Robinson

Jeg tror ikke du og jeg er uenig om så veldig mye. Jeg mener ulven har en plass i norsk ( og svensk ) natur. Men ikke i norske villahager og gårdstun. Og all risikovurdering på ulv kommer til at ulven er farligst når den mister frykten for menneker. En ung dame i Sverige oppdaget det for ett par år siden. Tiltak ? Skyt ulv som beveger seg inn i hager og kommer tilbake til gårdstunene. La dem få oppage at mennesker er farlig og bør fryktes. Og la bønder skyte ulv som truer dyrene deres. Ulven er tøffe dyr. De kommer ikke å gråte seg i søvn over en storebror som ikke kommer hjem. Det er bare mennesker som gråter over slikt. Men ulven kan lære noe...

Drept av "blixen" er det nok ikke lett å gjøre tiltak mot. Men bortsett fra det, er det gjort risikovurderinger og tiltak mot de andre risikoene du nevner. Og ingen ( svært få ) vil protestere mot tiltak for å redusere risikoen som mobbing , trafikkskader , overgrep fra voksne eller mot å bli angrepet av aggressive hunder. Her i Norge ble en gutt for noen år siden angrepet og drept av en flokk hunder , og i kjølvannet av denne tragedien fikk vi faktisk en ny hundelov i Norge. Det er bare når tiltak mot risikoen fra ulv nevnes , at en dedikert og svært hørbar gruppe står fram og krever at tiltak ikke må gjennomføres...

Nå er jo spørsmålet til trådstarter : Hvor stort problem er ulven i Norge ? Og der avhenger svaret av hvem du er og hvor du bor. Selv bor jeg i Stavanger og arbeider ikke innen landbruk. Så null problemer. Skulle jeg være bonde og drive med beitedyr i ulvesonen, ville svaret være at problemet er stort. Jeg står i fare for å miste levebrødet mitt og bli en naver. Her i byen er det mange navere, og noen av dem liker det også. Men Trysilbønder synes det er ett problem å miste levebrødet. Og skulle jeg være småbarn forelder , noe jeg ikke er lenger , og bo ett sted der jeg måtte sende ungene på en skolevei , i mørket , alene , der jeg visste at ulven patruljerte etter byttedyr , så ville jeg ha problemer med ulven. Men akkurat fordi jeg ikke har personlige problemer med ulven , eller med annen nød som blir presentert oss gjennom media, klarer jeg ikke bare å skifte kanal og si : ingen problemer...

Brannforskriften om bålforbudet mellom april og september dekker skogmark , og ikke mark generelt. Men likevel kan brannsjefen gjøre, slik han gjør titt og ofte på våre kanter her på Sør-Vestlandet, og slik han gjorde både i fjor vinter og denne vinteren , legge ned totalforbud mot åpen ild utendørs. I fjor vinter gjaldt det også røyking i turområder rundt Stavanger. Men dette er under ekstraordinære værforhold med stor skogbrannfare

Det spørs hva du mener med "tolke". Skriv "skogsmark" som søkeord i google og du får mange treff. Noen med bilder til. Og alle beskriver ett landskap med trær. Mer eller mindre spredt. I motsetning til skog. Så tolkning er egentlig ikke nødvendig. Man kan bare forholde seg til virkeligheten. Og en annen virkelighet er at alle som fyrer opp ild, enten det er hjemme i peisen eller ute i marka , så er man ansvarlig for at det gjøres på en trygg måte slik at brann ikke kan oppstå. Og skulle det oppstå en brann som følge av det man gjør , og det viste seg at man hadde vært uforsikitg , vil man bli stilt strafferettslig ansvarlig selv om man det var midt på vinteren i dyp snø man gjorde opp ild...

Det som det blir henvist til av trådstarter er ett høringsutkast til ny " forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn". I utkastet foreslås det flere endringer, men dette med det generelle bålforbudet mellom 15.april og 15.september nevnes bare i en kommentar som noe som det med fordel kunne endres på. Høringsforslaget foreslår egentlig ikke å endre dette forbudet nå

Tror det misforståes litt her. Jeg tviler ikke på at man kommer seg lett ut av de fleste kayaker , skulle man gå rundt. Problemet er å komme seg oppi den igjen hvis man er alene. Der er en sit on top kayak enkel. Man klatrer bare oppå den. Likevel tror jeg ikke at sit on top kayaken er den beste kayaken. Men jeg tror den er den tryggeste. Jeg vurderer likevel å kjøpe meg en tradisjonell kayak denne sommeren, fordi en kamerat har kjøpt en og vil at vi skal ta en skikkelig kyst tur sammen . Jeg ser at det er slitsomt å holde følge med han med min kayak...

