Robinson

Hvis det kom en hunter-killer drone på markedet som kunne jakte og skyte ned andre droner , hadde jeg også blitt drone eier...

Teltet er ett Stetind 2 , forløperen til Ringetind teltet. Da jeg bestilte ny bøyle fra Helstport fortalte de at aluminiumstenger som blir spent oppå i en bøy utallige ganger etterhvert kan bli sprø med årene og knekke lettere. Jeg gjorde ikke noe spesielt med stangen , skulle bare tre den i da det smalt. Trodde ikke mine egne øyne da jeg trakk den ut og så at det var 3 brudd . Teltet er nok nærmere 30 år gammelt nå , men jeg liker det så godt at jeg håper å kunne bruke det mange år til.

Det er lett å misforstå her. Man har ikke en brannslokker i huset fordi huset stadig vekk tar fyr. Eller airbag i bilen fordi man hele tiden kolliderer. Jeg har skjøteledd til teltstengene mine alltid med , men i løpet av mine 50 år med huset på ryggen i fjellet , har jeg bare hatt nytte av det en gang. Den andre gangen jeg brakk , brakk teltbøylen på 3 steder , og det var ingen måte jeg kunne reparere stangen på og jeg måtte sove med teltet som dyne den natten. Nå har jeg 3 skjøteledd i pluggposen. 2 ganger har det at jeg hadde ett skrujern tilgjengelig gjort at jeg kunne skru opp dysespissen på Novaen , plukke ut den lille rensenålen med tanga , og stikke opp dysehullet slik at brenneren virket igjen . Det derre shaker type rensenål konseptet var bare ikke godt nok. Med min Svea 123 som jeg bruker nå , vil trolig aldri ett slikt problem oppstå. Men kanskje ett annet ? Også var det skruen i ene enden på haspelsnella som løsnet og heldigvis landet i bunnen på kanoen slik at jeg fant den. Uten ett skrujern kunne jeg nok fått den på plass med neglene og en knivspiss, men du verden så mye greiere det er med ett skrujern . Og vekta av en Skeletool gjør ikke at turen blir ødelagt av den grunn , men den kan gjøre at en « shit happens « situasjon ikke blir noe pes likevel. Den som ikke kan se verdien av en multitool i fjellet mangler litt fantasi ...

En Leatherman Skeletool er alltid i sekken. Og den brukes ofte på tur. Tanga til å plukke kjelen fra bålet , og den har mekket Nova mange ganger. Den brenneren trengte ofte mekking før den ble kastet i sinne. Skrujernet ble brukt til å løse haspelsnelle problemer. Jeg kan sikkert komme på mer. Jeg vil ikke være den foruten...

Jeg bestilte en nr.10 med tennstål som kostet 1545,00 svenske kroner. Jeg regnet med at det ble fortolling på postkontoret med ekstra utgifter. Rimelig kjapt kom der en faktura fra Klarna på litt over 1400 norske kroner på e-post. Jeg har ventet på hentemelding fra postkontoret noen dager nå , men i dag lå den i postkassen min uten noe mer om og men. Det henger en følgeseddel på pakken som forteller at den har vært tollklarerert og at oppgitt verdi er kr. 1200 ex.mva. Jeg regner med at jeg betaler norsk moms når jeg betaler Klarna fakturaen , men kostnadene ble mye lavere enn beløpet oppgitt på nettsiden.

Jeg har bare en tynn ca 4-5 mm kryssfiner plate på rundt 20 x20 cm. Den gjør også nytte som skjærefjøl når det trengs. Jeg har aldri opplevd at den blir så varm at den kan bli svidd.

Jeg synes det mer konsentrert flamme på bråkebrenneren enn på stillebrennern.

For mange år siden skulle vi en gjeng gå opp til Månavatn , forbi Månafossen. Jeg hadde akkurat kjøpt en ny Optimus Nova , men kameraten som var primusfri , spurte om å få låne min gamle 111. Jeg sa ja til det. Jeg skulle protestert da jeg så at han hektet primusen på utsiden av sekken ved å tre ei reim gjennom bærehåndtaket til boksen. Jeg angret på det. Litt før vi kom til Månfossen løsnet primusen , midt i det bratteste partiet. Vi så primusen trille kast i kast nedover knausene , og etter noen meter så jeg at boks og lokk skilte lag. Vi klatret nedover og begynte å samle sammen løse deler. Vi fant alt . Alle delene ble puttet i sekken, og oppe ved Månavatn fant vi en fin rund liten stein og begynte på karroseriarbeidet. Vi fikk banket hengslene sammen og rettet ut boksen slik at lokk gikk på. Samme kveld fyrte kameraten opp primusen og den virket helt fint. Jeg har den enda. Jeg tror ikke Novane hadde overlevd det...

