-
Innlegg
339 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Nylige profilbesøk
Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.
Odin sine prestasjoner
-
Berghaus yeti extreme + Scarpa Chamoz. (step-in-feste prob?)
Odin svarte på [email protected] sitt emne i Fottøy
Lim fast all gummien på gammasjen mot gummien på sålen på skoen. Skjær bort overflødig gummi og lim. Skjær bort gummien rundt stegjernfeste på skoene. Mye arbeid for å få til dette. Du må pusse gummien rundt skosålen og gummien inni gammasjen for å få godt feste for limen. Jeg har brukt duct tape for å holde gummien på plass under liming. Gummi som går under såle kan skjæres bort, og limes fast. Har gjort dette med noen par Alfa Skarvet sko. Godt resultat, en gammasje som er 100% tett rundt skoene. Men prismessig er det nok lik pris å kjøpe en ferdig sko med integrert gammasje. Ser det er kommet mange nye sko med ferdig gammasje på markedet. -
Skjelåtind(1637moh) - kommunetopp i Meløy og Beiarn (Nordland)
Odin svarte på Vandrefalk sitt emne i Turrapporter
Vil anbefale at du studerer iskartene fra NVE, og spør lokalkjente om isforholdene på Storglomvatnet. Forholdene kommer til å bli unormale denne våren, da alle magasin kommer til å bli tappet mye ned. Brefallet ned mot vannet på sørsiden som du har tegnet i ruten din er bratt i siste delen ned mot vannet, og brefallet har store sprekker. Jeg har ikke erfaring i dette området vinterstid, men har vært mye i området sommerstid. svekket is.pdf -
Rottefella BC magnum har vært brukt på flere ekspedisjoner. Sjekk litt hvilke tilbakemeldinger som blir gitt hos flere. Jeg har brukt denne bindingen på 4 mnd sammenhengende skitur, fungerte bra. Eneste delene som ble ødelagt var gummidemper foran skoene. Denne byttet lett uten verktøy. Eller blir det litt generell slitasje, men bindingen fungerer godt. Jeg liker denne bindingen fordi man flytter "bevegelsespunktet" frem til koblingen (Stålpinnen i skoen) Man slipper slitasje i skoen, slik som oppstår med "gamle andeføtter" Da løsner gjerne sålen etterhvert, eller man får et slitasjepunkt over tærne som tar inn vann lett. BC binding er bra så lenge den fungerer. Men man kan få et stort problem hvis stålpinnen i skoen løsner, det er en vanskelig nødreperasjon. Der er gammeltypen lettere å reparere. Uansett hvilke binding du velger, er det lurt å tenke gjennom hvordan du kan reparere binding og hvilke rep.utstyr du må ha med.
-
Det er mulig å legge inn GPS spor på fjellforum. Garmin GPS-database (.gdb) filer har vært aktivert en stund. Det er mulig å legge inn andre filtyper også. (gpx) (kml) Så om noen vil legge til sporlogg i turrapport er dette mulig Brukere som ønsker å se sporlogg må ha mapsource installert på sin pc, det er da bare å dobbeltklikke på gdb.fil som ligger vedlagt i tema her på fjellforum. Man bør også ha kart installert hvis man ønsker å se terrenget rundt ruten. Når man skriver en turrapport kan man velge temaforum under, da plasserer man innlegget riktig geografisk i Norge.
-
Jeg og en kompis gikk alle østlige tinder i fjor sommer. Gikk fra riksveien og opp til skardvatnet, deretter opp på sørligste topp (Jæveltanna). Vi gikk ned i skaret usikret til vi fant rappelfestet til sveinung fra 2003. Det er nok en fordel å lage et rappelfeste høyere opp på toppen. Rappelfestet fra 2003 var preget av vind og vær, og har nok ikke vært brukt av andre siden 2003. Jeg laget et nytt feste der. Husker ikke rappellengden, men hadde mye tau nede i skaret. Klatringen opp fra skaret er enkel, men mye løs kalkfjell. Kompisen min klatret. Han fant sikringsplasseringer, men fjellet er som sagt løst. Klatringen videre er lett/ vi brukte en kombinasjon av klatring/løpende forankring og vanlig fjellvandring. Veien sier seg selv. Når man kommer ned fra store Åselitind, kommer man ned i et nytt skar. Ser et fint dieder i toppen, klatringen går opp ei renne. På toppen er det store blokker, man kan lage standplass i. Dette er egentlig den fineste klatringen på hele turen. Når man kommer til ende på turen oppe på Børtind, er det lurt å gå ned på østlig side. Nordsiden er bratt, og etter en lang dag er det ikker fristende å begynne med rappeller når man kan enkelt kan gå ned. Kikka i veggslarv no, og artikkelen der sier det mest nyttige.
-
Dette er ikke noe problem. Men husk hvis du tar betaling for dette, er det å regne som organisert virksomhet. Du har da et erstatningsansvar. Et tau som gjestene rappelerer på. Så står du på toppen med et tau som du sikrer gjesten med i tillegg. Hvis det er utsatt frem mot kanten, legger du gelendertau som gjestene henger fast på når de beveger seg frem mot "standplass". Hvis du har en hjelpemann nede, kan han ta av gjester sele/åtter.
