Robinson

Get used to it. Det er kjendiser som lager seertall nå. Og seertall er det som teller. Kjendisfarmen, kompani Lauritzen, kjendis 71 grader nord. I det hele tatt. Avisene elsker kjendiser og vet at vi vil se dem. Bare ikke du& jeg...

Å tale Roma midt i mot, er det noe som heter. Og ære være de som gjør det. Her inne er det nok hips om haps, kanskje hårfint flere ikke-jegere, enn det er jegere. På det mer rendyrkede forumet, Kammeret.no, et forum for jegere og skyttere, er Jenny Rolness en hyppig gjest. Google på henne. Hun representerer en gruppe som kaller seg Dyrenes Rett. Og hun liker å erte på seg jegere med synspunktene sine. Hun står fram med fullt navn også. Det står respekt av slikt. En ting jeg har merket meg, er at moderator korpset på Kammeret noen ganger vært inne på trådene hun starter, med pekefingeren. Ikke mot henne, men mot oss andre, når det noen ganger er blitt tråkket over av de som har latt seg irriterer og kommentarer blir ufine. Debatt kalles det, når to parter snakker om ett tema de er uenige om. Og hvis man kan gjøre det med respekt, er det ikke usunt med debatt.

Jeg er usikker nå som jeg responderer på dette, må jeg innrømme. Dette er kanskje ironi/sarkasme var min første tanke. Og kanskje det er det. Men for det tilfelle at det ikke er det, så er det ett svært dårlig forslag. For det forteller at positive ytringer rundt jakt, skal sidestiller med barneporno, eller med litt godvilje, bare som vanlig porno. Jeg tror ikke mange jegere eller fiskere hadde følt seg tilpass på ett slikt "Dark Web". Da heller på ett av de mange forumene dedikert for jegere og fiskere. Det er ett av de største problemene i dag. Identitetspolitikkens framvekst. Vi skal alle deles inn i grupper, som bare kommuniserer innad i gruppen. Og bare har fiender utenfor gruppen sin. Dette gjelder ikke bare jakt og friluftsliv. I stedet for å innse at vi tilhører den store gruppen, menneskeheten ...

Akkurat det er ett godt poeng. Når dyr dreper, så gjør de det enten fordi de vil spise det de dreper, eller fordi de av en eller annen grunn er blitt sur på det. Når elefanten er ferdig med å lage tacofyll av den uheldige turisten, lar han greia ligge og går videre med livet sitt. Vi mennesker er annerledes. Akkurat nå ser jeg på hodet av en rådyrbukk som jeg tok livet av for kanskje 10 år siden. Jeg var bare på jakt, men da bukken lå der, i november snøen, på denne nydelige plassen ved en bekk i skogen, syntes jeg alt var perfekt. Og bukken var nydelig også. Jeg hadde ikke noe fotoapparat der da, ikke telefonen engang, men jeg har bildet lagret i minnet likevel. Og da jeg hadde dratt bukken fram til vei var jeg bestemt på at denne bukken skulle jeg ha på veggen. Og slik ble det. Det eneste "trofeet" mitt. Mennesker har jaktet og fisket så lenge de har vært mennesker. Til å begynne med går jeg ut fra at skinnklærne utelukkende hadde én funksjon. Å beskytte kroppen mot været. Men på ett tidspunkt var det noen som laget noe ekstra. Jeg aner ikke hva det var. Noe ble gjort for at det skulle være tiltalende å se på. Pels har pyntet mennesker i tusener av år. En rødrev endte sitt liv i fjor, jeg vet ikke hvem som endte den, men en kvinne jeg kjenner laget av den en nydelig lue til min kone. Vi mennesker har en estetisk sans. Ett dødt dyr i skogen kan være vakkert. Ikke alle kan skjønne det. For eksempel deg. Jakt, og det er altså å drepe dyr, det nytter ikke komme forbi akkurat det, er en naturlige ting for mennesker . Det som er unaturlig er at noen har sluttet med det.

