Jan Erik Hansen

Har ikke prøvd de der fra exped, men ser at sålestoffet er det samme som på de fotposene jeg har fra exped. Der har jeg irritert meg over at det lett kan sette seg litt is på sålen. Har du overtrekksposer, så er ikke det et problem. Da har du et par tøfler som også er topp om du skulle snike deg inn på en koie eller hytte. Her er foresten mine erfaringer med de exped fotposene jeg bruker (Exped down booty WB). Der er det bilde av hve jeg mener med is som fester seg i stoffet: https://www.tursiden.net/2018/01/testet-exped-down-booty-wb-dunsokk-med-fotpose/

Bytter til fotposer med varmesokker. Enten Exped fotpose med dunsokk om lav vekt er ønskelig. Er det pulk, og gjerne litt rusling utenfor teltet, tar jeg med forsvarets fotposer og dunsokker. Fordelen kontra skisko er at det er mye lettere å dra på fotposer om du skal ut av teltet en snartur. Og er skiskoene fuktige kan de stå til tørk, mens fotposene brukes ute. Tørker f.eks. med små varmeflasker i skoene. Har forøvrig forsvarets fotposer i så stor størrelse at de kan trekkes utenpå BC skoene jeg bruker. Kjekt om det er snakk om isfiske eller skal tråkkes litt rundt.

Du kan prøve å justere teltet i bredden som nevnt. Det er også mulig å stramme strikken ved å korte den inn litt ved å brette ene siden av strikken dobbel og sy i noen sting. Eventuelt bare lage en knute på ene siden av strikken for å korte inn. Digital tegning er ikke min styrke, men muligens bildet nedenfor viser hva jeg mener (Innertelt på venstre side). NB. stingene mine gikk vist helt gjennom, men mener detikke skal sys gjennom nederste del.

Trening og taping som nevnt kan hjelpe noe for å øke stabilitet og styrke rundt ankel. Er det nødvendig med mer ankelstøtte enn det høye fjellstøvler/jaktsko gir kan alpine sko være en mulighet. Tenker da sko som er tiltenkt bruk på høye fjell, med stegjern o.l. De er stive nok, men sålen er også stiv slik at de ikke er så komfortable å gå langt eller flatt med. En "bieffekt" jeg merker ved bruk av sko som stiver av ankel er at det øker belastning på knær. Særlig i flat steinur, der det hele tiden er ulik helling på underlaget kan det bli rykk i kneleddet.

God tur!

Re svarer bra på hvordan de første folka levde. Det som også er viktig å tenke på er at de ble fødd inn i et samfunn/gruppe, slik at de ikke plutselig skulle overleve i et område. Flere som kan samarbeide, mulighet for å oppbevare mat over noe tid og kunnskap øker mulighetene. Å blande inn kystlandskap er fordi Trådstarter spør ut fra område i blandingsskog av furu/bjørk ved havet. Hva personale i forsvaret kan og ikke kan er egentlig ikke så relevant. Det er som Re skriver en tommelfingerregel med 3 minutter uten luft, 3 dager uten vann og 3 uker uten mat. Da er vann det viktigste, og å ikke bruke mer energi enn nødvendig. Nei det er ikke enkelt å finne noe som gir energi av betydning. Som regel vil det være mer enn krevende nok bare å holde seg varm.

Helt klart ikke enkelt å få fisk når en må ha fisk, og det er sjeldent at det er på fisketur at det oppstår en situasjon der en må leve på fisk. Utstyr er som regel bare tilgjengelig på oppkonstruerte "buchcraft" turer der en har et sett regler og utstyr og så skal klare seg en uke. Som konseptet i serien alene. Edit: Uansett så er fiske og andre matkilder lettest tilgjengelig ved sjøen. Det er en av grunnene til at det bor folk på de mest ufremkommelige holmer og skjær i Norge.

