Jan Erik Hansen

Jeg skulle på tur i Øvre Dividal nasjonalpark. Jeg skulle gå over fjellet fra Dividalen til Stor-Rosta hytta. Jeg skulle kikke innom åpne koier og hytter underveis. Det er viktig å ha en plan, men av og til bestemmer vinterfjellet hvordan turen blir. Husk at kartet har to sider Da jeg gikk sørover en lang sommer for noen år siden møtte jeg på to polske turgåere mellom Kilpisjärvi og Rostahytta. Polakkene hadde bare med seg et dårlig kart de hadde skrevet ut fra nett, og jeg var akkurat ferdig med mitt svenske BD 1 Fjællkartan. Dermed ga jeg bort kartet til de to vandrerne slik at de var skikkelig utrustet. Nå manglet jeg kartet. Før jeg kunne starte turen måtte jeg derfor innom bokhandelen for å skaffe det manglende kartet i tilfelle jeg fikk lyst å gå til Kilpisjärvi for litt harryhandel. Selvsagt hadde de ikke kartet i Bardufoss. Å kjøre til Finnsnes ville ta for lang tid, og jeg er rimelig sikker på at jeg ikke ville funnet kartet der heller. Jeg kikket gjennom hyllene for å se om jeg fant et annet som dekket området. Og der, dama på bokhandelen viste meg «baksiden» av Rosta kartet. På kartet lå fjellet kartlagt og klart for tur. Kartet som allerede lå i kartmappen hadde to sider… Humrende, og lettere flau, satte jeg meg i bilen og kjørte til Frihetsli innerst i Dividalen. Fin plass med utedass Statskog har mange åpne koier og hytter i indre Troms, så jeg startet like godt turen med å gå til Fossbua. Fossbua er en enkel, åpen tømmerkoie nede ved Dividalselva. På sommeren er det bare noen hundre meter å gå fra veien, mens om vinteren må en gå noen kilometer fra parkeringsplassen. Inne i Fossbua er koia enkelt utrustet med trebenker langs veggene, et bord foran vinduet og en effektiv vedovn midt i rommet. En praktisk plassering av ovnen, så slipper en å havne på siden som er nærmest ovnen, og får oppgaven som fyrbøter resten av kvelden. Jeg sov som en stein hele natten, og våknet først godt etter at det var blitt lyst ute. Klokka nærmet seg 10 da jeg hadde fått varmet vann til frokosten, og drukket tilstrekkelig med kaffe til å fortsette turen. White Out Videre innover mot Dividalshytta gikk det et gammelt scooterspor gjennom skogen. Heldigvis tilhører jeg ikke disse fanatiske scooterhaterne, så jeg kunne gå på godt tråkket løype med noen cm sporsnø for feste oppover bakkene. Utenfor løypa var snøen løs og kuldepåvirket, så det var verken feste eller bæreevne. Etter hvert som jeg kom lenger oppover i skogen tok motvinden godt, og det ble dårligere med feste. Mildværet forrige uke, kombinert med kraftig vind hadde resultert i at overflaten til tider var glatt som is. Jeg tok en kort pause og la på kortfeller for turen videre. Etter å ha bautet meg opp den siste bekkedalen mot 800 moh flatet terrenget ut. Jeg stoppet for åvurderte forholdene. Vinden rusket godt i jakka, og kombinert med lave skyer og vindtransportert snø var det relativt dårlig sikt. Mot dalen så jeg en god kilometer, men innover fjellet manglet kontrastene. Det eneste jeg så var noen avblåste flekker og steiner. Jerta som var naivagsjonsmerket videre var