Jan Erik Hansen

Har prøvd litt med både enkel og treblekrok. Fordeler enkeltkrok er at de setter seg mindre fast. Fordelen med treblekrok er at det er mindre bommnapp (fisken sitter oftere). Har også opplevd at kroken har rettet seg ut med enkeltkrok på stor fisk (Owner krok).

Har som regel et multiverktøy på fisketurer, men glemmer så klart når jeg trenger det. Kanskje ikke så lett å legge merke til på videoen, men for å få den ut trykker jeg ned kroken slik at mothaken løsner litt. Er foresten en Europris sluk som sitter fast i fingeren, så det er mulig å få stor fangst på billigsluker også Når det gjelder utstyr fra Biltema, Clas Olson, Europris og andre butikker med varierende kvalitet, så holder jeg meg unna utstyr som er viktig, men for forbruksutstyr er det helt greit.

Du har helt rett i antagelsen om at det ikke er behagelig... Siden kroken stod rett inn var det ikke aktuelt å tre videre, så da måtte den ut samme vei. Fant frem litt plaster/tape og tanga på Letherman. Så var det bare å dra det jeg orket. Kan jo si at det kjennes godt nøyaktig 1-6 sekunder etter at kroken kommer ut. Andre ganger det samme har skjedd, og jeg ikke har hatt tang har jeg måtte skjære litt større åpning, og så dra kroken ut. En liten video (Beklager OT og et par mindre passende gloser helt på slutten) (Fant ikke ut hvordan snutten kunne gjøres mindre)

Verdt å bruke pengene på... Fasitsvaret her er vel de du har tro på fanger fisk Er kjedelig selv, så ved sjøen er det møresilda, stingsilda og atomsilda som utgjør 90 % av slukboksen. På fjellet er Spesial i ulike varianter og Panter Martin 70 % av innholdet, sammen med Aura, møresilda, stingsilda og litt annet for variasjonens skyld. Kikker innom nettbutikker for fiske med ujevne mellomrom, og handler når slukene blir rundt halv pris av lokal sportsbutikkpris.

Heller ikke de slukene som finnes i sportsbutikkene er kjente for å bruke dyreste og beste kvalitet på kroker, så du er ikke eneste som har erfart at kroker ryker. Krokene på Møresilda er for eksempel veldig sprø, så de ryker ofte en krok i stedet for snøre. Har også knekt en krok som stod fast i fingeren da jeg prøvde å dra den ut... På Atomsilda er krokene myke, så de bøyer seg i stedet for å ryke. Så har alltid noen ekstra kroker i slukboksen. Sluker fra Biltema og/eller Europris fanger fisk de. Men svivler og ringer holder absolutt ikke mål. Er litt å spare i forhold til å kjøpe en og en på sportsbutikk, men ikke mye å spare om en fyller lageret en av gangene Skittfiske og lignende butikker har tilbud på sluker (Ligger 8 spesial i kobber og rød klare og venter på våren...)

Eller fly til Molde (Årø), og buss til Isfjorden eller Åndalsnes. Turer langs kysten i nord kan være mulig i månedskiftet mai/juni om snøen ikke ligger så lenge som i fjor. Bare å finne en flyplass og bussrute som passer med drømmeturen(e).

Jeg bruker å kombinere en skalljakke med lett vindjakke. Er det drittvær og mye vind er det på med skalljakka. Er det gode forhold liker jeg å gå med tynn vindjakke. Bruker også ofte vindjakke på vei opp på toppturer, og dra skalljakke utenpå før nedkjøringen. Er mange jakker som fungerer bra til begge deler, men nevner det som et alternativ til dyr jakke siden du allerede har skalljakke. Vindjakka er også gull på sommeren. Bruker mest Arcteryx squamish som vindjakke, men er mange alternativer hos de andre merkene som fungerer omtrent like bra.