Roger that. Det verste eksempel jeg har sett, var inne ved Geitsjøen på Hardangervidda. Det er noen nydelige sletter der med rikelig med fine teltplasser. Men det som gjør plassen ekstra spesiell, er at fra naturens side er noen store steiner stablet sammen midt på denne sletten, som danner nesten en slags innhegning. De store steinene lager ly for vinden, og det er alltid bålrester inntil den ene store steinen. En naturens lounge på kanskje 30 m2 som sikkert har vært brukt av vandrere der oppe i tusen år. Jeg søker alltid til denne stuen når jeg kommer inn der. Og der, midt på stuegulvet, lå der en pyramide med dopapir og en liten stein på toppen av det hele. Tett vierkratt er 50 meter unna. Latskapen lenger leve. Slike svin er det en spesial plass for i helvete, der myggen alltid biter og fisken aldri gjør det.

Å løfte på steiner i det hele tatt i nærheten av populære teltplasser i marka er ikke å anbefale for noen 🤮

Det er ett stor felleskap her inne. Verdt å verne om. Jeg ser at jeg postet mitt første innlegg her inne juni 2005. Jeg hadde ikke hengt her inne i så mange år hvis det ikke var for de andre som postet her inne. Jeg håper de fortsetter å poste, alle sammen.

Du tror for godt om folk. Det hadde ikke vært plass til en bobil noen plass der oppe. Alt for smal vei, og for små plasser å parkere. Det går så vidt med en liten Ford Focus.

Vi snakker vinter i Finnmark . Vi her i sørvest skjemmes litt når vi legger ut våre "vinterbilder". Men jeg har ikke tatt fram plenklipperen enda

Dette kan umulig ble den store utgiftsposten til forsvaret. Det er jo ikke særlig mange som skal kles...😙

Problemet er at "verden trenger strøm". En frase som har blitt gjentatt ufattelig mange ganger de siste årene. Og det er ikke usant heller. Det er bare det at Norge, der disse Jærheiene på bildene mine ligger, har i mer enn 100 år produsert strøm på en mye mer naturvennlig måte. Mer naturvennlig på den måten at man får flere kilowatt timer pr. naturødeleggelse ut av vannkraft enn av vindkraft. Se på Smøla. Norges største vindpark med 68 turbiner. Miljø ødeleggelsene er dramatiske. Og Smøla vindpark produserer rundt 356 GWh i året. Sammenlign så med Lysebotn II, Lyse konsernets nye flaggskip blant kraftverkene deres. Hva ser vi av synlige miljø ødeleggelser ? Det står ett hus/bygg inntil fjellet, på størrelse med mitt husbank hus. Kraftstasjonen ligger ca en kilometer inne i fjellet. Vannrørene ligger inne i fjellet. Ikke en eneste ny demning er bygget. Eksisterende vannreservoarer brukes. Lysebotn II produserer rundt 1500 GWh pr.år. Det behøves altså nesten 5 Smøla vindparker for å produsere det Lysebotn II produserer. Det estimeres at å produsere en kilowattime av vannkraft i Norge koster rundt 11 øre. Jeg har aldri sett tall for vindkraft på land, men for havvindkraft er det laget estimater på godt over kronestykket pr. kilowattime. Mener tallet var 115 øre. Grunnen til at tallet ble offentliggjort regner jeg med kommer av at investorene har satt ned foten, på grunn av at disse hybridkablene har blitt en politisk varm potet nå. Investorene sier klart i fra. Hvis ikke kablene bygges, vil de ikke bygge ut. For de er helt avhengig av å selge kraften de lager til Sentraleuropa for å få dette til å lønne seg. Nå innrømmer de de endelig. Vindkraften er ikke for at vi har behov for kraften, men er blitt ett råstoff som kan produsere profitt. Man kan godt argumentere for at Europa trenger klimavennlig strøm, men man skal slite for å få gehør, blant den jevne norske innbygger, for at Norge nå skal bygges ut til å bli Tysklands kraftstasjonen. Bare fordi tyskerne ikke vil produsere strøm selv lenger. De har stengt alle sine kraftverk. Jada, de har noen vindturbiner de også, og så prøver de seg med solkraft. Men de innrømmer at det bare er for en kuriositet å regne. Det vil bare levere en brøkdel av det de trenger. La Norge lage strømmen vår. Dere så han sikkert på TV dere også. Den tyske bonden som ga utrykk for takknemligheten for den billige strømmen han nå fikk fra Norge, som sikret driften av gården hans. Han ble stille når reporteren fortalte han at Norsk matproduksjon legges ned og landbruksarbeidere i Norge sies opp, for at Tyskerne kan få den billige strømmen. Norge vil slite nok med å klare "det grønne skiftet", for sin egen del. At de skal ta på seg belastningene for resten av europa også, tror jeg ikke det vil bli allmenn aksept for her hjemme. Jeg tror at det som skjer nå er til skade for "det grønne skiftet". Men så tror jeg heller ikke at "det grønne skiftet" egentlig har vært motivet for utbygging av vindkraft, men penger. 60% av investorene er utlendinger. Man må til oljeindustrien for å finne noe som så til de grader trekker til seg utenlandsk kapital. Og det er selvfølgelig fordi betingelsene er så gunstige for investorene.

