Kimmy

Skitur på Hedmarksvidda. Masse snø og fine forhold.

Skriverier,bilder og filmer fra mine turer. http://thomassvendsen.blogspot.no/

Bilder kan sees her: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/11/pa-vandring-i-femundsmarka-fra-koie-til.html På vandring i Femundsmarka Fra koie til koie Gjennom vinduet i den mørke koia skinner de første solstrålene over åsen og ned på Langtjønna. Det er grytidlig, før sola står opp, og kaffekjelen står allerede godt plassert på toppen av en eldre Jøtul. Oktober går mot sine siste dager, og Femundsmarka er kledd i vakre høstfarger. Når skogen er slukt av mørket, da danser flammene rundt en nying. Røyken stiger til værs og varmen omfavner oss. Magene er fulle og tørsten er slukket. Mens flammene danser rundt nyingen, skinner stjernen krystallklart på himmelen. I skogen er det fullstendig stillhet, ro, vi sovner tungt i våre soveposer. Med oss på tur er Fenris, en Alaska Husky på 15 måneder, og Lupus, en Laika på 6 år. Vi går med korte skritt igjennom skogen. Stien kroker seg oppover Langåsen, rundt steiner og gjennom blaute myrer mot ovale fjell i horisonten. Det har lagt seg et tynt islag på tjernet iløpet av natten og solen glitrer i det tynne speilblanke islaget. Oppe på fjellet blåser det labert. Utsikten åpner seg og naturen er praktfull så langt øyet kan se. Vi passerer en værbitt gammel bu, jeg minnes en romjulsdag da jeg rastet der på vei til Muggsjøen. I det fjerne glimter vi Muggsjøen. Beina jobber knallhardt. Knærne bøyes og hjerte dunker. Det går oppover, oppover og inn i Femundsmarka. Horisonten fylles av fjell på alle kanter og langt der nede ser vi skogen. Det knaser i den frosne bakken når vi trår på den. Vinden suser så vidt og skodda har tatt fjelltoppene. Stor-sekken gnager på hoftene. Den er tung men samtidig blir den lettere for hver dag som går. Mens kaffekjelen gjør et langsomt oppkok finner jeg roen, her i Femundsmarka, langt borte fra storbyens tjas og mas. Mørket kryper sakte men sikkert inn i Muggsjøbua, til slutt er det kun stearinlyset, som med sin stille og elegante dans, gjengir et varmt beroligende lys i tømmerhytta. Ute er høsten i ferd med å bli vinter. Det har blitt november og nattens snødryss pryder terrenget som melis på bestemors hemmelige kake. Reinsdyr på vei til vinterbeite setter sine spor i det lette, unge snølaget. Mugga siver inn i skoa. Ullsokkene suger til seg vannet, og vannet varmer seg på bar hud, kaldt. Skjebrøfjellet står som en kjempe i der borte og vinden suser om ørene. Da kvelden nærmer seg og vinden har roet seg er Femundsmarka stille, så stille og nydelig og ikke ett menneske å se. Sola forsvinner sakte i horisonten og fargene males over hele himmelen i rosa og blått. Dagen før nyttårsaften i fjor møtte jeg en kar fra Røros midt ute på Styggsjøen. Vi kom i prat om koier og føre. Han sier at Fautbua er en av de koseligste og siden har jeg ikke tenkt på annet. Han hadde rett, nå sitter jeg her med fyr i ovnen og venter på kok i kaffekjelen. Sola smyger seg opp bak Skjebrøfjellet. Mens jeg vandrer, så fylles horisonten i duse farger. Dette er en opplevelse i seg selv mens man vandrer av sted. Etter noen timer så renner svetten. Ullgenseren blir fuktig som en nyvasket uvridd. 10 dager uten en kattevask, lukter så grimt at selv Lorthøl-styggen hadde vridd seg om.

Se der ja. Da blir ingen fisking.

Hei. Jeg skal to uker i Femundsmarka i slutten av Oktober og lurer på om noen har erfaring med å fiske så sent? Hva fungerer? Har fått nyss om Sildesluker skal være tingen.

Oppdatert med en liten snutt. Ligger øverst i bloggen.

Jeg ante jo ikke at moskusen var der forde den stod nede ved elva. og derfra så man ikke teltet. Ante ikke at det var så mye Moskus på den siden, fikk høre at de holdt seg i dalen på vestsiden av Snøhetta, men de er vel der det passer seg. Det var den eneste jeg så opp Stroplsjødalen. 2 til fra bussen som går fra Snøhetta og ned til Hjerkinn.

