Robinson

I beg to differ @Joachim V. Du må gjerne bruke "framtidsrettede" oppladbare. Men når hodelykta mi begynner å blinke etter en uke på Hardangervidda, er jeg glad for at jeg bare trenger å dytte 3 nye batterier inn i den, og slipper å bruke powerbanken min som jeg er avhenging av for å lade telefonen min. Og forresten, en liten sjekk fortalte meg at Garmin har plenty GPSer, nye, som bruker løse batterier. De vet antagelig at noen vil ha behov for dem.

På midten av syttitallet melket jeg kongens kyr og hogde kongens tømmer som sivilarbeider på Dillingøy på Vannsjø utenfor Moss. For meg var øya ett eventyr. En av de som var der med oss, en trønder, var foto entusiast og trakket rundt overalt på øya med Pentaxen sin, og han oppdaget en hytte som han senere viste oss. Den var bygget inne i en ganske smal kløft langt inne i skogen, der knausveggen utgjorde ene veggen i hytta. 3 laftede vegger, lav, ikke ståhøyde, med tak av tjærepapp og torv. Kanskje 3-4 m2. Ingen av de ansatte der, og noen hadde vært ansatt i mer enn 20 år , visste om den eller hadde hørt om den. Hytta fascinerte oss.

@Joachim V Oppladbare batterier er bra til sitt, og løse batterier til sitt. For eksempel vet jeg at man får oppladbare hodelykter, men jeg har ingen. Når lykten min begynner å blinke for å gi beskjed om den snart er tom for strøm, er det kjekt å vite at det ligger friske batterier i lokk lommen på ryggsekken. Jeg regner med at det er grunnen til at Garmin fortsatt leverer GPSer for løse batterier. Men man kan jo selvfølgelig bruke løse oppladbare og dermed likevel ha reserve med seg i sekken.

Jeg lader med powerbank. Har aldri vurdert solcelle , pga at jeg er blitt nazi på dette med vekt. Men jeg har ikke så mange elektriske dibbedutter med heller. Kindlen er med, men den klarer seg i alle fall 3 uker uten lading. Og lengre turer drar ikke jeg på lenger. Telefonen slår jeg av når jeg går. Det sparer strøm. Jeg slår den på når jeg vil kommunisere. Noe annet har ikke jeg behov for. Kameraet mitt, ett Olymus i OMD serien, har jeg med ett ekstra batteri til og det veier ikke mye. Hvis jeg bare tar bilder, klarer ett batteri i alle fall 1000 bilder. Mye filming, og bruk av wifien på det for å laste bilder over til telefonen, bruker mer strøm. Også på telefonen. For min del er det eneste jeg lader, telefonen. Og min powerbank lader den fra tom til full 3 ganger. Det holder for turene mine. Men jeg så sist sommer, på Hardangervidda, at det var kjekt å bruke Navida på telefonen for navigering. Og dermed ble det brukt mye mer strøm. For meg er det upraktisk, så jeg kommer til å kjøpe en GPS denne sommeren. Den tar løse batterier og er mer strøm økonomisk enn telefonen.

10000 er mye penger, men sammenligner man med kjøpekraften en arbeider hadde på 70 tallet, er alt slik mye billigere i dag. Min far kjøpte ett Helsport Børgefjell ( ett helt annet telt enn dagens telt med samme navn) en gang på 70 tallet, og jeg mener å huske at det kostet drøyt tusenlappen. På ett tidspunkt da hans månedslønn var mindre enn 2000. Og kvaliteten var ikke i nærheten av det vi forventer som ett selvfølge i dag, selv om det var blant det beste man kunne få da. Vi må nok se det i øynene, tidligere generasjoner vil kunne hevdet at vi er blitt en smule bortskjemt, siden det finnes noen på andre siden av kloden som er villig til å produsere ting for oss, uten mer lønn at de kan ha råd til å spise seg mett hver dag.

