Jan Erik Hansen

Har noen kurs i forsvaret, og skrev en bachelor om fysisk yteevne i forbindelse med "survival trening" som del av friluftslivsstudiet. Erfaringen er som @Tiur3 og @tubbs skriver. Det meste av året finner den som har kjennskap til spiselige vekster, og greier å spe på med litt fisk nok til at en holder magen i gang, men blir å gå sulten. I fjæra bør den som kjenner det som er spiseligt der skaffe nok til å dekke grunnleggende behov. Da er utfordringen mer å greie å spise tilstrekkelig av det en finner, enn å finne det. På høsten er det noen uker lettere å finne ting som bær og andre mer velsmakende vekster som f.eks. harerug. Men det skal store mengder til for å spise seg mett og dekke energiforbruket, og da ender en fort med løs mage og gjør ting verre. Erfaringen er stort sett at det beste er å spare energi, og bruke av kroppens reserver. Selv magre folk har reserver for 3-4 uker uten at det går for mye ut over muskelmasse. Hjernen omstiller seg også til å bruke ketogener i stedet for glykogen som drivstoff. Det med å bli ukonsentrert er ikke et så stort problem som det beskrives i enkelte survival håndbøker. Kroppen og hjernen er tross alt tilpasset perioder uten jevn tilførsel av energibarer gjennom evolusjonen.

For en god uke siden pakket jeg sekken og ruslet en tur på fjellet i Kvænangen. Det ble en tur med mye vind, noen regnbyger, sol, vindstille og feit og fin røye til middag. Niak teltet fikk også kjørt seg i "kuling og regn på samme tid" testen, så erfaringer med teltet etter en sommer kommer på bloggen om ikke så alt for lenge. Historien fra Kvænangen finner du her.

Vet ikke om det er variasjoner på vekt av bok for ulike merker. Primus (ser at de bare har 100g): 100g gass oppgitt til 198 gram 230g gass oppgitt til 390 gram

Har ikke direkte svar på spørsmålene du stiller, men vil bare si "gjør det!" Har du mulighet til å ta et halvt år eller et helt år permisjon, uten å gå konkurs eller at familien glemmer hvem du er er det bare å gå for drømmen. Det trenger ikke være så vanskelig. Kostnader og utgifter kjenner jeg ikke, men tipset er å holde det så enkelt som mulig. Trenger du sponsorer? Sikkert noen nettbutikker som vil gi rabatter, eller sende en sekk mot litt reklame, men det hjelper lite på budsjettet. Så jobb heller litt ekstra, spar penger og bruk det utstyret du har som fungerer, så slipper du å skrive reklame og tenke sponsorer hver gang du tar frem kamera (Da slipper du også litt utgifter til kamera, video, batteri og datautstyr for å oppdatere fra villmarken).

Med kroking tenker jeg på tilslaget for å få kroken til å sitte i fisken når den tar flue, sluk eller agn. Med mark/agn eller sluk hender det fisken tar kroken så hardt at den kroker seg selv. Andre ganger er den mer forsiktig, og da må det et tilslag til for å få kroken til å sitte godt slik at du ikke mister fisken. Med flue kan den, som nevnt, spytte ut flua, og da er tilslaget nødvendig for å kroke fisken. Du trenger ikke være bekymret for å nappe sluken ut av kjeften på fisken. Det er større sannsynlighet for å miste fisk om du ikke gjøre et lite tilslag enn å nappe ut sluken. Du tenker kanskje krøking? Er kanskje forskjell på hva en sier andre steder i landet. Men både på Nord-Vestlandet, og Nordnorge sier de jeg kjenner at fisken er krøket om kroken sitter andre steder enn i kjeften.

Ingen problem å overleve en uke i norsk natur uten mat. Blir bare sulten og noen kilo lettere. Men var vel ikke det du mente ;P Er ikke alltid så lett å finne nok mat til å spise seg mett, og kose seg på tur. Eneste reelle alternativ for å være rimelig sikker på jevn mattilgang er ved sjøen. Ikke alt som er like godt, men i fjæra finner en svært mye spiselig. Men selvsagt greit med litt kunnskap om hva man skal lete etter selvsagt.

Kunne vært interessant å se programmet, men så var det dette med TV da... Noen som vet om det er mulig å se programmet på nett, uten å måtte abonnere på TV2 SUMO eller hva som skal til. Hadde jo vært aktuelt om det er mulig å betale for å se enkeltprogram.

Har tidligere brukt både kuppel og tunell på vinteren. Begge deler fungerer bra under typisk norske forhold. Foretrekker tunell på grunn av lavere vekt i forhold til plass og enklere oppsett i vind. Største fordelen med kuppekonstruksjon er at den er sterkere med tanke på snø på teltet (f.eks. om du bruker teltet som basecamp og går toppturer/dagsturer fra teltet). Med tanke på vind kan kuppel tåle litt mer fra alle kanter, mens tunneltelt er sterkest når vinden kommer mot kortendene. Men til vanlig vinterbruk vil et telt som Namatj være mer enn sterkt nok i norske vinterfjell. Det er også ofte mindre blafring i et kuppeltelt enn i et tunelltelt, men der spiller også barduneringen mye inn med tanke på blafring i tunelltelt. Namatj, og Keron, er solide telt du helt sikkert vill bli fornøyd med. Som du skriver er dørløsningen på Namatj genial på vinteren. Keron har samme dør, men er en anelse tyngre (og lengre utvendig om det har betydning). Liker best Keron, og lettvektsalternativet Kaitum, på grunn av inngang i hver ende og to fortelt for utstyr.

