Gå til innhold
  • Bli medlem

Jan Erik Hansen

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 093
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    17

Alt skrevet av Jan Erik Hansen

  1. Zero G skia er vel av typen rocker-camber-rocker, også ofte beskrevet som early rise hos noen produsenter. Vil si moderat rocker i tupp og bakski, med tradisjonelt spenn under skia. Gir ofte en ski med gode alroundegenskaper slik at de passer på preppet underlag og turer utenfor løypa. Lengde er et spørsmål om bruk og erfaring. I motbakken er det lettere å snu når en krysser opp bratte stigninger med korte ski. Lengre ski er mer retningsstabil i nedkjøringen. Korte ski ofte mer svingvillig (men skias konstruksjon har mer å si for svingvilligheten enn lengde). Generelt råd for alroundski er å ta utgangspunkt i kroppshøyde. -5 cm for nybegynner/litt erfaren, kroppshøyde for moderat erfaren (kjører på skjær) og + 5 cm for erfarne. Ellers enig med @Prebb i at ski ikke er så vanskelig. Mange meninger handler om at det er mange preferanser. Jeg prioriterer litt tyngre ski, siden det gir bedre egenskaper i nedkjøringen. Særlig på variert føre. Er tross alt oftere en blanding av løst i skogen, fokksnø høyere opp og innslag av skare og is, enn det er vårslush. Men bruker 10 minutter ekstra på turen opp i forhold til rakettene med karbonski.
  2. Tenker først og fremst på hvordan det påvirker distorsion på ultravidvinkel med ulik crop faktor. Er jo litt kjedelig med bilder som har unaturlig buet horisont og blir dradd ut i kantene. Ser det godt i siste linken du la til (https://www.lenstip.com/508.6-Lens_review-Panasonic_Leica_DG_Vario-Elmarit_8-18_mm_f_2.8-4_ASPH._Distortion.html). Dybdeskarphet er også noe som er i bakhodet med lyssterke objektiv. Du svarte med andre ord på omtrent det jeg lurte på. Dybdeskarphet og nattfoto er jo grunnen til å kjøpe lyssterke objektiv. Egenskaper til nattfoto er en av grunnene til at ikke er helt sikker på format. Ellers mye som frister med m43.
  3. Kjenner til Crop faktoren, så derfor jeg spør med tanke på vidvinkel. Er vant med Canon aps-c brikke. m43 har jo helt klart fordeler når det kommer til zoom og dybdeskarpehet, men er nysgjerrig på hvordan det er med forvrengning på stor vidvinkel. Crop faktor spiller jo også inn på lysstyrken til objektivet. Tips for autofokus som jeg har brukt på Canon m3 er å ha en kraftig lykt. Lys opp noe på passe avstand å fokusere på. Slå over på manuell fokus, og knips i vei.
  4. Da er vi to Anders. Må plutselig ha nytt kamerahus selv. @utinaturen hvordan opplever du bruk av kameraet, innstillinger og slikt? Er vant med Canon, så er muligens litt omlæring for å eventuelt å gå over til Olympus/Sony? har kameraet innebygd intervallometer/timelaps? hvordan er kameraet på autofokus ved dårlig lys, som i eksemplene? m43 bildebrikke har jo fordelen med tanke på vekt, men hvordan blir det med vidvinkel, og ikke minst egenskaper til nattfoto? må jo ha større vidvinkel og blenderåpning for å få tilsvarende vidvinkel og egenskaper som med større bildebrikke.
  5. Fin video for å lage flatmarksgrop. Smart og enkel måte å stable snøblokkene på. Snøsag er kjekt å ha, men fungere tålelig bra med tursag eller vanlig sag med flatt blad også for den som vil prøve Inngangen føyker igjen på et blunk, så er et nødly der en bryter gjennom taket når en skal videre. Snøen fyker rett over taket. Mulig bedre mulighet med lufting i taket med slik v form i forhold til nødly med ski og blokker for å lage flatt tak. Ikke egnet for å fyre i nei. Tett og dårlig sirkulasjon, så må passe på lufting i taket selv uten fyring. Noe bedre muligheter for lufting om den lages som kantgrop. F.eks. En kant som lages av turbulens rundt store steiner. Grave rett inn, tette taket og lage en dør lignende på snøhuler. Turbulensen vil sørge for å holde snøen vekk fra inngangen når det blåser, og inngangen tettes med sekk eller pulk.
