Robinson

http://www.havard-larsen.com/editor/index.php?dowot=viewalbum&cat=15&innhold=galleri Jeg vet ikke helt hvordan de lagrer materialene sine. Kanskje du kan få kontakt med noen sjelefrender her på nettet som kan hjelpe. Ellers så kan du jo sjekke linken ovenfor for å ha noe å strekke seg mot

Hvis du har funnet en skikkelig bjørkeknute , bør du egentlig lagre den en god stund før du begynner å lage noe av den. Jeg mener å ha lest at disse "kokkse" makerne lagrer materialene sine i årevis for å få best mulig resultat.

Jeg kom på en tabbe til. Og det var ikke jeg som gjorde den heller. Og for å være ærlig så aner jeg heller ikke hvem som gjorde den. Men saken er den at opp i Indredalen i Frafjordheiene , på en teltplass som vi og andre har brukt en del ganger , fant jeg for noen år siden , pent dandert oppe på en stein: 1.stk. sett bilnøkler og ett skrulokk til tanken på en Optimus 111. Jeg ser for med fortvilelse på parkeringsplassen , hvis neste etappen til eieren var bilen. Eller like ille , eller verre , fortvilelsen ved neste leir i Frafjordheiene når neste varme måltid skulle lages. Shit happends!!

Jeg var en ensom tur opp i Bjerkreims heiene ikke lang Veen (for de som er kjent). Og ettersom motviljen mot tunge sekker har blitt større og større med årene , har jeg blitt litt av en gram jeger. Men på denne turen fant jeg ut at jeg skulle ta med 1 stk. ølboks. 0,5l. Det var varmt og jeg skulle nye denne fredagskveld etter at teltet var oppe. Selvfølgelig gikk det hull på denne boksen i sekken . Den ble liggende og gnisse inntil kaffekjelen viste deg seg. Så det ble ikke noe ølkos , men en våt sovepose (som stinket øl) og en del annet vått. Heldigvis var det som sagt en varm helg .

Jeg har brukt mange kombinasjoner. Men aldri to soveposer. De aller kaldeste nettene ut har jeg brukt både fleece "pysepose" , en grevling overtrekkspose og en jervenduk til slutt. Jervenduken har jeg bare bredt over meg , ikke laget pose av den. En overtrekkspose vil øke komforten ett par grader. Og sammen med fleece posen skal det være kaldt for at en skal fryse..

Jeg har disse støvlene selv , og sømmen gikk opp på en tur over Hardangervidda. Jeg gikk til skomaker med dem , og han sydde sømmene på nytt. Kostet ikke mange kronene. Selvfølgelig punkterter han Gore Tex membranen , men jeg brydde meg ikke så mye om det. Den var lekk likevel. Nå har jeg dem som reservestøvler.

Jeg synes du kommer med mye god informasjon her , men du fortolker informasjonen som at den er uvesentlig. Du dokumenterer at angrep på barn har funnet sted , og at flere er blitt drept , men presterer likevel å si at du bekymrer deg mer pedofile etc.. Hvis jeg hadde småbarn i ett område der ulv ferdes og hadde tilgang til den infoen du presenterer her, hadde ulv bekymret meg mye mer enn pedofile . Jeg vet ikke hvor mye du har vært borti risikovurderinger , men vanligvis går det ut på å analysere sannsynlighet og konsekvenser. Når det gjelder sannsynlighet er det enten : kjenner ikke til at det har skjedd (1) , har skjedd (2) og stor sjangse for at det kan skje(3) Når det gjelder ulveangrep på barn må det bli kategori 2. Det har skjedd. Så må konsekvensen analyseres: ufarlig (1) , kan før til skade (2) eller dramatisk. Antagelig fatalt (3). Det er ingen tvil om at ett ulveangrep på ett barn må være kategori 3. I alle andre situasjoner i samfunnet der det blir utført risikoanlyser ,ville ett slikt utfall av en analyse ført til omfattende sikkerhets tiltak for enten å redusere sannsynligheten eller å redusere konsekvensen. Og når foreldre i ulveland gjør slike tiltak ( holder barna inne etc...) blir de så latterligjort av slike som deg. "Dere er oppflasket med rødhette og ulven". Hvis dine holdninger hadde preget luftfart (det er mye farligere å kjøre bil enn å fly) hadde jeg garantert aldri satt mine ben i ett fly igjen.