Tre gode brennere alle sammen. Godt poeng det som nevnes om justering. Lettere med rask og presis justering når den sitter ved brenneren. Men er ikke enig med de som synest brennere bråker for mye. Foretrekker suset av omnifuel med bråkebrenner fremfor stillebrenner. Men det har noe med at selve lyden får frem en god følelse av varme bare på assosiasjoner fra gamle turer. Samme grunn at turlysten plutselig kan våkne når et av forsvarets kjøretøy passerer på vinteren (F34...)

Pøs på Er jo også mulig å dra noe utenpå lykta for å dempe om den ikke er justerbar. f. eks. en buff i ønsket lysfarge. Ser jo at jeg kvalifiserer til Instalys, men har bare i flere farger... Er litt utfordrende med telys på lange telt. Må fort ha tre lys fordelt inne i et Kaitum GT om ikke bare ene enden skal vises. Bildet under for en drøy uke siden, med telys i forteltet på et Kaitum.

Litt usikker på hva du mener med at gassbrenner med forvarming blir litt for avansert. De fungerer på nøyaktig samme måte som en gassbrenner uten forvarming, men i tillegg kan gassboksen snus slik at de er bedre egnet når det er kaldt. De har imidlertid slange mellom gassboks og brenner, som du ikke ønsker. Vektmessig er en gassbrenner med slange litt tyngre enn en toppmontert gassbrenner. Det utgjør 100-200 gram etter hvilken brenner du sammenligner. Gassboksen er like tung uansett brenner. I telt har toppmonterte den bakdelen at de står på toppen av gassboksen, og kommer derfor høyere opp. Med stor gassboks i lite telt krever det mye forsiktighet. En med slange kommer lavere ned, og er enklere i bruk i et lite fortelt. De blir også mer stabile. Det kan også være litt utfordrende å bruke stekepanne på toppmonterte brennere. Har litt ulike erfaringer med brennere tilsvarende de som selges på Biltema. En som har fungert bra liggende i sekken på dagsturer i flere år, og en som gikk i oppløsning etter 100+ bruksdager. Anbefaler å velge utstyr av kvalitet når det er snakk om brennere.

Har opplevd boble i både silva og suunto, men ikke andre problemer. Hadde en gang et silva expedition jeg mistet før jeg opplevde noen problemer. Suunto speilkompasset har vært med i rundt 10 år, så det er et trygt valg.

Hvilke bruksområder ønsker du med speilkompass har som ikke et platekompass har? Speilkompassets store fordel slik jeg ser det er at kompasset er beskyttet av et speil, og det er mindre fare for å ødelegge det. Har begge deler selv, og bruker speil på vinteren og plate på sommeren. En viktig forskjell på Ranger og Expedition som du nevner er klinometer. Det vil si at du kan måle bratthet med kompasset. Kjekt å ha for den som ferdes på ski på fjellet, og nesten uunværlig for toppturer. Platekompasset er et Silva, og speilkompasset er Suunto. Bruker også Silva (field) til opplæring i orientering på en leirskole. Silva kompasset har vist seg å tåle overraskende mye tøff bruk, og har ikke opplevd problemene som nevnt over.