  6. Ikke lett å skjønne hva polfareren vil frem til, men er vel den samme gamle historien om å møte utstyrshysteri med anti-utstyrshysteri.
  7. På årets siste dag ønsker jeg alle på Fjellforum et riktig godt nytt år. Ønsker alle mange spennende turer i det nye året, og håper å treffe mange av dere ute på fjellet i 2018! Bloggåret avsluttes med en bildekavalkade fra turåret 2017, og et innlegg med 10 utstyrsfavoritter fra året.
  8. Det var en særdeles hyggelig overraskelse i romjula. Takk til alle som bidro med gode kalenderluker. Mye hyggelig lesestoff i år
  9. Er med fellekniv til G3 alpinist. Så lenge fellene er riktig lengde går det greit å tilpasse 130 feller til skiene dine. Legg fellene på skien slik at det er like mye som stikker ut på hver side. Skjær i vei, og du får feller som passer skiene.
  10. Så ikke dumt ut med en gapahuk på tur. Bruker å slå opp telt selv for å komme i le i pausene, men kan jo begrense utsikten litt. God jul og takk for lesestunden 👍😀
  11. Takker for oppskriften @Espen Ørud. Fant en ferdig filetert sjøørret i fryseren, så nå står fisken på kjølerommet og godgjør seg. Var ikke så stor fisk, så måtte frem med mattekunnskapene litt, og siden det er jul ble gin byttet med akevitt (eneste jeg hadde for hånden). Blir spennende å se resultatet
  12. Graving er et ukjent område for meg. Men har lyst til å prøve å gjøre litt mer med fangsten. men blir ikke før jeg begynner å bli sulten igjen en gang på nyåret. Har litt fisk i fryseren å eksperimentere med. Har du en god oppskrift på graving som kan prøves på sjøørret, laks eller røye? Og så blir det vel litt fangst neste år også som skal tas vare på. Blir vel et par turer på biblioteket og bokhandelen for å lære litt mer om røyking, tørking, speking og graving. Rakfisk holder jeg meg unna...
  13. Høres ut som en særdeles god plan du har. Tror røyking kan fungere godt med rypebrystene også. Tenkte jeg kanskje skal prøve å speke, eller prøve noe annet med rypehjertene, og ha de som en liten appetittvekker/forrett når det er tid for å invitere til årets rypemiddag selv. Hyggelig å høre. Brykte Rostadalsryper selv, men går sikkert med Dividalsryper også Største forskjellen på rypebryst og elghjerte er vel tykkelsen, så trenger ikke like lang tid. Når det gjelder drikke til maten, så var det bare den typen som stod i kjølerommet da de første var ferdige. Andre omgang ble med hipsterøl (Alpe IPA fra sunnmøre).