Jeg har alltid med ett multitool verktøy , og mitt valg har vært Leatherman. Jeg har ikke prøvd andre. De siste 10 årene har det vært Skeletool fordi den er liten og kompakt og kan bæres i lommekanten ved hjelp av klipset. Men jeg ser ikke på denne som kniven min. Den er ett verktøy som også har ett lite knivblad. For meg har den ideelle kniven en knivegg som man blant annet finner i Pukko design type kniver som på bildet. Og på mange norske kniver også. Der eggen utgjør bortimot 50% av knivbladet. Av og til mer. Slike egger egner seg aller best til å spikke i treverk, når man har behov for det. Og egner seg likevel glimrende til både å skjære opp ett brød og sløye en fisk. Og for meg er dette at en kniv egner seg godt til trearbeid viktig i fjellet. Jeg har foreksempel mange ganger spikket meg en kastedobbe av noe vier, eller en lite stekespade av noe einer. Eller noe annet. En serratert egg, som på Skeletoolen egner seg dårlig til slikt. Mens den serraterte eggen egner seg godt til å kappe ett tau. Jeg kjøpte en Casstrøm kniv for ett par år siden, pen kniv, dyr kniv, og hadde den med på ett par turer. God til det meste, men ikke best til trearbeid fant jeg ut. Da savnet jeg den gamle Hellekniven. Så akkurat denne Casstrøm kniven har nå fått en prominent plass i knivskuffen min. Der den kommer til å ligge, til jeg antagelig gir den vekk til ett barnebarn som vil la seg blende av kvaliteten som oser av den. Slik jeg ble. For meg er eggen det viktigste på kniven.

Fra mine år i jobb ute i havet, husker jeg alle gangene det ble fyrt av slike engangs gassbokser på rep. sikkerhetskursene som vi måtte fornye hvert 4.år. På senteret her i Stavanger hadde de laget noe som mest minnet om en bombekaster, med ett rør som pekte ut mot sjøen, som igjen var montert på toppen av ett kar som ble fylt med diesel og tent på. Boksen ble sluppet ned fra toppen ned røret og stoppet på en tverrstang nederst i røret, slik at den ikke havnet opp i dieselkaret, men ble liggende perfekt inne i flammene. Det var to ting som slo meg med disse seansene. Det tok en del tid. Kanskje ett minutt i alle fall inne i flammene ( jeg tok ikke tiden) før vi hørte klikket. Og det var ikke vanskelig å høre. Og enda en del tid før eksplosjonen. Så i stille fjell luft med en våken operatør, burde eksplosjonen være lett å unngå med praksisen med å sette boksen opp på kjelen. Hvis det ikke er en feil på boksen. Men det er ett stort hvis.

Jeg har aldri målt det daglige forbruket, men har pleid å ha med 2 x 0,5L brenselsflasker og jeg har aldri gått tom. Jeg tror kanskje jeg var ganske på hælene en tur, såvidt jeg kan huske, men da var det mye drittvær og jeg ble fristet til å fyre en del i teltet for varme. Til akkurat teltvarmen er nok ikke Sveaen ideell, pga det lille tankvolumet og faren for å brenne den tom.Det skal visst ikke være bra for veken. Selv om jeg uforvarende har brent den tom mer enn en gang, og aldri merket at det har skadet den på noen måte. Og jeg bruker enda Sveaen til teltvarmen likevel. Jeg passer bare å ikke brenne mer enn en rundt 40 minutter om gangen. Men personlig, når jeg drar på kayakturer der jeg vet det ikke blir bæring, pleier jeg å ta med en av 111 primusene mine. Jeg synes de gir meg mer slingringsmonn både for teltvarmen og koking. Men på en så lang tur som du planlegger, betyr antagelig vekt en del likevel.

Det er vanskelig å få ultimat komfort i superlett forpakning. For meg måtte det bli kompromisser. Og mitt Helsport Ringtind Superligt 2 ble mitt kompromiss. Jeg begynte med ett 3 mannstelt fra Helsport på nesten 3 kg for mange år siden. Som solotelt. Fordi jeg likte luksusen med stor stue inne for matlaging og lesing i drittvær. Men etterhvert som årene gikk ble lysten på å redusere vekten på ryggen større enn lysten på stor stue. Så det ble ett Helsport Stetind 2 på 2kg. Nå har jeg altså ett telt på 1450 gram. Det mangler 5 cm på minstekravet til trådstarter for høyde og ett par cm for minstekravet lengde, men for meg har det vært ett supert fjelltelt på 3. året nå. Hvis været er så ufyselig at jeg har lyst å koke/være inne, knepper jeg løs innerteltet i fremre ende og krøller det i hop i fotenden, og har da egentlig en ganske rommelig stue. Det ble mitt kompromiss.

