Jan Erik Hansen

Tau er anbefalt for en midlertidig taubane. Med wire kommer det også et ansvar for å sikre stedet slik at ikke andre kommer til skade. Det tryggeste er å bruke solid klatreutstyr som tåler belastningen. For tau vil et 11 mm statisk/semi-statisk tau fungere godt. Det er en fordel å rigge ned tau mellom hver gang taubanene er i bruk, slik at tauet ikke blir skadet av sol og vær, eller andre kan skade seg selv eller tau. Sjekk tau for hver gang det settes opp. Det er også en fordel med to tau. 1 kjøretau og et backup over. Dette rigges opp med en petzl tandem speed på kjøretauet, og en enkel trinse på topptauet (petzl rescue fungerer bra). For enkel oppstramming kan du godt bruke tauklemmer, men som @Tobleronen skriver må den være solid nok for å tåle belastningen. En tauklemme som Petzl stopp er godt egnet for oppstramming, og lett å binde av når tauet er strammet. Tauklemmen festes med en stålkarabiner til slynger rundt forankringspunktet. For å få tauet stramt rigger du en god talje med det utstyret du har. Ved hjelp av en enkel tauklemme, trinsene og tauet kan du rigge en effektiv 5:1 talje. Rigging av talje med petzl basic og tandem speed. Bruker også to enkle trinser i bakkant slik at det blir en 5:1 talje. Eksempel på avbinding av Petzl stopp på taubane med to tau. Eksempel på rigging av Petzl tandem speed og Rescue trinser på to kjøretau. Tauet som henger ned er bremse/stopp tau som brukes for å dra opp trinsene mellom hver tur. Ned til feste i klatresele brukes det to slynger. Anbefalt/eksempler på utstyr: Petzl Tandem Speed kjøretrinse Petzl Rescue trinse Petzl Stopp tauklemme (1 på hvert tau). Petzl Basic tauklemme (for oppstramming). Petzl Oxan stålkarabiner. Det er også lurt å tenke gjennom handling om det av en eller annen grunn skulle bli stopp midt på taubanen. Noen ekstra karabinere, slynger og en trinse kan være greit å ha.

Er vel samme som teleselskapene. Hadde et godt gammelt abo med fri data, og ble tvangsflyttet over på et "nytt og bedre". Kommer vel økningen på meg også om noen måneder, så får vel begynne å vurdere behovet. Men er på tur i områder uten dekning hele året, så greit å ha noe i sekken. Men har egentlig ikke sett noen gode alternativ til gen2. Lav vekt, robust, laaaaaaaang batterilevetid og sender Ok og mulighet for SOS. Ren nødpeilesender er ikke et alternativ for meg, tracking trenger jeg ikke og GPS ligger et sted i boden jeg ikke er sikker på hvor. Har du noen alternativ du vurderer, eller er alternativet å droppe sender?

Har også hatt gen2 siden 2011, med samme priser (99-85 euro). Det store prishoppet som @Kjell Iver nevner i første innlegg kommer muligens av endringer slik at abonnement uten tracking ikke lenger blir tilgjengelig. M.a.o. at vi må betale for tracking, og ha samme abonnement som for Gen3.

Blir like oppgitt hvert år den 14. april når avisene skriver det er bålforbud. 1. Det er ikke bålforbud (se loven), men brannvernforskrift som omhandler bruk av ild (bål, grill, engangsgrill, osv.) 2. Det er ikke lov å starte starte skogbrann, hverken på sommeren eller den 13. april. 3. Det er lov å tenne bål når det ikke er brannfare, så lenge det ikke er særskilte lokale regler. 4. Bruk hodet og fyr med god samvittighet. Bålet til @Bjarne H.S. er et godt eksempel på et fornuftig bål, bålet under er muligens litt i overkant for å grille pølse... (Det er fyrt i forbindelse med utekjøkken for en skoleklasse) Her er min tolkning av loven. Burde vel kanskje skrevet en ny artikkel med "Bålvettregler"

Mye snø i fjellene i år, så ville nok ventet til ut i juli. Særlig i områdene rundt grensa kan snøen være seig, så tipset er å følge med på vær og senorge.no Skal ligge/lå en gamme et sted rundt grensa, uten at jeg vet hvor den er. Ellers særdeles fin tur. Ved Røysvannhytta 13/7 2011. Hytta ligger litt høyere, men det året var det mindre snø og en god varmeperiode i starten av juli. Is på vannet 13.juli, og høy vannføring med mange kalde vadinger fra der stien kommer opp fra Hellemobotn.

Fiskefeberen har begynt å feste seg alvor, så oftere enn jeg vil innrømme sitter jeg plutselig i bilen. Jeg har knapt fått med meg at jeg pakket sekken, og fant frem fiskestengene. Slukstang og fluestang. Slik var det i dag også. Noe fisk å skrive om ble det ikke, så i stedet gravde jeg meg ned i arkivet og fant tilbake til 14 fiskehistorier. (Advarsel: Stor fare for en overdose fisk om du leser alle...)