Jeg tror du er ute etter å starte en virkelig frisk krangel her. Men det kan jo være morro det. Men såvidt jeg har oppfattet betyr det ikke noe hva vi synes. Ulven lever jo , de fleste av dem. Og det kan de godt få fortsette med . De fleste av dem. Men ulv som reker rundt hushjørner og parkeringsplasser og begynner å betrakte boligfelt som jaktmarker , de bør skytes. La oss beholde ulven slik den er ment å være: vill!

Jeg ser ikke mange grunner til at en jeger ikke kan poste 100 meter fra en hytte. Jeg jakter selv ofte ganske nær bebyggelse.Både hus og hytter. Jeg bor i Stavanger og jakter en del i nabo kommunene, Sola og Randaberg. Og det er ikke akkurat villmark. Der jeg jakter kan det være både unger ,turgåere , traktorer , golfspillere ( det ene terrenget mitt grenser til en golfbane) samt sauer og kyr. Og det er selvfølgelig ikke lett. Det er ikke sjeldent at rådyret bare må få gå fordi skuddvinkelen ikke er trygg. Men jeg har enda til gode å få kjeft av noen. Det er selvfølgelig jegeren som må jenke seg og vise hensyn. Det er dager da det bare ikke mulig å jakte , når jeg foreks. ser at nå er det potetopptaking , eller ungene leker gjemsel i skumringen mellom forballene. Det nytter ikke å bli "sur" fordi turgåere ødelegger opplegget , og hvis jeg blir det likevel er det i allefall idiotisk å gi utrykk for det. Og det er også jegerens ansvar at alt foregår trygt. Og jegeren kan gjøre mye for å sørge for at aktivitetene hans ikke skaper engstelse. Jeg minnes med gremmelse bildet jeg såg i avisen ,av ett skilt noen jegere hadde satt opp under elgjakta for noen år siden:"Elgjakt pågår. All ferdsel i terrenget forgår på eget ansvar!" Slikt skaper ikke akkurat en følelse av trygghet.

Jeg bruker for tiden Norrøna sin modell Dovre. Den er komfortabel både i varme og i kjølig vær. Og holder meg så tørr som Gore-tex kan.

Bevare meg vel for noen mattestykker. At ett jakt døgn skal produsere ett visst antall jaktskudd som igjen skal avkomme med ett visst prosentantall vådeskudd ?? Hvor får du disse ville ideene? De aller aller fleste jaktdøgn produserer ikke skudd i det hele tatt Hvis regnestykket ditt var riktig ville våre jaktmarker ligget strødd med døde jegere når høsten var over. Streifskudd ?? Bare en skramme liksom ? Det virker som om du forveksler jaktskogene/fjellene våre med Israel og Hizbolla i Libanon. Get real! Bare for å slå det fast fra offesielle statistikker. Den 3. farligste fritidsaktivitet du kan drive med i Norge er basehopping. Den 2. farligste er alpinsport. Og den desidert farligste er sportsdykking.Jakt er ikke engang på listen. Til og med fotball er farligere.

Det var da svært. Du har nå fått klart fram at du ikke liker Gore-tex plagg iallefall. Jeg derimot liker dem. Etter å ha brukt Gore-tex i rundt 10 år nå er det ingen vei tilbake for meg i allefall. De holder meg tørrere enn regntøy , i gjennomsnitt. Og de er mye mer komfortable. Og 3 lags Gore-tex er ganske robust , men ikke mer enn at jeg må være forsiktig med dem. Spesielt når jeg fyrer bål. Og bare for å ha slått det fast: 3 lags Gore-tex består ikke av 3 lag , eller 3 membraner. Det er aldri mer enn 1 stk membran. Betegnelsen 1 lags , 2 lags og 3 lags har med måte membranen er laminert til stoffet på . På 3 lags Gore-tex er membranen laminert til både for og ytterstoff. Derfor blir disse plaggene mest robust. 1 lags og 2 lags er laminert til henholdsvis for og ytterstoff.

Må bare komme med en oppskrift som jeg har brukt noen ganger nå. Langesjø Bachalao tror jeg at jeg vil kalle den. Jeg tar med en pakke skinn og beinfri bachalao klippfisk. Og jeg jeg legger den i vann natten over i foreks. Vesle Selstjørn. Pakker den i en plastpose og putter den i sekken ,når jeg rusler videre om morran. Og tar den fram ved Langesjøen når middagen skal forberedes. Der freser jeg fisken i panna sammen med en medbrakt chili og en liten løk. Tilsetter tomatpure fra medbrakt tube(glass blir for tungt) . Med potetstappe til er dette en kongerett som kan lages på rundt 15 minutter. Kan anbefales.