Har ikke vært langt, men ute i nærturen en tur. Dalevatn i Sandnes. 20 minutters kjøring og 35 minutters gåing (alle fall jeg trenger 35. minutter) med en sekk med noen vedkubber hjemmefra , en pose kaffe , kjelen , koppen , en matbit fra min lokale Mega på vei opp og en liten stol. Det blir min ukentlige ute til lunsj opplevelse. Mens man venter på våren og de litt lengre turene. Pensjonist privilegier.

Jeg har skrevet en del her inne om hva jeg mener om allemannsretten, og også dette at endel grunneiere, spesielt bønder, gjør det som er i deres makt for å holde "andre" borte fra deres eiendom. Jeg har hatt mine høyst personlige erfaringer med dette. Det gjelder noen vann som på de fleste kart heter Furevatna i Bjerkreim kommune. Dette har vært mitt ganske private lille paradis. Det var sjeldent jeg møtt folk der oppe. Men de siste årene har jeg av og til møtt andre naturelskere i kano der oppe. Det er ganske ulendt, men ikke bratt. Dette gjør at en kano eller kayak er det perfekte for å komme seg inn til godplassene. Det er ett mylder av viker, øyer og nes, med mye skog. Ca tre kvarter med kayaken, så er jeg der. Siden jeg som oftest drar alene, bruker jeg en kayak, og da er det praktisk å kunne kjøre bil fram til vannet. Det går offentlig vei med bussrute opp dit. Så det er ikke snakk om privat vei. Noe som har lokket meg inn her er ørnene som hekker i området. Jeg har likt å prøve å få bilder av dem, når de fisker i vannet. Jeg har aldri klart det, men fått noen bilder av dem med fisken i klørne. Og etter litt leting fant jeg ett reir med unger. Dette var i juni. Jeg har bare ett 300mm objektiv, så dette var det beste jeg kunne klare. Jeg er ca 150m fra reiret oppe på en nut som stikker som ett tårn over dalen. Perfekt plass. Fikk ett dålig bilda av ørna som landet ved reiret. Jeg er amatør, og har amatør utstyr. Ikke noe fullformat kamera, bare ett Olympus i OMD serien. Så bildene blir det de blir. Bare det å være der oppe, selv om ørnene ikke viser seg, gir en hel del. Og det er ikke mye klatring. Jeg trenger ikke gjøre all verden heller her inne. Ett par netter i teltet som oftest, så er det hjem igjen. Men ro i sjelen blir det av det. Men det som er greia, er at de som eier her inne ikke liker at jeg gjør dette. Og de gjør hva de kan for å hindre meg. Det enkleste for dem er å hindre meg i å parkere bilen. Jeg har ett par ganger møtt noen av dem ved veien, de har ett svært sauefjøs der. Og jeg har spurt, aller ydmykst , om å få sette fra meg bilen. Og jeg får aldri nei, men neste gang jeg kommer opp dit, er alltid plassen jeg ble henvist til blokkert. Av steiner, eller en grøft er gravet. En gang sa han til meg," kjør 500 meter lenger opp langs vannet, over neste fe-grind, der kan du sette bilen". Neste gang var plassen blokkert med vedstabler. Jeg fant en "lur" plass ganske langt fra vannet, der det var en så pass brei vegskulder at bilen kunne komme helt av veien. Jeg satte av kayaken og sekk ved vannet og kjørte bilen ned dit og trodde at jeg var lur. Neste gang var plassen blokkert med steiner. Jeg skjønner jo tegningen. Jeg er ikke dum. De vil ikke ha meg der. Og det er lite jeg kan gjøre med akkurat det. Kona har tilbudt seg å kjøre meg opp, og å hente meg igjen. Men det har gått en liten F... i meg opp i alt dette. Disse vannene består av øvre og nedre Furevatn. Jeg har alltid dradd inn til Øvre Furevatn. Nedre Furevant er det ikke bilvei til. Men jeg fant ut det går en kjerrevei/skogsvei fra bilvei til vannet. Så jeg bestemte meg for å bruke kayaktrallen min. Det som er litt spesielt, er at disse vannene grenser til det som var Hetlands Statskog. Jeg visste at Hetland Statskog var solgt til en privat investor. Når jeg sjekket opp tilgangen til det nedre vannet, var det en ting som slo meg straks. Ikke bare var det ryddet en plass, plassen var også skiltet for parkering. Jeg ble nesten rørt. Finnes det altså slike grunneiere også? Min første tanke da jeg så dette, var at det er det ikke en bonde som har gjort. Men en investor, som tydeligvis ikke har samme inngrodde motvilje mot at andre setter støvelavtrykk i marka hans. Det gjenstår likevel å se hva denne investoren har tenkt å gjøre med denne perlen. Stien inn til vannet var grei nok til å frakte kayaken på. Mellom de to vannene er det mulig å komme seg med en kayak, når vannstanden er høy nok. Så jeg kom fram til plassen min likevel. Men nå har det seg slik at i min del av landet har vindturbinene gjort forferdelige ting med naturen. Også her oppe. Jeg har sett tegnene de siste 2 årene, men siste tur i sommer gjorde det klart for meg at alt er ødelagt. Jeg kunne faktisk høre dem der jeg lå i soveposen min om kvelden. Og jeg hører ikke godt lenger. De som har stilt grunnen sin til rådighet for disse pengemaskinene er antagelig de samme grunneierne som ikke tåler at jeg setter støvlene mine i marka deres. Og de tjener mye mer på dette, enn de noensinne vil gjøre på sauene sine. Bare tenk på det. Til hver eneste av disse propellene går det en grusvei. Og de som eier disse pengemaskinene er med 60% sannsynlighet ikke Norske i det hele tatt. På en måte gjør det ikke så mye om det er vanskelig å komme inne her nå. Hvorfor skulle jeg ville dra hit igjen? Og forresten, nei, jeg så ikke en eneste ørn denne siste gangen.

