Robinson

Kjøpte nettopp fiskekort selv for østvidda. Det er rart å se på kartet som følger med hvordan de har gjort seg umake med å sørge for at man ikke skal få fisk, ved å markere alle betydelige vann som private og off limit. Visste dette før jeg bestilte fiskekortet. Men det blir jo ett spill hele greia. De later som de selger oss muligheten til å fiske, og vi later som vi skal fiske der vi har lov. Fiskekortet er alibiet for å ha stanga i sekken. Vi har lyst på fisk, og vi kommer til å fiske...

Jeg har også brukt brusflasker til både whisky og brensel. Jeg har ett godt lager med tomme farris og scwepps flasker som er ganske solide. Det fine med disse er at når de er tomme (og det bli de) , så havner de på bålet. Jeg slipper å bære dem med hjem.

Jeg har ikke tenkt å ødelegge denne gulpebollen for å se etter noe telefon nr. Og jeg har heller ikke tenkt å gi fra meg denne bollen. Finders keepers....

Var på tur forrige helg med en kamerat, og vi observerte ei kongeørn som satt på toppen av en knaus bare 3-400 m fra teltet vårt, og vi bestemte oss for å klatre opp for å se om den hadde reir i nærheten. Vi fant ikke noe reir, men to ørner kretset ganske nær rundt oss og lagde en del lyd som tydet på at de ikke likte at vi var der. Så der var nok ett reir i nærheten. Men det vi fant oppe på knausen, bortsett fra masse ørne skitt og noen fjør, var denne gulpebollen med øremerket fra ett lam. Dette er noe man ikke finner hver dag, og jeg er glad for å kunne ha denne på peishylla.

Siden det er rødspritflaska som laget ulykken og ikke primusen, har flasken blitt antent på en eller annen måte. Klassikeren er å helle rødsprit fra flasken på forvarmingskaret på primusen mens det fortsatt brenner i den. Når det er varmt er det veldig vanskelig å se flammene til rødspriten. Og det er varmt nordpå nå. Dette har skjedd før og vil skje igjen. Desverre. Eneste måten å være sikker på i en slik situasjon er å holde handa over brenneren for å kjenne om det brenner.

Det var nyttig info her. Neopren er ikke aktuelt. Jeg drev med fridykking i noen år og opparbeidet meg etterhvert en slags allergi mot neopren rett på huden. Huden hovnet opp og løsnet i store flak. Men det er nå bare meg. Så tørrdrakt blir løsningen. Ser for meg en todelt løsning, der jeg bare trenger longjohn på varme dager, og tar på overdelen når jeg skal krysse lengre strekk.

Jeg har kjøpt meg en kajakk, min første, og lurer litt på dette med klær. Har hatt kano siden ungdomstiden, men de brukes bare om sommeren, og aldri langt fra land. Jeg ser nok også for meg at kajakken blir til å smyge seg langs land med og noe særlig vinterturer tror jeg ikke det blir. Men skal jeg komme meg noen plass må jeg krysse fjorder og da ser jeg for meg at selv om sommeren vil det være lurt med klær som beskytter meg skulle jeg havne uti vannet. Det er en Viking kajakk, altså en "sit on top"kajakk. Dette gjør at slike ting som eskimorulle ikke er aktuelt å lære seg. Ser på nettet at det finnes mye å velge mellom, fra det avsindig dyre til det litt mer overkommelige. Men hva bruker folket? Please advise...

Jeg har ett par primuser som trenger nytt pumpelær. Jeg har fått tak i 2 nye lær som ser ut til å passe, men klarer bare ikke å få pumpen inn igjen med det nye læret på plass. Jeg har en følelse av at jeg gjør noe galt, for når jeg prøver læret før jeg setter det på pumpestanga, virker det som det passer. Men ikke tale om jeg klarer å få pumpestanga inn med et nye læret. Ødela begge de nye pumpelærene. Er det noen med erfaring og gode råd der ute???

