Jan Erik Hansen

Blir mekaniske ting brukt trenger det smøring og vedlikehold. De fleste sneller har godt av rengjøring og nytt fett på bremseskivene en gang i året. Og så er det jo en hyggelig syssel å sette seg ned og vedlikeholde utstyret sitt også. Sko skal ha smøring, ski skal ha voks, primuser renses, sneller smøres og oljes,, sluker trenger nye kroker, osv. Måtte selv gi litt omtanke til sjøørret snella etter et år. Da var bremseskivene så tynnslitte at det skrapet metall mot metall. Nye skiver, og fett som @a_aa viser gjorde susen, selv om jeg nøyde meg med "vanlig fett" i stedet for det noe dyrere småpakkene som selges til formålet.

Samme erfaring som @Lompa. Var et døgn der i sommer, og så ingen andre med fiskestang i hverken elv eller vann (et par båter på aursjøen). Men var litt mye vind og gikk ikke så langt fra vei, så kanskje noen hadde gjemt seg vekk. Har ikke så mye erfaring med elva, så anbefaler selvsagt vannene på fjellet. Liker best Sunndalsfjella, Eikesdalsfjella og området på Nordsida av Aursjøen selv, og der kan du finne fin fisk mange steder. Fjellstyrene setter ut en del fisk i vannene, og ofte "mistes" det en ørret eller tre i de minste tjern der fisken kan overleve vinteren. Morsomt å komme til en liten dam på 20 meter i diameter og se en halvkilos eller kilosfisk vake. På nordiseden får du også en tur langs Aursjøveien, som er hakket mer spennende enn veien fra Lesja.

Enig i at stearinlys gir bedre farger for "opplyst telt" utenfra. Men har sett noen bilder innvendig som er opplyst med hvite led juletrelys fra europris. Det gir et svært jevnt lys i teltet. Og vi tåler kanskje noen bilder til av lysende telt i nattemørke? Hilleberg Niak (rødt telt) med Black Diamond Moji teltlykt som lyskilde (Mine erfaringer med teltykten/test) Hilleberg Allak (Grønt telt) med stearinlys som lyskilde.

billige juletrelys fra europris (hvit ledd) fungerer greit. Fungerer for å lyse opp teltet jevn når en fotograferer det, men ikke det beste eller mest praktiske lyset for å lese eller gjøre andre turting i teltet. M.a.o. ledlys er mest for at teltet skal se bra ut på bilder (så ja, du ser nok en del av de på Instagram til vinteren). Teltlykter eller hodelykter er best for å lese og jobbe i teltet.

Opplevde også en gang at jeg ikke fikk gass fra boksen i en FireMaple. Når jeg prøvde boksen neste dag fungerte det merkelig nok. Ikke godt å si om det var boksen eller brenneren som var problemet. Billige brennere fungerer bra de en stund. Men etter godt over 100 dager med en Fire Maple opplevde jeg lekasje rundt justeringsskruen. Senere har jeg opplevda at brennerhodet ramlet fra hverandre slik at lokket med hull og nettingen ramlet av. Med litt feltreparasjon fungerte det ut turen. På neste tur var det med en Optimus Vega. Kan absolutt gå god for at Vega er en god gassbrenner både om sommeren og når det blir en del minusgrader i lufta. Har brukt den ned til -18 til koking, mens bensinbrenneren varmet teltet. Ulempen med Vega er muligens at den er litt treg i justeringen av flamme. Om brenneren bare brukes 20-30 dager i året er en billigbrenner fra Biltema, Eagle eller lignende helt greie. Brukes brenneren hver helg er Optimus Vega eller tilsvarende fra MSR eller Primus er fornuftig valg. Erfaringer/test av Vega etter 10 dager - http://www.tursiden.net/2016/09/test-av-optimus-vega-gassbrenner/ (Har brukt den 1 år siden testen ble skrevet)

Lenge har jeg tenkt på å pakke god mat og telt i kanoen, og padle sakte ned Målselva til den renner ut i fjorden. Med drømmehøst i nord var forholdene perfekte for en helg i kanoen. Litt tekst og en hel del bilder fra 2 dager på Målselva kan du lese på Tursiden.