Mellom turer i august har det også blitt tid til litt jobb som instruktør og aktivitetsleder. Ikke ofte jeg skriver om jobb på bloggen, men denne gangen har jeg publisert noen bilder og litt tekst fra noen fine kanoturer på Målselva og litt andre aktiviteter. På jobb som friluftslivsveileder kan lese på Tursiden.net

Bare du som er tullete Eller, neida, begynner å bli et par måneder siden tankene om vinter begynte å snike seg frem. Men vinteren er for kort til å sitte på isen. Kan jo ikke sitte på ræva om det er skiføre

Mange liker å ha kamera på brystet, selv foretrekker jeg å ha det på siden. Bruker Ortlieb kameravesker festet med små karabinere i hoftebelte på sekken, eller i buksa når sekken er av. Da er kamera alltid lett tilgjengelig, og jeg slipper å ha press mot brystet i motbakkene, og det er ikke i veien når jeg fisker underveis. Behagelig med speilløst, men kan bli litt sidetungt om det festes i buksa med større kamera. Har festet 7D i hoftebeltet, og det blir vel ikke langt fra 5D. Så lenge en tar hansyn til denne ekstra vakten på siden når en pakker er det ikke problem med sidetung sekk. Ortlieb veskene er anbefalt på tur. Rimelig vanntett (tåler pissregn, men muligens ikke badeturer). Har også lett støtdemping, slik at så lenge en ikke kaster sekk og kamera i bakken tåler det turbruk.

Linken var til en betalingsartikkel så fikk ikke lest den. Men antar det var lignende artikkel som dukker opp med ujevne mellomrom. Etterfylle i varm brenner, som enten ikke er helt slukt, eller resulterer i stikkflamme når den tennes igjen pg. spritdamp. Dette er dessverre ikke uvanlig med rødspritbrennere. Grunnen er sannsynligvis at spritbrennere er billige, og så enkle i bruk at det er svært mange uten erfaring som bruker de. F.eks. i barnehager og skoler. Av og til blir det brannskade, andre ganger litt kortere pannelugg og godt trimmede øyebryn. Bruker selv stormkjøkken med rødspritbrenner i undervisningen på leirskole. Bruker alltid å starte med opplæring i bruk, og forklare at en må være sikker på at brenneren er kald før den fylles. Lærer også elevene å holde hodet godt unna brenneren når de tenner på, om de ikke vil ende opp med samme lettstelte frisyre som meg selv (er jo ikke alle som kler den like godt ). De bruker å huske det når de selv skal tenne på En av utfordringene med spritbrenner er jo at en må beregne drivstoff før en starter for at den ikke skal slukke. Måten vi gjør det på er å ha noen ekstra brennere, slik at det alltid er et par kalde brennere om det er behov for å etterfylle. De fleste har selvsagt ikke ekstra brenner, så da må en være tålmodig. Og det er kanskje den største utfordringen med rødspritbrenner.

Det enkleste er å slippe å ha med noe ekstra, så det går i lunkent vann, mose, einer eller lyng for enkel skrubbing. Er ting brent fast skrubbes gryta med sand (ikke nonstick belegg selvsagt). Brukte gryteskrubb (svamp) tidligere, men sjeldent nå til dags. Er for lat til å dra med spisebeger eller ta dobbel oppvask når jeg er alene, så spiser selvsagt rett fra gryte eller panne.

På tur nordover etter ferien svingte jeg av E6 ved Fauske og kjørte i retning Sulitjelma og Balvatnet. Sekk, telt og fiskestang lå klar bak i bilen, og fjellskoene ble styrt inn i Junkerdalen nasjonalpark. Det angret jeg ikke på for å si det slik. Et område jeg anbefaler på det sterkeste for den som liker sprek ørret på kroken. Historien kan leses her: Med fiskestang i Junkerdalen nasjonalpark.

