Robinson

Mitt nest telt blir rødt. Jeg har alltid hatt grønne telt. Tenkt litt på at det skal gli inn i naturen og ikke synes på lang avstand for folk&fe. Men nå tenker jeg litt : hvorfor ikke ? Jeg er enig med de lenger her oppe som mener at røde telt er mer fotogene. Og så har jeg to ganger lett etter teltet mitt på Hardangervidda i skumringen. Jeg velger rødt...

Jeg tror det er en ny « breed « som har begynt å ta til skogs og fjell , inspirert av kule TV personligheter. Jeg ser det på Hardangervidda også. En tendens til økende forsøpling . I sommer inne ved Geitsjøen er det noen nydelige plasser der turgåere langt tilbake har laget fine bålplasser som kan brukes på nytt. Med nydelige teltplasser og en fin naturlig « storstue» fra naturens side av store steiner som gir ly , med fin gressmatte i midten. Jeg er sikker på at denne plassen har vært brukt av turgåere i hundrevis av år. I år lå der 2 ruker med masse dodpapir midt på « gulvet « i « stuen «. Det er rikelig med fint vierkratt mindre enn 100 meter fra denne plassen. Jeg er sikker på at det har vært lagt igjen masse kabel rundt denne plassen i alle årene denne plassen har vært brukt , også av meg. Men man driter da ikke i stuen ! Hva er det som rører seg mellom ørene på folk som ikke gidder å gå 50 meter for å huke seg ned ? Jeg begynner å miste troen på arten vi tilhører...

På østvidda er det meste av brukandes vann private og det er ikke lov å fiske for deg&meg. Bare i rennende vann for det meste, men der har du heller ikke lov å fiske om høsten . For da kan du nemlig få fisk der når gytetiden begynner . For fiske på østvidda er det det 11.bud som gjelder.

Jeg har ett par Alfa støvler , og dette paret er vel mitt 3. par av denne typen . Joda , de har Gore-Tex membran også. Mine trekker ikke vann som en svamp. Likevel vil de etter noen timer i regnvær på Hardangervidda være fuktige , men det vil alle lærstøvler være. I sommer har jeg vasset bekker i sommer uten å bli våt med dem. Bruker gamasjer som beskytter toppen av dem mot vann som kan komme inni. Jeg gjør det samme før hver tur. Jeg begynner noen dager i forveien med å smøre inn støvlene med impregnering . I ganske tykke lag. Når jeg ser dagen etter at det er tørre flekker der alt er trukket inn , fyller jeg på mer impregnering akkurat her. Helt til jeg ser at det trekker ikke mer inn. Så tørker jeg støvlene rene med ei fille , og de er klar til noen våte dager. Jeg gjør forresten det samme med Lundehag støvlene mine , selv om disse egentlig bare blir brukt til jakt om høsten.

Jeg har en fleece liner jeg har brukt mye tidligere , i kombinasjon med en ajungilaq sovepose som ikke helt holdt meg varm nok. Det var ett enkelt tiltak for å øke komforten uten å koste for mye. Men etterhvert ble jeg lei av å bære på to poser i fjellet og oppgraderte til en bedre pose som veide mindre en gamleposen og fleecelineren til sammen. Og varmet like godt . Siden har jeg aldri brukt innerposen. Så for meg synes jeg det er best med en pose som varmer godt nok alene. Og slippe en innerpose.

Jeg har bare brukt Statoil sin miljøbensin , som de selger på grønne 3 ltr. kanner på bensinstasjonene. Beregnet på motoriserte små hageredskaper. Den har fungert glimrende for meg. Jeg har aldri noensinne opplevd at sikkerhetsventil blåser. Eller hørt om noen som har opplevd det.