Jeg veier alt jeg kjøper av dibbedutter det kan tenkes skal opp i en ryggsekk en gang, og legger disse inn på ett exelle ark. Slik at jeg pakker sekken på pcén først og vet dermed vekten før jeg begynner å putte oppi. Og jeg er streng med meg selv. Det jeg har bestemt meg på listen som skal oppi sekken, blir puttet oppi. Ikke noe mer. På korte helgeturer er jeg vel ikke så nøye, men på turer som skal vare ei uke eller mer, må jeg være nøye. Eller så kan sekken fort bli alt for tung. På lengre turer er det min erfaring at det er maten som gjør den tung. Ikke utstyret. Har kommet til at jeg greier meg med 500 gram mat pr. dag , og da vil menyen for en 10 dagers tur veie 5 kilo. Men så klarer ikke jeg å leve bare på drytek og lignende.

Kjøpte GOPRO kamera og er i ferd med å lære meg å bruke det. Skal på tur til helga og håper på noen brukandes filmsnutter...

Why worry? Enjoy the ride...

Jeg synes at det er passer best at ulvene yngler i oslomarka. Det er tross alt i Oslo de fleste som vil ha ulv bor. Jeg har ingen motforestillinger mot ulv der. Synes det er søtt jeg...

Jaja , jeg så nå en gå gjennom isen oppe ved vannet nærmest Dalsnuten i går. Ikke noe farlig riktignok. Det var ett mamma&pappa par med en gutt på 3-4 år ute på isen, sammen med mange andre, og siden de var ganske nær land så junior en åpen bekk som rant ut og ville til den. Naturlig nok- kids stick to water- og pappa skyndte seg etter for å stoppe han og gikk i gjennom. Det var ikke dypt, vannet stod bare opp til leggen hans, men kaldt var det nok. Så det viser at der bekker renner inn og ut, og rundt steiner, skal man alltid passe seg.

Har ikke mistet sekken ,men det var en gang nære på. Det var i Børgefjell og vi, jeg og fattern var kommet oss opp mot Jengelen fra Store Namsvatn. Og vi hadde brukt to dager opp dit, og ut på ettermiddag da vi nærmet oss Jengelen kom vi inn i ett område med bra med bær. Vi vrengte av oss sekkene og begynte å plukke. Det ligger vel i kortene hva som skjedde. Vi beveget oss etterhvert sikkert ett par hundre meter fra der vi hadde lagt fra oss sekkene, og vi klarte bare ikke å finne dem igjen. Jeg vet at fattern var skikkelig bekymret , jeg var ikke så gammel da. Vi lette og lette og hadde sikkert gått forbi sekkene mange ganger på mindre enn 20 meters avstand, uten å se dem. Etter lang leting fant vi dem, og lettet var vi. Lærte ei lekse der, ikke gå fra sekken uten å være sikker på at man finner den igjen.

Det hadde dressjakka mi også tålt...

Hva gjorde du med Recon jakka og dovrebuksa? Tørket den i peisen, eller lot du rottveiler hvalpen leke med dem? Eller vokste du ut av dem? Dette minner om han som klagde på at whiskyen forsvant for fort, han trodde det måtte være noe feil med flaskene...

Jeg tror ikke dette er en helt presis beskrivelse av gore-tex jakker generelt. Bruk&kast klær finnes i mange kategoriere, men mindre tror jeg blandt klær med gore-tex membran enn andre klær. Min Finnskogenjakke har jeg hatt ( og brukt mye) i mer enn 15 år nå. Og den er ikke en gang trelags gore- tex. Den er nok ikke så tett som den var for 15 år siden, men den beskytter meg fortsatt bedre mot regn enn en bommuls anorakk vil gjøre. Og er like vindtett. Buksa har riktignok byttet ut en gang, men bukser slites mer. Og så har jeg ei Forelhogna jakke & bukse ( trelags) som jeg har hatt i 5-6 år nå, og den er robust og viser ingen tendenser til at membran er forringet. I mine øyne er gore-tex ( og etterligningene) det beste som har skjedd med klær siden bukser ble oppfunnet...