Alle snellene du lister opp vil fungere helt utmerket til det du beskriver. Har selv Ultegra 1000 og Stradic 2500, som jeg er fornøyd med. Begge har en del 100 timer med fisking uten at det merkes på snellene . Utveksling er ikke så viktig, så lenge du er vant med den snellen du har. Har du en med 5:1 nå, ville jeg valgt det på den nye også. Med tanke på pris og egenskaper vil du nok bli fornøyd med både Aernos og Techium snella. Pengene du har til overs kan du bruke til litt godt tilbehør til fiskefangsten.

Etter at respektable mengder snø har lavet ned i nord de siste 5-6 dagene kom et lite glimt av sol. Ikke mange minuttene, men nok til en liten tur i skogen. Snødybde i terrenget: til nesetippen. Med andre ord ingen grunn til å bekymre seg for skiføre til påske i Troms, eller til St. hans for den saks skyld...

Skal følge med på neste tur innover dalen. Trolig neste uke når det blir brukbart vær.

Med variert vær har det vært et variert turliv i det siste. Fluefiske, topptur, isfiske, skitur, slukfiske og en bytur. Fredagsturen ble en topptur på Vesleala like nord for Setermoen. God helg

Erfaringen med årene er vel at det er sjeldent objektiv blir byttet om en ikke er spesifikt ute for å ta bilder. Da gjelder det å ha et objektiv som dekker mange situasjoner stående på kamera. Har et allround objektiv som alltid står på kameraet mens jeg går. Per i dag er det et kit objektiv på 18-55. Hadde tidligere 15-85, som ikke fokuseringen fungerer på lenger. Vurderer å bytte til 18-135. Slike objektiv fungerer til det meste, og er praktisk på situasjoner som dukker opp plutselig på turen. Har også med en lyssterk vidvinkel på 22mm f2 for foto i mørke og planlagte bilder.

Sørvest for Derta er vel i retning Dividalshytta. Er ikke mobildekning i området, men har ikke opplevd problemer med SPOT dekning der inne. Men er selvsagt en del høye fjell som kan gi skygge i Indre-troms.

Har selv prøvd litt med gass i vinter med en Optimus Vega. Kaldeste har vært 10-15 kuldegrader på morgen, og gass i flytende modus har fungert greit til snøsmelting og koking (har brukt powergass 4 sesonger og ikke vintergass). Effekten er selvsagt lavere enn bensinbrenneren, men om det ikke er behov for å fyre mye for varme og kos fungerer det godt med gasbrenner. Grei måte å spare litt vekt på toppturen.

Så har det blitt noen flere turer, og et par oppdateringer til på bloggen. Teltet fikk være med for en vinternatt i Dødesskogen, og etter ett passe dypt snøfall de siste dagene måtte det bli topptur og snukaffe som søndagstur.

Forsvarets fotposer veier ca. 1kg med såle av liggeunderlag. Fungerer bra, holder seg oppe når du går, og er vanntett og foret i nederste del. Fungerer godt sammen med tøfler/dunsokker til rusling rundt i leiren, og går over skisko (BC) om størelsen er stor nok. Snøen henger seg heller ikke fast på fotposene, så det er mest å børste av på snøringen for å ikke dra med deg snø inn. - Et bra og billig alternativ, som sitter bra på foten, om vekten ikke er så viktig. Kjenner ikke til Helsport sine fotposer, men er vel mest som et trekk til å dra utenpå? Bivuakkskoene er noe foret, så varmere men lavere slik at de gjerne glir ned om du tråkker rundt i snøen. Bruker selv som regel Exped bivuakkskoene som @kvitknekt linker til. Lette, tar liten plass og dunsokkene er bra varme. Også greit å kunne bruke dunsokkene i soveposen om det er kaldt. Bakdelen er at snøen lett fester seg på det grove stoffet under yttertrekket, og at dunsokkene ikke er solide nok til å brukes som tøfler inne på en koie. Dette er også bivuakksko, slik at de lett glir ned om du rusler rundt i snøen (Strammingen øverst på trekket er midt på leggen, så om du har litt leggmuskler glir de ned mot ankelen). Vekten på 415 gram i str L, og varmen gjør dette til førstevalget. Dunsokkene kan også brukes sammen med forsvarets fotposer, og da er det en knall kombinasjon. Ellers så får du noen gode fotposer som Neos Adventure, både foret og uforet. Solide, og tunge.

Takk skal du ha. Ser at jeg gjør mye av det samme som forfatteren. B.la. flere tynne lag, som tynn primaloft og dunjakke, i stedet for en tykk jakke. Hadde jeg byttet ut kaitum GT teltet (stort og romslig, men 4 kg med snøplugger...), sekken og helsportsoveposen (Helsport bruker ikke akkurat beste duna) hadde sekken vært på 15 kg, uten vesentlig endring i komfort. Men for å spare lommeboka får det bli til neste vinter.