  14. Hvilken variant lager du? Ble best resultat med den kjappe metoden, og da har du snacks til jula 😋
  15. Skulle bare skrive en liten sak om godbiter fra naturen, og så vakket det på seg litt. Hyggeskriving
  16. Hehe. Nord for Sinsenkrysset 😂 Skal ikke nevne at det er kortere reisetid til nord enn Femundsmarka fra de fleste steder i landet... Ut fra bildene her og på Insta vil jeg tro det er mange sammenfallende inneresser ja. Forøvrig takk for tips om fluestang. Endte med enhånds 9 fot #7 for bruk til sjøørret og i elva. Spørst bare hvordan det går neste år når storlaksen tar 😃
  17. I adventstida er det fint å se tilbake på gamle turer. Gjenoppleve øyeblikket da storørreten tok kroken, huske smaken av rypebryst stekt på primusen, minnes følelsen av å få den første laksen og tenke tilbake på kjølige høstnetter med nordlyset dansende over teltet. Mitt adventbidrag til Fjellforums lesere i år er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Gjennom året blir det mange turer, og gode måltider av årets fangs. Måltider på primusen, og på middagsbordet hjemme. Likevel er det i adventstida det virkelige høydepunktet kommer. Da skal fangsten foredles til smakfulle godbiter på mørke kvelder. Men la oss starte på våren. La oss, for eksempel, finne frem fiskestanga etter en lang vinter på ski, og se om sjøørreten er på plass i fjorden. Sjøørretfiske med kilosgaranti En gang i slutten av april eller starten av mai begynner fjordene i Troms å fylles med sjøørret. Først noen streifere, så mer og mer fisk. I mai og juni er fjordene fulle av stor blank sjøørret. Du er nesten garantert å få oppleve drømmefiske, så lenge du er på rett sted til rett tid. En varm dag i slutten av mai fikk jeg endelig overtalt Cato til å bli med ned til fjorden. Cato er den andre læreren ved leirskolen der jeg jobber, og han hadde aldri fisket etter sjøørret før. Så jeg lovet grundig innføring i sjøørretfiskets gleder og hemmeligheter, og la like godt på kilosgaranti. Heldigvis visste jeg akkurat hvor vi skulle dra for at jeg skulle ha mine ord i behold. Vel fremme på godplassen lette jeg litt i slukboksen. Med snøsmelting i fjellet var vannet litt grumsete i fjorden, så jeg plukket frem en 25 grams hvit og rosa atomsild fra slukboksen. En godt synlig sluk i uklart vann, og tung nok til å rekke ut dit fisken vaket. Det tok ikke lang tid før Cato hadde fisk på atomsilda. En vilter sjøørret som ble kjørt rolig inn til land. Med et stort glis kunne Cato løfte opp en blank sjøørret på nøyaktig 1 kilo. Jeg er ikke sikker på hvem som var mest fornøyd. Cato med sin første sjøørret, eller meg selv siden han fikk kilosfisken jeg hadde lovet. Etter en kaffekopp og en liten pause fortsatte vi fisket. Det endte med at vi fikk hver vår sjøørret på 1,2 kilo, før jeg fikk en på 2 kilo. Fredagstaco med sjøørret var sikret. Sjøørreten på 2 kilo ble filetert og lagt i fryseren for å få en tur i røykeovnen når det nærmet seg jul. Røykelaks hører også med i jula, men først måtte laksen fiskes. Jeg skulle bare ut med søpla Det renner en elv forbi der jeg bor. Ikke en hvilken som helst elv. 2 minutter rolig gåtur fra leiligheten flyter den velkjente Målselva forbi. Søppeldunkene står langs turen ned til elva, så jeg tok som vanlig med fluestanga når jeg skulle ut med søppelposen. Jeg er ingen erfaren laksefisker. Før laksesesongen startet i år hadde jeg aldri fått en laks. Men optimist er jeg, så det første kastet er alltid like spennende. Det ble selvsagt ikke fisk på første kastet. Eller det andre. Så helt uten forvarsel så jeg en skygge glefse over flua akkurat da jeg skulle løfte den opp av vannet etter nok et kast. Jeg rakk akkurat å ta bedre grep i stanga da fisken dro med seg snøret ut