Neida, hvis man tar med motorsag som en del av tur utrustningen begynner man nok å bevege seg bort fra hva allemannsretten inkluderer. Men nå var det ikke dette trådstarter lurte på. Han lurte på om man kunne kappe "små busker og lignende". Hvis du leser en gang til hva Norges Lover sier (det er de som gjelder, ikke hva noen mener) om dette, sitert ovenfor, så kan trådstarter trygt gjøre det han spør om.

Der kom det. Det tok ett par timer. Det kan skade masse å spørre. Hva hvis han sier nei? Kan du da si: det driter jeg i. Hvorfor spør du da? Vi-må-ikke-spørre -noen-om-det-er greit-at-vi-benytter-oss-av-allemannsretten-vår.

Du har kanskje lest for mange tråder her på forumet med for mange meninger. Lag deg en teltplass i skogen du. Hvis steinene er så små at du kan flytte på dem, slå deg løs. Og kapp vekk småbusker som er i veien. Vi snakker ikke om å felle trær her. Det kan være en utfordring å finne fine teltplasser i skogen. Edit. Her er klippet fra Norges lover. Framhevet av meg § 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. 0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323

Forskning kan brukes til å underbygge det man ønsker. Tobakksindustrien hadde i sin tid en mengde forskere på lønningslisten som kunne "dokumentere" at tobakk var sunnere enn tran. Og hver gang jeg kan finne på å bli seende på ett debattprogram på TV mellom politikere ( det skjer ikke ofte) er setningen "all forskning viser at..." mye brukt. På alle sider. SV presentere forskning som viser att deres politikk er best for oss, og FRP på andre siden har sine rapporter som viser at de har rett. Noen tar feil. En ting det har vært enighet om er grunnen til den enorme økningen i hjortevilt vi har hatt i Norge i det 20 århundre. Det menes blant , ganske riktig, forskere, at det aldri har vært så mye hjortevilt i Norge i historisk tid som det er nå. Og grunnen? På akkurat dette feltet har det ikke vært noe særlig uenighet. At de store rovdyrene ble bortimot utryddet framheves som den viktigste. I særdeleshet bjørn og ulv. Dernest kommer forvaltningen, den rettede avskytingen som årsak. Så at bestanden av byttedyr påvirkes av mengden rovdyr som spiser dem, er en av tingene som det ikke er så mye uenighet om. Det er likevel fritt fram å være uenig. På det private plan har jeg drevet med forskning på kråkebestandens påvirkning på bestanden av Viper, Spove og Tjeld i nærmiljøet rundt familiehytta på Nord Jæren. Vi er to forskere i dette prosjektet, jeg og min svoger. Med hver vår 223 rifle. Når vi er der ( i lovlig tid), og ei kråke setter seg på ett steingjerde , eller på bakken, noe særlig innenfor 200 meter og sitter noe særlig lenger enn 15 sekunder, forvandles den til en fjærsky. Men vi skyter ikke mange. Jeg tror jeg skjøt 3 stk i fjor. Hvor mange min svoger tok vet jeg ikke. Men det som er greia er at kråker er smarte. De slutter å sette seg. Og etter at vi spurte to av grunneieren om lov til å felle to trær, ei bjørk og ei ask, mistet de