Det var noen veldig bastante påstander her. Dokumentasjon tilgjengelig støtter ikke det du påstår her. http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/1999/11/rapp11_1999.pdf http://www.ceroi.net/kommuner/stord/files/forvaltningsplantannsitt.pdf Av og til er det virker det som om myter lett blir til fakta. Som historier om ihjel skutte traktorer og hester. Men dette er jo ikke virkeligheten. Heldigvis tror jeg folk flest forstår det. Noe annet som skurrer her , er hva du regner som lidelser. Selv om ikke du regner det å bli spist levende som en lidelse for dyret, tror jeg vi må kunne gå ut fra at det faktisk medfører lidelse for dyret. Mye mer enn en jeger påfører det. For eldreomsorgen i dyreverden er ikke noe særlig skånsom. Det er lite hvite frakker for å si det slik.Så en naturlig død for en elg i foreks. Trysil vil ikke si en en verdig stund med familien rundt seg. Nå skinner det sikkert igjennom her at jeg er jeger. Og det er jeg. Og tiltross for alle argumentene her om nødvendigheten av å regulere bestander , så er det ikke derfor jeg jakter. Jeg jakter fordi det er noe av det mest naturlige ett menneske kan gjøre. Og fordi jeg tiltrekkes av naturen , det å være en del av den. Ikke bare være tilskuer. Akkurat som jerven og gaupa. Det er min natur også. Derfor er det ikke med tungt hjerte jeg hekter børsa av veggen om høsten."Nå må jeg ut og regulere igjen". Men det er med virkelig glede jeg går høsten i møte.Og jeg har ikke dårlig samvittighet for det.

Vidda er stor , og jeg har ikke vært overalt der. Så jeg kan bare fortelle hvor jeg liker meg. Det er i områdene mellom Halne og Geitsjøen og kanskje inne ved Geitvassdalen. Stier og hytter er det jo en del av , men det er ikke noe problem å unngå dem heller . Hvis det er ønsket. Jeg har lenge tenkt at en tur ned mot Kvenna hadde vært morro. Det er ett større område på nordsiden av Kvenna der det ikke er merkede stier eller hytter. Problemet er , etter hva jeg har hørt , at det kan være vanskelig å komme over elva , hvis det er ønskelig. Og fisk er det iallefall i Geitvassdalen og også i Heinvassdraget. Sikkert mange andre plasser også , men dette er nå de plassene jeg pleier å hekke når jeg er på de kanter. Det er helt sikkert mange andre som har sine favoritter. Som sagt , vidda er stor.

http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20020211-0149-0.html Jeg ble jo litt usikker nå , så jeg sjekket for sikkerhets skyld. Og som du vil se av lenken er det bare ringdue, av dueartene, det er åpnet jakt for. Det er noen skogsduer her på sørvestlandet også. Kjenner dem igjen på det fargerike mønsteret rundt halsen. Men det er ikke ofte jeg ser dem. Ringduer derimot.....

Jeg tror ikke du skal jakte skogduer jeg. Sist jeg sjekket var de fredet , og det tror jeg de er enda. De er ganske sjeldne. Men jeg tror vel egentlig at det kanskje er ringduer du mener. De er tallrike , og jeg jakter på dem i august på nyslådde kornåkre. Etter den 21. selvfølgelig. Også trær i nærheten av bekker er fine plasser å vente på dem om morgenen. De kommer ofte til slike steder for å drikke.

Jeg har aldri jaktet med jenter . Kanskje det kommer av at vi er en gubbegjeng som jakter sammen , men jeg tror ikke det. Hver høst arrangerer vi en selskapsjakt på foreningsterreng med flere hunder , der vi først slipper hunder for hare , og deretter lar rådyhundene prøve seg. Vi bruker like mye tid på bålkos og kaffedrikking som vi gjør til jakting. Og flere av kameratene har unger med seg. Jeg har noen ganger lurt på hvorfor ingen av damene/konene blir med på dette.Det er like mye en sosial "happening" som en jakt. Jeg har ett par ganger spurt kona om hun vil være med , men det frister ikke henne. Selv om jeg absolutt vil betegne henne som ett friluftsmenneske. Jeg skulle ønske at flere jenter ville begynne å jakte. Men på banen treffer jeg en del jenter som tar prøven , så noen er det jo. Fra ett reint egoistisk ståsted skulle jeg ønske at flere jenter ville begynne å jakte. I en tid da jakta er under press fra antijakt grupper (mattilsynet etc.) har det betydning at også jenter kan identifisere seg med jakt.

