Robinson

En god kamerat av meg var på Svalbard for to år siden, sammen med sin gamle far og sin bror. Og de ble med en organsisert utflukt med noen gummibåter, der overnatting i telt var inkludert.Jeg vet ikke om de hadde snublebluss, men jeg husker han fortalte at alle deltagerne måtte være med på ei vaktordning, der de satt isbjørnvakt om natta med ei rifle i fanget. Høres ut som en mer betryggende ordning enn å bare stole på snublebluss...

Du finner deg ett passende jorde, så langt fra uvekommende trommehinner som mulig. Så finner du ut hvem som eier jordet, og tar kontakt med vekommende. Så spør du veedkommende så ydmykt som mulig om dere kan få låne jordet til noen timer med leirdue skyting. Dere lover å rydde etter dere. Og så får dere se hva svaret er. Jeg har gjort dette noen ganger og fått nei noen ganger og ja noen ganger.

Det er i utgangspunktet ikke noen lov som forbyr deg å gjøre det du spør om. Og slik samfunnet i Norge er , så er det som ikke er utrykkelig forbudt i lovteksten , lovlig. Men det er andre ting som kommer inn i bildet også. For eksempel så er det forskrifter mot støyforurensning som er til ulempe eller sjenanse. Og så er det også andre ting å ta hensyn til, ting du nevner selv, slikt som sikkerhet. I praksis har det vært slik at hvis skytingen bærer preg av å være organisert, må du søke om godkjennelse, mens sporadisk uorganisert skyting ikke behøver det. Mitt råd hadde vært å ta en prat med de nærmeste naboene, og høre hva de synes. Og kanskje bli enig om tidspunkter og slikt. Jeg skyter en del på privat eiendom rundt hytta. Men når vi får lyst å finne fram leirdue kasterer, ringer vi til de to nabogårdene og tar en prat. Og forteller hvor lenge vi tenker å holde på og slikt. Vi spør igrunn ikke om lov, men prøver å være gode naboer. Leirdueskyting blir det jo mye smell av...

Norge ble samlet av Harald Hårfarge. Norges lover gjelder hele landet. Men jeg vet at det kan være kommunale vedtekter som begrenser bålbrenning. Foreks er all åpen ild forbudt i Sandnes Aboreet hele året. Og så kan visst brannsjefen i kommunen komme med lokale restriksjoner , når forholdene tilsier det...

Det er alltid lurt å bruke hodet. Men det er også regler for dette. Og loven sier: " det er ikke tillatt å fyre bål i skogmark etter 15 april( tror jeg) " Dette har noen vridd til å bli skog & mark, som jo blir noe helt annet. Så altså, hvis du ikke er i "skogmark" har du lov å fyre bål. Men kravet til aktsomhet er der likevel. Brenner du ned ett fylke, kan du likevel stilles til ansvar, hvis du har vært uaktsom.

Når det gjelder sovepose i skogen, i den varme delen av året er jeg enig i at det meste er godt nok. Trenger ikke akkurat en ekstrempose. Det med en gapahuk i skogen er greit, og jeg har sovet i gapahuk i skogen mange ganger. Men ikke om sommeren.Om sommerne liker jeg telt, fordi det beskytter mot innsekter. Jeg klarer ikke å sove når myggen surrer i barten.... Angående hodepute, så har alle ingrediensene til en hodepute med seg på tur. De vet det bare ikke. Du tar sovepose-posen og stapper de mykeste klærne i dem. Og voila, en hodepute. Spritkokere har jeg brukt mye av, og liker dem også for enkeltheten.Men Bil Tema sin liker jeg ikke. Fordi den ikke har god nok vindbeskyttelse.Men vanligvis bruker jeg en Optimus multifuel benner. Noe å bære alt i??? Jeg vet ikke hva en stridssekk er, men hva med en vanlig ryggsekk?? Det er mye å velge mellom. Og hvor mye vann?? Aner ikke. Jeg drikke når jeg er tørst, og det pleier ikke å være vanskelig å finne godt vann i norsk natur. Jeg pleier å begynne turen med en 0,5L Colaflaske i plast og med skrukork. Og det er drikkeflasken på resten av turen.

