Robinson

https://reason.com/2019/10/07/the-u-k-must-ban-pointy-knives-says-church-of-england/ Vel , man kan bare kikke over fjorden til holmen i vest, Storbrittania , for å se hvor galt det kan gå når man bestemmer seg for at man kan forby seg vekk fra problemer som mennesker forårsaker , ved å forby ting. Å stoppe/straffe mennesker som stikker kniver i andre mennesker blir for vanskelig. Vi kan kanskje gjøre noe med verktøyet ? Det må da hjelpe. Der borte har de forlengst funnet ut at det vanligste drapsvåpenet er kjøkkenkniver . Så hva med å forby kjøkkenkniver ? Det må da hjelpe . Hjelpe meg , sier jeg bare. Vi er på vei der i Norge også.

Jeg har heller ikke noe problem med denne lengden. Men mange får problemer. Tømrere vil oppleve av isolasjonskniven deres blir ulovlig , gartnere og hage entusiaster vil oppleve at ryddekniven deres blir ulovlig og selvfølgelig , de som måtte ha en machete vil pr. definisjon bli kriminelle . Selv om de aldri har gjort noe kriminelt , eller planlegger å gjøre noe kriminelt. Mens gjengkrimininaliteten vil fortsett som før. Ingen eksisterende problemer blir altså løst , mens mange nye blir produsert. Med andre ord ganske typisk politikerarbeid...

OK. Man lærer noe hver dag. Men siden karbon er ett grunnstoff , så kan vel ikke vi gjøre noe fra eller til med mengden av den. Den er i systemet , og jorden akkurat som bly , gull og andre grunnstoffer . I motsetning til Co2 , som er gassen som bekymrer klimaforskere i dag . For der har vi innflytelse på mengden av den.

Jeg vet ikke om du bruker navnet karbon med en glipp her , men karbon er ett grunnstoff som ikke på noen måte er noen del av klimaregnskapet. Når media og politikere snakker om karbonfangst og lagring er det egentlig fordi de er litt late og sikkert synes at karbondioksyd , som er Co2 , er et for langt ord. Men jada , vi tar opp karbon så lenge vi lever. Klippet fra Wikipedia: Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6. Fra naturens side er det tre ulike isotoper, hvor 12C og 13C er stabile, mens 14C er radioaktivt, med en halveringstid på omtrent 5730 år.[1] Karbon er et av få grunnstoffer som har vært kjent siden oldtiden.[2]

Det er umulig å være uenig. Problemet er at alt er så billig. Så lenge det finnes steder på kloden der mennesker er villig til å arbeide på en produksjonslinje , hvis de får betalt nok til å kunne spise seg mett den dagen , vil vi her i Norge føle oss styrtrike. Går man noen tiår tilbake kledde vi oss med norskproduserte klær , syklet på norsk produserte sykler og lyttet på norskproduserte radioer og fjernsyn. Da var klær dyre. Sykler også. Og radioene. Nå er alt så billig at alt dette blir ett avfallsproblem. For det lønner seg ikke å reparerer noe, så lenge nytt kan lages så billig.Vi må snu. Men slutter vi å kjøpe Asia produktene vil asiaterne sulte. Dette er ett dilemma , og jeg vet ikke løsningen . Da hadde det antagelig vært en nobelpris ventende på meg...

Litt funfacts: Atmosfæren vi puster inn her på kloden vår inneholder ca 21% oksygen og 0,4 % Co2.Pluss en del andre gasser. Eksosen vår , det vi puster ut, inneholder ca 16% oksygen og Co2 nivået i utpusten er rundt 4% Co2. Co2 nivået har altså 10 doblet seg. Som vi alle vet ( håper jeg ) forbruker planter Co2 , og produserer til gjengjeld oksygen for oss pustende. Og vi bruker altså oksygen som drivstoff for å produsere Co2. Vi har nytte av hverandre, plantene og oss. Hvilken innvirking kan det ha på Co2 nivået i atmosfæren vår når jordens befolkning øker , mens mere og mer grønt legges under asfalt eller blir til ørken ?

Jeg fyrer rett som det er opp en primus inne i teltet. Men jeg har aldri gjort det med innerteltet montert. Når det er drittvær løsner jeg nok klips på innerteltet slik at jeg kan krølle det vekk inn i ett hjørne. Så fyrer jeg opp på bakken. På det lille Stetind teltet teltet mitt henger taket på innerteltet så pass lavt at jeg synes det er risky å fyre opp inne i det. I ett større telt skulle jeg nok kunne fyrt inne i ett innertelt.