disse som utkikkstårn. Dette til sammen har gjort at det vrimler av Spove og Viper spesielt , på jordene nærmest hytta. Mens det er mye mindre av dem på jordene lenger vekk. Jeg tror ikke dette her har så stor innvirkning på det store bildet, når det gjelder problemene Vipa og Spoven har her i sør vest, men la oss kalle det enkens skjerv. Vi gjør det vi kan. Og det er veldig trivelig rundt hytta i hekketiden for Vipe og Spove. Tjelden er nå noe for seg selv. Så ubehjelpelig som den er, både når den legger egg og prøver å forsvare ungene sine, er det ett under at arten ikke har gått under. Likevel ser det ut til at den klarer seg bedre enn de andre. Det skulle jeg gjerne sett litt forskning på, av noen med mer skolegang enn meg...

Jeg tenkte jeg skulle skryte litt av Norrøna. Jeg har en Finnskogen jakke og en Dovre jakke med samme problemet . Glidelåsene. Finnskogen jakka er 5-6 år gammel, mens Dovre jakka er i alle fall 20 år. Jeg så på service siden deres at de ikke kunne påta seg å reparere klær eldre enn 11 år, så jeg sendte en e-post og forklarte dette med Dovre jakka. Og damen svarte at jeg bare kunne sende dem denne også. Selv om de ikke lagde den jakka lenger, og ikke lenger hadde originale glidelåser til den, var hun overbevist om at de skulle kunne finne en glidelås som passet og sy den på Dovrejakka. Service siden deres som forklarer gangen i prosessen, sier blant annet, at når jakken er mottatt til deres verksted, vil en faktura på kr.650,00 ( hvis det ikke er garanti arbeid) bli sendt og forventet betalt før arbeid påbegynnes. Her om dagen kom Finnskogen jakka i posten, med fikset glidelås. Jeg vet ikke om det er ny, eller om de har reparert den gamle. Uansett er glidelåsen nå i orden, og jeg har enda ikke sett noen faktura. Og jeg har ikke en gang betalt porto, for jeg fikk den lokale Norrøna butikken til å sende den for meg. Dovre jakka har jeg ikke fått enda, men den ble sendt noe senere. Jeg venter spent på den. Og nei, de har ikke lovet meg en gratis Recon dress for å skrive dette...

Jeg hadde ikke ofret så mange kalorier på dette. Dette er ett trivelig forum og det er ingen grunn til at det ikke skal fortsette å være det. Det er både jegere, fiskere, ikke-jegere og ikke-fiskere (som ikke bryr seg så mye om noen jakter eller ikke) og personer som bryr seg svært mye om noen jakter eller fisker. En gang i blant blir noen støtt/fornærmet og gir utrykk for det. So? Folk trenger ikke hjerte/lunge redning om de blir fornærmet. Slikt pleier å gå over av seg selv. MInner litt om den voldsomme debatten for ett par år siden, da noen delte barndomsbilder der de lekte "kåbbåy" og indianere, og alle rett- tenkende progressive hamret rasende på tastaturet , og i avisspaltene, om hvor ytterst upassende det var å vise fram slike bilder i dag. Det beste alle kan gjøre er å rette seg opp og trekke skuldrene bakover. For å sitere min tidenes filmreplikk fra Rhett Butler i Tatt Av Vinden :"frankly my dear, I dont give a damn."