Jeg synes sammenligninge med hunder som gjør skade, og trafikken som dreper i mengder er gode sammenligninger. Da en liten gutt ble drept av polarhunder for noen år siden her på berget, fikk vi faktisk en helt ny hundelov som følge av det. Det er også båndtvang for hunder i foreks. yngle/hekke tiden for å redusere ugagn som hundene kan gjøre. Altså man analysere , og gjør tiltakt for å redusere skader. Samme i trafikken. Reduserte fartsgrenser , midt delere og andre tiltakt iverksettes for å få ned skader og dødsfall. Man sier ikke at det dør flere av kreft i Norge, så hvorfor dette maset om trafikkdød?? Det samme gjør man til en viss grad mot ulven også. I min del av Norge har stortinget i sin store visdom bestemt at det ikke skal være ulv. Og terskelen for å få skyte ulv her på sørvest landet er lav, hvis den viser seg på våre kanter. Så er det heller ikke ulv her, annet av streifdyr år om annet. Og de som viser seg jakter ikke i villahager og langs turstier. I mine øyne ville det å jakte konsekvent på ulver som oppsøker bebyggelse redusere muligheten for at mennesker skal bli skadet av ulv. Men for ordens skyld: Jeg vil gjerne ha ulv i Norge jeg. Ikke har jeg hund , og ikke har jeg sau. Så de plager ikke meg. La ulven etablere seg i på Hardangervidda, oslomarka (tror ikke det er så mye sau der) , Jotunheimen og Rondane. Ikke i drabantbyene og bygde sentrene....

Påstanden om at ingen er drept av ulv i Norge de siste 200 år, er bare det. En påstand. Det som er saken er at en klarer ikke å dokumentere at ulv har drept mennesker i denne perioden. Sikker derimot, kan man nok ikke være. Men for å være helt ærlig, så tror jeg påstanden er korrekt. Mest sannynlig så stemmer det. Da må man likevel ikke glemme at de siste 100 årene har ulven vært bortimot utryddet. Og hundreåret før det ble det også drevet en intens kampanjeaktig jakt på disse dyrene der alt var tillatt. Ulven var i høyeste grad fredløs. Og det preget nok oppførselen til ulven også. Ulven i dag er ikke fredløs. Den er fredet. Og frykter ikke mennesker, når den jakter på hundene til turgåerne. I india, Russland og andre land med store ulvebestander er ulveangrepene hyppigere og også noen ganger dødelige. Forslaget ditt om å avvikle hundehold i Norge går jeg ut fra var en spøk. Vi har ikke hatt en dødsulykke med ett rutefly i Norge de siste 40 årene. Heldigvis så har flyselskapene en annen holdning til risiko enn du har. Ellers hadde jeg aldri turt å sette bena mine i ett fly igjen.

Det er rart dette med ulv. Noen har vanskelig for å innse at ulv er ett normalt rovdyr som bare blir vurdert på unormale måter. Fra mange sider. Ulv er en stor muskuløs kjøtteter, som dreper andre dyr og desverre av og til mennesker. Det er ikke noe unormalt med det. Det gjør bjørn, løver og andre store rovdyr også. Hva kan få noen til å tro at ulven i skandinavia ikke vil gjøre det? Fordi den er så redd mennesker? Fakta viser at noen individer slett ikke er det. Ett lite apropos: I USA har coyoten begynt å utgjøre en trussel noen steder. I vest har utrykket " urban packs" dukket opp om coyoteflokker som holder til i bystrøk . Til å begynne med var det hunder og katter som ble angrepet. Men de siste årene har unger og til og med voksne blitt angrepet. Noen er blitt drept. Dette var helt uhørt i USA går man noen 10 tilbake. Men ikke nå lenger. Når det gjelder cougar angrep har også dette økt kraftig. Før 1970, var det kun registrert 4 cougar angrep med dødelig utfall. Etter 1970 er det 14. Og dette er bare angrep der noen blir drept. Mange angrep får ikke så fatalt utfall. Det som er annerledes nå i USA enn før er fredning av pumaen og ogå coyoter mange steder i vest. At det ble gjort noe med pumaen er forståelig , for den var i ferd med å bli utryddet. Men problemet med disse strenge fredningsregimene er at rovdyrene mister sin frykt for mennesker, og det viser seg altså å være farlig. Når dette skjer med skandinavisk ulv er det grunn til å bekymre seg. Moderne risikovurdering virker etter prinsippet: sannsynlig x konsekvnes= risiko. Ingen kan påstå at sannsynligheten for å bli angrepet av ulv er stor. Men den er ikke lik null. For angrep har skjedd. Og vi vet at ett angrep kan få dramatiske konsekvenser , og snakker vi om ett barn , antagelig fatale konsekvenser. Altså er der en risiko.