@Fotogubbe Det er ett gammelt Helsport Stetind telt. Som ble avløst av Ringstind teltet. Heldigvis har Helsport tatt til vettet og satt en bøyle til i en forbedret utgave av Ringstind som vel dermed egentlig bare ett blitt det som Stetind var. Bare med 2 innganger.

Jeg var en tur på Høgejæren , indrefileten av den . For å se på en tragedie. Jeg har kommet hjem fra dette området ved tidligere anledninger og i mye bedre humør , med mye triverligere bilder å legge i minneboken. Det er ikke mye som endrer seg til det bedre for tiden , synes jeg. Det ble bedre bilder herfra tildigere...

Rart at ingen har nevnt navlelav. På en nettside jeg sjekket akkurat nå gir ett kilo navlelav rundt 2000 kalorier. Man skal samle en stund før man har ett kilo , men jeg vet i allefall flere plasser her i sørvest som jeg bor , der det er mye navlelav på steiner. Og jeg må innrømme at jeg av og til, når jeg er litt småsulten og på jakt i disse områdene , og kommer over en stein med fin lav , tar noen flak og spiser. Det smaker ingenting. Kanskje litt potet ? Som jo heller ikke er så smakfull akkurat. Jeg har aldri kokt den , men jeg har ett lite lager i bua mi på kanskje ett halvt kilo som jeg tok med hjem for å prøve akkurat det. Når jeg tenker meg om brukte jeg nok ikke mer enn ett kvarter å samle det sammen , men det var fordi jeg kom over noen steiner med mye fin lav. På rett plass skulle jeg fint samlet ett par kilo på ett par timer. Og da hadde jeg dekket kaloribehovet for den dagen.

True.. Jeg lånte min 111til en kamerat for mer enn 20 år siden på en tur vi begge , med guttene våre , skulle på opp til Mån ovenfor Månafossen . Jeg så at han hengte den på utsiden av sekken etter bærehåndtaket i boksen, og burde reagert og protestert. Men jeg tenkte ikke over hva som kunne gå galt jeg heller. Midt oppi bratta løsnet primusen og vi så den gå kast i kast nedover knausene. Og ett stykke nedi så vi lokk og resten skille lag. Vi klatret nedover og fant alle delene etterhvert. Brenner en plass, lokk , boks og deler av brenneren en annen plass. Det var en stillebrenner , så det vi lette lengst etter var capen på toppen av brenneren. Men vi fant alt ,puttet delene opp i sekken hans og gikk opp til Månavatn . Der fant kameraten ett par passende runde steiner og gjorde noe karosseriarbeid på den. Han fikk banket hengslene sammen og fikk lukket den. Primusen lagd kaffe og flere varme måltider resten av helgen. True grit...

Mitt nest telt blir rødt. Jeg har alltid hatt grønne telt. Tenkt litt på at det skal gli inn i naturen og ikke synes på lang avstand for folk&fe. Men nå tenker jeg litt : hvorfor ikke ? Jeg er enig med de lenger her oppe som mener at røde telt er mer fotogene. Og så har jeg to ganger lett etter teltet mitt på Hardangervidda i skumringen. Jeg velger rødt...

Jeg tror det er en ny « breed « som har begynt å ta til skogs og fjell , inspirert av kule TV personligheter. Jeg ser det på Hardangervidda også. En tendens til økende forsøpling . I sommer inne ved Geitsjøen er det noen nydelige plasser der turgåere langt tilbake har laget fine bålplasser som kan brukes på nytt. Med nydelige teltplasser og en fin naturlig « storstue» fra naturens side av store steiner som gir ly , med fin gressmatte i midten. Jeg er sikker på at denne plassen har vært brukt av turgåere i hundrevis av år. I år lå der 2 ruker med masse dodpapir midt på « gulvet « i « stuen «. Det er rikelig med fint vierkratt mindre enn 100 meter fra denne plassen. Jeg er sikker på at det har vært lagt igjen masse kabel rundt denne plassen i alle årene denne plassen har vært brukt , også av meg. Men man driter da ikke i stuen ! Hva er det som rører seg mellom ørene på folk som ikke gidder å gå 50 meter for å huke seg ned ? Jeg begynner å miste troen på arten vi tilhører...

På østvidda er det meste av brukandes vann private og det er ikke lov å fiske for deg&meg. Bare i rennende vann for det meste, men der har du heller ikke lov å fiske om høsten . For da kan du nemlig få fisk der når gytetiden begynner . For fiske på østvidda er det det 11.bud som gjelder.