Den kommer jeg nok ikke til å glemme med det første. Det vittigste er at alle på jobb tullet med "tenk om du våkner opp med masse moskus rundt teltet!"

Dovre og Rondane Du vet den følelsen når du innser at du er 195 meter for nærme en Moskus? 19.7.14 Jeg er på Dovrefjell, nærmere bestemt Stroplsjødalen. Har gått et stykke opp langs Kaldvella og funnet en fantastisk teltplass for kvelden oppe på en gresslette ovenfor elva. Jeg sovner tung til lyden av bruset i elva og våkner uthvilt halv ni neste morgen. Jeg bli liggende en stund å lytte, lytte til elva og bruset som er uendelig vakkert. Mer og mer innser jeg at nå har jeg 10 dager foran meg i Dovre og Rondane. I solglimtet fra morgensolen drar jeg den dvaske morgentrøtte kroppen ut av soveposen. Motvillig får jeg på meg en og en støvel. Været er lettskyet med mye sol og den første morgenstrekken gjør vidunder med kroppen. Jeg tar tunge og klønete steg mot enden av gressletten. Elva er ikke mer enn 6-7 meter fra teltet men det er en nesten loddrett kant på 2 meter ned til elva. Fortsatt er øynene fulle av rusk etter nattens tunge søvn, på enden av gressletten fikler jeg med beltespenna for å slå lens. Så hører jeg det, et grynt! - «Hø? Hva var det?» I venstre øyekrok ser jeg et gedigent brunt dyr reise seg. Jeg får hjerte i halsen og snur meg. Synet jeg får se kunne fått hvem som helst til og følt seg liten. Jeg står ansikt til ansikt med Norges farligste pattedyr, moskus! Moskusen reiser seg opp og senker hodet og er tydeligvis ikke fornøyd med mitt nærvær. Med nervene i helspenn bråsnur jeg i løpet av ett sekund og gjør retrett flere hundre meter unna hvor jeg har oversikt over moskusen. Etter hvert skjønner jeg at moskusen ikke hører meg ved teltet fordi det bråker sånn fra elva. Dermed får jeg pakket og flyttet hele leiren i 3 omganger. Frokosten blir fortært med god utsikt til moskusen og kroppen full av adrenalin. Kvelden byr på kaffekos og jeg drar 15 små ørret på land. Kun en finner veien til gryta. 20.7.14 Jeg våkner av at jeg vrir meg i posen. Sola har allerede tatt tak og varmen opp teltet til nærmest en badstue. Det blir enda en daff morgen. Etter en lang frokost og enda lenger kaffekos tar jeg utsikt på Snøhetta som dagens mål. Det går lett oppover i steinete terreng. Om lag en og en halv time bruker jeg til toppen fra Fisktjønna. Fra toppen er det en ruvende mektig utsikt. Landskapet rundt Dovre er nydelige ovale berg og langstrakte elver som buer seg nedover fra Reinheim. På kvelden lufter jeg stanga der hvor elva renner ut i vannet. Ørreten er mer enn bitevillig og jeg blir napp på samtlige kast. Jeg lander 9 ørret og mister 2 spinnere den kvelden. Gryta blir fylt med 4 gode matfisk. Innvollene fra den ene fisken blir brukt til å lure Ravnen til et nærbilde, uten hell. 21.7.14 Fra Fisktjønna går det steinete ned mot Reinheim. Videre oppover dalen svinger elva i nydelige buer og vannet glimter av turkist og lyseblått. Ved Åmotsvatnet er det ingen fisk å få. Her er var den beste fiskeplassen opptatt av garnfiskere. 22.7.14 Ikke en sky på himmelen. Igjen våkner jeg av varmen. Det blir en time døsing i sola over en rykende varm kopp med kaffe. Jeg tar meg god tid til å pakke sekken vel vitende om at jeg nå begir meg ut på den bratteste etappen så langt. Opp lia langs Larseggen vidre mot Store Langvasstinden, og her er det bratt! Det går rett opp en steinrøys av store kampsteiner. Dalen her, vest for Snøhetta er praktfull. Spisse dramatiske tinder og lyseblå krystallklare fjellvann – her på Dovrefjell er det vakkert! Etter 4.5 timers gange med rast blir turen avbrutt av mas og stress på bussen fra Snøheim til Hjerkinn. Nå avsluttes turen i Dovre for å fortsette i Rondane. 23.4.14 På Hjerkinn stasjon kommer toget kjørende inn på stasjonen. Av toget kommer Stian og Fenris. Fenris. Fenris er en Alaska Husky som skal være med på sin første lengre fjelltur. Vi tar fatt på etappen og går mot Hagaseter og opp i fjellet mot Rondane. Fenris får smake sin første Lemmen og teltet slår vi opp med utsikt mot Grimsdalen. Øl og røverhistorier står på menyen i kveld. 24.7.14 Etter en kort marsj er vi nede på Grimsdalhytta. Her nyter vi en kaffekopp mens vi ser på bygene gå sakte forbi. Etter at vi har krysset Grimsdalen og kommet oss et stykke opp i fjellet mot Haverdalen så kommer det en vegg tjukk av regn mot oss. Lyn og torden er det i horisonten og når regnet endelig treffer oss, så regndråpene så store at vi blir søkk våte ganske fort. 25.7.14 Fra Haverdalen får det bratt opp igjennom skaret. Sola steiker og svetten renner. Det steinete underlaget gjør det både tungt og vanskelig å gå. Men belønningen i form av nydelig utsikt mot Rondslottet er strevet verdt. På Dørålseter blir det både kaffe og Atna Rondanepils mens vi venter på at de værste bygene skal drive forbi. Videre mot Rondslottet blir vi overrasket av lyn og regn. Teltplassen blir lodrett enn horisontal og når oppholdet melder seg flytter vi teltet til en mer egnet plass for kvelden. 26.7.14 På vei mot Rondslottet har vi utsikt mot både Vesle Smeden og Rondslottet og for en utsikt det er. Elva skjærer seg ned i terrenget og toppene peker til himmels. Ved Rondvatnet tar vi båt til Rondvassbu. 27.7.14 Jeg starter dagen med en topptur til Vinje Ronden. Vidre følger vi ned mot Mysuseter. Min igjennom Dovre og Rondane har vært preget av godt vær pg idyll. Stian har fordøyd 12 pakker real turmat på 4 dager. Turen er over for denne gang. Bilder kan sees her: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/08/dovre-og-rondane-du-vet-den-flelsen-nar.html