Det blir fort krangling når noen begynner å lage definisjoner om hva som er rett og galt. Så jeg sluttet like godt å være lettpakker, og kalte meg komfortpakker Det handler jo i bunn og grunn om å finne ut hva en selv liker på tur. Til T.S.: Å gi råd om størrelse på sekk er vanskelig uten å vite hva DU vil putte i sekken. Startet selv med en sekk på 90 liter, og har brukt alt fra 50 - 125 liter på ukesturer. Siden du nevner både helgeturer på 2 dager, og langtur på 14 dager (tenker da uten etterforsyninger) blir det stor forskjell på mengde mat. For en helgetur er en sekk på 50-60 liter. For 2 uker med mat i sekken passer det bedre med en sekk på 80-100 liter (med "normalutrustning"). En sekk med gode komprimeringsmuligheter kan fungere til det bruket du nevner, men er også en del som ikke er gode å pakke og bære med lite utstyr i sekken. Om du bare vil ha en sekk er mitt tips å låne et par sekker av ulik størrelse, og så pakke de med det utstyret du har og ca. volumet av mat og drivstoff du vil bruke på ulike turer. Da får du et inntrykk av hvor mye plass du trenger, og hvordan det er å pakke en stor sekk med lite utstyr.

Som @AK74 sier er forholdene i Troms av typen som gjør det umulig å holde seg inne. Så helgas første tur ble med telt og kano et par dager på Målselva. Og etter å ha sittet på ræva i to dager skriker beina etter en fjelltur i morgen. Her er et kjapt redigert klipp fra kanoturen. Kanskje kommer et lengre klipp sammen med historie og bilder på bloggen til uka (må bare lære redigering først...)

Test blir ofte brukt som et sekkebegrep for alt som har med omtale, så ikke alltid de sier så mye om et produkt. Som @Tessatroll skriver burde det å oppgi bruksdager/døgn være obligatorisk for at leseren skal kunne vurdere testen. Hvor lang tids bruk som er nødvendig er helt avhengig av utstyr. En trenger ikke 100 dager for å si om en spork er god å spise med (men kanskje mer enn 2 måltid for å sjekke om den knekker når det blir kjølig i lufta). For et telt må det noen døgn til for å bruke det under de forholdene teltet er beregnet, og ganske så mange om slitestyrke skal vurderes. En av utfordrignene med tester i blader, og på blogger er muligens at når utstyret først er testet lang tid, slik at en kan si noe om slitestyrke, så er det kommet ny modell eller produktet har gått ut av produksjon. Det er muligens ikke så lett å få tilsendt produkter for å skrive omtale om en ikke vil publisere noe før om et år... @Tor-Erik-L-77 sin inndeling i førsteinntrykk/omtale - korttidstest og langtidstest er fornuftig, men vanskelig å sette klare skiller. Eneste som er sikkert er at de aller fleste "testene" i diverse blader havner under førsteinntrykk, eller sammenligning av spesifikasjoner og bruk noen få dager. Hadde selv en liten brainstorm om hvordan jeg ville skrive tester før jeg publiserte første test på bloggen (http://www.tursiden.net/2014/02/hvordan-skrive-en-utstyrsomtale/). Prøver å følge den, og ha en liten infoboks med det viktigste. Et eksempel er test av Osprey Varaint 52. (Og når jeg hadde brukt sekken lenge nok til å skrive en test, så var det kommet en modell med et par endringer.)

Fiskestenger i karbon har to tilstander. Før og etter at du ble for ivrig når storrøya var bitevillig... Men som sagt. Karbon har mange ulike kvaliteter. På mitt gamle Terra Nova telt var det karbonstenger i endene (http://www.terra-nova.co.uk/tents-and-spares/all-tent-spares/carbon-rods-56cms/). Etter 5 år var det teltduken det var slitt hull på i stangkanaler, mens karbonstengene var like hele. men de stod ikke i spenn, så blir litt mer belastning på en teltstang med spenn. Er vel også noen som muligens har erfaring med bruka av MSR Carbon reflex teltene over tid, som kan si noe om hvordan slike stenger holder?

Før helga klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et av områdene hvor det blir aktivert færrest jaktkort. Så kikket jeg på kartet, og fant et sted langt inne på fjellet en jeger ikke rekker på en dagstur. Det resulterte i en drømmetur etter fjellrypa i Indre-Troms.

Likte setningen "...aldri sett motsetningen mellom hode og hender..." Prøve litt, finne en bok på biblioteket, prøve det en leser i boka, se en youtube video, prøve litt mer. En testet og velfungerende metode for alle som liker å lære nye ting Lykke til med å få første steikfisk i panna med egen stang, uansett hva du ender opp med. Og kommer du ut sammen med noen som kan vise deg å kaste effektivt nå i september er ørreten bitevillig!