Begynner å bli en stund siden jeg husket å skrive her når jeg publiserte historier på bloggen. Så for å gjøre det enkelt, starter jeg med det siste først. En tur mellom Rostaelva og Svenskegrensa i Indre-Troms for å inspisere de mange små vannene i området. Resultatet av inspeksjonen er på bloggen under tittelen: Fisketur fra Rostaelva til Svenskegrensa

En pakke potemos gir ikke mye energi for en voksen mann. karbohydrat/vekt fordelingen er ok, men det skal mer til en bare karbohydrater for å oppleve metthetsfølelse og holde jevn energi over tid. Sånn rent subjektivt så er jeg like sulten etter et par timer om det er havregrøt, potemos eller annet når det i hovedsak er snakk om karbohydrater i maten. For å kjennes mett over tid og ha jevn energi foretrekker jeg en større andel fett og protein enn det som er konsensus blant mange villmarkseksperter. I havregrøten er det derfor rikelig mengde tørrmelk og et stort smørøye. Til potetmosen må det litt tilbehør til for å få en metthetsfølelse, og holde jevn energi over tid. Gjerne med en neve nøtter som dessert. Mitt motto er at alt smaker bedre med en skei meierismør

mmm, bacon... Det er turmat det Potetmos er ikke mye energi, og like sulten etter første motbakke, så må ha noe attåt ja. Har som regel noen poser i sekken, og bruker de som tilbehør til fisk, bacon eller nudler (en pakke nudler og halv pose potetmos som pausemat på kalde dager). Med en halv pakke potetmos i real turmat sine barneporsjoner blir en omtrent mett også.

Kan skrive under på at erfaringene varierer etter hvor i landet du bor. På Nord-Vestlandet var skalljakke det som fungerte best, og en jakke holdt 1-2 sesonger. Etter at jeg flyttet til Indre-Troms ligger jakka stort sett i sekken av gammel vane, og ser nesten ny ut etter 2 år (Var fortsatt vanntett i helga da den en sjelden gang måtte frem).

Stemmer det @Kjellis , møresilda kan brukes til så mangt http://www.tursiden.net/2013/07/dyktige-fjellfolk-ma-kunne-improvisere/

I følge forklaringen du viser fra Exped kan duna fortsatt flytte seg, bare ikke sideveis mellom kammer. Har downmat og der flytter duna seg litt når det legges sammen, slik at det blir mer dun ved hodeenden/ventilsiden på underlaget når det rulles ut neste gang. Har ikke opplevd dette som noe problem når underlaget blåses opp på nytt.

Fungerte greit på gamle telefonen. Itunes opprettet egen mappe med bilder fra PC, og behold bilder på tlf. Det er vel muligens endret på nyere oppdateringer. For den som har Lightroom, så er det den enkleste metoden. Lager bare en samling som synkroniseres. Fungerer mellom alle enheter.

Tidligere var det mulig å gjøre dette med Itunes. Vet ikke om dette er fjernet, men valgte en bildemappe som skulle synkroniseres i Itunes, og koblet telefonen til pc med kabel. Bruker selv stort sett Lightroom mobile og velger bilder som skal synkroniseres på mobil, nettbrett og pc/mac. Går også å bruke Dropbox, Icloud, eller lignende skytjenester.

Å krympe 5 cm på lengde er muligens litt mye, men kroppen komprimeres litt med slike vekter på ryggen over tid. Ble selv en god cm lengre etter at jeg sluttet som oppklaringsmann i forsvaret. Ble noen timer med tung sekk på den tiden. Gjerne 40-45 i sekken + utstyr, så et sted mellom 50-60 kilo pakning på oppdrag. Husker jeg krysset Hardangervidda på vinteren sammen med en kollega. Da gikk vi med drømmelette sekker og koste oss på tur. Fremme på Rjukan veide sekkene 29 kilo på vekta... Muligens ikke så rart foten gikk opp 2 skostørrelser og knærne knirket en gang i blant. Så i dag er det lettpakking som gjelder

Variant 37/52 er en solid sekk som passer bra til det du nevner. Har brukt Varaiant 52 til alt fra toppturer til ukestur på sommer med telt. 37 vil muligens bli litt liten for teltturer om du ikke pakker særdeles lett og har utstyr som tar liten plass. Noterte ned mine erfaringer på bloggen for et par år siden, og har ikke endret mening etter det: http://www.tursiden.net/2014/05/osprey-variant-52-test/. På den "nye" modellen av Variant savner jeg lomme bak på sekken (kjekk for slukboks o.l.). Kestrel er et godt alternativ. Ikke fult så solid og tilpasset toppturer, men har litt bedre løsninger for vandreturer. F.eks. smålommer på hoftebeltet og tilgang nederst i sekken. Støtter også rådet om å prøve i butikk, og finne den sekken som passer best på ryggen.

Hvilke begrensninger er det med et tunneltelt på fjellet? Kuppel og tunnel har sine fordeler og ulemper, men begge fungerer helt fint på fjellet. Kuppel kan gi litt mindre støy og tåle mer om vinden forandrer retning, men tunell takler vind godt. Kommer også helt an på type kuppeltelt. Kuppel kan være greiere å sette opp om det er lite å feste plugger i. Men der det er vanskelig å få ned plugger er det muligens mest "instagramteltplasser" uansett. Tunell har ofte bedre plass i fortelt enn kuppel, og med camp versjon... Liker kuppel selv, og er mange å velge mellom etter smak og behag, alt etter hvilken farge du ønsker, om du vil ha to innganger, størrelse på fortelt, osv. Orion Extreme har jo luksuriøs takhøyde om vekt ikke spiller noen rolle.