Hadde en helt nydelig tur over Hardangervidda etter påske. Skikkelig seriøst godvær fra ende til annen. Her er en liten film fra turen. Lyset var så sterkt at til og med GoPro slet med å fordøye. Link til video: https://www.youtube.com/watch?v=mVqgKkoSFkI Kort og godt fra turen med bilder: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/05/hardangervidda-pa-langs-21-27-april-21.html

Nei,det klarte seg helt fint. Der var det kun inngangen som hadde snødd igjen. Sannsynligvis fordi hele muren blåste over det. Virker som vinden snudde litt iløpet av natten også,snøen viste i alle fall tegn til det. Da kom vinden på skrå fra hoderettning,kan virke som at det er en svakhet i Exped Venus ll Extreme.

Viktige å være smart nok til å kunne avbryte. Det er kjedelig men sånn er det. Vi hadde forsåvidt lagt ruta innom selvbetjente hytter,men i den vinden så dro vi aldri. Været var luremus også. Skikkelig digg sol på dagen, og plutselig litt utpå så blåser det opp som bare det. Det skjedde forsåvidt i fjor også når vi skulle krysse Hardangervidda. Da ble det Skarvheimen istedenfor. Håper det er føre i slutten av April,da bli det ny tur.

I helgen var det full storm på Finse. Det var målt orkan i kastene. Vi skulle krysse Hardangervidda men måtte avbryte. Klarte å rote oss inn i tjukkeste whitouten når vi skulle rive campen. Film og bilder: http://thomassvendsen.blogspot.no/

Jeg har med en god kokekaffe fra kaffebrenneriet eller stockfleths gjerne. Bruker kaffekjele og har med en liten sil så jeg slipper så mye grut i koppe. Hadde med meg Aeropresse på vinterfjellet i fjor. Fungerte veldig fint. Har planer om å prøve ut min kjære v60 drypper over vidda i Mars. Minimalt med utstyr!

Å riste havregrynen i smør og honning er en fryd.