Robinson

Jeg har også prøvd en slik, ligner i allefall mye, selv om den heter noe annet. Jeg kjøpte den hos en norsk nettbutikk og den var dramatisk mye billigere en Helinox. Jeg har den for såvidt enda, men ett av beina bøyde seg fort og da jeg merket meg at Helinox var lettere kjøpte jeg en Helinox også. Jeg veier 85kg , men likevel oppdaget jeg fort at jeg måtte være forsiktig med bevegelsene i den rimelige stolen. Det er Helinoxen som blir med på tur nå, hvis ikke kona er med på tur. Da får hun sitte i Helinoxen og jeg sitter forsiktig i den andre. Selv om hun er lettere enn meg.

https://cdon.no/husholdningsapparater/coleman-442-700e-veske-ovn-bensin-1-zones-p50657608?gclid=EAIaIQobChMIvr3H1_Ws-gIVmQLmCh19yAkaEAYYASABEgKEfPD_BwE&gclsrc=aw.ds Kom over denne også på en norsk nettside. Jeg har aldri tatt i , eller sett en Coleman primus i bruk. Så jeg vet ikke mye om dem, annet enn at for amerikanerne er det gjerne Coleman som setter standarden. Ellers så er det med stor sorg man må erkjenne at de beste designene når det gjelder primuser, ikke produseres lenger. Jeg lurer på hvorfor. Hvis noen bestemte seg for å produserer en versjon av Optimus 8R igjen, tror jeg den ville solgt. Alle disse slangebrennerne, jeg har hatt en av dem, en Nova som ble kastet i sinne etter at den for ørtende gang sluttet å virke på en tur, er ikke like pålitelige som de med fast tank. Jeg har sett slangebrennere svikte så mange ganger, både mine egne og kameraters. Men aldri en av klassikerne med fast tank. Ellers så er det jo gass som gjelder nå. "Alle" skal ha gassbrennere, og resultatet ser jeg på Hardangervidda. Tomme gassbokser som settes igjen i steinbuer, og på plasser der det er fint å sette opp ett telt finner jeg dem forsøkt kilt under steiner eller bare kastet inn i vierkrattet. Jeg har merket meg at California nå forbyr de små engangs gassboksene som ikke kan fylles. For å være lovlige må være over 0,5kg og må kunne fylles. Sorry, jeg bare måtte få dette ut...

https://www.amazon.co.uk/Coleman-533-700E-Unleaded-Sportster-Stove/dp/B000QUIJOS/ref=sr_1_5?crid=1XPZH1EXFADBH&keywords=coleman%2Bstove&qid=1664002195&s=sports&sprefix=Coleman%2Csports%2C168&sr=1-5&th=1 Hva med en Coleman? Jeg ser de selger dem på Amazon, selv om de sier "temporary out of stock" akkurat nå. Ellers så jeg en Optimus 8R på Finn her om dagen. Min egen er dessverre ikke til salgs...

Jeg sliter med å se at denne skiller seg så mye ut fra de andre slangebrennerne som allerede er på markedet her. Når det gjelder vekten og effekten, så kunne jeg aldri tenkte med denne i sekken, i stedet for min Svea 123R. Og Sveaen trenger ingen reservepumpe heller, siden den ikke har noen pumpe i utgangspunktet. Sveaen kan ikke brukes med gass, det må være eneste ankepunktet mot den.

Utsikt fra Skyttarbu der jeg satt på trammen og nøt en sundowner mens jeg beundret Skyttarbudalen, for en drøy uke siden. Trodde først at det var en hest jeg så der nede. Men det var en elgku. Trodde ikke elgen vaset så høyt oppe. Kunne sparket meg selv fordi jeg la igjen 300mm objektivet hjemme. Jeg syntes det veide for mye, og regnet ikke med at behovet for det ville oppstå likevel. Heldigvis krysset elgen dalen og begynte å klatre opp lia jeg var i, slik at jeg fikk noen litt bedre bilder. Jeg regner med at det var ett ungdyr, siden det ikke var noen kalv der.