Interessant med testing. Jeg tok meg tid for noen år siden, rett etter at jeg kjøpte min Svea123 , å gjøre en test der jeg sammenlignet effekt både med hensyn til koketid og forbruk. Jeg hadde en Optimus 8 , den nye Svea 123 og en 111 på kjøkkenbordet samtidig. Og fyrte dem opp etter tur. Jeg veide dem før test og etter test og tok tiden på hvor fort de kokte opp en halv liter kaldt vann rett fra springen. Det overrasket meg at Svea123 både fikk vannet til å koke fortest , og med minst forbruk av drivstoff. Det er nesten bare Sveaen som har fått være med på tur de siste årene. Unntak er når jeg en gang i blant pakker i kayaken for en helgetur , der jeg har med luksus som poteter og annet som trenger lang koketid. Og jeg ikke trenger å bære. Da blir en av 111 primusene med. Men ellers er det alltid Sveaen. Det er én ulempe med Sveaen. Og det er frykten for å brenne den tom. Det er blitt sagt , og produsenten advarer også , at når den brennes tom kan veken ødelegges. Jeg har brent den tom 2 ganger , der jeg glemte meg ut. Men det ser ut som det har gått bra. Jeg testet etterpå , og den kokte opp akkurat like fort som før. Jeg skulle ønske at jeg kunne finne ut en måte å skifte veke i felt , med enkelt verktøy. Men både det å få tak i reserveveke og å skifte den er noe tricky. Jeg har aldri gjort det. Tanken på en primus som slutter å virke dag 2 på en ukestur , gjør at jeg blir paranoid for dette med å brenne den tom.

Det der var ett godt råd. Det er ikke alltid lett å beregne hvor mye man skal fylle på. Det blir oftest på slump...

Det er en veldig kategorisk tolkning av brannforskiften du kommer med her @josteink. Legg merke til at linken du bruker fra Lovdata ikke tolker så detaljert som du gjør. Og det er en grunn til det.Skulle forbudet generelt tolkes så kategorisk ville også røyking utendørs være forbudt. Og siden røyking stort sett er forbudt innendørs overalt nå , unntatt i ditt eget hjem , ville din tolkning innebært ett forbud mot røyking. Nå røyker ikke jeg , og har aldri gjort det, så jeg hadde ikke grått meg i søvn om det var slik. Men slik er det ikke. Når de nevner bålfyring og grilling som eksempler i veiledningen , er det fordi de her ser den største risikoen. Jeg har studert brannstatistikk en del , siden det er brannforebygging og beregning av brannrisiko som er yrket mitt. Brannstatistikk er lett tilgjengelig fra DSB , og ganske deltaljert og analysemessig laget. For bygninger. Jeg er litt irritert over at jeg ikke kan finne like grundige statistikker for årsak til skog, gress&lyngbrann. For det opptar jo oss alle. Men for å ta de siste her i mitt distrikt, sør-vestlandet , så har brannårsakene som er nevnt i media vært bråtebrann som har kommet ut av kontroll. Storbrannen på Vårlivarden for noen årt siden var en sigarett kastet i lyngen , der han som gjorde det modig nok stod fram , og tok straffen for det. Storbrannen på Li rett over fjorden for meg , var barns lek med fyrverkeri. Jeg kan ikke komme på en eneste brann de siste årene der det er blitt opplyst at ett kaffebål startet en brann. Den virkelig store på Ombo i fjor sommer fant de egentlig aldri ut årsaken til. Så hvem vet ? Riktignok stod det en morroklump fram på Facebook og lurte på om noen hadde funnet en bålkjele på Ombo som han savnet . Hvorfor finner vi ikke bålfyring som brannårsak på brannstatistikken i noen særlig grad ? ( Jeg har ikke funnet. De kan være der likevel) En grunn er nok at folk flest ikke fyrer bål når de er i marka uansett , de har jo engangsgrillen. Mens de ikke tenker over at sneipen de kaster fra seg er farligere. Likevel jeg vet jo at det blir fyrt opp mange bål i mark og hei mellom 15. april og 15.september. Hvorfor hører vi ikke i media om disse som brannstiftere oftere? Her er min tolkning. Føl dere fri til å være uenige: Jeg tror at de som fyrer bål ute nå er klar over hva de gjør og også vet hva som må til for ikke å havne i statistikken. DVS, akkurat nå , med det ekstraordinære bål&grill forbudet som gjelder , vil de også måtte være svært risikovillige. Så risikovillige at de måtte kunne kalles uaktsomme. Men under normale forhold mener jeg at de ikke det. Det tror jeg er grunnen til at vi ikke finner kaffebålene i brannstatitikken.

Jeg bruker denne en del. Rustfritt stål ,men akseptabel vekt likevel. Her kokes det poteter , men jeg har også kokt grøt noen ganger i denne. Stort lokk og lett å gjøre rein. Kjøpte den på Amazon.