-
Uhøytidelig markedsundersøkelse - solceller
Odin svarte på annepanne sitt emne i Navigasjon og elektronikk
Jeg har brukt solcellepanel på lengre turer, hvor man er såpass lenge ute at man trenger lademuligheter. Min erfaring er at hvis man forflytter seg i Norge er det såpass tett mellom steder hvor man har tilgang på nettspenning for lading av elektronisk utstyr. Solcellepanel er overfødig ved raske forflytninger. Men ved opphold på mer øde områder over lengre tid, eller til sjøs er solcellepanel en nytting ting. Jeg her to fleksible paneler, et på 12V/12W og 12V/25W Førstnevnte er lett, og leverer nok effekt til de fleste artikler. Har mulighet for parallelkobling for å øke effekten. Bruker et lite batteri for mellomlagring, og som lagringsplass når alt annet er ladet opp. Har da mulighet for å ta ut forskjellige spenningsnivå fra 5,5V -19V Det siste jeg har med er en liten multilader som tar alle batteri. Oppsettet er da. Solcellepanel, kabel, spenningsforsterker, batteri, multilader og noen plugger som passer fra batteriet til div artikler. Har også med noen oppladbare batteri. Har også gjort som Otto Støver, mine elektriske artikler går kun på AA batt så langt det er mulig. -
Det er også en fordel å sove med innerteltet åpent, på vinterstid er man ikke plaget av mygg. Trenger ikke å ha hele åpningen oppe, trekker bedre gjennom. Jeg var på tur i 4 mnd med denne posen i fjor vinter med Svalbardtelt. Når man er samenhengende på tur, er det greit å lufte/tørke posen når muligheten byr seg. Jeg var kun plaget av is rundt hodeåpningen. Børsta posen før jeg pakka den ned, børste deretter teltet og kosta ut rimen som falt ned i bunn. Deretter kan man starte med matlaging/fyring. Dampsperre er ikke noe aktuelt i Norge. Dessuten får man en meget spesiell kropp etter langvarig bruk av dampsperre pose. Er vel god lufting som er løsningen på det meste.
-
Kondensen kommer mye fra pusten, jeg har opplevd det samme. Spesielt i åpningen på posen. Vinterstid er det bare å koste bort isen.
-
Jeg kjøpte denne soveposen til en treåring. http://www.mammut.ch/en/productDetail/241000800_v_140/Ajungilak+Little+Mammut.html Er det noen som forstår det skillestykket som skal settes på fotenden på soveposen. Skal korte ned lengden litt. Ser det er to glidelåser på skillestykket.
-
Når det gjelder Spot har den noen svakheter enda. Kjenner folk som ikke har fått den til å sende OK under lange turer. Man får heller ingen bekreftelse på om signal er sendt. Men jeg vet også at det er folk i Norge som har blitt reddet etter utsendt nødsignal fra Spot.
-
Jeg kjøpte nødpeilesender for noen år siden. Har en Mcmurdo sender. Den er uten GPS modul. Den sender på 121,5 og 406 MHz. Satelittovervåkningen av 121,5 MHz er i ferd med å fases ut. Men 121,5 brukes som (Homing) peilesignal for ulike redningstjenester. Så det anbefales å kjøpe nødpeilesender med 121,5 og 406 MHz. 406 MHz er signalet som går til satelitt. Hvis jeg skulle gjort tilsvarende kjøp nå, ville jeg lagt noen ekstra kroner i en nødpeilesender med innebygd GPS. Redningstjenestene liker nødpeilesendere som sender kordinater i tillegg til ID og krysspeiling av 406 MHz. Man setter en mye mindre radius på søkeområde. Senderen du kikker på har interface mot GPS, noe som betyr at du må koble opp GPS mot nødpeilesender hvis du skal bruke den. Min tankegang er at hvis nødpeilesender noen gang må benyttes, kan situasjonen være såpass kritisk at man ikke er i stand til å begynne med oppkobling mot ekstern GPS. Da er det fornuftig å ha utstyr som man kan betjene på enklest mulig måte. Ved kjøp av Nødpeilesender må denne registreres hos Post og teletilsynet. Årlig avgift på 600 kroner. Det registreres også kontaktpersoner i tillegg til egen info. Du har da en ID på sender som identifiserer deg hos Hovedredningsentralene. Ved utløst sender vil HRS først prøve å kontakte eier, og kontaktpersoner for å sjekke om det er reel situasjon.
-
De to batteripakkene er oppgitt med forskjellig målenhet. mAh og Wh Brunton: 3,4 Ah 5,5 V Ah x V = Wh 3,4 x 5,5 = 18,7 Brunton leverer 18,7 Wh eller 3,4 Ah Tekkeon: 50 Wh 5-19 V Wh / V = Ah 50 / 5,5 = 9,09 Tekkoen leverer 50 Wh eller 9 Ah Så det er en grunn til at vekten og prisen er ulik.
-
Jeg har denne løsnngen http://www.powershop.as/PartDetail.aspx?q=p:10511815 Da kan man forsyne utstyr som krever forskjellig spenning. Lader med solcellepanel.
-
Sveiveradioen fra bokkilden funker bra som radio og lommelykt. Men å lade mobil er den ikke kjempebra. Må sveive veldig mye for å få litt strøm på mobilen. Har testet den på tur i minusgrader, men ikke mye strøm jeg fikk inn på mobilbatteriet.