ikke å se. Lenger inn ville det muligens bli enda dårligere sikt. Kompasskurs med en person er en tidkrevende sak. Det hadde fort blitt langt med nærmere 30 kilometer til Dærta. Omtrent tre dager. I bakhodet lå det også at to hundekjørere lå vaærfast på Stor-Rosta hytta i helgen. Det fristet ikke å ligge værfast i teltet i et døgn eller to. Så lang bok hadde jeg ikke med. Etter en kopp kaffe hadde jeg bestemt meg. Jeg nøyde meg med å gå en liten tur innover fjellet for å kjenne på friskheten i en liten kuling i vinterfjellet, før jeg fulgte mitt eget spor ned til Dividalshytta. Dividalshytta Nede på Dividalshytta fant jeg frem DNT-nøkkelen fra kartmappa og låste meg inn. Det begynte nå å bli skumring ute, så jeg fyrte opp i ovnen og satte over en kjele med vann til middagen. Noen stearinlys var imidlertid ikke å se. Dermed tok jeg en runde om gamlehytta og vedboden for å se meg rundt. Det endte med en fangst på 2 stearinlys på gamlehytta og en pose med små t-lys. Det ble raskt godt og varmt på hytta. Etter hvert for varmt. Resten av kvelden gikk med til å lese en god bok, og notere noen ord i notatboka. Kvelden gikk fort, og snart var boka utlest og det var tid for å finne senga. Inne på soverommet fant jeg raskt ut at en sovepose som er oppgitt til komfort -28 grader, muligens ikke er beregnet på hytterbuk. Jeg åpnet vinduene for å få litt kald og frisk luft, og sov som en stein resten av natta, til tross for at det var litt varmt og klamt. Turen avsluttes Neste morgen kikket jeg ut av vinduet i grålysningen. Ute rusket vinden i taket og det var snøfnugg i luften. Resultatet var at jeg så vidt skimtet gamlehytta. Det så ut til at været ikke ville være egnet for en tur over fjellet denne dagen. Jeg bestemte meg raskt for å benytte dagen til en tur i skogen, før jeg returnerte til bilen. På tur nedover gikk jeg på det ene sporet etter det andre etter hare og rype. Jeg gikk også opp noen kritthvite ryper som beitet i bjørkeskogen. Nede blant de grove furuene traff jeg på 3 røyer som satt i et tre. De var litt skeptiske, og tok til vingene da jeg gikk nærmere. Men avstanden var ikke større en at jeg sendte en tanke til hagla som lå hjemme. Hadde den vært med skulle det blitt festmiddag til kvelden. Tiden gikk raskt der jeg surret frem og tilbake i skogen, og før jeg var klar for å reise hjem staket jeg siste biten tilbake til bilen. Dermed endte det med tre dager på tur i stedet for fem. Likevel var jeg fornøyd. Det var ingen poeng i å gå i White Out over fjellet, og jeg hadde hatt en fin tur i skogen. Statskogkoiene hadde ikke skuffet, og Dividalshytta var akkurat sp trivelig som en DNT-hytte kan være når en er alene på hytta. Så selv om jeg snudde, når jeg nok kunne forsøkt meg over fjellet, så jeg ikke på det som en mislykket tur. Jeg hadde tre dager ute, og fjellet har ingen planer om å forsvinne. Så snart jeg var hjemme fylte jeg vaskemaskinen med ull, pakket ut sekken, hengte soveposen til lufting, dusjet og kjørte på butikken for å handle inn mat. Turen over fjellet var bare utsatt noen dager til det er bedre sikt. Vis hele artikkelen