Amerikanerne gir ikke ved dørene når det gjelder dette med åpen ild. Tok bilde av dette skiltet oppe i Sierra Nevada, nær Lake Tahoe i 2019. Men så har de hatt noen heftige branner der borte.

Når man ser hva som lager gress/lyng/skogbranner, så er det aldri en turgåer som lager seg ett kaffebål, men nettop sneipen, engangsgriller som settes rett i lyngen eller annet ubetenksomt som gjøres av personer som skjønner alt for lite. Her hos oss i sørvest har vi hatt flere store dramatiske branner de siste årene. Den siste store på Dalesiden av fjorden for ett par år siden var en sneip som ble kastet i lyngen, så var det ungene på skoleutflukt som lekte med kinaputter og den store nær Ålgård for mange år siden var en primus som ikke ble passet godt nok på, og som veltet i lyngen. Jeg fyrer bål mellom 15.april og 15.september hvis jeg mener det er trygt. Men det kunne ikke falle meg inn å tenne opp når vi har hatt disse ekstraordinære åpen ild forbudene, når det til og med er forbudt å tenne en røyk i marka. Det har vært slike forbud hos oss mellom 15.september og 15.april også.

Jeg pleier å ta med en liten flaske med rødsprit, en som hører til i en av 111 primusene mine. Jeg synes rødsprit soter mindre ved forvarming enn bensinen gjør. Men jeg har noen ganger opplevd at den lille rødsprit kannen har gått tom før turen er ferdig, og da forvarmer jeg med bensin. Jeg pleier å ha med ett par Bic kulepenn hylser som jeg bruker som en pipette til å suge opp bensin fra tanken. Det er lett å tre denne hylsen ned til der bensinen skal være og unngå søl. Men skulle jeg mangle kulepenn, er det ganske enkelt å slippe litt bensin på den fra disse Trangia flaskene med helletut. Når det gjelder vinterturer, har jeg aldri prøvd noe så kaldt som -25, men var en tur nå i mars med rundt -5. Jeg bor på vestlandet, så vi har det ikke så veldig kaldt. På denne turen brukte jeg riktig nok en Optimus 8R, men den fungerer på samme måte som Sveaen, en bensinbrenner med veke. Den fungerte helt topp. Nå satte jeg den ikke i snøen, fordi det ikke var noe snø. Og om vinteren fyrer vi jo bål likevel. Jeg har aldri vært på vinterturer med overnatting høyt oppe, så der har jeg null erfaring.

@Marius Engelsen Jeg har brukt min på 2 ukers turer uten problemer. Selvfølgelig satser jeg ikke på mat som trenger lang tilberedningstid. Men til morgenkaffe/havregrøt og en varm middag til to personer har den rikelig kapasitet. Skal jeg trenge teltvarme må den fylles i løpet av dagen. I - 25 har jeg aldri brukt den. Men jeg skjønner ikke hvorfor den ikke skulle fungere der likevel.

Jeg er nok litt ødelagt etter å ha hatt min Svea 123R i noen år nå. Ikke noen pumpe, ikke noen slanger eller annet som kan lekke eller løsne. Og den virker hver gang. Jeg kommer ikke på noe jeg gjør med den som kan kalles vedlikehold, bortsett fra å fylle bensin på den.

Hvis drivstoff flaske og pumpe har skilt lag uønsket, må en av to ting ha skjedd. Enten må gjengene på pumpedelen, eller flaskehalsen, ha vært så skadet at at selv normaltrykk ikke klarer å holde pumpen på plass. Eller så må det ha oppstått alt for stort trykk i flasken av en eller annen grunn. Jeg heller til at skader på gjenger er synderen her. Men jeg synser jo bare, selv om et langt arbeidsliv der jeg har arbeidet med trykkbeholdere, har gitt meg mer enn en opplevelse som forteller at gjenger er ett kritisk ledd ved alle trykkbeholdere.

Jeg elsker disse to korte setningene. Mye dreier seg om dette. Uansett hvor mange tips man får og hvor mange instruksjonsvideoer man ser, kan man ikke pugge dette, for så å huske det når man trenger det. Men likevel er det selvfølgelig greit med tips og råd og det kan man få her inne. Men mest lærer man ved å gå ut der og finne ut hva som funker for en selv.

Den frie jakta på havet er det alt for få som prøver seg på. Da mener jeg ikke holmer og fjæra som alltid er eid av noen. Men havet er det ingen som eier. Så har man en kayak og ei hagle er det i grunn bare å sette i gang. Lovlige fugler er ender, og hvis man bor østpå er ærfugl ( han fugl) også lovlig. Sjøen er undervurdert.