Sjekket egen liste, og med små justeringer som telt, sekk og sovepose så er det ikke så langt fra. Nå er jo ikke nødvendigvis "på kropp" så mye om vinteren. Bukse, eventuelt lang ullunderbukse, ullskjorte, vindjakke, lue og hansker. Hadde vært moro å sett hva som er med i artikkelen, så får vurdere å kjøpe tilgang. Litt lettere sekk hadde vært kjekt det, men når en tar med bensin til kosefyrring er det lite håp om å komme under lettpakker

Som vil si 10,3 kilo uten vann, mat og drivstoff? Trekker en fra spade og skismøring, så blir det omtrent det samme jeg bærer på sommeren det

Ble litt nysgjerrig på hva artikkelen mener er lettpakking på vinteren? Sekken da jeg kom hjem i dag var vel på 20 kg, så har sikkert litt å gå på...

Kvittinden er en snill topp med god utsikt like ved Finnsnes. Dit gikk turen for å teste ut en nødreparasjon av Randoskoa, etter at de nektet å låse i kjøremodus. Det fungerte fint, og bilder fra turen til Kvittinden havnet på bloggen.

At sofshell blir klamt er avhengig av hvor kraftig bukse det er snakk om. Softshell er et sekkebegrep, som spenner fra tynne bukser som Norrøna Fjørå (som godt kan brukes på skitur) til betydelig kraftigere varianter. Fjellreven Keb som ble nevnt er jo også en hybrid mellom softshell og blandingsstoff med bomull. Dynafitt Mercury som jeg nevnte er relativt tynn, og oppleves absolutt ikke klam. Som jeg nevnte over er det en bakdel med buksa at gamasjene ikke er stram nok til å tette skikkelig rundt fjellskisko, samt manglende krok for å feste i snøringen. Så med mye løssnø kan det komme snø inn til skoene, om en ikke bruker gamasjer. Ellers har buksa god bevegelighet for turer med fjellski. Til langrenn (i tempo) har jeg ikke brukt den. Ikke helt sikker på hva du mener med å brette opp på leggen. Buksa har forsterning på innsiden av legg, er romslig i leggen slik at den går utenpå randoskoene og har påsydd snøgamasjer. Så å brette/rulle den opp blir nesten som å brette opp en gore-tex bukse. Det går, men blir klumpete. Det er jo den evige diskusjonen om skall eller bomull er best. Der tror jeg ikke folk blir enige på mange år enda Min fasit er at det meste fungerer, men har sine fordeler og ulemper. Hva du selv liker å bruke er det som avgjør hva som er best. Bruker selv Skallbukse (ArcTeryx Theta) om vinteren på noen turer, men tar vanligvis softshell buksen når jeg skal på topptur eller skitur.

Frysetørking av bomull er et gammelt triks. La jakka henge ute i minusgrader til den er stivfrossen. Gi den en god omgang juling slik at isen knuses og faller av. Får ut ganske så stor andel av fuktigheten på den måten. Fungerer forsåvidt enda bedre med gore-tex og lignende, da fuktigheten ligger på utsiden av stoffet (om det er innsiden eller utsiden av jakken er en annen sak).

Kjenner heller ikke til noen bomullsbukser som ville være egnet til topptur. Er også enig at for en bukse som skal fungere på topptur må det være gode forsterkninger på innsiden av leggene. Det er også mulig, om en litt mer upraktisk, med gamasjer som beskytter leggene (men de fleste gamasjer går ikke over Rando/telemarksko. Bruker en Rando/telemarksko så er det også viktig at buksa er romslig nok til å gå over skoene. Har brukt det meste av materialer i bukser til topptur opp gjennom årene. Fra vadmel og islender på tidlig 90-tall, varianter av "bomullsbukser", gore-tex og softshell. I vinter har jeg stort sett brukt softshell, og mener det er det beste valget for relativt aktivt vinterfriluftsliv. Buksa jeg som regel velger er en Dynafit Mercury. En svært behagelig softshellbukse som er allsidig, har ventilasjon i siden, puster godt og takler vind og snøvær godt. Har ikke opplevd at fukt trenger inn i buksa selv når snø smelter på knærne. Eneste bakdelen med buksa er at gamasjen er litt for romslig med vanlige skisko, og det ikke er hempe å feste i snøringen på skoene på turer med fjellski. Andre alternativer kan være Mountain equipement sine softshellbukser eller Norrøna Lyngen hybrid softshell. Norrønabuksa er muligens litt mye spesialisert på topptur (med f.eks. glidelås for snøskjørt. Fjellreven Keb anbefales ikke til topptur. Buksa går ikke untenpå rando/telemarksko, har ikke kraftig nok beskyttelse ved anklene og softshell/strømpebuksestoffet er for lite vindtett. Kan fungere på turer med fjellski om en har med et vindtett lag å dra over.

Flotte dager i Troms den siste uka, så det har blitt noen skiturer, og et par nye innlegg på bloggen om koiekaffe i Dividalen og topptur i Tamokdalen.

Etter en lang "sydenferie" på Nord-Vestlandet er det igjen Nord-Norsk snø under skia. Det måtte utnyttes med blåswix, kvikklunsj og utsikt til Istindane på Rustafjellet.