Jeg fyrer aldri i teltet mitt med innerteltet oppe. Jeg knepper av de fremste festepunktene og trør innerteltet helt ned i fotenden. Da er det høyere under taket og bare lyng/torv under brenneren. Det blir ganske rommelig da selv i ett tomannstelt.

Kom over denn studien. Jeg syntes den var interessant og relevant for oss her inne.

@Beron Jeg vet at Trangia har statistikken mot seg. Det var derfor de ble forbudt i skolen. Jeg har en teori om hvorfor brennere som må forvarmes har en lavere ulykkesstatistikk. Det er fordi alle disse brennerne er litt kompliserte apparaturer der man faktisk må sette seg litt inn i virkemåten til dem, for å få til å bruke dem. Hvis man ikke tilegner seg ett minimum av kompetanse på disse, får man ikke kokt seg kaffe. De som ikke er villig til å tilegne seg ett minimum, velger gass. Der trenger man bare å vri på en ventil og stikke en fyrstikk borti, og ved Trangiaen trenger man bare å tømme en skvett sprit i skåla stikke en fyrstikk borti. Det er når man ikke vet mer enn akkurat dette, at disse brennerne er livsfarlige. USA ja, på akkurat den turen leide kona og jeg en tomanns kayak for en liten padletur på Lake Tahoe. Du verden så mange skjemaer og papirer jeg måtte signere før de slapp oss utpå. Men da vi kom til land, og skulle levere fra oss kayaken, kunne jeg ikke dy meg. Det hadde rent litt vann inn langs årene som samlet seg i bunnen og jeg var blitt våt i baken. Så jeg sa " I got a wet bottom. Who can I sue ?" Karen som tok i mot Kayaen var veldig alvorlig. "I dont think you have much legal standing complaining about wet trousers in a kayak... Sir. " Han tok det ikke som en spøk. Fikk beskjed av kona og søskenbarnet hennes som vi besøkte der, at å lime "sue" inn i hvilken som helst setning for spøk, ikke var noe man burde gjøre for ofte der borte.

Og her i ligger problemet vårt i dag. Man forutsetter mangel på kunnskap. Man belønner inkompetanse med å prøve lage ting idiotsikkert. Problemet er at det er ikke mye som er idiotsikkert. Livet er i alle fall ikke idiotsikkert. I skolen fant de ut at gass passer bedre til inkompetente lærere. Mantraet ble at gass er idiotsikkert. Helt til noen som trodde det, tok med en gasslykt inn i badstuen med tragiske konsekvenser. "Jeg trodde at ikke noe kunne gå galt hvis man brukte gass". Å dyrke fram inkompetanse gjør ikke noe bra med samfunnet rundt oss.

Min kone arbeidet i skolen til hun ble pensjonist, og Trangia var brenneren alle skoler hadde for skole utflukter. Helt til alle skoler forbød bruken av dem. Det hadde skjedd for mange ulykker med stygge forbrenninger av både elever og lærere. Og likevel, så var disse ulykkene så enkle å unngå. Hvis bare lærerne, for det er de som har ansvaret , hadde tilegnet seg ett minstemål av kompetanse. Å lære seg å knytte skoene er vanskeligere enn å lære seg å fyre på en Trangia på en trygg måte. Da mine guttene begynte å dra på turer på egen hånd, var det Trangiaen de ville låne. Fra de var ganske små visste de å sjekke med hånden nedi brenneren, før de kom med rødsprit flasken. Det er blitt er problem i vår vestlige, påpassede og til dels bortskjemte sivilisasjon, at vi må skånes. Vi kan ikke ha ansvar for noe som helst. Derfor må amerikanske bilbatterier merkes med teksten "ikke drikk innholdet". Jeg oppdaget det også i 2019 på en liten tur opp en gondolbane opp til ett slags "Resort" oppe i Sierra Nevada i Nevada. Det første vi fikk vite da vi kom opp dit, var at "all the trails are closed". Mitt første spørsmål var jo hvorfor og det andre var hvordan. På det første spørsmålet var svaret enkelt. Pga mye snø den vinteren var enda ikke all snøen smeltet på stiene. Man kunne gli og skade seg. Eller tråkke gjennom snøen og skade seg. Og dermed var stiene stengt. På spørsmålet "hvordan", var svaret med skilter. Altså kommenterte jeg, da kan jeg jo gå en tur på stien likevel? Jeg er ikke redd snø. Jeg har sett snø før, og faktisk gått på snø også. "You will be escorted off the mountain" var beskjeden jeg fikk, hvis jeg dristet meg til å ta sjansen. Trangiaen er ett supert system, veldig enkel i bruk og noe av det tryggeste man kan fyre opp med der ute. Mye tryggere enn alle brennere som må forvarmes. Synd jeg ikke har noen lenger, for guttene mine tok de to jeg hadde med seg, da de flyttet ut for ett par tiår siden. Jeg må kjøpe en Trangia igjen...