Hvilke lim skal man bruke til dette ? Det fulgte forsterkningduk med da jeg kjøpte Allyen min og ser nå at jeg bør bruke den noen plasser . Hittil har jeg bare brukt ducttape til nødlapping i felt og jeg kan i grunn greie meg lenge med det. Men særlig pent er det jo ikke...

At måten å bruke bilder på har endret seg betyr lite for meg. Jeg kjøpte mitt første fotoapparat 12år gammel , for mer enn 50 år siden nå. Helt til for noen år siden ble bilder jeg tok samlet i album som ble hentet fram fra tid til annen for å glede meg selv eller andre. Nå havner ikke turbilder i album lenger , men blir delt med venner og kjente på sosiale medier isteden. Jeg ser i grunn ikke noe negativt med dette. Jeg har det fortsatt like kjekt i fjellet , og liker godt å se bilder fra andre som liker det samme som meg. Om de deler dem facebook eller Fjellforum . Jeg liker bilder. Bilder er minner og opplevelser .

Jeg har montert 2 sidelommer fra Bergans , hver på 5 L , på min Bergans Helium. Så nå er den en 65L som veier 1200 gram. Og med sovepose stroppet utenpå i en drysack klarer jeg å få med mat for i allefall ei uke i den. Med å bruke Deyteck noen dager skulle jeg garantert fått med mat for 10 dager.

Det som laget drama med vår primus , var en opplagt utett primus & en uoppmerksom operatør . Kombinert med dårlig lys. " Det var noe vått på kjøkkenbenken , trodde det var noe vann som hadde blitt sølt " , sa han etterpå. Vi kom inn til bua vår etter at det hadde begynt å skumre. Han hadde ikke tatt på hodelykta , vi har ikke strøm i bua. Han skulle bare... Jeg hørte han pumpet og så tømmer han en skvett rødsprit ( han pleier alltid å ta en drøy skvett )opp i skåla , og stikker ei fyrstikk borti. 15 sekunder etterpå er det bål oppå benken.

111 primusen kan være skummel nok den , når man ikke følger med. Denne mistet kompisen min kontroll over forrige uke. Så pass at jeg til slutt brukte brannslokkeren for å berge jaktbua vår.

Det er umulig å ignorere statistikken . Rødsprit skiller seg ut som skadeårsak. Det jeg ikke skjønner er hvorfor den er så mye farligere enn bensin , som jo har blitt ganske vanlig å bruke etter hvert. Bensin er like brannfarlig som rødsprit . Og så er det disse stormkjøkkenene. Jeg har to stykker av dem. Mitt første kokeapparat var ett stormkjøkken . Når ungene mine begynte å dra på turer på egehånd , var det stormkjøkkenet de lånte med seg. I mine øyne er det det enkleste og tryggeste kokeapparatet man kan ta med seg. Og så viser realitetene at det er det farligste. Jeg sliter med å akseptere det.

Putt en q-tips inn i munnhulen og test den for bakterier . Det er ganske sikkert ikke så mye mindre enn i flasken...

Jeg har gått ned i størrelse , fra 90L til en 55L. Jeg begynte for mer enn 30 siden med en 70L , som jeg byttet ut for en god del år siden i en 90L. For jeg ville ha mer i sekken. Så kom det til ett punkt for 3 år siden da jeg var drittlei av å bære sekker på nærmere 30kg på ryggen. Jeg ser ikke bort fra at det at jeg bikket 60 hadde litt med det å gjøre. Så jeg kjøpet en Bergans Helium 55L og monterte 2 sidelommer på den , fra en Bergans sekk jeg allerede hadde. Så nå er det en 65L som veier 1200 gram tom. Den gamle 90 literen veide 3500 gram tom. Mye vekt der. Jeg får alt jeg trenger oppi sekken for en ukestur , med huset på ryggen. Telt , kokeutstyr etc. Soveposen havner på utsiden i en drybag. På en ukestur i sommer , eller 5 netter som det ble , på Hardangervidda , bar jeg på en sekk på 16 kg. Og jeg hadde mat med også.Ikke bare Drytek. Jeg regner mellom 5 og 6 hekto pr. dag i mat. Og da er det også med en liten klunk ildvann...