Dunsokker/tøfler fra Jysk til 25 kroner (50 noen steder) er et enkelt og billig tips for den som vil holde varmen på beina. Ligger som regel i en boks like ved kassa. Brukes i kombinasjon med forsvarets fotposer med et tillskåret liggeunderlag som såle i fotposene. Når du skal til å sette opp teltet/etablere leir bytter du til tørre sokker og dunsokkene i fotposene før du blir kald på beina. På hytter funker de fint som innetøfler. Har brukt slike noen sesonger.

For noen år siden manglet jeg og en kompis hybel da jeg startet siste året på Friluftsstudiet. Da var løsningen å sette opp teltet til vi fant tak over hodet. Dette var riktignok på høsten, men noen av løsningen er sikkert brukbare på vinteren, og resten er bare å ta utgangspunkt i vanlig turliv. Alt som brenner bruker oksygen og produserer kullos. Men så lenge du har telt, og en liten glippe er det ikke noe problem. Ser du at flammen blir mindre eller lyset slukker betyr det at det er lite oksygen i lufta, og det er på tide å lufte. Rødsprit anbefales ikke i teltet. Min erfaring er at det gir gasser som fort gir hodepine. På vinteren kan det uansett bli problematisk med rødsprit siden den brenner dårlig når det er kaldt. Det er også en fordel å fylle en dunk med vann på skolen eller hos nærmeste nabo i stedet for å smelte snø. For varme gjelder, som Lidap skriver, en varmeflaske i en god sovepose. En multifuelbrenner gir også mye varme, bare husk å ikke måke ned teltet med snø, eller la den stå for lenge med gryte (gryte øker produksjonen av kullos). Det beste tipset er å unngå våte klær. Jeg skaffet med et kort hos studentsamskipnaden slik at jeg kunne benytte vaskemuligheter ved studenthyblene. Da var det også mulig å putte våte klær i en tørketrommel om nødvendig. Ellers er det greit å ha et par skift (så blir medstudenter og kollegaer glad) slik at du har rene og tørre klær når du trenger det. Et greit tips er å sørge for at det er bare ytterklærne som blir våte, og om du er gjennomvåt kan du skifte til tørt, putte det våte i en plastpose og tørke det på skolen eller andre steder dagen etter. Å skulle henge opp ting til tørk i teltet fører fort til at det blir rått, fuktig og trangt om plassen. Et greit tips for leiren er å skaffe en pressening og sette opp en tarp slik at du får litt uteplass selv om det er nedbør. Denne kan gjerne kombineres med en bålplass. For å holde orden benytte jeg en dagstursekk til og fra skolen, og en North Face duffelbag for klær og slikt i teltet. Da hadde jeg god plass og enkel og oversiktlig tilgang til alt jeg eide. For oppbevaring av matvarer anbefaler jeg en plastboks fra europris i passende størrelse. Da er matvarer beskyttet slik at du slipper ubudne gjester når du ikke er i leiren, og har grei oversikt. Boksen er også fin som bord i teltet. Det er mange ting du ellers kan gjøre, men det lønner seg alltid å gjøre ting enkelt. Sørg for at leiren er i nærheten av et sted du kan fylle vann, eller ta med en stor dunk med tappekran (sammenleggbare kanner er glimrende). Også greit å ikke fylle opp teltet med alt for mye ting, men heller finn ut gradvis hva du virkelig trenger. Selv skaffet jeg meg medlemskort i idretthallen, slik at jeg kunne benytte klatreveggen og dusjen der. Dette var medstudentene helt sikkert glade for...

Er mest sansynlig i området og på jobb da. Men har langhelg hver helg, så vi kan diskutere når det nærmer seg. Kan ta med en kano og bli med et par dager. Kjempe plan dere har!

Tror det er denne turrapporten: http://www.fjellforum.no/topic/4812-kanotur-i-indre-troms-5-8-august-2006/ Husk meldeplikt om du er i området mitt!

Har kjørt 1350 kilometer for å komme hjem til skiene. Et gledelig gjensyn, selv om det kostet sittesår i baken. Nå starter planlegging og forberedelser for 5 måneder med avspasering. Stikkord: Ski

Dette er vel Missing Link klær med en Lars Monsen logo. http://missinglink.no/produkter/lm/ Sikkert greit å sammenligne pris med "vanlige" Missing Link klær i butikken. Har ikke prøvd merket, så skal ikke uttale meg om de er verdt pengene.

Det ble Ånderdalen nasjonalpark med tur inn i sør-Kaperdalen. OG så en tur lenger nord for å se på alternativ for toppturer senere i høst. Satte Segla og Barden høyt på lista. Noen bilder kan ses på http://www.tursiden.net/2013/08/senja-og-anderdalen-nasjonalpark/ Da er det bare å starte planleggingen av neste helg med utgangspunkt i Dividalen

Kjenner det rykker i beina når jeg kikker på kartet og ser bilder fra Ånderdalen og Senja, så mest sannsynlig blir det en smakebit av Sør-Senja i løpet av en alt for kort helg. Heldigvis er det ny helg neste uke

Der er også valget vanskelig Gjerne kombinasjon fiske på kvelden og ikke for krevende topptur på dag, men det er avhengig av område. Edit: Er noe kjent i grenseområdene mot Sverige og Dividalen fra tidligere turer. Senja er ukjent område, så det frister veldig. Base Camp er forøvrig i Bardufoss området.

Dette har skjedd: Jeg pakket flyttelasset, plasserte et pent utvalg med fjellsko på toppen av lasset og kjørte 1348 kilometer mot nord. Så nå sitter jeg midt i Troms og føler meg som en unge i turgodtebutikken. Problemet er bare at jeg kun kan reise på en tur om gangen, og da er det vanskelig å velge hvor jeg skal starte utforskingen av mine nye heimfjell. Til helga står valget mellom Senja, Dividalen eller Lyngen. Så om noen har et par gode forslag til helgetur som kan gjøre valget lettere setter jeg pris på det.

