Robinson

Jeg pleier å ta med en liten flaske med rødsprit, en som hører til i en av 111 primusene mine. Jeg synes rødsprit soter mindre ved forvarming enn bensinen gjør. Men jeg har noen ganger opplevd at den lille rødsprit kannen har gått tom før turen er ferdig, og da forvarmer jeg med bensin. Jeg pleier å ha med ett par Bic kulepenn hylser som jeg bruker som en pipette til å suge opp bensin fra tanken. Det er lett å tre denne hylsen ned til der bensinen skal være og unngå søl. Men skulle jeg mangle kulepenn, er det ganske enkelt å slippe litt bensin på den fra disse Trangia flaskene med helletut. Når det gjelder vinterturer, har jeg aldri prøvd noe så kaldt som -25, men var en tur nå i mars med rundt -5. Jeg bor på vestlandet, så vi har det ikke så veldig kaldt. På denne turen brukte jeg riktig nok en Optimus 8R, men den fungerer på samme måte som Sveaen, en bensinbrenner med veke. Den fungerte helt topp. Nå satte jeg den ikke i snøen, fordi det ikke var noe snø. Og om vinteren fyrer vi jo bål likevel. Jeg har aldri vært på vinterturer med overnatting høyt oppe, så der har jeg null erfaring.

@Marius Engelsen Jeg har brukt min på 2 ukers turer uten problemer. Selvfølgelig satser jeg ikke på mat som trenger lang tilberedningstid. Men til morgenkaffe/havregrøt og en varm middag til to personer har den rikelig kapasitet. Skal jeg trenge teltvarme må den fylles i løpet av dagen. I - 25 har jeg aldri brukt den. Men jeg skjønner ikke hvorfor den ikke skulle fungere der likevel.

Jeg er nok litt ødelagt etter å ha hatt min Svea 123R i noen år nå. Ikke noen pumpe, ikke noen slanger eller annet som kan lekke eller løsne. Og den virker hver gang. Jeg kommer ikke på noe jeg gjør med den som kan kalles vedlikehold, bortsett fra å fylle bensin på den.

Hvis drivstoff flaske og pumpe har skilt lag uønsket, må en av to ting ha skjedd. Enten må gjengene på pumpedelen, eller flaskehalsen, ha vært så skadet at at selv normaltrykk ikke klarer å holde pumpen på plass. Eller så må det ha oppstått alt for stort trykk i flasken av en eller annen grunn. Jeg heller til at skader på gjenger er synderen her. Men jeg synser jo bare, selv om et langt arbeidsliv der jeg har arbeidet med trykkbeholdere, har gitt meg mer enn en opplevelse som forteller at gjenger er ett kritisk ledd ved alle trykkbeholdere.

Jeg elsker disse to korte setningene. Mye dreier seg om dette. Uansett hvor mange tips man får og hvor mange instruksjonsvideoer man ser, kan man ikke pugge dette, for så å huske det når man trenger det. Men likevel er det selvfølgelig greit med tips og råd og det kan man få her inne. Men mest lærer man ved å gå ut der og finne ut hva som funker for en selv.

Den frie jakta på havet er det alt for få som prøver seg på. Da mener jeg ikke holmer og fjæra som alltid er eid av noen. Men havet er det ingen som eier. Så har man en kayak og ei hagle er det i grunn bare å sette i gang. Lovlige fugler er ender, og hvis man bor østpå er ærfugl ( han fugl) også lovlig. Sjøen er undervurdert.

Jeg tror ikke vi har hjortelusfluen her i sørvest enda. Jeg heller til pelslus, som etter det veterinærinstituttet opplyser er ganske vanlig. Nå så bukken ganske sunn ut, så den kan ikke være så veldig plaget.

Gassen er tyngre enn luft og vil sige nedover. Men gassen er tilsatt luktstoff ( det er derfor vi kjenner lukten av propan så lett) og det er mye større sjanse for at en lekkasje oppdages hvis gassen må sige gjennom huset på vei nedover.

Dere har sikkert rett. Jeg ser jo at det er noen løse pelstuster foran på ryggen også.

Jeg har sett denne bukken en gang tidligere i vår og denne gangen fikk jeg ett par brukande bilder. Da jeg lastet ned bildene så jeg merkene på halsen til bukken. Ganske tydelig på det nederste bildet med avskrapet pels nederst på halsen, og den markerte ringen høyt oppe på halsen. Kan den ha sittet fast i ett gjerde??