Som mange andre her , så hører jeg ikke på musikk når jeg er på tur. Men mye ellers. Jeg er glad for den nye trenden der artister sliter med å tjene penger på cd salg og derfor velger å opptre med levende musikk. Bestilte akkurat i dag for 6 gang billetter til Cropredy festivalen i Oxfordshire nå i august . Englands største folk festival . I år skryter de av at de har klart å skaffe seg norske Katzenjammer til festivalen. Liker også den nye amerikana trenden med the Dawes , Gillian Welch , Dave Rawlings og mange andre. Mye å glede seg over nå. 80 tallets musikk virker som det aldri har skjedd, og godt er det....

Når det gjelder økende havnivå , så er det fristende å se til min egen forskning på dette fenomenet. Og den viser at det naustet som kan kan se ut på akkurat nå , og som ble bygd en gang på slutten av 1800 tallet , befinner seg akkurat like langt fra sjøen som da det ble bygd. Og så er det gamle havner fra England , som var flittig brukt langt inn i det 20 århundre , som nå ikke kan brukes lenger fordi havet har trukket seg så langt tilbake her at nye havneanlegg måtte lages. Hav og land har skiftet plass i tusenvis av år, og kommer nok til å fortsette med det...

Det faktum at landskapet som skulle komme til å bli Norge har vært befolket med mennesker siden siste istid , viser at det er mulig å overleve i norsk natur , av det naturen kan gi. Det som er forskjellig fra den tiden det bodde mennesker i Vistehola her på nordvestlandet , er at vi har fått mye mer teknologi og mindre kunnskap om hvordan vi kan klare å leve av naturen rundt oss. Foreks. er det , ifølge viltforskere , mer hjortevilt i norske skoger nå enn det noen gang har vært i norsk natur i historisk tid. Og så har vi fått lover og regler som setter stengsler for hva vi kan tillate oss for å brødfø oss av naturen. Men at det er mulig ? Selvfølgelig...

Mange takk. Husker ikke alt korrekt ser jeg. Jeg har ei bok av Rune Gjeldnes og han var vel ikke en kjent polfarer den gangen. Hvor lenge siden kan dette være ?

Bladet Villmarksliv hadde for maange år siden (20 år eller mer ) en slags konkurranse der ett område med kyst og skog i Trøndelag ble valgt ut for deltagerne . Og det de skulle prøve på var akkurat det trådstarter vil prøve . Husker ikke alle detaljene, men de fikk en liste med utstyr de hadde lov og ha med . Ikke mat. Mener at de fikk velge mellom ett jaktvåpen og fiskeutstyr. Men ikke begge deler. Det jeg husker er at en av deltagerne valgte bort soveposen , for å kunne ta med noe annet han heller ville ha med. Og at han angret på det. Mener også å huske at han ( det var bare hanner som deltok den gangen ) som valgte fiskeutstyr framfor jaktvåpen klarte seg bedre enn de med børsene. Skulle ønske det var mulig å finne tilbake til denne historien...

. Ehh...det står ikke i noen politikers makt , eller noe annet menneskes makt, å flytte iskanten. Den er der den er. Det denne regjeringen har gjort er å slå fast hvor den er , og så bestemme at det skal arbeides ut fra hvor iskanten er , ikke hvor en skulle ønske den var...

Jeg har en sit om top Kayak , en Viking Kayak fra New Sealand. En sit on top kayak er ett spesiell løsning som har sine fordeler og ulemper. Akkurat som kayaken som du setter deg ned i. Og det finnes badeleke kayaker som du setter deg ned i også. Fordelene: det er plass til mye bagasje , ryggsekk og slikt. Mye mer en i en tradisjonell kayak. Sikkerhet er også ett moment. Hvis jeg går rundt med kayaken min , snur jeg bare den rundt igjen og klatrer oppå. Lettere enn å komme seg på ett seilbrett. Jeg har vært på de store vannene på Hardanger vidda med min kayak , der en tradisjonell kayak hadde vært upraktisk . Pris kan være en ulempe . Min koster vel rundt 15 høvdinger nå, og man får tradisjonelle kayaker billigere. Men jeg blir nok mer våt i min kayak , enn en man sitter ned i. Skvett fra årene drypper ned på buksen, så jeg bruker alltid en skikkelig tørrdrakt når jeg skal krysse fjorder og slikt . Jeg ville ikke byttet. Men så hmar jeg det ikke så travelt heller. De tradisjonelle kayakene padler glatt fra meg. Og til skikkelig havbruk på røffe dager er jeg ikke i tvil om at en tradisjonell kayak hadde vært bedre. Man på røffe dager er jeg ikke utpå. Jeg bruker min like mye i ferskvann som i sjøen. Ally kanoen min er dessverre blitt neglisjert etter at jeg fikk denne kayaken...

Jada, jeg er ikke uenig i noe av de du skriver her . Jeg har sett filmene og disse " jegerne" fortjener en smekk for dette. Og en ekstra for å ha så ufattelig dårlige sosiale antenner at de legger ut dette som en morrosak på nettet . Jeg har selv sett en daks drepe en mink , som vi jaktet på sammen med daksen . Akkurat da var det ikke mulig å gjøre noe med det. Hunden var så liten at den rakk inn til minken under steinen og dro den ut. Men hunden blødde også før det var over....