Et lite poeng når du skal velge merke er å sjekke med familie, venner og naboen hvilke merke de har. Har for eksempel noen i familien et Canon kamera og noen objektiver, er det mulig å låne objektiver mens du får mer erfaring og finner ut hva du selv trenger. Om noen av de du er på tur sammen med har samme merke er det mulig å byttelåne objektiver underveis for å spare litt vekt (gode objektiv er tunge). Bytte av objektiv tar tid, og det er bare på planlagte bilder det er aktuelt. Selv liker jeg å ha et 15-85 mm alround objektiv på kameraet når jeg er på tur. Da er kameraet klart for de fleste situasjoner.

Hyggelig lesning og takk for turen! Vi får tenne kaffebål i indre Troms til neste år

Fluefiske i Femundsmarka @ prøver fluestanga i Skogtjønna på årets lengste dag. 1/400, f8, ISO100, 15mm

Som allergiker burde jeg egentlig hatt sterke meninger om dette temaet. Jeg burde bedt hundefolket bruke tabasco som øyedråper og stappe en hårete, skitten ullsokk i kjeften før de la seg for å kjenne hvordan det er å ikke få puste, fordi bikkja ikke kunne overleve sommernatten uten å sove i fotenden. Men jeg liker hunder og har ikke noe problem med folk, så jeg har ingen sterke meninger. Har heller ikke opplevd det som noe problem med hverken bikkjer, rødvin eller gitarspilling på de hyttene jeg har besøkt. Kanskje fordi jeg ikke har sovet på en hytte sør for Dovrefjell? Det er selvsagt synd at jeg ikke får dele den knallfine leirplassen din Eirik78, men siden jeg av og til snorker, så er det kanskje like greit. Jeg vil jo ikke ha skylden for at du får ødelagt nattesøvnen. Men kommer du bortom der jeg har teltet vanker det en godbit på bikkja og varm kaffe til deg. En kommer langt om en snakker sammen, og ikke graver seg ned i hver sin skyttergrav. Men det er helt greit om bikkja ikke gnikker seg på klærne mine mens vi sitter ved bålet og blir enige om en løsning som gjør at både allergikere, hundefolk og andre kverulanter kan få en trivelig tur.

Eldste som fortsatt er i fast bruk er en kartmappe fra Ortlieb fra 1998. Blir vel 15 år. Noe gulnet, og med litt duct tape der pennen har gått gjennom, men ellers like god som ny. Har vel også noen kniver som nærmer seg verneverdig. Men forøvrig så er mottoet: Om den gamle fjellreven sekken fra 70 tallet er like fin, så er det ikke et tegn på kvalitet. Det er et tegn på lite bruk

Har noe erfaring med kano og robåt i området. Som @Johan2000 skriver kan det være et par utfordringer med vind i de trange sidearmene av Sognefjorden. Om en sammenligner gamle trebåter brukt i området og Nordlandsbåten vil en se at det er et ekstra bord over ripa. Dette er på grunn av krappe bølger som kan komme på grunn av termiske-/fallvinder. Om du er litt obs er ikke dette noe stort problem. Ellers kan enkelte av båtene og cruisefergene i området lage noen bølger. Greit å ikke få disse fra siden, men de er såpass lange og bryter ikke så surfing er fullt mulig Men det er ikke mye båttrafikk, og farten er som regel så lav at du rekker å gå i land og finne frem matpakka før bølgene kommer. Den største utfordringen om du padler med en kano, er at det er tungt å få båten til land om dere skulle velte. Skjer dette litt utpå fjorden, og dere må bruke lang tid på å svømme til land og å berge farkosten er det lett at ting forsvinner. Så enten helt ved land eller to farkoster slik at kameratredning er mulig. Vannet er også relativt kaldt inne i Sognefjorden, selv på sommeren. Forøvrig så er en tur fra Underdal til Gudvangen, med en obligatorisk tur opp til Stigen, en fin tre dagers tur i området.

Det har du helt rett i Dag. Fant et bilde i arkivet fra tidligere i år og la det til. Bildet viser Aslaksteinen sett fra veien og gir et inntrykk av hvorfor det er lettere å være på toppen og kaste stein, en å prøve å kravle opp sidene i steinregnet. Det er noen år siden stedet ble benyttet til Bygdeborg nå, så det er ikke mange spor igjen på toppen. Stedet er også ganske så gjengrodd, så informasjonstavlene og en livlig forestillingsevne er det som skal til for å oppleve Bygdeborga. De eneste sporene som er synlige er to vannhull/brønner mellom trærne, men har ingen bilder av de.