Det der kjenner jeg meg igjen i. Å pakke ut etter tur er ikke lystbetont for meg i alle fall. Men nødvendig. Etter ett par ganger å ha opplevd å dra fuktige, mugne klær ut av sekken uken etter turen, tok jeg meg sammen. Jeg adopterte mantraet til den Britiske hæren for hvordan avslutte en uke i felt: "Your gun, your gear and then you selve." Så jeg sluttet med at en dusj ble min første aktivitet etter en tur. Nå pakkes det automatisk ut når jeg kommer hjem.

I mange år gikk jeg for det meste alene. Og da skrev jeg dagbok , eller logg, som jeg kalte det. Det hørtes litt tøffere ut. Det er artig å bla i de gamle. Det som er i alle, er en slags oppsummering. Hva savnet jeg? Hva hadde jeg med for mye av? Hva ble adri brukt? I de årene kikket jeg som oftest i de gamle notatene når jeg planla ny tur. Noe jeg merket meg gikk igjen. Jeg hadde med for mye klær og for mye mat. Begge deler veier og tar plass i sekken. Man trenger for eksempel sjeldent skift, når det gjelder klær. To ulltrøyer er nok for eksempel. Slik at man alltid kan vrenge av den klamme når man stopper for kvelden og ta på en tørr. Ei våt bukse tørker på kroppen. Hvis man skal ha med skift til alle eventualiteter, må man ha med mye klær. Til slutt lærte jeg meg å bli litt minimalistisk. For eksempel klarer jeg nå å pakke en huset på ryggen sekk, med alt, telt, pose&liggeunderlag, kokeutstyr, fiskesaker og mat for ei uke, og likevel ha en sekk som ikke veier over 16 kg. Og jeg tror ikke jeg har noe som kommer i kategori superlett utstyr.

Vet ikke helt om jeg har noe å bidra med. Mest fordi jeg liker å pakke sekk og liker enda bedre å planlegge å pakke sekk. Akkurat som @ost skriver, så er lister viktige for meg. En kamerat laget ett exelle regneark for meg for en del år siden. Alt jeg noen ganger har hatt i en sekk og alt jeg kan tenke meg å putte i en sekk, er veid og registrert i regnearket. Kjøper jeg noe nytt, blir det veid og registrert. Så alle turer for meg begynner med laptopen i fanget og sekken blir pakket digitalt før jeg begynner fysisk. Når jeg begynner pakkingen vet jeg hva sekken vil veie til slutt.

Når jeg er på alenetur, er kayaken lettere å padle enn kanoen. Og den er tryggere. Jeg har gått rundt ett par ganger i kanoen, og å komme opp i en kano igjen som er full av vann, når man selv ligger i vannet, er umulig i mine øyne. Med kayaken så er det bare å vippe den rundt, som ett seilbrett, og klarte oppå den igjen. Nå har jeg aldri gått rundt med kayaken med ett uhell, men jeg ville teste både den redningsdrakten og det å komme oppå den igjen under kontrollerte forhold. Det var lett. Så med kayaken tør jeg å krysse lange strekk, noe jeg hadde kvidd meg for med kanoen. Kanoen er best nær land. Men hvis vi er to, noe som jo er veldig kjekt, blir det kanoen.

@Franke https://www.facebook.com/vikingkajakk/ De har en Facebook side, men det har ikke vært særlig aktivitet på den siste 5 år. Jeg kjøpte min fra en forhandler i Bergen for mange år siden, som jeg ikke har vært i stand til å få kontakt med siden. Irriterende, for det er mye stash å få kjøpt , som bare kan kneppes på Kayaken , som stangholder og annet. Jeg endte opp med å kjøpe ett sete til den på Amazon, som har annet til den også. Vet ikke hvor i Norge man kan finne denne nå.

Jeg har hatt min, en Viking kayak produsert i New Zealand, i rundt 10 år nå. Siden jeg planla å bruke den på havet kjøpte jeg en padle/redningsdrakt. Nå har det vist seg at jeg for det meste bruker den i ferskvann, og det er ikke noe problem å lesse bagasje opp i denne. Masse. Jeg fant fort ut at den ble brukt mye mer enn min Ally kano. Jeg bruker den en del på havet også om somrene, men altså mest i ferskvann.

Har vært på vidda både når det er ille med mygg, og totalt uten mygg, på samme tid på sommeren og på samme sted. Slikt vet man i alle fall ikke 5 måneder i forveien.

For 5-6 år siden kjøpte jeg en 25L dunk med parafin for kokeapparater i en butikk i Sandnes som solgte parafinovner. Jeg tenkte den kunne komme godt med i jaktbua vår, der vi kokte alt på en 111 primus. Men så kom kameraten med en gass koketopp fra hytta si, fordi kona hans ville ha ny. Så jeg har det meste av parafinen enda. Og ca 5 L bensin til bensin primusene mine. Vi kan koke her i huset med noen ukers strømstans.