Jeg har vært på tur med kompiser som mente at det meste er godt nok. Det kjekke er jo å være der ute og oppe, og er man kar klarer man seg med det man har. Ikke sant? Eller kan låne av brodern eller en kompis. Og så skal de være med på Hardangervidda i dongeribukse, med regnbukse utpå hvis det blir regn. Og klager første morran de kryper ut a teltet fordi buksa ikke har tørket i løpet av natta. De låner brodern sine gamle marsjstøvler fra forsvaret som passer nesten helt bra. De fryser seg skakk og klager etter første natta i leirskole soveposen de fikk i komf gave og griner til seg og får låne ullgenseren min, fordi de ikke har med noen selv. "Trodde det skulle være sommer jeg, Hvem kunne tro at man behøvde en ullgenser?" Og halvveis detter sålen av den ene utslitte marsjstøvelen slik at turen fullføres med ett par sandaler med mine lånte gamasjer. Med fiskestanga fra Statoil stasjonen som ble kjøpt på veien opp , komplett med 1 stk. spinner , hengende utpå sekken. Bortsett fra at spinneren ikke henger der lenger, men en av mine , siden den som fulgte med stanga ble mistet i det første vannet han prøvde seg på, og etter det ett par av mine. Og så kan man oppleve å høre bemerkninger som, men han gumler på min sjokolade, "at du gidder å bære på den tunge sekken. Jeg liker å pakke lett jeg.". Nei, takke meg til noen som vet hva som fungerer , og hva som ikke gjør det av utstyr. Da kan kanskje jeg også få oppleve å låne noe jeg trenger. Ullgenseren fikk jeg aldri tilbake....

Jeg bruker mye slike flasker til både drikkeflasker,drivstoff og annet. Hvis det er slik at de er på vei til å bli erstattet av noe dårligere må jeg bare hamstre, Ikke er det så dyrt å gjøre det heller...

Hvis du velger stål, velger du de rimeligste patronene og de dårligste jaktmessig. Av de lovlige alternativene for en haglejeger i dag er stål det dårligste. Hvis du velger en eller annen tungsten/matrix patron får du en patron med bortimot bly egenskaper. Og går du enda lenger opp på stigen og velger en eller annen variant av HD hagl,så velger du en haglpatron med høyere egenvekt enn bly. Selv om det er harde hagl. Men det er stålhagl også. På gåsa er også rekkevidde greit å ha og dess tyngre hagl, dess lengre holder de på hastigheten og evnen til å gjøre det du vil ha dem til å gjøre. Joda, disse patronene er dyrere enn stålhagl, men på gåsejakta er ikke skuddsjansene så mange som om du var på duejakt en sensommerdag. Det er vel anvendte penger...

Når man har ligget ute ett par netter om vinteren, får man den erfaringen som trengs for at man skal føle seg trygg med dette. Det er ikke noe hokuspokus med dette. Nå har jeg ikke prøvd ekstrem temperaturer , men ned til 10-12 minus vil de aller fleste kunne mestre ei natt ute uten ekstremutstyr. En god sovepose og liggeunderlag og ca 20cm med granbar mellom liggeunderlag og bakken er nok for å kunne ha ei komfortabel natt ute...