Fra Tinnhølen til Bakkatjønn er det smooth sailing. Det går noen slakke loner som er en fornøyelse å padle. Det er en bæring , men den er ikke på mer enn 50 meter. Nydelige plasser. Det er heller ikke så mye pes å ta kanoen ned til Langesjøen , spesielt ikke med ei kanotralle. Likevel kan flatvannspadling på de store vannene på vidda være en utfordring hvis det blåser opp. Og det gjør det ofte. Vi lå i to dager og ventet ved Tinnhølen på hjemturen. Vi turte ikke å legge utpå pga bølgene og så er Tinnhølen en grunn sjø med mange skjær man skal passe seg for.

Ahhh..minner . Fattern og jeg padlet fra Grønningen ,ned til Sverige der det var en diger innsjø. Husker ikke hva den het lenger , men vi padlet tilbake via Jevsjøen og bar over fjellet ,bortsett fra noen småvann som kunne padles, tilbake til Grønningen. Husker en Jevsjøgubbe som var helst uvennlig og noen oppsittere mellom Grønningen og svenskegrensen som også viste alle tegn på at de ikke likte folk . Dette var i 1976. Altså en stund siden. Men vannene, elvene og skogene har nok ikke endret seg stort. Får håpe at folk har det...

Liv igjen her igjen? Kom bare på ett par elghunder jeg kjenner og hvordan de reagerer når de kommer fram til elgen som ligger der. Akkurat som disse hundene det diskuteres her gjør med minken. De gjør så godt de kan for å drepe elgen en gang til. Og jeg har mer enn en gang vært første mann framme med elgen, før hundeeier kommer for å koble hunden, og jeg ville ikke engang prøvd å få hunden vekk fra elgen. For en av hundene er det slik at jeg ikke vil gå for nær en gang, av frykt for at hunden skal gjøre med meg som med elgen. Hundene stritter med alt de har av pels, og viser meg alle de hvite , og forteller meg i klar tekst at hvis jeg prøver meg på elgen deres så dreper de meg. Til og med hundeeier er forsiktig når han kommer og må koble hunden slik at vi kan begynne å slakte. Det er nok samme instinktene som hundene viser overfor minken. Ikke lett å gripe inn når minken først er mellom tennene deres. Likevel vil gjerne senere samme dag ha oppmerksomhet og kos fra meg. Men dele elgen med meg kommer ikke på tale...

Ei Bever kanotralle. Har planer for den kommende sesongen med den...

Genialt. Tok ungene med på overnatting i marka en del da de var små , men aldri om vinteren. Og de var eldre enn disse. Godt gjort av både unger og voksne .

Det er ikke alle butikker som har så mange haglpatroner på lager som Myrelgen. Jeg har en del liggende i ei skuff, nok til første høst med mitt forbruk av hagleammo. Men så blir ikke hagla så mye brukt heller. Hvis du ikke allerede er en dedikert patronsamler, burde du sjekke samlerverdi på noe av det eldste og uvanligste før du begynner å putte dem i hagla...

De gangene jeg prøvde gass som varmekilde, syntes jeg at det ble produsert alt for mye fuktighet. Nå var det ikke i telt, men en knøttliten jaktbu vi bruker om høsten. Vinduene dugget helt igjen og det rant fuktighet av veggene. Men da var det minusgrader ute. De var noe vi ville prøve, men endte opp med å fyre opp parafinprimusen som varme igjen. Jeg er åpen for at det kan være gassblandinger som ikke lager så mye damp, men den vi brukte var ikke egnet til varme inne...

Vi er vant til det vi er vant til. Skipsdesign har endret seg mye gjennom årtusenene. Og i Norge har vi vært vant til å ligge i forkant og designet verdens beste skip. Husk at vikingskipet var revolusjonerende i sin tid. Og skipene som portugiserne og spaniolene seilte jorden rundt med for mange hundre å siden, var mildt sagt rare. Men skipsingeniørene som designet dem den gang hadde likevel en vinneroppskrift. Likeså de som designet de romerske og greske galeiene. Jeg er overbevist om at mine oldebarn vil se på disse siste designene som trådstarter starter med og si " slik skal en skikkelig båt se ut", ikke som disse siste rare greiene som flyter nå...

På en populær teltplass oppe i Frafjordheiene fant jeg en gang, sirlig plassert oppå en stein,et sett med bilnøkler sammen med tanklokket til en 111 primus . Jeg kan forestille med fortvilelsen, enten hvis primusen skulle fyres opp mer den turen, elle ransakingen i sekk og lommer etter nøklene ved bilen.

Det er ikke første gang rypa fredes , hvis den blir det. Sesongen 2006 ble rypa fredet i Sirdalsheiene , etter bestanden var blitt alarmernde lav . Og i 2007 var det begrenset jaktkort salg. Så tok bestanden seg etterhvert opp slik at det ble normal jakt igjen.Så det er nok lurt å passe på.