Robinson

De eneste artene i Norge som det er jakttid på hele året er villmink og mårhund . Velbekomme. Men på dem også , må man ha grunneiers tillatelse for å jakte på dem. Av arter som det er generøs jakttid på , dvs at de kan jaktes på i deler av sommermånedene, er blant annet kråke og rev. Igjen velbekomme. Man må likevel ha tatt jegerprøven , noe jeg ikke tror du har , siden du spør slik du spør….

" A man can never have too many books , too much red wine or too much ammunition or camping stoves ". Noe fritt etter Rudyard Kipling

Jeg har vel i allefall 10 stk. 111 primuser i varierende tilstand. Men alle virker. Jeg kjøpte en Hiker + i fjor høst, mest fordi jeg mente jeg manglet den , men jeg har ikke blitt imponert over den. Likevel, når jeg skal på turer som innebærer at primusen må bæres i ryggsekk, blir de ikke med. Tror det har noe med alder å gjøre. Har bært tungt nok , nå blir det nesten hver gang Svea 123R primusen som blir med på tur..

Mjoo, man får jo på en måte til å komprimere en drybag også. Men det er mer pes. Jeg legger soveposen opp i bagen og legger kneet på posen og presser ned med bagen åpen , og prøver så mye luft som mulig ut av posen med drybagen åpen , og så få lukket sammen rullelukkingen før soveposen sveller ut igjen. Med klær også oppi blir det enda vanskeligere. En vanlig kompresjonspose som brukes til soveposer er mye bedre å komprimere med. En draybag er jo ment å være vanntett, og da blir den lufttett også.

Elva mellom Langesjøen og Geitsjeln er grunn og steinete. Tror ikke det blir lange partier av den du kan padle. Stien går langs elva lange strekk , og det jeg har sett der innbyr ikke akkurat til padling. Men på den annen side, er det en allykano jeg har , og en oppblåsbar sak trenger jo ikke mye vann for å flyte. Ruten din fram til nedre ende av Langesjøen virker i allefall grei nok. Jeg har padlet fra Tinnhølen til Langesjøen, men jeg må innrømme at det ikke ble mye padling mellom Bakkatjønn og Langesjøen. Der ble det trilling med kanotralle. Og vi padlet ikke Langesjøen til endes den gangen pga av at den er stygglang , og at det blåste stikker og strå den gangen.

Djupa mellom Langesjøen og Geitsjøen er grunn og steinete. Tror ikke det blir lange strekk om gangen du kan padle. Stien går langs elva lange strekk og det jeg har sett innbyr ikke akkurat til padling.

Jeg bruker bare drybags til klær & sovepose , og også bare når jeg er i kanoen eller kayaken. Til vanlig ryggsekkbruk synes jeg drybags fanger for mye luft og gjør det vanskeligere å pakke sekken kompakt. Jeg synes vanlige pakkposer er best da, og har heller ett regntrekk utenpå sekken hvis det regner for mye.

Er det noen som har prøvd disse myggplaggene ? Halstørkler og andre plagg som er innsat med ett stoff som skal være ufarlig for folk , men som jager mygg & flått og annen dævelskap. Hvis dette virker må det jo være den største oppfinnelsen siden hjulet...

Utrolig spennende med fortidsminner i fjellet. Selv om de kanskje ikke er så gamle. På Hardangervidda er det mange. Jeg kom for noen år siden i prat med ett følge på båten fra Halne til Sleipa som viste seg å være studenter som skulle til Albrekts lægeret der de skulle delta i en arkeologisk utgravning som foregikk der. Ingen av studentene hadde vært ved lægeret før , men jeg hadde det. Lægeret ligger nydelig til i en sørvendt skråning på nordsiden av Heinsjøen og er helt sammenrast. Studentene visste at de hadde funnet ting datert tilbake til 1400 tallet der. De visste hvor de skulle bygge lægeren sine , gamlekarene, med god utsikt , sørvendt , og nær bekken som er blitt hetende Albrektsbekken. Skulle likt å vite hvem Albrekt var...