Det er sikkert forskjell på byene når det gjelder sårbarhet, på dette med vannforsyningen. Her i Stavanger sier en god venn av meg, som arbeider i nettopp vann&avløps avdelingen i kommunen, at vannforsyningen har så pass god selvfall, at vi vil ha vann, selv uten strømforsyning. Men med mye dårligere trykk.

Skottland ja. Hvorfor ikke? I 2018 hadde vi lyst til en tur i the Lake Distrikt i England, men slo det fra oss fordi alt var så dyrt. Så det ble Wicklow Way i Irland i stedet. Ett tursti system sør for Dublin på rundt 20 mil. Vi gikk bare to etapper av den. Skottland er jo mye nærmere. Noe å tenke på neste gang.

Jeg er ikke ekspert på akkurat dette, men på 90 tallet jaktet jeg elg oppe i Trøndelag noen sesonger ,sammen med gode venner som var erfarne jegere. De tente bål på post hvis det var kaldt, og mente det ikke var noe handikap for jakten i det hele tatt. Og for meg virket det i alle fall ikke som det hindret jakten, for dyr fikk de. Jeg vet jo ikke om dette bare gjelder elg.

Det er på jakt jeg har hatt de aller aller fleste opplevelsene med observasjoner av ville dyr i naturen. Og da mener jeg ikke dyr jeg jakter på. Men andre dyr og fugler. Under rådyrjakten går jeg ofte ut i marka mens det enda er mørkt om morgenen og sitter stille til ett par timer etter at det er blitt lyst. Jeg har hatt mange morsomme opplevelser. Fuglene som begynner matsøket så snart det det første lyset begynner å anes. Jeg har oppdaget at trosten er tidligst. Å oppleve at fugl lander på capsen min er morsomt. Å se rev og grevling. Ei ugle som jaktet på strikkeluen min, men heldigvis oppdaget i siste sekund at det satt en mann under luen. Hvis den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min, tror jeg truseskift hadde vært nødvendig. Og rådyr også, selvfølgelig. Rådyr som ikke felles fordi det bare er voksen bukk som er lovlig i august. Husker en gang ei rågeit med ett kje kom ganske tidlig. Helt opp mot der jeg satt. Jeg ville ikke skremme dem, fordi jeg håpet at en bukk skulle komme rekende i sporet deres, på jakt etter damen. De gjør av og til det i august. Så jeg satt musestille og kikket på dem gjennom kikkerten min. Det var tabben. Fordi etterhvert kom kjeet så tett opp mot meg, at det kom for nært og ble utydelig i kikkerten. Så jeg senket kikkerten og den bevegelsen så kjeet. Det ble stående og stirre så lenge at mora ble oppmerksom også, og kom opp mot kjeet. Jeg huket meg så godt sammen som jeg kunne, jeg satt helt åpent, men jeg tror ikke dyrene skjønte hva de så på. Vinden sto mot meg, så de luktet meg ikke heller. Til slutt kom de så nær att jeg tror jeg kunne ha klappet dem hvis det ikke var fordi jeg begynte å le. Dermed stakk de. Artigste jaktopplevelse jeg har hatt.

Sverre M Fjellstad har laget så mye fantastisk, at det er synd hvis den gangen han jukset skal bli det vi husker best. Men litt av grunnen kan kanskje være at han aldri innrømmet det alle kunne se. At bjørnen han sa han filmet i Trysil, ble filmet i en dyrepark i Sverige. Jeg kommer på Kristoffer Klausen og vill mann prosjektet. Når det til slutt ble avslørt at han hadde jukset litt, innrømmet han det. Og ingen kunne ta fra han likevel at vill mann prosjektet var en bragd.

🖐️ Må bare rekke opp hånden her. Jeg gjør det. Designet er fra det forrige århundre. SVEA 123 ble lansert i 1955. Jeg er ikke alene. Den har så mange tilhengere at det finnes en egen tråd for den her på forumet.

Jeg går for multifuel. Ikke fordi jeg ikke tror gass kan være bra, men fordi jeg har sterke fordommer mot disse gass boksene. Jeg er sikker på at alle her inne på forumet tar med seg de tomme gassboksene hjem fra fjellet. Men tar man en tur på Hardangervidda, så ser man at altfor mange som går der og bruker gass, ikke gjør det. På fine plasser, der det er fint å telte, finner man dem. Noen prøver å kile dem inn under steiner, men de fleste kastes bare inn i vierkrattet. I steinbua ved Selstjørn stod det tomme bokser stablet i hyllene. Alt for mange gidder bare ikke å bære på tomme gassbokser.