Jeg kjøpte Ringstind 2 SL da Helsport bestemte seg for å lage det med 2 bøyler i stedet for bare den ene. Det minner nå mye om mitt gamle Stetind 2 telt som jeg har vært svært fornøyd med i mer enn 20 år. Ringstind har i mine øyne funnet tilbake til Stetind, bare med mye lettere og tynnere duk, og åpning på begge langsidene. En kjempefordel i mine øyne. Og 600 gram lettere. Jeg synes det er ett svært bra telt.

Jeg kjøpte denne rustfrie modellen ovenfor av Amazon for 2-3 år siden. Og når det er litt lengre turer om somrene som skal gjennomføres, er det denne som blir med. Mest fordi jeg alltid bruker primus da, og den sotete Trangia kjelen får være hjemme.

Det satt langt inne å slå fast at dette er favorittkjelen min. Den enkle, lette, billige Trangia kjelen. Jeg har 2-3 andre kjeler, kjøpt på innfall, men når det kommer til stykket er det denne kjelen som får være med på tur oftest. Det store lokket er en av grunnene. Kjelen passer like godt til grøtkoking som kaffekoking. Jeg hadde også Eagle kjelen, men den ble gitt vekk i sommer til ett barnebarn som skulle på tur til Lofoten. Etter å ha lest trådstarter betraktinger begynner jeg å lure på om det var pent gjort...

Det internasjonale basehopper miljøet var vel de som tok aller mest avstand fra dette forsøket på å rettsforfølge redningsmannskapene. For de visste jo at dette ville innebære at ønsket om å være med på slike redningsaksjoner ville avta. Og det skjedde jo også her. Frivillighets ånden fikk ett skikkelig lyskespark, og det er ikke rart. Hvis det at jeg prøver å hjelpe, gjør at jeg risikerer å se innsiden av en rettssal og påføres advokatutgifter jeg må dekke selv, tror jeg at jeg vil vurdere å holde meg hjemme.

Hvis vi ender opp med å amerikaniserer oss, vil dette bli en ny gullgruve for forsikringselskapene. Her nede hos oss opplevde frivillige ubetalte redningsmannskaper å møte jussen, når pårørende etter forulykkede rettet pekefingeren mot de som prøve å hjelpe. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/BbPXv/skremt-av-anmeldelse Edit. Som en liten kuriositet, kan jeg fortelle at etter vi hadde kommet til land med de leide kayakene jeg nevnte ovenfor og skulle levere dem tilbake, kunne jeg ikke dy meg for å forsøke å være morsom. "I got a wet bottom, who can I sue?" . Jeg så på karen at han var usikker, men han svarte gravalvorlig : "In a kayak, I dont think you have much of a legal standing complaining about wet trousers ...Sir". Han tok det svært alvorlig.

Det er jo turer med innbygget risiko som utføres her. Mye vi gjør i fjellet har en innebygget risiko , men klatring havner høyere på risiko skalaen enn vandring. Der jeg jobbet før jeg ble pensjonist, var det standard prosedyre med en risikovurdering før oppstart av arbeid der risikoen var høyere enn normalt. Bruk av hjelm ville garantert havnet på listen over kompenserende tiltak for å redusere konsekvensene av den forhøyede risikoen. Jeg vet ikke hva DNT gjør nå. I 2019 var vi på ferie i California , og vi leide en kayak oppe ved Lake Tahoe. Du verden for en bunke papirer jeg måtte lese gjennom og krysse av bolker på, før jeg til slutt signerte på at utleier ikke hadde noe som helst ansvar for hva som måtte skje med meg ute på vannet. Jeg hadde blant annet signert på at jeg ikke skulle padle mer enn 200 yards fra land, og at jeg skulle ha vesten på meg til enhver til i kayaken. Og at de hadde lært meg hvordan jeg skulle komme meg opp i Kayaken igjen, skulle den går rundt. Jeg regner med at DNT har noe lignende for slike turer. Hvis ikke har de dårlige rådgivere på juss siden.