fra land. Snart lå en fin liten laks på 2,1 kilo på land. Min andre laks for sesongen. Jeg fileterte laksen og la den i fryseren sammen med sjøørreten som skulle ende i røykeovnen før jul. Det var imidlertid lenge til jul, og isen hadde gått på fjellet i Indre Troms. Endelig kunne jeg pakke teltet i sekken og stikke på fjellet. Fiske og villmarksliv i Troms Det er enkelt å være fjellfant med fiskestang i Troms og Nordland. Store fjellområder med uendelig mange gode fiskevann. Hvert år bruker jeg å finne et nytt område i Troms jeg enda ikke har besøkt. I år valgte jeg et område helt nord i Troms. På grensa mellom Kvænangen kommune og Finnmark var det noen blå flekker på kartet som fristet. Etter et par dager på vandring kunne jeg sette meg i teltåpningen med en kopp kaffe. Jeg hadde knapt fylt kaffekoppen før vinden roet seg og vannet lå blikkstille foran beina mine. Snart dukket den første vakringen opp. Det ble en kort pause. Raskt plukket jeg opp fiskestanga, og puttet slukboksen i lomma. Med rolige steg snek jeg meg nesten ned til vannkanten og kastet ut sluken. Allerede på andre kastet lot en feit røye på knappe halvkiloen seg lure. Litt etter så jeg en større fisk vake helt inne ved land. Det var tid for å smyge seg på kastehold. Forsiktig lot jeg sluken lande litt utenfor vakringen, og sveivet inn. Etter 3-4 kast hadde ikke røya brydd seg om sluken. Den vaket uforstyrret, så jeg byttet til en liten svart Panter Martin spinner. Spinneren ble for mye for røya. Med glupsk appetitt kastet den seg over kroken, og startet et hissig utras. Den hadde imidlertid vært bestemt når den tok, så alle tre krokene satt godt plantet i fisken. En noe sen middag var sikret så jeg gikk tilbake til teltet. Sommeren hadde gått fort i nord. Lyse sommernetter med Midnattssol nærmet seg slutten, og snart ventet høstnetter med nordlys. Med magen full av nystekt røye lente jeg meg tilbake på liggeunderlaget, og begynte å drømme om rypejakta. Da skulle årets rypemiddag sikres. Etter fjellrypa i Indre Troms I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypene skvatrer i fjellsidene og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter for den som liker å høste av naturen. Før jakta klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et område så langt inne på fjellet at en jeger ikke rekker dit på en dagstur. Langt inn og høyt oppe på fjellet i Indre Troms fant jeg en teltplass ved et lite vann. På nesten 1000 meters høyde kunne jeg legge meg med nordlyset dansende over teltet i en stille og klar høstnatt. Neste morgen hadde jeg fjellet for meg selv. Gjennom tett morgentåke skimtet jeg sola da kursen ble satt opp mot den første fjelltoppen. På de små tjernene lå isen, og på noen snøflekker fra uka før viste rypespor at jeg var på rett kurs. Snart var jeg på vei mot en liten topp, og skremte opp en enslig rype. Den fikk fly videre uten at jeg løsnet skudd. 50 meter senere gikk jeg på det første kullet. 7 ryper tok til vingene, og en ble liggende igjen. Etter å ha tatt opp to nye kull, og skutt en rype fra hvert satte jeg kursen tilbake til teltet for en god lunsj. Den ene rypa ble flådd, og bryststykkene lagt på panna. Saftige rypebryst, stekt i godt med meierismør. Etter en god lunsjpause gikk jeg opp på en ny topp. Like under toppen lettet en enslig rype og fløy 50 meter. ”Kanskje sitter det flere der”, tenkte jeg, og la sekken på bakken. Med to ekstra patroner i lomma gikk jeg forsiktig etter rypa.Brått så jeg fire ryper sitte mellom meg og der den første landet. Og rundt meg i steinene så jeg plutselig rype på alle kanter. Hagla fant veien opp i skuldra, og i det første skuddet gikk lettet 20-30 ryper rundt meg. På andre skuddet gikk enda en rype i