Jeg skiftet selve dysespissen på min Høvik 41 primus. Fikk tak i en slik spesialnøkkel for akkurat dette av Primuskongen , dysespissene hadde jeg liggende. Jeg varmet hele brennerhodet med en blåselampe, banket godt på den , og blåste så gjennom med arbeidsluft med dysespissen av. Det føk mye snaus ut av den,og den brant mye penere etterpå. Vet ikke helt egentlig om det var nødvedig med ny spiss, men siden jeg hadde ett par føltes det riktig å sette en ny på.

Det er liten interesse i Norge for å jakte trost. Blant norske jegere. Men italienere er av en eller annen grunn villig til å betale for å skyte trost i Norge. Har en grunneier rett utenfor Sandnes som jeg jakter rådyr og småvilt hos, og han opplevde for ett par å siden ett par italienere med hagler som ikke var helt stødig i begrepet valdgrenser som skjøt på trost ikke langt fra huset hans. De hadde leid jakt og slumpet bare å havne offside . Kanskje det er noen bønder som vil ha dette og ser en mulighet for ei ny næring ?

Siden jeg kjøpte en Berghaus fleecegenser for sikkert 20 år siden , har jeg oppdaget at det er den som blir brukt mest. Har noen andre også, men som oftest var det Berghausen som ble med på tur. Etter hvert har den blitt så tynnslitt at det nesten var hull noen plasser , men det har vært vanskelig å finne en god erstatter synes jeg. Fleece jakker vrimler det av, men å finne en brukandes genser har ikke vært lett. Til slutt fant jeg en nettbutikk som solgte Berghaus , og en erstatter er i hus. Allerede er den blitt mye brukt og absolutt den foretrukne genseren. Den er ganske vindtett også. Kostet rett under tusenlappen, så avsindig dyr var den jo ikke...

Jeg kjøpe meg nettopp en dunpose fra Western Mountenering som veier bare 870 gram. Den oppgir 850 cuin , men jeg har forstått at amerikanerne er litt mer generøs med cuin enn eurpeiske produsenter er, og at den antagelig vil havne på rundt 750 cuin etter europeisk standard. Siden den er nyinnkjøpt har jeg enda ikke vært inne i den, men den kommer i bruk neste helg. Siden den helgen lover sol og varme i massevis der jeg har tenkt meg, blir det nok ikke den store utfordingen å holde seg varm, men den oppgir en komfort temperatur ned til minus 10. Om den holder det den lover gjenstår å finne ut av...

Jeg har en billig tykkbunnet aluminiums stekepanne jeg kjøpte på Jernia en gang i tiden. Den veier 415 gram , og er ikke superlett akkurat, men pga at den ikke er stor en den ikke avskrekkende tung likevel. Hvis jeg tar med en stekepanne på tur, og som oftest gjør jeg ikke det, velger jeg å ta med denne. Forøvrig kan kaffekjelen fra Trangia settet mitt fungere som stekepanne, hvis jeg ikke vil begynne med noe så avansert som pannekaker eller speilegg da. Har stekt mye bacon i kjelen og noen fisker også...

Jeg tror ikke den er vanntett. Jeg kjøpte 2016 modellen for ett par uker siden , og skal teste den for første gang neste helg. Jeg kjøpte regntrekk til sekken. Det kostet ikke mye og veier bare noen gram. Sidelommer kan festes ved hjelp av kompresjons snorer som erstatter reimene. Sidelommer hadde jeg fra før og de fungerer fint på sekken. Har som sagt enda ikke prøvd den med skikkelig vekt i , men synes den er lovende.