Kom over dette båtvraket på vei tilbake til naturen i omgivelser jeg liker å ferdes i. Hadde hatt ei natt ute nå i februar i Hetlandskogen og siden det var så grått og småregnet litt hadde jeg pakket kameraet ned i sekken da jeg kom over båten. Men siden jeg hadde telefonen i lomma ble det bilde likevel. En gammel plastbåt hadde ikke gitt samme stemning. Noen år til , så er det ingenting igjen å se av båten...

https://www.bergans.com/no/katalog/utstyr/ryggsekker/tilbehør/side-pockets Her er sidelommene jeg bruker. Jeg tok dem av en Trollhetta sekk jeg også bruker inn i mellom. Jeg vet ikke om sekken du linker til er siste modell. Den ligner ikke helt på min som jeg har avbildet under. Der ser du også sidelommene. Som du ser på bildet henger de ikke så pent der, men de funket. Jeg fant etterhvert ut bedre metoder og feste dem med. Med egne snorer. På bildet er de bare tredd inn på strikkene som hører til sekken. De hang litt løsere da. Jeg klarte ikke å få soveposen inn i en så liten sekk, så den henger utenpå i en drybag. Det funket helt fint. Å feste ett liggeunderlag under går muligens an , men det er ikke lagt til rette for det. Det må nok noen McGyver løsninger til for å få dette til. Jeg bruker ett Ther-A-Rest liggeunderlag som havner inne i sekke, siden det har mindre volum enn en 2 L melkekartong.

Jeg har en Helium , og den er jo bare på 55L , men jeg har montert 2 sidelommer på 5L hver på den. Dermed er det blitt en 65L sekk. Lommene plukket jeg av en annen Bergans sekk som jeg har. Det er ikke akkurat plug and play å montere disse lommene , for jeg tror ikke det var meningen fra Bergans , men med alle hempene som er på en Helium var det ikke spesielt vanskelig heller med litt snor løsninger. Dermed veier tom sekk ca 1200 gram istedet for 1000 gram . Denne løsningen har jeg brukt på mange turer med huset på ryggen. Dvs ikke hytte til hytte turer. Vet ikke om det er i kategori langturer , for mine turer vare sjelden over en uke , men jeg får alt med og klarer å holde vekten på mellom 15 -16 kg.

Du skal ikke undervurdere hofteprotesen. Hvis du klarer teltkomforten , så klarer hoften din det. Jeg har stål i begge hofter , skiftet den høyre for 4 vårer siden nå , og 4 måneder etter operasjonen gikk jeg en tur på vidda med huset på ryggen , uten andre begrensninger enn kondisen. Du har fått ett nytt liv med den nye hoften. Nyt det...

Hvis det kom en hunter-killer drone på markedet som kunne jakte og skyte ned andre droner , hadde jeg også blitt drone eier...

Teltet er ett Stetind 2 , forløperen til Ringetind teltet. Da jeg bestilte ny bøyle fra Helstport fortalte de at aluminiumstenger som blir spent oppå i en bøy utallige ganger etterhvert kan bli sprø med årene og knekke lettere. Jeg gjorde ikke noe spesielt med stangen , skulle bare tre den i da det smalt. Trodde ikke mine egne øyne da jeg trakk den ut og så at det var 3 brudd . Teltet er nok nærmere 30 år gammelt nå , men jeg liker det så godt at jeg håper å kunne bruke det mange år til.

Det er lett å misforstå her. Man har ikke en brannslokker i huset fordi huset stadig vekk tar fyr. Eller airbag i bilen fordi man hele tiden kolliderer. Jeg har skjøteledd til teltstengene mine alltid med , men i løpet av mine 50 år med huset på ryggen i fjellet , har jeg bare hatt nytte av det en gang. Den andre gangen jeg brakk , brakk teltbøylen på 3 steder , og det var ingen måte jeg kunne reparere stangen på og jeg måtte sove med teltet som dyne den natten. Nå har jeg 3 skjøteledd i pluggposen. 2 ganger har det at jeg hadde ett skrujern tilgjengelig gjort at jeg kunne skru opp dysespissen på Novaen , plukke ut den lille rensenålen med tanga , og stikke opp dysehullet slik at brenneren virket igjen . Det derre shaker type rensenål konseptet var bare ikke godt nok. Med min Svea 123 som jeg bruker nå , vil trolig aldri ett slikt problem oppstå. Men kanskje ett annet ? Også var det skruen i ene enden på haspelsnella som løsnet og heldigvis landet i bunnen på kanoen slik at jeg fant den. Uten ett skrujern kunne jeg nok fått den på plass med neglene og en knivspiss, men du verden så mye greiere det er med ett skrujern . Og vekta av en Skeletool gjør ikke at turen blir ødelagt av den grunn , men den kan gjøre at en « shit happens « situasjon ikke blir noe pes likevel. Den som ikke kan se verdien av en multitool i fjellet mangler litt fantasi ...