De årene jeg padlet kajakk ble det fokusert mye på eskimorulle. Og Stavanger kajakk klubb som jeg var medlem i , hadde obligatorisk begynner kurs i svømmebasseng , der vi trente på eskimorulle til den satt. Instruktørene fortalte meg var at problemet var med havkajakkene. De var stabile , og gikk sjeldent rundt. Derfor kunne en padler bruke kajakk i mange år , uten å gå rundt. Men før eller siden går alle rundt. Og har en ikke hjelp da , så er en eskimorulle eneste muligheten. Ellers så drukner man. Derimot så er konkurranse kajakkene så ustabile , at iallefall jeg gikk rundt ofte. Jeg mestret dem vel egentlig aldri. Dermed måtte vi bare lære å komme oss opp selv.

Jeg vet jo ikke hva du mener med grei avstand til Oslo , men slik jeg ser det bor du i den mest sentrale byen i Norge hvis du har lyst på fjellturer. Marka er vel ikke akkurat fjell , men hvis du hiver deg på Bergenstoget og hopper av på Ustaoset , så er du midt i smørøyet. Hardangervidda er rundt deg. Og det er ikke mange timene heller.

Dette er helt sant , selv om noen må tro at dette har jeg diktet opp. Min kone og jeg hadde akkurat gått ombord i Siljaline fergen i Helsinki og skulle til Stockholm. Da vi kom drassende med bagasjen vår i den trange korridoren og lette etter lugarnummeret vårt stod det en pent antrukket dame med sin baggasje rett ovenfor det som viste seg å være vår lugardør. Da vi skulle låse opp vår dør stod baggasjen hennes litt i veien , og hun beklagde det og flyttet den litt. Så sa hun forklarende på brukendes engelsk (tror hun var russisk) at hun ventet på sin mann som var på vei for å finne noen av mannskapet. Han ville klage på lugaren. De hadde bestilt og betalt for utsikt til sjøen. Og det hadde de ikke fått. Jeg låste opp vår dør full av håp om at da måtte vi ha utsiktslugar, og ikke utsikt til promenade dekket som vi hadde betalt for. De var noe billigere. Men med en gang jeg kikke inn så jeg jo promenade dekket. Og da mått bare den andre være mot havet. Jeg sa det til damen , og sa også at vi lå jo i havnen enda..... Hun så ut som hun skulle ramle om , "but my husband..... Stakkars dame. Vi klarte å lukke døra vår før vi knakk i hop. Heldigvis.

Jeg satt utenfor Vesle Selstjørn legeret for noen år siden og hadde frokost kaffen min i solveggen . Nydelig vær. Og så kom det to par , norske , forbi og stoppet opp litt for en prat. De fulgte stien mot Raudhelleren. Da de skulle rusle videre spurte den ene: "Dette er stien til Sleipa og skyssbåten , er det ikke ?" Og det var det jo ikke. Da måtte de gått nordover mot Halnefjorden . Nå var de på vei sørover vidda. Det viste seg etter hvert at siden de kom fra Heinseter , så hadde de tatt feil retning ved ett veiskille som de ikke var oppmerksom på. Og så bare fortsatt, beroliget av de røde T'ene. Jeg prøvde å forklare at de kunne skjære over Selstjørnhovda , og finne stien de trengte og dermed være på rett vei. Men siden de ikke hadde kart og kompass turte de ikke det. Det endte med at jeg slo følge , for jeg også skulle til Sleipa og båten. Jeg lurer på hvor mange det er som rusler rundt på fjellet og stoler blindt på at de røde T'ene skal vise dem veien. Litt uforsvarlig synes jeg.

Jeg foetok ett lite eksperiment med min Optimus Nova da jeg kjøpte den for noen år siden. Jeg fylte henholdsvis to dl. parafin , primusbensin(av det slaget de selger i sportbutikker) og miljøbensin i brenselflasken og gjorde tre forsøk der jeg kokte opp en liter vann fra vannkranen min på kjøkkenet. Og tok tiden. Og for å gjøre en lang historie kort så gikk det fortest med miljøbensinen. Etterpå målte jeg mengden drivstoff som var igjen , etter at literen var oppkokt. Og igjen var det miljøbensinen som vant. Den gikk mer drivstoff med for å koke opp literen med de to andre alternativene. Siden har jeg alltid brukt miljøbensinen. Nå kan det jo være at forsøket mitt ikke var helt vitenskapelig, men det overbeviste iallefall meg.