bakken, mens resten landet oppe i fjellsiden. Med to ryper i hånda lot jeg som om resten greide å gjemme seg i steinura. Jeg hadde nok fugl til årets rypemiddag når det nærmet seg jul. Det var tid for å pakke teltet og tenke på veien ned fra fjellet. Røyking av fisk Villmarksliv i nord byr på mange smakfulle godbiter fra naturen. Vi er heldige som kan høste av naturens overskudd. Matauk er det ikke, men en viktig del av den gode turopplevelsen. Når jula nærmer seg er det tid for å foredle noe av fangsten til smakfulle godbiter i adventstida. Først er det sjøørret fra fjordene i Troms og laks fra Målselva som skal en tur i røykovnen. Fisken har ligget vakumpakket i fryseren siden den ble fanget, og i slutten av november blir den funnet frem. Røykingen skal skje hos Onkel Hans og Tante Solveig på Nord-Vestlandet. Røykovnen har Hans bygd selv av materialrester. To kasser av tre, en til å henge fisken i og en til røykovnen. Mellom kassene er det et rør, og et termometer på kassen til å henge fisken i kontrollerer at temperaturen ikke kommer over 25 grader. Røykovnen i den minste kassen er fra Jula, og fisken skal røykes med klosser av frukttre og einer. Før fisken røykes ble den gjort klar. Oppskriften fra Solveig er enkel og grov. Det går på øyemål. Et passe dryss med salt, og et lite dryss med sukker (et par t-skjeer). Så skal fisken stå ca. 1 døgn. Kortere for liten fisk, og lengre for større fisk. Saltet skylles av og fisken tørkes før den får stå til tørk i kjøleskapet 1 døgn. To døgn etter at fisken ble saltet var det tid for røyking. Fiskesidene ble hengt opp i røykkassa med hver sin krok, før ovnen ble fyrt opp. Så kunne vi sette oss med en kaffekopp, mens vi jevnlig sjekket at temperaturen var grei i kassa. Med jevne mellomrom la vi på mer einer og biter av frukttre, slik at det hele tiden var godt med røyk i kassa med fisken. 5 timer etter at fisken ble hengt opp var den ferdig røkt og klar for prøvesmaking. Bare en liten bit fra hver fisk, for den var ikke ferdig før den hadde hengt kjølig et par dager for å tørke og la smaken sette seg skikkelig. Resultatet smakte så godt, at jeg måtte ta mål av røykovnen for å kunne bygge en selv neste år. Speking av rypebryst Erfaringen med å røyke fisk var så gode at jeg ble motivert til å lese mer om å ta vare på fangsten. I bokhylla stod en gammel bok med tittelen ”Når viltet er skutt” av Helge Hagen. Der fant jeg oppskrift på å speke rype. I boka var det to oppskrifter. En hurtigmetode som skulle ta 3-4 dager, og en mer tradisjonell metode der rypene skulle henge to uker. Jeg fant frem to ryper fra fryseren for å prøve begge metodene. Først ble rypene flådd og bryststykkene skjært ut. På to av rypebrystene drysset jeg en krydderblanding av einer, pepper og sukker. De to andre ble speket naturell. Når rypebrystene var klar for speking dekket jeg et fat med grovt havsalt, og la brystene på saltet. Så ble de dekt med et nytt lag salt på oversiden. Etter 4 timer i romtemperatur børstet jeg av saltet på to rypebryst, og pakket kjøttet inn i et bommullsklede. Så skulle de stå 3-4 dager før de var ferdige. Den mer tradisjonelle metoden gikk ut på å la kjøttet ligge i salt i ca. 15 timer. Så neste morgen tok jeg opp de to siste bryststykkene og skylde saltet godt av. Så ble rypebrystene tørket med papir, og med en nål tredde jeg en hyssing gjennom hvert bryststykke. Så skulle de henge kjølig i 2-3 uker. Godbiter i adventstida Tre og en halv dag med tålmodig venting senere var jeg spent på å smake rypene som var speket etter hurtigmetoden. Med en skarp kniv skar jeg av tynne skiver, og serverte sammen med litt flatbrød. Kjøttet både luktet og hadde konsistens som spekemat av god kvalitet. Smaken skuffet ikke. En