Løvetann er en plante du finner i kulturlandskapet som du skriver over. Lite av den i høyfjellet. Der er det lettere å finne velsmakende harerug. Tror vi er enige om det meste her. Geografi og årstid er avgjørende. Sopp, bær og mange planter er det mest å finne av på høsten. På vinteren er det dessuten vanskelig å finne ut hvor en skal lete etter røtter siden det er snø. Lav er mulig å finne hele året. Navlelav er grei, reinlav krever kunnskap og skjegglav får du ikke ned mye av. Te av diverse er en god "trøstedrikk", selv om mengden karbo er ubetydelig. På avblåste steder eller nær hav er det ofte mulig å finne røtter (men krever kunnskap for å kjenne igjen visne planter). På våren blir ting litt enklere med nye skudd og slikt, men de blir fort beske og uspiselige. Så sommer og høst er enkleste tiden for planter. I fjæra er mulighetene åpne hele året, og gjerne litt enklere med tanke på gift i skjell om vinteren. Men som sagt, så er det de fleste steder ikke mulig å finne mengder av karbohydrater, så plantekost blir stort sett et tilbehør til fisk, snegler, frosk, skjell, og annet det er mulig å høste på lovlig vis. Overvurderer ikke forsvaret. Som du skrev lenger opp så lever en lenger enn 7 dager på bare vann. Så den viktigste kunnskapen fra kursene er hvordan man reagerer på situasjonen. Snaking og slikt er mest for å holde seg sysselsatt, for en overlevelsessituasjon er først og fremst kjedelig. Skulle det bli behov for å bruke kunnskapen i praksis for forsvarets personell, så er oppdraget/målet å overleve til de kan hentes ut eller å returnere til egne linjer. Da gjelder det å bruke midler som ikke nødvendigvis er lovlig for sivile i fredstid.

Det er mulig å finne planter hele året som gir litt kabohydrat. Med trykk på litt. Mange er så beske at du ikke greier å spise mye (som løvetann og geitrams), og de fleste gir bare litt karbo. bær er nevnt, men magen takler ikke store mengder på kort tid (En liter eller mer). Sopp gir lite energi men fyller magen. I nærheten av hav er det plenty med spiselig i fjæra, som du kan lære deg - tang, tare, snegler, skjell, krabbe, fisk, osv. Du trenger ikke mye karbohydrater for å overleve. Etter et par dager omstiller kroppen og hodet seg til fettforbrenning, og da er det mer effektivt å fylle på med energi fra fisk og spiselige skjell, snegler o.l i fjæra. Årstiden vil avgjøre hvilke muligheter som eksisterer. "Spesialsoldater" i forsvaret skal vel ikke klare seg i kun 7 dager. Kursene for soldater varer i 7 dager, men i en reell situasjon skal de klare seg så lenge det er nødvendig. Kursene gir kunnskap om slakting, sanking, ferdigheter, og ikke minst egen reaksjon på fysisk anstrengelse uten mat. Prioritering i en overlevelsessituasjon er: vann - varme - ly - hvile - mat som ikke løper fra deg. I den rekkefølgen.

Er vel til Namatj teltet du trenger da. Typisk at det er den ene man skal ha som ikke er å finne ja. Siden det er ekstra sett kan det kanskje være mulig med 9mm, om du ikke finner 10mm. Ble nysgjerrig på om Hilleberg har standard lengde på leddene, slik at det er de ytterste leddene på hver side som er forskjellig lengde. Noen som vet?

Har en del stenger hos Addnature https://www.addnature.no/friluftsliv/telt/teltfester/teltstenger.html. F.eks. til Staika: https://www.addnature.no/hilleberg-staika-spare-pole-387cm-x-10mm-grey-869245.html Ellers er det jo en mulighet som @Blaser skriver å velge litt lengre teltstenger og kappe noen cm på ytterste leddet.

Tørrsalter også som andre her. Legger som regel fisken på en rist slik at den ikke blir liggende i laken som trekker ut. Tid og mengde sukker/salt er en smaksak, så der er det bare å prøve seg frem til du finner det du liker. Selv bruker jeg å strø en skje sukker over fisken, og så salte med passe mengde salt. Det går på øyemål, med en neve jevnt strødd, og så litt mer over den tykkeste delen av fisken (omtrent som i filmen over). Tid er avhengig av størrelse på fileten, men omtrent slik: Ørret/røye filet på 3-400g: 12 timer i salt og så 12 timer tørk før røyking, røyk 5-6 timer. Sjøørret/røye filet 500-750g: 18 timer salt, ca 1 døgn tørk før røyking, røyk 5-6 timer. Sjøørret/laks filet ca. 1kg: 24t salt, ca 1 døgn tørk før røyking, røyk 6 timer. Større laks eller kveite får opp til 36t i salt alt etter størrelsen, tørk 1-1,5 døgn, røyk 6 timer Lettrøkt Torsk: salt over natta, tørk 3-4 timer, røyk 3 timer. Lar så fisken henge et par døgn slik at smaken setter seg. Kveite kan godt få litt lengre tid for tørk etter røyking. Som sagt, tid og saltmengde er en smaksak, så dette er bare slik jeg liker det.

