, og start øverst på lista. Skal mye til for at du ikke finner noen som sier det er greit at du sender de en pakke de kan ha stående i garasjen.