En trenger ikke være enten surmaga eller overbegeistret. Er fult mulig å stille spørsmål, være skeptisk, og positiv til konseptet på en gang. Turene er i et begrenset område, så om rute og tidspunkt ligger ute er det ikke noe problem å gå et annet sted for den som vil det. Er til og med mulig å rusle forbi der Monsen er, hilse på, og så gå en dagsmarsj i motsatt retning og ha fjellet for seg selv. Går jo i nærområdet mitt, så kan hende jeg går forbi på vei til et annet sted på fjellet selv, men slår neppe følge på tur. At et slikt program kan gi folk et mer realistisk bilde av friluftsliv er bra, selv om det ender opp som "musak" TV som står på i bakgrunnen. Det er nok av de som skal gjøre ting på mest mulig spenstig og spektakulær måte for å få oppmerksomhet. Men er ikke udelt positiv. Mange folk konsentrert på et begrenset område setter spor, uansett hvor flinke de er til å plukke opp tannpirkere og sjokoladepapir. Myrer blir gjørmehull, det vises på leirplasser, osv. En annen ting med slike programmer er jo at de gjerne vil ha med oversiktsbilder. Gjerne fra drone. Jeg er ikke overbegeistret for å ha det som høres ut som en illsint plenklipper over hodet. I utgangspunktet er det forbudt med droner i nasjonalparkene i Indre Troms, men NRK får vel dispensasjon, siden det "reklamerer for friluftsliv og gir god folkehelse". På det mer egoistiske planet er det jo heller ikke positivt at det reklameres for eget nærområde. Vil jo gjerne ha all storfisken for meg selv ;P Blir interessant å se hva det ender opp med. Er hverken surmaga eller udelt positiv ut fra den lille presentasjonen som er gitt. Men er skeptisk ut fra de glimtene jeg har sett tidligere av NRK sine minutt for minutt sommerprogram.

Håper de legger ut rute i god tid, og holder seg til etablerte T-stier. Frister ikke å møte på en folkemengde med norske flagg inne på fjellet.

Gratulerer med nytt kamera. Håper du pår mange gode bilder. 1. Værtette objektiv tåler mer regn, men passer du på er det ikke noe problem å bruke andre objektiv. Værtetting koster skjorta. Pass på å tørk av objektiv og kamera godt før du skifter objektiv uansett så det ikke kommer fukt mellom kamera og objketiv og inn i kamera. 2. uten fjernkontroll bruker du kamera på stativ og timer på 2 sekund ved lang eksponering. Med fjernkontroll kan du knipse flere bilder uten å røre kamera, men kamera står like sille om de løses ut med selftimer. M.a.o. Fjernkontroll er enklere, men begge metoder fungerer. 3. Som @Heriks skriver blir ikke eldre modeller Lightroom lenger oppdatert. Det kan by på problemer med støtte for raw filer, og nyere kamera kan mangle støtte. Sjekk at ditt kamera er støttet før du kjøper. Nyere modeller har i tilegg flere funksjoner, og særlig redigeringsmulighetene er forbedret. 4. Her kan jeg bare svare indirekte, siden jeg ikke har pentax selv. Brennvidden på objektivet forandrer seg ikke om du benytter det på kamera med ulik crop factor (FF, aps-c, MFT), men bildeutsnittet forandres. At det står aps-c på objektivet vil jeg anta betyr at festet (fatningen) er tilpasset et aps-c kamera. På Canon vil objektiv tilpasset aps-c hete Ef-s, men objektiv tilpasset fullformat heter EF. På Canon kan objektiv for fullformat brukes på aps-c kamera, mens objektiv bygd for aps-c ikke vil fungere på fullformat. Ikke sikker på om det er det samme på Pentax Du har valgt en super kamerveske. Bruker de selv, og ingen problemer å la kamera henge på sekken i drittvær. En ting du må passepå siden det er en vanntett kameraveske er fukt i vesken. Kommer det inn fukt kan det bli litt drivhus i kameravesken. Er kameraet vått blir det gjerne litt fukt i vesken også. Så lurt å tørke innei vesken, og lufte npr du har mulighet. Kan, for eksempel, legge litt papir i vesken for å suge opp fuktighet.

Prøver å være litt nyttig i år, så når en leser spurte hva jeg gjør for å holde sko tørre og varme mens jeg er i teltet på vinterturer måtte jeg skrive ned noen triks. Mine ikke så veldig avanserte tips ligger på bloggen.

Uten målinger og bare bilder av systemet skal jeg ikke være bastant. CO oppstår ved ufulstendig brenning, så tilgang til luft og ikke for rask nedkjøling av flammen er bra for en brenner. Hvordan det er på systemet er vanskelig å se på bildene. Ut fra det som er tilgjengelig lesestoff, f.eks. Randulf Valle sine artikler varierer det veldig fra brennere til brennere og med ulike gryter. Varmevekslere er vel en av de store utfordringene for CO produksjon. Selv er jeg også litt skeptisk til lukkede systemer, men det er vel mer en personlig preferanse.