Bruker lignende sett Shimano stang med hyperloop snelle (G-Sport settet) på leirskolen jeg jobber. Elevene får fisk, og er bra for litt uvøren bruk for folk som ikke har fisket før. Har dradd opp laks fra elva med stanga selv. Men som alle billige sett er fiskeopplevelsen og holdbarheten deretter. Ville heller anbefalt settet fra skittfiske med Alviosnelle siden denne er betraktelig bedre, selv om det er noen kroner mer.

Starten på høsten ble ikke helt etter planen. Det er den samme gamle historien. Ryggen har en dårlig periode, og Bakkene ble så alt for bratte for å bære full sekk. Men heldigvis er dørstokken så lav at jeg ikke legger merke til den, og den beste medisin er bevegelse. Så det har blitt noen dagsturer i det siste. Det har blitt turer med leirskolen, nede ved fjorden, med fiskestang, med hagle og i fotsporene til bamsefar. Her er et lite utdrag, med tilhørende mobilbilder (kamera har fått ligge hjemme for å lette vekten på dagstursekken) på bloggen.

Takk for det. Med deltidsjobb og litt for høy slitasje på utstyret har jeg vurdert samarbeid tidligere, og blir av og til kontaktet av nettbutikker. Men frister ikke å binde meg til en importør, produsent eller nettbutikk. Og så er det jo trivelig å kikke i butikken, snakke med folk og ende opp med å kjøpe det en har lyst på selv. Men skal ikke si at det ikke kommer til å skje

Har ikke prøvd Biomaster snella. Før den ble en "tidligere modell" har den vært for dyr for meg, så kan ikke si hva som er forskjellen. Bortsett fra prisen da. Til en speedmaster 7-21 ville jeg hatt en 2500 snelle. Det er en veldig god alround kombinasjon som takler det meste. HAr brukt 1000 snella på Speedmasterstanga noen ganger, og synest den kjennes litt for lett og liten. Bruker Ultegra 1000 snelle på en 9 fot Beastmaster L stang (tidligere modell oppgitt 2-10 gram, men lignende 4-14 versjonen).

I hovedsak pris. Biomaster er en eldre modell, men fortsatt en svært god snelle. Ultegra modellen er oppdatert i år, og en god snelle. Ultegra er noen gram lettere, men spiller ikke så stor rolle. Har en Ultegra 1000 snelle selv, og vurderer en Ultegra 2500 FB nå når prisen er litt nedsatt (koster vel 1800-2000 i de fleste butikker til normalt) Om prisen ikke hadde spilt noen rolle ville jeg muligens valgt Biomaster selv, men siden jeg betaler for eget utstyr synest jeg ikke snellen er verdt tusen og noen kroner mer (Får jo en god back up stang for de pengene).

Biomaster er nok en god snelle. Ville selv valgt Ultegra 2500 FB til fjellfiske (eventuelt Stradic 2500 eller Ultegra 3000 om du også vil kaste litt etter sjøørret siden de har større utveksling). Ultegra er litt snillere mot lommeboka, og en knall snelle.

Start i midten av april med skiføre sol og drømmeforhold til etter Jotunheimen er en god plan, om forholdene er gode. Parkere skiene i Gudbrandsdalen, og vest mot Røros/Femundsmarka er det gjerne snøfritt litt tidligere. Er andre, som Erik Skjoldal som tok denne varianten, og hadde gode forhold hele veien. Greit å komme frem til Finnmark og siste biten i August. I september er det gode muligheter for sure sluddbyger i nord. Områder som Børegefjell, Sultijelma og Troms er best i juli og August. Å gå motsatt vei ender fort med tunge forhold i sør (eventuelt drømmeforhold på høsten i sør).

Stanga det linkes til er helt sikkert en god alround stang for fiske på fjellet. Kanskje litt lang for bruk der det er skog, men vil fungere. Bra slukvekt ut fra det du beskriver. Skulle jeg bare hatt en stang for bruk på fjellet og i ferskvann ville jeg valgt en 9-10 fot stang for sluker på 6-22 gram. Som du beskriver et du vil ha. Så stanga du linker til kombinert med en 2500 snelle og 0,10-0,13 multi vil være et godt valg. Alternativ er Speedmaster stengene i 9/10 fot 7-21 gram super alroundstenger for fjellet. Speedmaster er 2 eller 3 delt avhengig av modell, så muligens litt lang om du går mye gjennom skog. Har selv den todelte 10 fot 7-28 gram, og tar den gjerne i hånda gjennom skogen. De fleste stenger fungerer godt litt over oppgitt vekt. Og som @Tor-Erik-L-77 skriver går det greit å kaste enda litt mer om du har følelse med stanga og ikke tar i for mye. Har f.eks. en 2-12 gram stang (eldre modell beastmaster 4-14) som jeg uten problemer kaster 18 gram sluker, og litt forsiktig en 22 grams møresild. Men det beste er en stang som er tilpasset slukene du bruker. Ser mange anbefaler 0,10 multi. Bruker selv litt kraftigere løsning med Suffix 0,13 siden jeg stadig oftere bruker sluker på 18-25 gram på fjellet. Foretrekker suffix fremfor fireline siden den tåler mer slitasje og lager mindre støy i ringene. De fleste anbefaler fortom, men bruker dette sjeldent selv.