Jeg har brukt denne i 2-3 år nå og liker den godt. Den veier 105 gram og blir en ganske komfortabel pute når jeg blåses den opp. Om ikke akkurat som puten hjemme i sengen, men mye mer komfortabel enn klærne mine inne soveposetrekket. Kjøpte den på XXL.

Ei 50 år gammel hagle er definitivt ikke utryggere enn en ny billig hagle du plukker ut hos XXL. En gang for lenge lenge siden, var kvalitet og finnish på ett mye høyere nivå enn i dag også på de rimelige haglene. Ok, kanskje ikke finnish med en Star/Baikal hagle fra soviet epoken, men robust og trygg var den. Den gangen var for eksempel blånering av stål standard for alle hagler. I dag er de rimeligste ikke blånert, men eloksert. Og mye annet. Jeg kjøpte en Winchester 101 o/u fra sekstitallet her for ett par år siden. Man kan definitivt få hagler i dag med like god kvalitet, men man må opp i pris endel. Masse av de rimelige på supertilbud er rævva i forhold. Ikke vær redd for hagla de du, hvis den ikke har opplagte skader. Den er like trygg som en ny plukket opp hos XXL. Og valget av hagl er ikke mellom bly og stål. De fins mange matrix varianter med myke hagl, som haglen din liker mye bedre enn stål.

I gamle dager da det var mindre penger i omløp og det gjaldt å utnytte ressursene i naturen, pleide de å tørke myggen og bruke den som melkekrakker. Det sa i alle fall min bestefar der oppe fra nord.

Jeg har ikke sett noen advarselskilter mot bjørn der oppe, men mygg derimot advares det mot...

Helt i bunnen av fjorden, Lysebotn, er det mye å velge mellom når det gjelder teltplasser. Kanskje ikke i sjøkanten, for der er det ganske bebygd, men langs elva og dalen oppover så langt du kan kjøre før du møter bommen.

Jeg ser at noen anbefaler å bruke en tapebit på lokket til SOS knappen, som ekstra sikring mot det trådstarter opplevde. Jeg kommer til å gjøre akkurat det med min Zoleo nødpeilesender om ett par uker.

Den ligner litt på Utvær. Samme brede bladet, men jeg ser den koster noe kroner mer😉. Enjoy...

Jeg har talt på alt jeg har av knapper og grublet i ett par år. I går gjorde jeg det. Kjøpte en nødpeilesender. Jeg ville egentlig ha en Garmin Inreach, men de er jo ikke å få tak i og ingen fysiske butikker i min landsdel har dem heller. Så det ble denne. Zoledo. Og når jeg setter meg inn i denne, ser jeg jo at den kan alt som Garmin kan. Abonnement er opprettet og den er nå paret med Iphonen min, slik at kan sende SMS uten tlf dekning. SOS knappen skal jeg jo aldri bruke, men den er der. Jeg vet ikke hvorfor jeg er plitt pysete plutselig, for jeg har gått alene i fjellet i flere tiår nå. Men siden jeg vil være 70 neste sommer alene i fjellet, tenkte jeg at nå gjør jeg det. Jeg har ikke angret enda.