Jeg skjønner ikke at noen kan protestere mot at dyr kan lære seg adferd. Det er så enkelt som "villkatten" jeg ga frokost ute på trappa vår for 5 minutter siden. Den er eneste overlevende av ett villfødt kull av kattunger, som har holdt til i gata vår ett par år nå. Kona begynte å sette mat ut til den i vinter. Til å begynne med var den så sky at den turte ikke vise seg på trappa vår, hvis den så bevegelse bak gardinene. Etter at en hard vinter er over for den, er den så pass uredd at den tør å kikke inn vinduet for å se om det er folk i huset. Og den rømmer ikke trappa når jeg kommer ut med maten til den. Selv om jeg enda ikke får lov å klappe den. Men jeg tror at det kanskje vil endre seg det også. Men selvfølgelig, jeg er ikke redd katten. En ulv derimot, som lærte seg lignende adferd, ville bekymre meg. Eller, jeg ville gjort det jeg kunne for at den ikke skulle lære seg slik adferd...

Enig med siste taler. Ulve mammaer som lærer opp ungene sine anno 2011, vil lære dem at mennesker ikke er noe å frykte. Men at ei elg ku derimot kan være risikabel å komme ut for. Når ulv tør angripe en hund som er sammen med eieren sin, er det ingen tvil lenger om at ulven er farlig for mennesker. Det blir som isbjørnen på Svalbard. Går man 50 år tilbake i tiden ville ett rifleskudd skremme alt som var av isbjørn innen hørevidde over alle blåner. I dag vil ett slikt skudd fortelle en isbjørn at ett menneske ha nedlagt ett stykke vilt, og at det er forbundet med null risiko å prøve å stjele det . Isbjørn har vært observert i gatene i Longyear byen. Ulven er på vei inn i samme situasjon.Vi vil se mennesker drept av ulv i Norge, i dette 10 året. Garantert. Mark my words...

Når man setter rifle og bue opp mot hverandre, må man forstå at prosjektilene virker på forskjellige måter. Pila har lite energi, men kan drepe like hurtig som ei riflekule. Prøv ett lite eksperiment selv. Finn ei kaliber 30 , 180 grains kule , og hold den i venstrehånda. Slipp den så ned i den åpne høyrehånda fra en meter høyde. Det gjør ikke vondt en gang. Prøv så det samme med ei typisk jaktpil. Eller forresten, ikke gjør det. For den går antagelig gjennom handa. Og det er ikke energien som forårsaker dette, men den sylskarpe pilspissen. Derfor kan ei pil med en god jaktspiss felle vilt uten den store hastigheten og energi som ei jaktkule må ha...

Eiendomsretten ja. Den tenker jeg ikke på å ta fra noen. I England kan man ikke gå tur som man vil i marka. Man kan slumpe til å se disse "Privat property , no trespassing" skiltene i utmarka, i skogene og i det hele tatt på de plassene man kunne tenkt seg å rusle en tur. Slikt risikerer man ikke i Norge. Vi ser på eiendomsretten på en annen måte her i Norge. Vi har ei hytte ca. 10 meter fra strandkanten ikke langt fra Stavanger. Dette er også ett populært tur område. Vi har ikke lov til å gjøre noe som kan gjøre det ubehagelig å gå tur i stranda forbi hytten. Og hvem som helst kan stille seg opp på svaberget med slukstanga si for å fiske. Eiendomsretten vår til stranda kan ikke hindre dem i å gjøre det. Dette er i grunn helt greit synes jeg. Ingen tar fra meg hytta eller stranden min. Men jeg må dele naturen med andre. Jeg ser på vannene på Hardangervidda på samme måte. Eller ikke helt på samme måte, for eierne av vannene bor gjerne i Oslo. Og sjeneres slett ikke av mitt nærver ved vannene deres. Og stanga mi er aldri noen trussel mot eventuelt næringsfiske i Langesjøen...

De fleste jeg har funnet, når jeg har lett etter gamle legre som står på kartet, har vært ruiner. Både Hein legeret og Geitsjø legeret er bare ruiner. Men noen er det altså enda tydeligvis som kan brukes som ly for været...

Noe med problemet med å bli nedkjølt, er at man får redusert både beveglighet, dvs. muligheten til å ta seg fram , og man får redusert vurderingsevnen. Og det trenger ikke å bli veldig kaldt heller før dette skjer. Derfor ser man personer som man ellers ville vente mye fornuftigere oppførsel av, gjøre fatale feilvurderinger. De kan forfryse hender, mens vottene henger og dingler i snorene sine, uten at de tar dem på. De kan sette seg ned ved en stein, og fryse i hjel, uten å ta opp soveposen av sekken og tre seg i den. De kan gå våt og nedkjølt uten å stoppe og ta fram vindtett, vanntett og varmere klær som de har i sekken. Alt dette har skjedd, og det med vottene var jeg selv vitne til. Vi andre ble oppmerksom på det og fikk grepet inn. Og dama var ikke ei dum, uærfaren utenlandsk ei. Men hun ble nedkjølt uten å være oppmerksom på det. Hun hadde heldigvis følge som hjalp henne.