Skal nok greie å hoste opp en historie til desember. Venter litt med å velge dato, så får andre ta de som passer best.

Har du Niak ville jeg ikke kjøpt et Unna, så lenge teltet ikke skal brukes på vinter. Niak takler bra med vær, så lenge du tenker på hvordan det settes opp. Har brukt teltet i liten kulling, uten at det ble mer trekkfullt i innerteltet enn andre telt jeg har brukt. Men snur vinden og kommer mot forteltet kjennes trekken gjennom nettingdøren. Unna er selvsagt et naturlig valg om teltet skal brukes på snø. Så personlig ville jeg spart pengene, og heller brukt de på noe annet nyttig turutstyr. Når det gjelder forteltplassen i Niak er ikke den større enn at det er plass til en våt sekk, uten at en må løsne innerteltet. Blir gjerne litt slakt innertelt når dette løsnes som på Unna, med medfølgende blafring. Så i den årstiden det regner liker jeg Niak bedre enn Unna. Med det sagt, så skulle jeg ha bare et telt for bruk sommer og vinter, som samtidig var lett og med god plass ville valget bli Unna eller Suolo (Av Hillebergteltene).

At en lakenpose (som Helsport) skal gi 5-6 grader ekstra i en sovepose for 0 grader er bare tull etter min erfaring. Den beskytter soveposen så du slipper å vaske så ofte, og ikke stort mer enn det. En liner i fleece gir litt ekstra varme. En varmebukse/dunbukse fungerer bra og gir noen ekstra grader. Har brukt varmebukse sammen med dunjakke i en litt for kald sovepose i mange høstnetter. Men en varmere sovepose er mer komfortabelt. Setter stor pris på varmebuksa på kalde kvelder i teltet, ved bålet eller på topptur om vinteren. http://www.tursiden.net/2016/08/triks-for-ekstra-varme-i-soveposen/ Hadde jeg trengt ekstra varme i soveposen for en lengre tur i oktober hadde jeg tatt vintersoveposen, og heller sovet med åpen glidelås for å justere. Bedre med noen ekstra gram for en god og varm natssøvn.

Skrev ikke før det går på muskelmassen, men før det begynner å gå for mye ut over muskelmassen. Med det mener jeg at kroppen vil forbrenne i hovedsak fettreserver, og noe muskelmasse. Muskelmassen vil ikke bli skadet, og det vil ta relativt rask tid å få tilbake masse og styrke. Selv magre folk har godt med fettreserver. Et eksmpel kan være en slank person (ikke undervektig) på 65 kilo med en fettprosent på 8-10. Selv bodybildere i toppform er sjeldent noe under 8%. En slik person vil ha 6-6,5 kg fett på kroppen, som utgjør 55000-60000 kcal. Siden kroppen går på sparebluss (men ikke greier å utnytte kaloriene fra fett 100%) kan vi si 1500-2000 kcal døgn. Det skulle tilsi fettreserver til 3-4 uker, og noen kilo tap av muskelmasse. Eller sagt litt kortere: Du overlever, men mister også muskelmasse. Så 3-4 uker før det begynner å vesentlig ut over muskelmasse er muligens litt mye, men det vil neppe føre til varig skade eller så mye svekkelse at det går ut over overlevelsesevne. Kan legge til at jeg var med på en tredemølletest i forbindelse med 4 dager uten mat (granbarte, lav og litt bær). Testen viste 100 % fettforbrenning frem til 152 i puls, (95,2% ved 164). Da er kroppen omstilt til full utnyttelse av egne reserver.

Liker både med og uten hette på varmejakker og dunjakker. Men blir fort litt mange hetter bak i nakken om den brukes som mellomlag. Særlig med sekk er det plagsom med hette som ligger som en klump øverst i nakken. Så på tur foretrekker jeg lett uten hette og bruker lue under skalljakka når det måtte være nødvendig. På vinteren kombinerer jeg gjerne en tynn varmejakke uten hette med en tynn dunjakke med hette.