Jeg har ett par Alfa støvler , og dette paret er vel mitt 3. par av denne typen . Joda , de har Gore-Tex membran også. Mine trekker ikke vann som en svamp. Likevel vil de etter noen timer i regnvær på Hardangervidda være fuktige , men det vil alle lærstøvler være. I sommer har jeg vasset bekker i sommer uten å bli våt med dem. Bruker gamasjer som beskytter toppen av dem mot vann som kan komme inni. Jeg gjør det samme før hver tur. Jeg begynner noen dager i forveien med å smøre inn støvlene med impregnering . I ganske tykke lag. Når jeg ser dagen etter at det er tørre flekker der alt er trukket inn , fyller jeg på mer impregnering akkurat her. Helt til jeg ser at det trekker ikke mer inn. Så tørker jeg støvlene rene med ei fille , og de er klar til noen våte dager. Jeg gjør forresten det samme med Lundehag støvlene mine , selv om disse egentlig bare blir brukt til jakt om høsten.

Jeg har en fleece liner jeg har brukt mye tidligere , i kombinasjon med en ajungilaq sovepose som ikke helt holdt meg varm nok. Det var ett enkelt tiltak for å øke komforten uten å koste for mye. Men etterhvert ble jeg lei av å bære på to poser i fjellet og oppgraderte til en bedre pose som veide mindre en gamleposen og fleecelineren til sammen. Og varmet like godt . Siden har jeg aldri brukt innerposen. Så for meg synes jeg det er best med en pose som varmer godt nok alene. Og slippe en innerpose.

Jeg har bare brukt Statoil sin miljøbensin , som de selger på grønne 3 ltr. kanner på bensinstasjonene. Beregnet på motoriserte små hageredskaper. Den har fungert glimrende for meg. Jeg har aldri noensinne opplevd at sikkerhetsventil blåser. Eller hørt om noen som har opplevd det.

Interessant med testing. Jeg tok meg tid for noen år siden, rett etter at jeg kjøpte min Svea123 , å gjøre en test der jeg sammenlignet effekt både med hensyn til koketid og forbruk. Jeg hadde en Optimus 8 , den nye Svea 123 og en 111 på kjøkkenbordet samtidig. Og fyrte dem opp etter tur. Jeg veide dem før test og etter test og tok tiden på hvor fort de kokte opp en halv liter kaldt vann rett fra springen. Det overrasket meg at Svea123 både fikk vannet til å koke fortest , og med minst forbruk av drivstoff. Det er nesten bare Sveaen som har fått være med på tur de siste årene. Unntak er når jeg en gang i blant pakker i kayaken for en helgetur , der jeg har med luksus som poteter og annet som trenger lang koketid. Og jeg ikke trenger å bære. Da blir en av 111 primusene med. Men ellers er det alltid Sveaen. Det er én ulempe med Sveaen. Og det er frykten for å brenne den tom. Det er blitt sagt , og produsenten advarer også , at når den brennes tom kan veken ødelegges. Jeg har brent den tom 2 ganger , der jeg glemte meg ut. Men det ser ut som det har gått bra. Jeg testet etterpå , og den kokte opp akkurat like fort som før. Jeg skulle ønske at jeg kunne finne ut en måte å skifte veke i felt , med enkelt verktøy. Men både det å få tak i reserveveke og å skifte den er noe tricky. Jeg har aldri gjort det. Tanken på en primus som slutter å virke dag 2 på en ukestur , gjør at jeg blir paranoid for dette med å brenne den tom.

Det der var ett godt råd. Det er ikke alltid lett å beregne hvor mye man skal fylle på. Det blir oftest på slump...