Når jeg har gått oppover til Fidjedalen, krysser jeg ura rett før Månavatn og går opp mot Fidjevatn på venstre side av Månavatn. Men når vi kommer forbi Månavatn , på oppsiden av det , er det jo ei ny ur som må krysses for å komme til den " gode " siden av Fidjevatn. I alle fall har aldri jeg visst om noen annen måte å komme opp dit. Noen ganger når det har regnet mye, vil elva under ura svelle over ura. Jeg har krysset en gang i en slik situasjon , og en gang snudde vi faktisk fordi vi ikke turte å krysse der. Da gikk elva grønn over steinene i ura , og vi hadde unger med. Og så er det dette med å gå alene. Min datter skled på sleipe steiner en gang vi gikk nedover langs Månavatn , og kløyvde ett øre. Ikke kjekt når man er 14 år , men det ble sydd pent da vi kom ned. Og en av guttene ramlet en gang oppe i Indredalen og knuste ei tann. Når terrenget er svært ulendt , og det er det på våre kanter ofte, er muligheten for å bli skadet større. Og er man alene er man mer sårbar. Hoften kommer seg fint den , den er blitt testet både til Dalsnuten og Fjogstadnuten alene siste to ukene, og det funker bra. Men min alenetur denne sommeren blir Hardangervidda. Småturer i nærområdet er jeg ikke redd for alene. Skulle noe skje der, er det dekning på telefonen. Og på Hardangervidda er jeg ikke redd for å bli skadet. Ikke mye ulendt der jeg farter , selv om det er utenfor stiene.

Lenge siden jeg har vært i Fidjedalen. Husker enda en drømme aure sønnen min fikk i vannet der for en del år siden. Og jeg ønsker meg tilbake. Det er bare det at jeg er blitt litt pysete med å gå alene på turer slik som opp dit. Ruten du tok er ikke bare slitsom, den kan være litt skummel også hvis man går alene. Der er mange plasser å skade seg underveis, og det som virkelig har skremt meg noen ganger er når man må krysse ura igjen rett for Fidjevatn, når det har vært en del nedbør. Når elva tyter gjennom ura. Snubler man der, kan det være siste reis hvis elva trekker en ned i ura. Fikk ei ny hofte for fire uker siden, og planlegger å endelig kunne få oppleve fjellet igjen denne sesongen . Hvis jeg skal prøve noe slikt som Fidjedalen, tror jeg at for min egen del ville jeg gått inn via Hunnedalen - Blåfjellenden.

Det er nok ikke lett å få stoppet disse kriminelle aktørene. Naturen er jo åpen for alle , og sjansen for å bli tatt er ikke stor. Og hvis konsekvensene ikke er allverden heller sier det seg selv at risikoen er lav for disse kjeltringene. Hva med å dramatisk å øke straffene foreks. økonomisk ? Amerikanerne har jo i flere tiår hatt tradisjon for å beslaglegge både eiendommer, fly & båter som kan knyttes til narko kriminalitet. Da begynner det å blir risikabelt med fauna kriminalitet...

Mye som har endret seg i forhold til 60 tallet da vi fikk i lekse av naturfag læreren å gå ut i skogen om våren og samle inn ett visst antall forskjellige egg av forskjellige arter , blåse innholdet ut av eggene og lage en samling. Det jeg husker godt var at jeg ikke likte det , og at mor min var svært forarget over at lærern kunne gi slike oppgaver. Men det var veldig vanlig den gang.

Etter å ha fått meg ei splitter ny hofte bestemte jeg meg for at jeg ikke skal bære svintung ryggsekk denne sommeren. Jeg gikk hen og kjøpte den nye Bergans Helium modellen som veier 1 kg. blankt. Sammen med en Western Mountenering dunpose som veier 850 gram. Har brukt penger som en full sjømann, men denne sommeren skal jeg på skikkelige fjellturer for første gang på flere år. Gleder meg som en unge nå , til å teste hoften , ryggsekk og sovepose...