Så ut som du har mange godbiter i vente der Har som Espen et lite røykhus jeg kan flytte rundt. Flyttes vekk, og tas frem når det er tid for røyking. Røyker laks, sjøørret, røye, kveite, torsk og litt speket og røkt rypebryst etter inspirasjon av @Espen Ørud.

Kan nok være begge veier. Trange sko over lang tid kan forme foten. Er vel det som er en av hoveårsaken bak halux valgus hos damer (høyhælte sko som gjør at stortåa får en unaturlig stilling). Men mye trasking og/eller alder fører også til at framfoten vider seg ut (tror jeg). Rett og slett fordi det er der det er i framfoten at beina kan få mer avstand mellom seg. Som en anekdote kan jeg nevne at jeg gikk opp to størrelser i M77 da jeg jobbet i forsvaret, og gikk ned en størrelse et par år etter at jeg sluttet. Mye trasking med tung sekk i en del år. Da var det bredden og ikke lengden som gjorde at det måtte større sko til enn det som var mulig å gå inn. Noe som igjen fører til at skoene bøyer seg på feil sted. Hadde foresten min første tur med et par nye Keen sko i dag. 4 timer i lyng og våt snø uten et gnagsår. Men våt på beina etter 2 timer. Så ikke mye hjelp i membranen der.

Et par godt brukte M77 er gode på foten de. Skulle gjerne hatt de i bedre kvalitet.

Vanskelig med sko ja. Har funnet ut at Keen er greie for min fot, siden den er breiest bak tærne, bare synd kvaliteten ikke er den beste. Er på tredje paret for året nå... Har prøvd noen av disse skoene som er i ekstra brei størrelse. Blir som regel løse i hælen, og fortsatt litt trange i fremfoten. Lurer på om de bare lager hele skoen breiere, så passformen (for mine bein) blir helt feil. Litt samme med Alfa og andre med "nordisk lest", som blir romslige ved hælen og trange i framfoten. Føtter som er formet/misformet av mye trasking i mange år er nok ikke lett for produsentene. Helt sant. Vet at skoene som beskrives som "god passform" ikke passer meg, så ser etter de som ikke får den beskrivelsen Enste løsningen som fungerer sånn noenlunde er å prøve alle skoene som er å finne i butikkene, og så velge de som er minst ubehagelige. Finner jeg et par sko som er behagelige etter et par ukers bruk, er det rett i butikken for å kjøpe et par til. Men er ofte misunnelig på de som kan velge sko ut fra kvalitet, og ikke bare at de er akseptable på foten!

Skulle til å bestille nye strikker, så dette kom akkurat til rett tid. Takker for at du postet denne!

Niak fungerer helt fint over tregrensa. Har brukt teltet 3 barmarkssesonger nå (har ikke logget døgn, men er vel et sted mellom 50 og 100), og vind har aldri vært et problem. Bruken er stort sett over tregrensa i Nordnorge. Lite lyd og blafring når det blåser, og skjørteventilasjonen har ikke vært problematisk i vind. Forøvrig jeg som skrev testen @luesveis linker til. Les gjerne kommentarfeltet også for litt mer langtidserfaring, og andres erfaring. Da særlig det som gjelder vind og regn - i sommer opplevde jeg at vinden snudde slik at den kom skrått mot forteltet og presset vann under beskyttelsesklaffen for glidelåsen. Da dryppet det inn litt vann som landet på mesh delen av innerteltet og også trakk gjennom. Ellers er eneste vesentlige slitasje at strikken har fått brudd i strikkdelen (ikke strømpen) slik at den har blitt litt vel slakk.

Ikke et absolutt krav om helt vanntett. Bør tåle litt dråper, og eventuelt sprut under padling, men ikke å ende opp i vannet. Viktigste er at den er enkel å feste på diverse ting, slik at den er lett tilgjengelig. Skal sjekke ut Think Tank veske som passer for lite speilløst.