Jeg har noen ganger med skinn&beinfri klippfisk. Veier lite og holder seg i måneder. Jeg legger fisken i bløt i bekken eller vannet natten over og hvis jeg skal videre morgenen etterpå, legges fisken i en plastpose som hektes utenpå sekken og tas med til neste leir. Man skal jo ikke ta med fisk til fjells, man skal fiske den selv der oppe. Men jeg liker klippfisk, og med en løk, ett par chilier og en hvitløk, blir dette sammen med noen soltørkede tomater ett festmåltid. Men det tar jo litt mer tid enn bare å tømme varmt vann opp i Dryteck posen...

Enkeltmannspakker kommer i så pass mange formater, at det ert ikke lett å anslå eksakt vekt. Men jeg tror at to enkeltmannspakker fra Snøgg vil veie godt under 50 gram. Og to er rikelig.

Jeg har 17 foteren og har padlet mye med den. Jeg har jo ikke satt mine ben i de andre Allyene, men personlig synes jeg 17 foteren er litt krevende når det gjelder stabilitet. Det går jo egentlig helt greit å holde kjølen rett vei, men man må være bevisst og vite at det ikke skal mye sprell til før man skiller lag med verdigheten. Jeg har ligget i vannet en gang bare, kona en gang, og noen venner av meg som lånte den , en gang. Hvis hundene du snakker om er store hunder, bør det i alle fall være hunder som ligger rolig når de får beskjed om det. Denne ulempen er altså prisen man betaler for å få en lang rett kjøllinje som gjør den retningsstabil og en lav baugprofil som er mindre utsatt for sidevind. Det er ganske lett å padle den alene hvis man bare har litt vekt foran. Jeg kjøpte akkurat den modellen fordi jeg regnet med at jeg for det aller meste ville være alene ombord i den. Når jeg tenker meg om skjedde uhellet mitt, og uhellet med kona ( hun var alene i den) første sommeren jeg eide den for 12 år siden. Jeg ikke hatt noen uhell med den etter det. Jeg går ut fra at jeg lærte.

Jeg er ikke sikker. De som er tunge nok, over 150 kg, er ofte ikke skrudd fast. Men mitt er skrudd fast i betong gulvet selv om det er tyngre, og siden det er vanskelig å glemme slitet og baksingen med å få det tunge skapet ned kjellertrappen min, vil mitt garantert følge med huset når det selges. Enklere å kjøpe ett nytt.

Jeg hadde en lang diskusjon med meg selv, før jeg valgte SL2 teltet. Jeg kom til at den ekstra plassen var vært de ekstra 400 grammene. Og jeg har ikke angret. I den ideelle verden skulle jeg kjøpt begge, men det kommer dessverre ikke penger ut av meg der bak, så jeg måtte velge. Hver mann sine prioriteringer...

Hvis dere har en kamerat som har tilgang til jetfuel, som jeg har, så er det glimrende primusfuel også.

Å pakke sekk smart har ikke vært en enkel prosess for meg personlig. Forskjellige ønsker har gjort ting vanskelig noen ganger. For eksempel så hater jeg rot i sekken. Og i leiren. Etter hvert kom jeg til at pakkposer var løsningen på alt. Alle klær i en pose. All mat i en annen. Og diverse dilldall i enda en annen. Men sekken ble av og til seende ut som ett åttetall med masse luft og egentlig ubrukt plass inni. Det mest plass effektive hadde vært å stappe alt løst i sekken der man kunne smyge det inn. Tannbørste og alt annet. Det er også uakseptabelt for meg, for rotet hadde gjort det for utrivelig for meg. Så det blir kompromisser. Klær ligger ikke i pakkpose lenger, men stappes løst i sekken. Maten er fordelt i gjerne 3 mindre pakkposer. Og kaffekjel og den ene gryten er stappet full med fiskesaker og annet. Ikke ideelt sånn logistikkmessig, men fordelen med en kompakt pakket sekk er større for meg, enn ulempen med rotet som følger med akkurat det. Jeg har gjerne ett par tomme, løse, små pakkposer stappet løst i lokklommen som jeg kan bruke til oppbevaring av småting i leiren. Det hjelper litt på rotet.