Fjelltur i Irland , som på alle måter er annerledes er i Norge. Vi gikk 2 etapper av Wiclow Way , som er sør for Dublin. Utgangspunktet. Ballyteige House , med verten Sean som lager mat og var en svært hyggelig vert sammen med en svær hund av ukjent opphav, som vi måtte være bestemt med for at den ikke skulle komme med oss inn på rommet. Bare 4 gjesterom her, og en ubeskrivelig malerisk plass nesten en mil fra nærmeste butikk og landsby. Huset ble bygd av en velstående lege i år 1900 som en jakthytte for han og kamerater. Vi så hjorten fra soveromsvinduet vårt. Vi gikk 2 etapper av The Wiclow Way som gikk ett par hundre meter fra huset hans. Begynnelsen nede i dalen var som i ett maleri Så tråkler veien seg over fjellene. Det var veldig tilrettelagt med plankesti over myrer, som de var redd for. Det er en del av en nasjonalpark Vi gikk bare med en sekk som jeg bar. Ikke noe som minner om turer jeg tar i fjellene her i Norge. Før vi etter en 4 timers tur kommer ned i en ny dal , der vi får oss ett måltid og en øl på den lokale puben. Som var svært populær nå i høysesongen av turgåere som oss. Traff 3 damer fra Bergen som var på jentetur og flere andre fra kontinentet. Så var Sean der og hentet oss og kjørte oss hjem til Ballyteige for middag og sundowners i den utrolige hagen hans. Wiclow Way er 17 mil lang og går helt til Dublin. Vi gikk bare 2 etapper av den , men jeg tror virkelig vi kunne tenkt oss hele veien en gang vi hadde litt bedre tid

Det er ikke alltid kartet stemmer. Jeg lette etter Skyttarbu på Hardangervidda i sommer , men fant den ikke der kartet sa den skulle være. Dagen etter ved Skaupa snakket jeg med en kar om problemet mitt , og ham fortalte hvor den var. En kilometer lenger vest enn kartet viste . Han sa at alle lokale visste at kartet var feil , men jeg visst det jo ikke.

Siste teltplass på årets Hardangervidda tur. Ved Skaupa. En tur som var spesiell på flere måter. Tror ikke jeg opplevde en eneste mygg , noe som sikkert skyldes den tørre sommeren. Og myrer som jeg før måtte gå rundt , kunne jeg nå spasere tvers over som om det var en gressplen...

Nå planlegger jeg ikke noen tur kommende helg , men skulle jeg besluttet at jeg ville en tur i heia , så hadde kaffekjelen vært med. Og jeg drikker ikke kald kaffe. Og jeg hadde ikke laget noe brann heller...

Jeg har brukt morsmelk erstatning i stedet for vanlig tørrmelk . Mest fordi den selges overalt , også på enkelte bensinstasjoner. Men jeg tror den er fetere enn Viking tørrmelk , noe jeg ser som en fordel.

For vanlige kalibre som 30-06 vil ikke 10000 skudd være noe problem . Konkurranse skyttere begynner å tenke på løpskifte når de nærmer seg ett slikt tall, men de konkurrerer med marginer som en jeger ikke bryr seg om. 1500 skudd er i allefall ikke noe problem . Og skyter du 100 treningskudd og jaktskudd til sammen i året , har du børse livet ut. Og du kan la guttungen arve rifla og bruke den til ham blir godt opp i årene før nytt løp behøves.

Jeg har en Viking sit on top kayak med sete. Jeg grublet mye den gangen om jeg skulle gå for en tradisjonell kayak , eller den jeg kjøpte. Jeg hadde spart penger på å kjøpe en tradisjonell . Det er fordeler og ulemper med alt. Det spørs litt hva man vil med farkosten . Hvis det er mest på havet ,eller i saltvann man vil bruke den , tror jeg at jeg ville gått for en tradisjonell. Men jeg bruker min i sjøen også av og til , til fisking. Den brukes mest i ferskvann , når jeg drar på tur alene og det ikke er noen makker til å padle Ally kanoen min med meg. Det er lett å slenge en ryggsekk oppi. Det er ikke lett med en tradisjonell . Og så er det dette med sikkerheten. Jeg var i Stavanger kajakklubb en gang i tiden , og skulle lære meg dette med eskimorulle. Jeg mestret det aldri. Skulle jeg gått rundt med en tradisjonell , ville jeg hatt problemet hvis jeg var alene . Med den jeg har er det enkelt. Jeg bare ligger i vannet og vipper den rundt. Så er det bare å klatre ombord. Omtrent som å klatre oppå ett seilbrett. Hvis fart er viktig , gå for en tradisjonell . Min kayak har vært langt inn på Hardangervidda , og i mange fjellvann , på tur med meg alene.

Jeg har både en Ally kano og en Viking fisher kayak . Det som er med en kano , er at hvis man går rundt , og det gjør alle før eller siden , så har man ett stort problem hvis man et midtfjords. I allefall hvis man er alene. Mens med fisker kayaken min , er det bare å vippe den på rett kjøl igjen og klatre ombord i den på nytt. Jeg bruker ikke kanoen min i saltvann .

Nå er det vel ikke toll mellom EU og EØS land som foreks Norge. Det gjelder for varer produsert i EU , slik jeg har forstått det. Hvis varene er produsert utenfor EU er det toll. Men moms må man alltid betale , og så er det byråkrati delen som kalles fortolling . Dvs toll klarering. Den koster også...