Ikke helt sikker, siden jeg kjøpte den for 9-10 år siden. Er mulig det er den som het Ortlieb Aqua Cam - https://www.bhphotovideo.com/c/product/1043847-REG/ortlieb_p9101_aqua_cam_waterproof_camera_bag.html Tilsvarende konstruksjon som Ortlieb Aqua-Zoom toploader bag.

Har brukt en Ortlieb veske som kameraveske i en hel del år. Den passer akkurat til et lite speilløst kamera (Canon M6) med objektiv, og har øyefester slik at jeg har brukt små karabinere til å feste den i hoftebelte på sekken, beltehemper, o.l. Den er også såpass vanntett at den henger på sekken om det regner, og kan være lett tilgjengelig under padling. Festet på hoftebelte. Festet i beltehemper. Omsider så har lukkingen røket, og da er selvsagt den gamle modellen ikke å finne lenger (heller ikke på Ortlieb sine sider). Så leter etter noe tilsvarende. Håper noen har tips til en passende vanntett kameraveske. Gjerne med fester slik at den kan brukes på samme måte. Omtrent samme størrelse, eller litt større for å ha mulighet til et kamera som er noen cm større. Noen gode tips til vesker å sjekke ut?

Skal ikke uttale meg om varmen blir tilsvarende med to tynne som en tykk jakke, men at det er en fleksibel løsning er sikkert. Har brukt en tynn syntet og en tynn dunjakke til vinterbruk i mange år, og bare sjeldent savnet tykkere jakke. F.eks så fungerer det bra med en tynn syntetjakke når en går eller er i lett aktivitet når det er bitkaldt, og så på med tynn dunjakke når det er pause. I teltet er det sjeldent bruk for mer enn tynn jakke. Til trådtema så har jeg god erfaring med Arcteryx Cerium til sommerbruk. Den har syntet nederst på ermer og på skuldre, slik at om det kommer noen dråper inn ved håndleddene når det regner, så blir det ikke våt dun.

Mener @Anders Eriksen har denne? Var bra tilbud, så nesten så jeg fikk lyst å slå til selv.

Kom akkurat ned fra noen dager i Indre Troms, så muligens svaret kommer sent. Om du tenker på det som er beskrevet som vad der elva kommer inn i Sårjåsjavre så er det bro over elva. Var beskrevet som vad der det kunne være lurt å ta det i forhold til tid på døgnet og smeltevann i elva tidligere. Er værhard i området, så har opplevd at broa var tatt av snøen på vinteren en gang jeg passerte. Neste gang var den fikset opp. https://www.tursiden.net/2011/07/hengebroer-og-svenske-hytter/ Ble også laget en bro over vadestedet rett før Sorjoshytta i 2011 om det er den du tenker på. Er en liten elv mellom Ny-Sulitjelma og Sorjoshytta der det er mulig du må dyppe beina litt. Har enten vært enkelt vad, mulig å steingå eller snøbro de gangene jeg har ruslet der. Så snart du er inne i Sverige er det hengebroer på alle elver. Om det er mye snøsmelting så kan det være et lite vad i en bekk som passeres mot Staloloukta.

Har ikke vært i området, så har ikke førstehåndsrapport for i dag. Men basert på erfaring, forholdene i Indre-Troms og været de siste ukene så bør det være mulig. Strekkningen fra Ny-Sulitjelma til Sorjushytta, og muligens langs Sårjåsjavvre til Sårjaåsjavrestugan vil det nok ligge snø. Men værmeldingen er bra, så vil tro du treffer på snø med grei bæreevne slik at det går greit å gå på beina. Etter det er det Padjelanta som ligger lavere og der er det barmark. Strekningen grensa ved Hellemobotn til Røysvatnet og Pauro er også et sted snøen ligger lenge. Der vil det sannsynligvis være barmark når du kommer dit med værmeldingen fremover, men myyyye vann i elvene som skal vades. Har tidligere gått strekningen på denne tiden. Da var det snø i starten, full sommer i Padjelanta, store elver fra grensa ved Hellemobotn til Røysvatnet, isløsning ved Pauro og deretter flotte forhold. Forholdene i år ligner mye på den turen.