Jeg tror ikke vi har hjortelusfluen her i sørvest enda. Jeg heller til pelslus, som etter det veterinærinstituttet opplyser er ganske vanlig. Nå så bukken ganske sunn ut, så den kan ikke være så veldig plaget.

Gassen er tyngre enn luft og vil sige nedover. Men gassen er tilsatt luktstoff ( det er derfor vi kjenner lukten av propan så lett) og det er mye større sjanse for at en lekkasje oppdages hvis gassen må sige gjennom huset på vei nedover.

Dere har sikkert rett. Jeg ser jo at det er noen løse pelstuster foran på ryggen også.

Jeg har sett denne bukken en gang tidligere i vår og denne gangen fikk jeg ett par brukande bilder. Da jeg lastet ned bildene så jeg merkene på halsen til bukken. Ganske tydelig på det nederste bildet med avskrapet pels nederst på halsen, og den markerte ringen høyt oppe på halsen. Kan den ha sittet fast i ett gjerde??

Det der kjenner jeg meg igjen i. Å pakke ut etter tur er ikke lystbetont for meg i alle fall. Men nødvendig. Etter ett par ganger å ha opplevd å dra fuktige, mugne klær ut av sekken uken etter turen, tok jeg meg sammen. Jeg adopterte mantraet til den Britiske hæren for hvordan avslutte en uke i felt: "Your gun, your gear and then you selve." Så jeg sluttet med at en dusj ble min første aktivitet etter en tur. Nå pakkes det automatisk ut når jeg kommer hjem.

I mange år gikk jeg for det meste alene. Og da skrev jeg dagbok , eller logg, som jeg kalte det. Det hørtes litt tøffere ut. Det er artig å bla i de gamle. Det som er i alle, er en slags oppsummering. Hva savnet jeg? Hva hadde jeg med for mye av? Hva ble adri brukt? I de årene kikket jeg som oftest i de gamle notatene når jeg planla ny tur. Noe jeg merket meg gikk igjen. Jeg hadde med for mye klær og for mye mat. Begge deler veier og tar plass i sekken. Man trenger for eksempel sjeldent skift, når det gjelder klær. To ulltrøyer er nok for eksempel. Slik at man alltid kan vrenge av den klamme når man stopper for kvelden og ta på en tørr. Ei våt bukse tørker på kroppen. Hvis man skal ha med skift til alle eventualiteter, må man ha med mye klær. Til slutt lærte jeg meg å bli litt minimalistisk. For eksempel klarer jeg nå å pakke en huset på ryggen sekk, med alt, telt, pose&liggeunderlag, kokeutstyr, fiskesaker og mat for ei uke, og likevel ha en sekk som ikke veier over 16 kg. Og jeg tror ikke jeg har noe som kommer i kategori superlett utstyr.

Vet ikke helt om jeg har noe å bidra med. Mest fordi jeg liker å pakke sekk og liker enda bedre å planlegge å pakke sekk. Akkurat som @ost skriver, så er lister viktige for meg. En kamerat laget ett exelle regneark for meg for en del år siden. Alt jeg noen ganger har hatt i en sekk og alt jeg kan tenke meg å putte i en sekk, er veid og registrert i regnearket. Kjøper jeg noe nytt, blir det veid og registrert. Så alle turer for meg begynner med laptopen i fanget og sekken blir pakket digitalt før jeg begynner fysisk. Når jeg begynner pakkingen vet jeg hva sekken vil veie til slutt.

Når jeg er på alenetur, er kayaken lettere å padle enn kanoen. Og den er tryggere. Jeg har gått rundt ett par ganger i kanoen, og å komme opp i en kano igjen som er full av vann, når man selv ligger i vannet, er umulig i mine øyne. Med kayaken så er det bare å vippe den rundt, som ett seilbrett, og klarte oppå den igjen. Nå har jeg aldri gått rundt med kayaken med ett uhell, men jeg ville teste både den redningsdrakten og det å komme oppå den igjen under kontrollerte forhold. Det var lett. Så med kayaken tør jeg å krysse lange strekk, noe jeg hadde kvidd meg for med kanoen. Kanoen er best nær land. Men hvis vi er to, noe som jo er veldig kjekt, blir det kanoen.