tydelig smak av vilt og passe salt spekemat. Skikkelig fjellsnacks, så tre dager senere måtte jeg smake på resten av det ene spekede rypebrystet. Det hadde bare blitt bedre av å ligge noen dager til i kjøleskapet. I mens hang det to siste rypebrystene og gjorde seg klare. Det var lange dager å vente på å finne ut om resultatet stod til forventningene. Så endelig viste kalenderen at det hadde gått to uker. På ny var det frem med kniven for å skjære av noen tynne skiver. Rypene som hadde hengt to uker hadde fått litt salt på utsiden, og kjøttet smakte mer salt enn de som ble speket i kortere tid. Kanskje jeg burde lagt de litt i vann i stedet for bare å skylle av saltet. Smaken var det imidlertid ikke noe å utsette på. Litt salt, men tydelig smak av vilt og spekemat. Endelig kunne jeg finne frem flatbrød og servere røkt sjøørret, røykelaks og speket rype av egen produksjon. Smakfulle godbiter i adventstida, og en god anledning til å mimre tilbake på villmarkslivet i nord. Mer villmarksliv i nord Mitt lille adventbidrag til Fjellforums lesere er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Jeg håper utdraget frister, og inspirerer til å planlegge neste års turer. Med eller uten hagle og fiskestang. I nord eller sør. For spesielt interesserte som vil ha enda mer lesestoff i adventstida har jeg laget en liten samling med artikler fra nord på bloggen. God adventstid og god jul ønskes til alle lesere.
  18. Etter å ha prøvd å røyke fisk fikk jeg lyst til å prøve å lage speket rypebryst. Prøvde to metoder. En som tok 3-4 dager, og en der kjøttet var ferdig etter drøyt to uker. Video og oppskrifter finnes på bloggen.
  19. Det har blitt noen turer i det siste, og på bloggen har det havnet to toppturer til Urfjellet i Fræna (utenfor Molde). En topptur i strålende sol og en bonustopptur i skikkelig gråvær. (Og så har jeg spikket litt på nettsiden, for å lage en ny forside jeg håper gjør det lettere å finne gamle godbiter).
  20. Supert tips. Greit å "slippe" oppvasken, og så er gryta ledig til kaffekoking mens du venter på at maten blir ferdig Bruker selv å bare la toro-/knorrposene trekke i gryten, og så gi et lite oppkok til slutt for å få varm mat (sparer drivstoff).
  21. Bruker Mountain equipement compressor 3/4. Primaloft, passform som går over eller under skallbukse. Kjekt å ha på topptur, i pauser, isfiske og i teltet. Arcteryx atom er tilsvarende bukse, men siden den er hel lengde blir det litt ekstra materiale om du bruker den sammen med høye sko/skisko. Arcteryx har også noen 3/4 lengde (Axino/Axina knickers) som har bedre pustende stoff. Disse fungerer godt som mellomlag når det er skikkelig kaldt, men dessverre ikke glidelås. Et godt alternativ er Norrøna Lyngen Alpha 100 3/4. Alpha isolasjonen er ikke like varm som primaloft, men puster adskillig bedre, og god som mellomlag. Anna fra forsvaret fungerer, men ikke like komprimerbar og like mye varme/vekt. Ellers er det jo mange å velge mellom. Sjorts, 3/4 eller hel lengde i diverse syntetisk eller dun. Det som er felles er at de er digg å dra på når du begynner å fryse på ræva
  22. Etterhvert som kalenderen viser at det nærmer seg desember har juleforberedelsene kommet så smått i gang. På Blakk fredag stod røyking av laks og sjøørret på programmet.
  23. Flotte greier @Kjell Iver. Tok ut et par ryper i dag for å lage speket rypebryst til jul. Får ta noen bilder av prosessen, så kanskje det kan bli en kalenderluke. Ellers ligger det jo noen videoklipp i arkivet, om jeg rekker å lære meg redigering. Eller en langtur fra arkivet, eller noe helt annet
  24. Tror jeg meldte meg for luke 15. Så får jeg se om jeg finner på noe å skrive om.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.