Legeret du forteller om er ikke "mitt" leger. Da har jeg fått ett tips om ett nytt. Takk for det. Selstjørn legeret ligger knapt 2 km. sørvest for Heinseter ,langs stien mot Raudhelleren. På noen kart heter vannet der legeret er Vesle Selstjørn , mens på Inatur sin kartside heter vannet Butjønn. Før gikk stien rett forbi legeret , men etter at det ble laget bro over Selstjørn bekken, går nå stien rundt hundre meter lenger nede, og man kan ikke se legeret før man er over elva. Hvis man vil besøke legeret følger man bare elva på nordsiden til man kommer til utoset. Det er bare rundt 100 meter. Så ligger bua der, halveis gravd inn i en haug. Romantisk og forlokkende....

Lurer på om du mener Vesle Selstjørn legeret. Den jeg sikter til lenger oppe. En halvtime fra Heinseter, mot Raudhelleren. Har mange gode minner fra den...

Det er tragisk, ja , men det er noe som store deler av europa har vært nødt å leve med i mange år. En tysker putter ikke bær i munnen rett fra blåbærlyngen. Danmark har også parasitten og har hatt den en stund. Vi må nok bare innse at tidene forandrer seg, og desverre ikke alltid til det bedre...

Det er grunner utover dette også. Her på sørvest landet er det kvotefri gaupejakt i jakttiden til gaupa. PGA at dette er prime saueområder. Det er ikke ønskelig med mye rovdyr her som det fører til store konfikter landbruks interesser.

De begynner nok å bli rehabilitert og avlåst etter hvert. Men ved Vesle Selstjørn (ikke langt fra Heinseter) står i allefall en enda som jeg har overnattet i mange ganger. Der er ett bord, brisker , to køyer,en vedovn og masse muselort på en golvflate på rundt 10m2. Du bare lager deg en sopelime av vieren som vokser ved vannkanten og koster ut den verste muselorten. Så er det bare å installere seg.Jeg foretrekker å sette madrassene utenfor og bruke bare liggeunderlaget oppe i køyene. Madrassene er ikke akkurat delikate. Er du heldig er der litt ved. Ellers må du rundt og lete. Enjoy...

Hønsefugler har jeg aldri prøvd å lokke, men ender og gjess har jeg lokket mye. Og jeg har sett at det virker. Spesielt i kobinasjon med lokkefugler.

Jeg vokste jo opp på sunnmøre og som nabo til Devold fabrikken. For 40 år siden var det ikke noe "kult" med en Devold genser. Både min far og jeg jobbet på Liaaen verftet i Ålesund, og fikk de mørkeblå, litt hardt strikkede genserene som arbeidstøy. Jeg tror jeg fikk 2 gensere i min tid på verftet. Uslitelige , men litt tynne kanskje, siden de var beregnet å bruke under en kjeldress. Skulle gjerne hatt en av dem nå, men aner ikke om de lages eller finnes...

Jeg liker å pakke alt i pakkposer. På den måten blir det mer orden i sekken. Alle maten i en egen pose, klærne likeså. Bonusen kan foreks være at klesposen blir hodepute om natten i teltet. Personlig tenker jeg ikke på hvor jeg har vekten i sekken, men hva det kan tenkes jeg får bruk for unde marsjen. For eks. ligger skalljakka rett under lokket(hvis jeg ikke har den på meg) og likeså førstehjelp posen med gnagsår plasteret. Soveposen ligger alltid nederst, siden jeg ikke trenger den før kvelden. Bonusen der er at den holder seg tørr selv i øspøsende regn...

Jeg har meg ett par vinterturer der vi overnatter i skogen hvert år. Men jeg kunne ikke tenkt meg å ligge i telt på en slik tur. Fordi jeg ikke liker å fryse. Vi spenner opp en gapahuk av en pressening, og lager oss en 20-30 cm tykk madrass av granbar. En fjellduk opp på dette,ett godt liggeunderlag, og så en god vinterpose. Med nok ved til bålet blir det trivelige kvelder i soveposen. Og opptenningsved til morrabålet har vi klar under gapahuken, slik at vi ikke trenger å gå ut av posen for å få fyr på bålet, og få i seg dagens første kaffe...

Erlig talt så husker jeg ikke slikt. Du har garantert råd. Stikk innom Rema 1000 i morra og sjekk...