Hadde vært skeptisk til å bruke den der inne i teltet. Ser ut som en CO maskin.

Enig i Lightroom som førstevalget blant fotoprogram. God organisering av bilder og smidig redigering/fremkalling. Stort sett all redigering skjer i Lightroom. bruker ofte Photoshop til oppskarping, men godt mulig jeg bare ikke har lært å gjøre det skikkelig i Lightroom enda. For bilder i lite lys er det som nevnt Stativ som er den største "hemmeligheten", og ikke kamera. Sensorstørrelse, lysterkt objektiv og kamera generelt har jo litt å si på mulighetene, men å kjenne mulighetene og begrensningene er det viktigste. har fotografert på natt med alt fra kompaktkamera med mulighet for å velge lukkertid (canon G11 fra 2010), til speilrefleks. Men må si at resultatene til f.eks. Nordlys ble bedre når jeg kjøpte et lyssterkt objektiv. Så, merke og modell er ikke det viktigste etter min mening, men objektivene du kan få til kameraet innenfor budsjettet ditt. Et objektiv på f2,8 eller bedre (lavere f tall) gjør nattfoto enklere.

Har med blå og grønn + en kork på vinterturer. Får bra feste, og setter seg ikke så mye i fellene. Fungerer det ikke med grønn eller blå, så er det på med feller (holder ting enkelt). Når vårsola varmer blir det med en tube med universalklister. Legger ikke feller over klister, men svært sjeldent det er behov for feller når det er klister og vårskiføre og ikke for bratt.

Natta er lang i januar, så historien fra årets første vinternatt på fjellet er kort. Bildene får fortelle historien, så får den som ser dikte videre om hvordan det er å være ute en vinternatt.

Som @Elisabethsk bruker jeg BD Moji som teltlykt. Gir bra leselys når den henger i telttaket. Veier lite, tar liten plass, bruker 3 aaa batteri, og tåler litt fukt. Har skrevet test/mine erfaringer med lykten på bloggen.

Kommer jo an på hva du har som brenner i stormkjøkkenet. Omnifuel, petromax og fjøslykta brenner parafin. For ikke å sote ned glasset på fjøslykta og tette dysene på brenneren er det greit med rentbrennende parafin. F.eks. lampeolje eller fritidsparafin (sjekk at den tåler kulde for vinterbruk). Når du bruker parafin på omnifuel har du med en liten flaske med rødsprit for å forvarme (1 dl eller 2 er nok). Er mulig å få parafinbrenner/multifuel til stormkjøkken.

Er lettere å gå med smøring enn feller, så smøring foretrekkes når det er hensiktsmessig. Det vil si så lenge det er relativt flatt og fast underlag. På typisk fjellføre med vindpåvirket snø eller 5-10 cm løs og tørr snø er det behagelig med smøring. Bedre glid og godt feste. I dyp snø eller kuppert/mye oppover er feller greiest. Har med kortfeller og to typer voks på tur. brukes skiene både med feller og smøring, og gjerne på dagsturer uten pulk også, så har spenn betydning. Men hverken lengde eller spenn har like stor betydning som på langrenn i løype.

Imodium, paracet og ibux i førstehjelpsmappa + boxer i klesposen i tilfelle parafinuhell... Har du ikke imodium har kull fra løvtrær en positiv virkning på magen. Litt usikker på om furu/gran har like god virkning. Ellers er det vel det eneste man kan gjøre å legge toalettrullen i lomma på dunjakka, ha buksa løst kneppet og være i beredskap. Forsøke å få i seg litt veske og mat som stabiliserer/roer magen litt. F.eks. tørt knekkebrød, kornmo e.l. Og ta det rolig mens man venter på at ting roer seg og formen blir bedre.