En Leatherman Skeletool er alltid i sekken. Og den brukes ofte på tur. Tanga til å plukke kjelen fra bålet , og den har mekket Nova mange ganger. Den brenneren trengte ofte mekking før den ble kastet i sinne. Skrujernet ble brukt til å løse haspelsnelle problemer. Jeg kan sikkert komme på mer. Jeg vil ikke være den foruten...

Jeg bestilte en nr.10 med tennstål som kostet 1545,00 svenske kroner. Jeg regnet med at det ble fortolling på postkontoret med ekstra utgifter. Rimelig kjapt kom der en faktura fra Klarna på litt over 1400 norske kroner på e-post. Jeg har ventet på hentemelding fra postkontoret noen dager nå , men i dag lå den i postkassen min uten noe mer om og men. Det henger en følgeseddel på pakken som forteller at den har vært tollklarerert og at oppgitt verdi er kr. 1200 ex.mva. Jeg regner med at jeg betaler norsk moms når jeg betaler Klarna fakturaen , men kostnadene ble mye lavere enn beløpet oppgitt på nettsiden.

Jeg har bare en tynn ca 4-5 mm kryssfiner plate på rundt 20 x20 cm. Den gjør også nytte som skjærefjøl når det trengs. Jeg har aldri opplevd at den blir så varm at den kan bli svidd.

Jeg synes det mer konsentrert flamme på bråkebrenneren enn på stillebrennern.

For mange år siden skulle vi en gjeng gå opp til Månavatn , forbi Månafossen. Jeg hadde akkurat kjøpt en ny Optimus Nova , men kameraten som var primusfri , spurte om å få låne min gamle 111. Jeg sa ja til det. Jeg skulle protestert da jeg så at han hektet primusen på utsiden av sekken ved å tre ei reim gjennom bærehåndtaket til boksen. Jeg angret på det. Litt før vi kom til Månfossen løsnet primusen , midt i det bratteste partiet. Vi så primusen trille kast i kast nedover knausene , og etter noen meter så jeg at boks og lokk skilte lag. Vi klatret nedover og begynte å samle sammen løse deler. Vi fant alt . Alle delene ble puttet i sekken, og oppe ved Månavatn fant vi en fin rund liten stein og begynte på karroseriarbeidet. Vi fikk banket hengslene sammen og rettet ut boksen slik at lokk gikk på. Samme kveld fyrte kameraten opp primusen og den virket helt fint. Jeg har den enda. Jeg tror ikke Novane hadde overlevd det...

Hvilke lim skal man bruke til dette ? Det fulgte forsterkningduk med da jeg kjøpte Allyen min og ser nå at jeg bør bruke den noen plasser . Hittil har jeg bare brukt ducttape til nødlapping i felt og jeg kan i grunn greie meg lenge med det. Men særlig pent er det jo ikke...

At måten å bruke bilder på har endret seg betyr lite for meg. Jeg kjøpte mitt første fotoapparat 12år gammel , for mer enn 50 år siden nå. Helt til for noen år siden ble bilder jeg tok samlet i album som ble hentet fram fra tid til annen for å glede meg selv eller andre. Nå havner ikke turbilder i album lenger , men blir delt med venner og kjente på sosiale medier isteden. Jeg ser i grunn ikke noe negativt med dette. Jeg har det fortsatt like kjekt i fjellet , og liker godt å se bilder fra andre som liker det samme som meg. Om de deler dem facebook eller Fjellforum . Jeg liker bilder. Bilder er minner og opplevelser .

Jeg har montert 2 sidelommer fra Bergans , hver på 5 L , på min Bergans Helium. Så nå er den en 65L som veier 1200 gram. Og med sovepose stroppet utenpå i en drysack klarer jeg å få med mat for i allefall ei uke i den. Med å bruke Deyteck noen dager skulle jeg garantert fått med mat for 10 dager.