Det er en veldig kategorisk tolkning av brannforskiften du kommer med her @josteink. Legg merke til at linken du bruker fra Lovdata ikke tolker så detaljert som du gjør. Og det er en grunn til det.Skulle forbudet generelt tolkes så kategorisk ville også røyking utendørs være forbudt. Og siden røyking stort sett er forbudt innendørs overalt nå , unntatt i ditt eget hjem , ville din tolkning innebært ett forbud mot røyking. Nå røyker ikke jeg , og har aldri gjort det, så jeg hadde ikke grått meg i søvn om det var slik. Men slik er det ikke. Når de nevner bålfyring og grilling som eksempler i veiledningen , er det fordi de her ser den største risikoen. Jeg har studert brannstatistikk en del , siden det er brannforebygging og beregning av brannrisiko som er yrket mitt. Brannstatistikk er lett tilgjengelig fra DSB , og ganske deltaljert og analysemessig laget. For bygninger. Jeg er litt irritert over at jeg ikke kan finne like grundige statistikker for årsak til skog, gress&lyngbrann. For det opptar jo oss alle. Men for å ta de siste her i mitt distrikt, sør-vestlandet , så har brannårsakene som er nevnt i media vært bråtebrann som har kommet ut av kontroll. Storbrannen på Vårlivarden for noen årt siden var en sigarett kastet i lyngen , der han som gjorde det modig nok stod fram , og tok straffen for det. Storbrannen på Li rett over fjorden for meg , var barns lek med fyrverkeri. Jeg kan ikke komme på en eneste brann de siste årene der det er blitt opplyst at ett kaffebål startet en brann. Den virkelig store på Ombo i fjor sommer fant de egentlig aldri ut årsaken til. Så hvem vet ? Riktignok stod det en morroklump fram på Facebook og lurte på om noen hadde funnet en bålkjele på Ombo som han savnet . Hvorfor finner vi ikke bålfyring som brannårsak på brannstatistikken i noen særlig grad ? ( Jeg har ikke funnet. De kan være der likevel) En grunn er nok at folk flest ikke fyrer bål når de er i marka uansett , de har jo engangsgrillen. Mens de ikke tenker over at sneipen de kaster fra seg er farligere. Likevel jeg vet jo at det blir fyrt opp mange bål i mark og hei mellom 15. april og 15.september. Hvorfor hører vi ikke i media om disse som brannstiftere oftere? Her er min tolkning. Føl dere fri til å være uenige: Jeg tror at de som fyrer bål ute nå er klar over hva de gjør og også vet hva som må til for ikke å havne i statistikken. DVS, akkurat nå , med det ekstraordinære bål&grill forbudet som gjelder , vil de også måtte være svært risikovillige. Så risikovillige at de måtte kunne kalles uaktsomme. Men under normale forhold mener jeg at de ikke det. Det tror jeg er grunnen til at vi ikke finner kaffebålene i brannstatitikken.

Jeg bruker denne en del. Rustfritt stål ,men akseptabel vekt likevel. Her kokes det poteter , men jeg har også kokt grøt noen ganger i denne. Stort lokk og lett å gjøre rein. Kjøpte den på Amazon.

Kom over dette båtvraket på vei tilbake til naturen i omgivelser jeg liker å ferdes i. Hadde hatt ei natt ute nå i februar i Hetlandskogen og siden det var så grått og småregnet litt hadde jeg pakket kameraet ned i sekken da jeg kom over båten. Men siden jeg hadde telefonen i lomma ble det bilde likevel. En gammel plastbåt hadde ikke gitt samme stemning. Noen år til , så er det ingenting igjen å se av båten...

https://www.bergans.com/no/katalog/utstyr/ryggsekker/tilbehør/side-pockets Her er sidelommene jeg bruker. Jeg tok dem av en Trollhetta sekk jeg også bruker inn i mellom. Jeg vet ikke om sekken du linker til er siste modell. Den ligner ikke helt på min som jeg har avbildet under. Der ser du også sidelommene. Som du ser på bildet henger de ikke så pent der, men de funket. Jeg fant etterhvert ut bedre metoder og feste dem med. Med egne snorer. På bildet er de bare tredd inn på strikkene som hører til sekken. De hang litt løsere da. Jeg klarte ikke å få soveposen inn i en så liten sekk, så den henger utenpå i en drybag. Det funket helt fint. Å feste ett liggeunderlag under går muligens an , men det er ikke lagt til rette for det. Det må nok noen McGyver løsninger til for å få dette til. Jeg bruker ett Ther-A-Rest liggeunderlag som havner inne i sekke, siden det har mindre volum enn en 2 L melkekartong.

Jeg har en Helium , og den er jo bare på 55L , men jeg har montert 2 sidelommer på 5L hver på den. Dermed er det blitt en 65L sekk. Lommene plukket jeg av en annen Bergans sekk som jeg har. Det er ikke akkurat plug and play å montere disse lommene , for jeg tror ikke det var meningen fra Bergans , men med alle hempene som er på en Helium var det ikke spesielt vanskelig heller med litt snor løsninger. Dermed veier tom sekk ca 1200 gram istedet for 1000 gram . Denne løsningen har jeg brukt på mange turer med huset på ryggen. Dvs ikke hytte til hytte turer. Vet ikke om det er i kategori langturer , for mine turer vare sjelden over en uke , men jeg får alt med og klarer å holde vekten på mellom 15 -16 kg.

Du skal ikke undervurdere hofteprotesen. Hvis du klarer teltkomforten , så klarer hoften din det. Jeg har stål i begge hofter , skiftet den høyre for 4 vårer siden nå , og 4 måneder etter operasjonen gikk jeg en tur på vidda med huset på ryggen , uten andre begrensninger enn kondisen. Du har fått ett nytt liv med den nye hoften. Nyt det...