I følge sagnet ble Aslaksteinen benyttet som bygdeborg i gammel tid. På en side går det en bratt sti til toppen, mens på baksiden er det to taulengder med 4er klatring. Her kunne bygdefolket søke tilflukt, og enkelt forsvare seg mot røvere og andre angripere. For en del år siden ble det foretatt arkeologiske utgravinger på Aslaksteinen. På toppen fant arkeologene spor etter 4 drikkebrønner og gjenstander som viste spor av menneskelig aktivitet så langt som 2000 år tilbake. I dag er det satt opp informasjonstavler om utgravingene og teorien om hvordan bygdefolket benyttet Aslaksteinen som bygdeborg. Stien opp er også tilrettelagt med kjettinger å holde seg fast i opp de bratteste partiene. Turen opp er ca 1,5 km, og perfekt for en liten ettermiddagstur. Aslaksteinen sett fra Skardsetveien. Stien går opp den laveste siden.. Sikring med solide kjettinger i de bratteste partiene gjør det lett å komme seg opp. Innfoskilt ved start og på toppen forteller historien om hvordan Aslaksteinen ble brukt som Bygdeborg Utsikt mot Hustadvika fra toppen Vis hele artikkelen

Dekkes ikke Børgefjell av Norgeskortet? (rettelse: så at Norgeskortet ikke dekker delene som ligger i Nord-Trøndelag) 285 for en uke eller 550 for et år om en har planer om å fiske flere steder (Troms, Dividalen, Narvikfjellene, Femundsmarka nord, osv.). Kostet forresten ca 400 for årskort for 3-4 år siden. https://www.inatur.no/fiske/51111895e4b039803a95fc40/statskogs-norgeskort-pa-fiske

Helt siden mennesket klatret ned fra trærne og oppdaget at en stein var godt egnet til å knuse nøtteskall, har vi vært opptatt av å utvikle og bruke diverse utstyr. Utstyr er en forutsetning for å muliggjøre det livet vi lever. Å bruke forholdet turrapporter/utstyrsspørsmål som målestokk er en dårlig indikator. Det viser bare at flere bruker forumet til å få råd om utstyr fremfor å dele turopplevelser. Om du snur på det kan det jo virke som om facebookfolket er mer på tur en brukerne på fjellforum. Så kort svar: nei, vi er ikke slaver av utstyrsprodusentene, men utstyr er en forutsetning for å leve på nordlige breddegrader.

3

Tappet ca 25 liter på noen dager i april, og kokte sirup. http://www.tursiden.net/stikkord/bjorkesirup/ Skrev også en liten artikkel for Ut.no http://ut.no/artikkel/1.11006915 med noen enkle tips for den som vil prøve. Erfaringen fra i år, og tidligere, er som skaukraft skriver at sukkerinnholdet varierer etter hvor en er i landet. Målinger jeg har sett har vist 1-1,5 % sukker (i Overleve på naturens vilkår er det oppgitt 1,3 %). Jeg startet så snart sevja begynte å stige, og det var liten ettersmak på sevjen. Smakte også på sevje som var tappet i siste uka før det stoppet. Da var smaken mer bitter og sevja litt mer "grumsete". Muligens endrer også sukkerinnholdet seg i løpet av perioden, men har ikke sett noen målinger på dette. Er også stor forskjell på hvor fort det går. Jeg fikk fra 2-5 liter i døgnet på de treene jeg brukte. Jordsmonn og geografi påvirker hvor fort det går. Jeg kokte først inn sevja til 1/50 del (25 liter til 0,5 liter), før jeg brukte en liten gryte og svak varme helt på slutten. Enkel metode var å bruke en skje og dryppe en dråpe på en kald tallerken helt til dråpen var seig som sirup. Om du ikke vil koke sirup, kan du jo lage "te" ved å koke inn til en tredel. Da blir det mer smak, og sevja vil også ha litt bedre holdbarhet. Av teen kan du kanskje fryse ned et par isbiter for jaktdrammen til høsten. Jeg reagerer forresten litt på bjørkepollen, men har ingen problemer med sevja.

To eksempler på særbehandling av DNT i forhold til profesjonelle er organiserte turer og kursvirksomhet. For organiserte turer har det ikke sammenheng med allemannsretten, men vernebestemmelser eller andre lover. Med tanke på kursvirksomhet sier RAS det ganske bra i et tidligere innlegg:

Snickers (så lenge det ikke er minusgrader...), og litt annet snacks: Ulike typer Kjeks, nøtter, mandler, spekepølse, nudler, potetmos, kornmo med smørost, rosiner, tørket frukt, wrap med ost, tørket kjøtt, sjokolade.