For mange år siden laget jeg meg ett exelle regneark der jeg legger inn ting som skal i sekken. Alt jeg har i bua mi, som jeg noen gang har hatt i sekken eller kan tenke meg å putte opp i sekken, er lagt inn på dette regnearket. Kjøper jeg noe nytt blir det veid og lagt inn i på listen. Sum vekt nederst for tiden er rundt 50kg. Når jeg så skal pakke sekken, før jeg begynner, setter jeg meg ved laptoppen og bestemmer meg for hva jeg skal ha med og når vekta er godt under 20kg har jeg til nå vært fornøyd. Men det var til nå. Tidligere denne uken kjøpte jeg den nye Bergans Helium sekken som bare veier 1kg. Og i går kjøpte jeg en Western Mountenering dunpose som veier 870 gram. Så bare der har jeg kuttet vekta på sekken min med nesten 4 kg. DVS at jeg nå bør være godt under 17 kg allerede. Med ett lettere telt enn mitt gamle Helsport Stetind 2 som veier 2kg kan mer spares, men ikke så dramatisk mye mer. Men kombinasjonen Hillberg Tarp og Jervenduk til "gulv" veier under ett kilo og da kan vekta reduseres med enda ett kilo uten å ha begynt å se på andre superlett produkter. For meg veier maten mest. Jeg regner mellom 500 og 600 gram til dagen for en mann som meg. Og da snakker jeg om vanlig mat. Ved å bare spise dryteck eller lignende ville en dagsrasjon veie mindre en 200 garm , men da tror jeg jeg heller ville holdt meg hjemme. Den dagen jeg ikke klarer å bære med meg mat jeg liker, begynner jeg å golfe i stedet...

Det er takt og tone som teller her. Midt opp på fjellet , i god avstand til stien , er ikke bæsj fra noen noe problem. Men jeg hadde også blitt sur hvis noen huket seg ned på plenen min og lagt igjen en kabel der...

Interessant tema dette , og tydeligvis noe som folk har tenkt på. Jeg har ganske mange ganger etterhvert dratt uten å ta med dopapir i det hele tatt. Spesielt på Hardangervidda. Der er det enkelt å finne passende myrtrakter med perfekt mose, med akkurat passende fuktighet og konsistens. Mye mer hygienisk enn dopapir. Mose har faktisk antiseptiske egenskaper og bruktes i hine hårde dager til sårbehandling. Men selvfølgelig, det krever at man prøver å se litt rundt neste sving når man velger leirplass, og kanskje benytter anledingen når man er en plass med perfekt mose. Hvis magen begynner å boble når man har gått på stengrunn en times tid, skjønner jeg jo at toalettpapir er greit å ha i sekken. Men jeg prøver å unngå å bruke toalettpapir, selv om jeg har det i sekken.

Å grave er jo en god praksis. I militæret gjør man det. Men når jeg går i fjellet har jeg ikke spade med, og uansett er det ikke lett å grave overalt her oppe i steinrøysa vår. I høyfjellet legger jeg en stein/steiner over styggeskapen. I lavlandet legger jeg gjerne mose over. Vi er ett par kamerater som jakter hjort i ryfylke og der bor vi i ei enkel liten bu uten noen som helst fasiliteter. Vann hentes i bekken , og toalett er i skogen utenfor veggen. Etter en sesong bestemte vi oss for å lage en latrine. Vi festet en stokk mellom to trær som en tverrligger i passe sittehøyde. Grov ingen grøft for det var bare stein, og litt makelig er man jo. Planen vår var å lage en ny plass ettersom det ble " fylt opp".Vi samlet mose som vi la over hver gang vi brukte latrinen. Og det vi oppdaget var at det ble aldri fullt. Når vi kom inn der høsten etter kunne vi ikke se spor etter noe som helst, med unntak av stokken. Vårt menneskelige avfall er så viselig laget at det naturlig går tilbake til naturen etter forholdsvis kort tid.

Denne må jeg bare få i hus. Genial….