For noen år siden hadde nrk ett program om en professor ( her i Norge) og en journalist som skulle klare seg ute , tror det var en eller to uker, uten noe som helst mat med seg. Jeg hadde en link til tv programmet det ble av dette, i en tildigere tråd, men programmet er desverre fjernet og er ikke tilgjengelig lenger. De valgte klokelig nok ett kystlandskap og sommerhalvåret. Og de hadde ikke så mye som ett kokekar med seg, men hver sin kniv og fyrstikker. Og telt. Jeg husker at de veide seg før de begynte og etter, og de hadde ikke slanket seg mye etter eksperimentet. De spiste bl.annet skjell og navlelav. Husker ikke helt om de fanget noe særlig fisk, tror nesten ikke det, for de hadde ikke fiskestang med. De spiste også rørsiv fra ett vann i nærheten, og ble syke av det. Fordi de ikke hadde nok kunnskap om hva som skulle spises av den. De spiste skuddene, for de hadde hørt dette at rørsiv var brukendes mat, mens det er røttene som vokser under vann som er smikkfulle av karbohydrater , som skal spises. De kokte i gamle blikkbokser de fant. Det jeg husker best var konklusjonen deres på dette med mat. Navlelav var det de likte best og som var lettest å få tak i. Og siden jeg så dette programmet har jeg også spist en del navlelav og det smaker ikke vondt. Det fine med navlelav, bortsett fra at det inneholder mye karbohydrater , er at man finner det så lett. Det er dette svarte knasende stoffet som gror på toppen av steiner, både i lavlandet og på høyfjellet. Man bare sparker det av steinen, og tygger det som chips. Det smaker som ingenting, eller kanskje som en potet? Som jo heller ikke smaker mye. Det er den eneste lavsorten som kan spises uten omstendelig behandling og den er overalt. Den kan også kokes og blir bedre da. Kan bare si en ting til trådstarter: Go for it... Men jakt er komplisert, ikke selve jakten, men i motsetning til steinaldermannen må man i dag forholde seg til jaktlover og valdgrenser. Men hvis du vil jakte er det meste spiselig og mye av de smaker godt også. Foreksempel måker. Har spist noen av dem, men bare ungfugler. Det vil si måker som ikke er ferdig farget, for å si det slik. Velg dem som er gråspraglet enda. Trost har jeg spist også, og de smaker også godt. Det er mye småvilt der ute, og det beste du kan ha med deg da er en 22 rifle. Du kommer ikke til å lide vondt noen sensommer uker på ett slikt eksperiment...

Det stemmer dette, men i tillegg er spekk fra sel og hval også rikt på c vitaminer. Mest som rått. Det er nok derfor inuittene ikke plages med skjørbuk...

På tildig 1800 tallet ble ett russisk fangstskip sittende fast i isen oppe ved Svalbard. Og skipper ombord bestemte seg etter en tid for å sende tre mann til fots over isen til en øy i nærheten for å sjekke muligheten for å overvintre på denne øyen. De hadde med seg klærne sine, mat for ett par dager og en muskett med ammo til ett ti talls skudd. Mens disse var på øyen gikk isen opp og kaptein bestemte seg for å seile fra de tre til beste for resten av mannskapet. Han ressonerte som så at mange flere enn tre risikerte å omkomme hvis de måtte overvintre. Disse tre ble reddet fra øyen mer enn tre år senere av ett annet fagst skip. Alle overlevde. De hadde levd av fugl & sel. De hadde funnet noen ødelagte tønner i fjæra og smidd seg harpuner av tønnebåndene. Trekull til smia hadde de også produsert av rekved. De hadde bygget seg ett ly til å klare seg i og overlevde altså. Den gangen hadde mange den kunnskapen som var nødvendig for å klare noe slikt. Det er ikke mange i dag som har det. Vi har handlet på rema 1000 for lenge...

Jeg liker å ha med både sag og øks, hvis jeg er på tur i skogterreng. Foreksempel under jakta. Da kan jeg fyre bål uansett vær. For våt ved er bare våt på utsiden, og hvis jeg kan kappe og kløve tørrgran eller tyri , så finner jeg alltid tørr ved. Men på fjellet, foreks. hardangervidda der jeg liker meg om somrene, har jeg bare med en samekniv. Den holder til det som finnes der oppe, einer og vier.